Jeg jobber i nordsjøens største barnehage….!


Her om dagen fikk jeg og Bodil beskjed fra vår sjef/stuert om ikke vi kunne «ta en kikk i» garderobeskapene inne på dameskifterommet og kaste alt av klær/arbeidstøy vi fant i de skapene som det ikke sto «Transocean» på. Vel og merke når vi hadde tid og mulighet til det. Og det kunne vi jo selvsagt gjøre. Vi skulle jo bare «røske ut» alt vi fant i de skapene, dytte det oppi blanke store søppelsekker, knyte igjen og få det ut i søppelcontainerene ute. Det gjorde vi. Og satte i gang nesten umiddelbart etter at vi hadde fått beskjeden.
Vi fant både vernesko, ulltøy, flotte nesten ubrukte kjeledresser og mere til. Kastet rett i søpla, da det ikke sto en « Transocean logo» på noe av det. Men på en del av det sto det i stedet «Songa Offshore.» I slutten av fjoråret ble riggen vår som da het «Songa Enabler» kjøpt opp av «Transocean». Og fikk dermed navnet «Transocean Enabler» naturlig nok nå i 2019. Så derfor satte vi i gang med å tømme alle skap her, og få bort Songa tingene som var i disse skapene. Dette gikk veldig fint og var ganske så fort unnagjort……

Men så var det det da. I det ene skapet finner jeg så mange som 10 kleshengere som ligger i det ene skapet i dameskifterommet. Og litt senere på dagen finner jeg enda 6 kleshengere til. Og det er ikke første gang at dette skjer heller. Men disse liggende oppi en skuff på en av lugarene oppe på 1st deck.
Jeg kjenner jo da at det da begynner å koke litt i topplokket mitt når jeg ser dette. Og det er ikke første gang at topplokket mitt da har gått varmt på grunn av dette her, langt ute til havs på plattformen som jeg jobber på. Det kan dere trygt si har skjedd flere ganger. Og grunnen til det skal dere få her.

På alle velkomstmøter informeres det klart og tydelig at hver lugar på lugarene og hvert skap i skifterommet skal ha 3 kleshengere hver. 3 i garderobeskapet og 3 kleshengere inne på hver enkelt lugar som folk bor på her ute. Men dette har folk så store problemer med å holde, selv etter gjentatt informasjon fra «velkommen ombord» møte, «safety møte» å også beskjed fra min sjef/stuert gjentatte ganger. Og grunnen til at vi må være litt strenge på at folk ikke tar for mange kleshengere er for at kleshengerene bruker vi som jobber i cateringen til oppheng av kjeledresser. I skifterommet til gutta henger alle nyvaskede og rene kjeledresser til tørk. Og med 130 mann ombord og med folk som reiser hjem og på jobb til riggen hver dag så blir det litt kleshengere som tas i bruk. Og da er det også en del kleshengere i omløp for og si det sånn. Ikke bare det, men dette med kleshengere blir på sikt en kostbar greie også. Med det kvantum som brukes her ute, og med noen kleshengere som også ryker med jevne mellomrom så blir dette litt kostbart også.

Men det at det er kostbart er ikke det som er poenget her. Når de som bor ombord her i klartekst får beskjed fra ledelsen, eller min sjef/stuert om at det kun skal være 3 kleshengere på hver lugar og 3 i hvert skap i skifterommet så bør folk kunne klare å overholde dette. Det er voksne folk vi her prater om, som faktisk burde kunne klare å gjøre dette. Men det er  vel kanskje vi voksne som er de verste til ikke å følge ordre/beskjeder som vi får.? Eller hva. ? Mange ganger her ute på riggen kan det virke sånn. Og mange ganger virker det som om jeg jobber i en barnehage. Den største barnehagen til sjøs. Og da bare med voksne mennesker. Det er ganske så utrolig.

Jeg skal gi dere et par ekslemper til. Voksne folk er som regel veldig glad i en kopp kaffe og to. Det  er også det norske folk som ligger på verdenstoppen i å drikke mest kaffe. Og kaffe er de veldig glade i her ute på plattformen også. Liten tvil om det. I de 11 årene jeg nå snart har jobbet offshore, så har det, og er det et velkjent problem som alltid går igjen. Det er to ting. De tar med seg et kaffekrus med kaffe fra messen og tar det med seg til kontoret de sitter på. Eller i oppholdsrommet og er sosiale med andre kollegaer eller hvor det måtte være på riggen de oppholder seg med kaffekoppen. Når de da er ferdig med kaffekoppen sin, så setter de den bare igjen der de er, reiser seg opp og går derifra. Hvorfor rydder ikke vedkommende bort den kaffekoppen.? Klarer du å gå inn i messen og hente deg den kaffekoppen med kaffe, så klarer du vel å gå de samme stegene inn i messen igjen og sette den i oppvaksen til rengjøring.? Men nei da. Mange lar bare kaffekoppen stå og går. Og til slutt så finner vi brukte kaffekopper som «står over hele riggen». Jeg lurer på om de oppfører seg slik hjemme også.? Bare «dauer» i fra det og går.? Det har jeg vanskelig for å tro at de gjør… Så hvorfor er det da så «jævla» vanskelig å gjøre det samme her ute på riggen på jobb.? Tidligere så ryddet vi som jobber i cateringen bort kaffekoppene vi fant da vi var rundt forbi på riggen og vasket. Men dette så vi oss leie på og ga beskjed om at dette fikk gutta rydde bort selv. Såpass voksne bør voksne mennesker kunne klare selv. Noe også ledelsen her ombord var helt enige med oss i. Og igjen og igjen har det blitt gitt beskjed på velkomstmøter og safetymøter om at folk nå må skjerpe seg og rydde bort koppene sine. Dette er fortsatt et problem enda, og har alltid vært det de 11 årene jeg har jobbet offshore. Ikke bare på denne riggen, men på alle de andre riggene jeg også har vært på. Og for å være ærlig tror jeg aldri vi vil bli kvitt dette problemet her……

Et annet eksempel er lokk til å ha på kaffekrusene som gutta henter seg kaffe i, i messen. Dette slurver altså så mange med at det er helt utrolig. Kaffesøl og kaffeflekker finner vi og ser nesten overalt hvor vi går. I trappene, korridorene, oppholdsrom, ja «you name it». Dette gis det også klar beskjed om på velkomstmøtet og safety møtet som vi har ombord her. Og ikke bare det, men dissse lokkene står veldig lett tilgjengelig like ved kaffemaskinen i messen og ved andre kaffemaskiner rundt på riggen. Så hvor vanskelig kan det da være å ta med seg det lokket og legge det på kaffekoppen slik at de ikke skvulper det  utover «hele riggen». Og så er det noe som heter her ute, «If you see it, you own it». Og alle vet hva det betyr. Det betyr altså, «hvis du ser noe så eier du det»…. Som igjen betyr at dersom du ser kaffesøl eller annet søl eller hva det måtte være, er det din plikt å rydde opp i det. Altså tørk det bort. Du så det, dermed eier du det og tar ansvar for det og rydder opp i det. Men dette klarer de ikke dessverre. De er forøvrig også veldig strenge på dette med søl, kaffesøl og andre typer søl. Folk ombord kan faktisk skli og ramle ved å tråkke oppi dette, tro det eller ei. Men likevel etter gjentatte beskjeder så ignorerer folk disse lokkene og diverse søl rundt omkring. Er det rart vi kaller det for en barnehage.? En barnehage for voksne rett og slett med barnehagementalitet……

Jeg kunne gitt dere mange mange flere eksempler på ting folkene ombord her er elendige på. Men da er jeg redd det fort kunne ha blitt en bok av det hele…..  Nå skal det også være sagt at ikke alle ombord her skal «feies under en kam». Mange flinke ombord her som gjør som det skal gjøres. Det skal være sagt det også.

Her er da «haugen» med kleshengere vi fant i det ene skapet inne på dameskifterommet. Sårt tiltrengte kleshengere vi som oftest alltid har for lite av. Og jeg vet ikke hvor mange ganger materialmannen ombord her i fjor bestilte på kleshengere. Og da bestiller han som oftest 100 stykk om gangen……

Og her inne i en av de 4 skuffene på en av lugarene ombord her, finner jeg da altså 6 kleshengere til som ligger pent i skuffen her. Hvor lenge har de blitt liggende her tro…..?

Dette bildet her, viser en haug med brukte kaffekopper som faktisk står inne på et av ledelsens kontor oppe på 2nd deck. Hmmh, det ser ut til at de i ledelsen ikke er så mye bedre enn veldig mange av de andre ombord her……-og det selv om de står på velkomstmøtene og safetymøtene og sier folk må rydde opp kaffekoppene etter seg….

Her er da et bilde med en relativt stor «sølepytt» med kaffesøl på gulvet oppe på pauserommet på 2nd deck. Og denne «sølepytten» er i tillegg helt fersk og ligger våt på gulvet. Og er ikke størknet/blitt tørr. Vedkommende som har sølt, har da bare valgt og ignorere hele kaffesølet sitt. Og også ikke valgt å bruke lokk til å dekke koppen sin med. Veldig egoistisk spør du meg……

Så er jo regelen sånn her ute da, og som jeg pratet om tidligere i innlegget mitt. «If you see it, you own it». Og i dette tilfellet har vedkommende som sølte på bildet ovenfor, helt valgt å ignorere å gjøre noe med det. Jeg er her i full sving med å tørke opp sølet etter vedkommende i formiddag.

Ja, det er mye rart man finner og kommer over når man jobber på en oljerigg. I går da jeg rengjorde på en av daglugarene, kom jeg over disse 2 eggene liggende mitt i sengen til vedkommende. Hmmh, hva gjør vedkommende med eggene i sengen da.? Ruger på dem…? Man kan  jo begynne å lure av og til.

Vanligvis når vi i cateringen kommer over ting som bildene for eksempel over viser, eller andre alvorligere ting/hendelser så innrapporterer vi dette. Da skriver vi en mail til Safety/sikkerhetsansvarlig ombord, og legger gjerne ved et bilde og to av hendelsen og forklarer i mailen om det hele og sender dette til han/hun. Alle hendelser blir så registrert, og hendelsen blir sendt videre til den aktuelle avdeling/leder ombord som må ta tak i det som har blitt innrapportert. Og det så fort som mulig helst. Alt som blir innrapportert må gjøres noe med dersom det lar seg gjøre. Og kan ikke «lures unna» på noe vis. Og alle hendelser som innrapporteres skal tas seriøst. Uansett. Dette er et veldig godt system egentlig…… Men hvor godt dette systemet er kan man vel kanskje spørre seg om  også, når jeg etter 11 år på jobb i Nordsjøen, og man da fortsatt sliter å få bukt med for eksempel kaffesøl, rydde bort kaffekoppen etter seg, og å tørke opp eventuelt kaffesøl etter seg, så kan man jo begynne å lure, etter uendelige innrapporteringer på dette de siste 11 årene jeg har vært i Nordsjøen. Jeg vil påstå at det er et veldig godt system dette i utgangspunktet. Så det er ikke der problemet ligger, tror jeg.  Men det er hos oss voksne ombord her, som selv bør gå inn i seg selv og tenke seg om en gang ekstra eller to. Og kanskje også stille seg spørsmålene. Hvorfor gjør jeg /vi ikke noe med det.? Og er det slik jeg/vi vil ha det.? Jeg bare spør.  Kanskje begynne å snu litt på tankegangen også, og slutte med denne «gi faen» mentaliteten som jeg opplever flere har. Rett og slett barnslig. Det er på tide at voksne folk begynner å bli voksne og oppfører seg som voksne skal oppføre seg.

Det er altså i mine øyne, voksne folk i en stor barnehage her ute….. Det er slik jeg opplever det på mange måter iallefall. Og mange her ute er enige med meg i dette. Jeg skulle ønske det var annerledes.

Ha en fantastisk dag til vi skrives igjen.!

Garman.❤️

Hvs synes du om «nye blogg.no»/WordPress.?

De siste par månedene har alle vi som skriver blogg på blogg.no blitt flyttet over til det nye som heter »wordpress». Å også min blogg ble flyttet over til dette. Et format som visstnok skal være bedre enn formatet til blogg.no….. Etter et par måneder med bruk av wordpress, så er jeg fortsatt litt usikker på om jeg syns wordpress er så mye bedre enn blogg.no formatet…… Og det er flere ting jeg syns var både morsommere og bedre enn på dette wordpress formatet. Blant annet så kunne man velge et fint design som blant annet blogg.no hadde laget til. Det var liksom bare å velge et design og vipps så såg bloggen din helt annerledes og mye finere ut. Kommer denne muligheten til å velge design tilbake tro….? Nå ser det ut til at vi alle har samme gørrkjedelige design på bloggene våre på wordpress formatet….. Jeg håper virkelig at vi får muligheten til å velge design igjen når wordpress er helt på plass og alle bloggene har blitt flyttet over….. Dersom det kommer tilbake. Iallefall er dette en funksjon jeg savner veldig.

En annen funksjon jeg savner er oversikten over følgere jeg følger og hvem som følger meg, slik som på blogg.no….. Denne funksjonen er også tatt helt bort på wordpress……. Iallefall så  klarer ikke jeg å finne hverken de flotte følgerne jeg hadde, og heller ikke de som jeg fulgte. Dersom noen som leser dette innlegget kan fortelle meg om det finnes muligheter til å finne de gamle følgerne jeg hadde, så gi meg gjerne beskjed om det i en kommentar eller melding. Dessuten var det også veldig hyggelig å ha en oversikt over hvilke blogger jeg fulgte og hvem som var mine følgere/ble følgere.

Jeg syns også at ting generelt var mye lettere og oversiktligere på blogg.no enn dette wordpress formatet er. Det var lettere å finne frem, lett og brukervennlig.
Her på wordpress formatet syns jeg det er veldig raskt og lett å få lastet opp bilder. Da får man gjerne lagt inn flere enn ett bilde om gangen også. Å laste opp bilder syns jeg var litt mer tungvint på blogg.no…..

Alt i alt er jeg nok selv mye mer fornøyd med det gamle bloggsystemet som blogg.no hadde, enn dette nye systemet…… Det nye er bra det også, men det er noen viktige ting jeg syns mangler. Og som jeg savner sterkt.  Som jeg nevnte litt lenger opp. Så de siste ukene har jeg vært litt frem og tilbake på om jeg skal fortsette å skrive her på blogg.no eller om jeg skal avslutte her og begynne å skrive blogg på en annen plattform. For eksempel på nouw.com. Har noen venner som har gått over der etter at blogg.no begynte med sitt nye system. Og det minner en del om gamle blogg.no sitt opplegg…….Og hvorfor ville blogg.no gjøre disse endringene da.? På noe som allerede var så bra som det var.?  Hvorfor var det nødvendig da.?

Det som virkelig var bra, var at dette med å kjøpe blogshouts til 15 og 45 kroner forsvant. Det var selvfølgelig valgfritt om man ville betale for slike shouts eller ikke.  Man kunne altså «kjøpe seg oppmerksomhet» rundt innleggene man skreiv og betalte for ved kjøp av blogshouts. Det hadde jeg ikke mye til overs for. Men det er nå borte og nå er alle bloggene og blogginnlegg likestilt liksom. Så akkurat dette er veldig bra.

Hva syns du for eksempel om wordoress og endringene blogg.no har gjort.? Hva syns du eventuelt er positivt og hva synes du er negativt.? Hva syns du er bra og dårlig.? Savner du den gamle gode blogg.no

Er alderen din et problem for deg.?


I dag måtte jeg virkelig begynne å flire litt da det i formiddag tikket inn en snap fra en av mine kjære onklonger. Da var det hun eldste som jeg er onkel til (Caroline) som sendte en snap fra skoleundervisningen som hun var på. Hun går forøvrig første året på sykepleierskolen på Elverum og virkelig stortrives med det. Men tilbake til snapen som hun sendte meg. Snapen hun sendte viste WHOs, eller «World Health Organisation» om du vil. Eller på godt norsk Verdens Helse Organisasjons definisjon av alder.

Jeg kunne jo ikke annet enn å flire litt da jeg så denne definisjonen. Og grunnen til det er at jeg som er en mann i min beste alder (vil jeg påstå), altså 41 år gammel, defineres som ungdom. Jeg måtte studere bildet en gang til for å se om jeg hadde lest riktig. Og det hadde jeg. Selv ville jo jeg definert meg som en voksen mann. Ikke gammel mann, ikke ungdom, men altså en voksen moden mann. Det er jeg altså ikke. Jeg er en ungdom….. Iallefall om vi skal tro på WHOs definisjon når det kommer til alder.

Det vil også si at Caroline som blir 25 år i mai og som studerer til sykepleier, og jeg som er 41 år gammel er «like unge»….. Iallefall går vi inn i samme alderskategori. Skal vi tro WHOs definisjon, så er alle som er mellom 19 og 45 år, de defineres som ungdommer. Det vil jo faktisk bety at jeg er en lykkelig ungdom i 4 år til…..hehe.  Må jo si at jeg syns det var dagens gladnyhet, ja og en aldri så liten overraskelse også.

Men så er det vel en gang sånn da. At man er vel ikke eldre enn man føler seg…. I hodet mitt føler jeg meg nærmest som en 25 åring. Men ikke i kroppen. Jeg blir fortere mer trett og sliten enn hva jeg gjorde for noen år siden. Men uavhengig av denne aldersdefinisjonen til WHO, så er uansett det viktigste at man har helsen, kroppen og hodet i behold. Uansett hvor gammel man måtte være. Så får man være så gammel som man er,  eller føler seg, uansett alder.

Men på en annen side så har kanskje WHO rett i den definisjonen sin også….. Folk lever lenger og lenger, og gjennomsnittlig levealder i Norge øker nærmest år for år. I 2017 var gjennomsnittlig levealder 84,3 år for kvinner og 80,9 for menn. Men stadig tar vi menn innpå kvinners gjennomsnittlige levealder.  Så da er jeg vel kanskje bare en ungdom for å regne.? Eller kanskje ikke.? Jeg er jo tross alt «bare» så vidt kommet halvveis i livet mitt. Iallefall aldersmessig….. Og da er kanskje jeg som 41 åring en ungdom for å regne likevel…..Det er jo nesten 40 år til at jeg selv blir 80,9 år gammel.  Hva tror du om dette.? Og alder, det har da vel ingen hindring.? Det vil si, så lenge helsa holder og vi er ved «våre fulle fem», ja da har vel alder overhode ingen hindring, og vi kan gjøre nærmest hva vi vil….-eller hva.?

En annen ting angående dette med alder. Det er at jeg er stolt, kjempestolt over at jeg får bli 1 år eldre for hvert år som går. Og jeg tar i mot for og si det sånn, hvert eneste år jeg kan få. Når jeg en sjelden gang spør hvor gammel en person er, ja da opplever jeg inni mellom at folk liksom ikke har lyst til å svare på det spørsmålet, eller de fleiper det bort. Nesten som om de er flaue over sin egen alder.  Men hvorfor i all verden skal man være flau over sin egen alder da.? Din alder er en del av deg som person og forteller mye om hvem du er som person. For eksempel din livserfaring, erfaringer, kunnskap og lærdom du har tatt med deg gjennom et helt liv. Kunnskap, lærdom og erfaringer i livet som har vært med på å forme deg til den flotte personen du mest sannsynlig er i dag. Som du er blitt i dag. Er ikke det vakkert da.? Alder er vakkert,  jeg syns det. Alder er veldig vakkert. Det har sin sjarm det å bli eldre syns jeg. Og hva slags bedre alternativ enn å bli eldre/ett år eldre finnes det da.? Å dø er jo ikke et bedre alternativ akkurat. Er det.? Og for mitt vedkommende er det ingen andre mennesker i denne verden jeg har mer respekt for enn eldre/gamle mennesker. Fulle av visdom på godt og vondt, livserfaringer så det holder og mere til.  Vi må ikke frykte eller å bli redd det å bli eldre eller gammel. Men heller omfavne den, for som sagt alternativet kan være så mye verre…..

En annen ting er at, selv kunne jeg aldri i livet tenkt meg å vært en mann i 20 årene igjen. Den tiden er heldigvis forbi…… Jeg er veldig glad jeg er der jeg er nå. Som en stolt, glad og ferdig etablert mann i 40 årene med egen bolig, utdannelse, flott jobb og med en god dose nyttige livserfaringer jeg ikke ville vært foruten i dag. Både på godt og vondt. Dette har gjort meg til en sterkere, stødigere, mer sikker og mer reflektert mann, enn da jeg var i 20 årene som en uvitende mann som skulle begynne å utforske det livet hadde å by på. Både på godt og vondt det også.

Nederst i dette innlegget ser dere snapbildet min niese Caroline sendte til meg. Se selv definisjonen, og se om du selv er enig i WHOs definisjon av alder. En interessant definisjon syns jeg iallefall at det er. Og kanskje er det noe i den også. Definisjonen er der jo for en grunn, og WHO er jo ikke akkurat noen useriøs organisasjon de heller……

Ha en fantastisk dag dere.!

Garman. ❤️

Farlige istapper på oljeplattformen & full storm.!


De siste dagene her ute på jobb i Nordsjøen så har vi virkelig hatt et røft og tøft vær. Jeg kom ut på jobb på torsdag denne uken, og det var med stor flax vil jeg si at vi kom oss ut på jobb på plattformen. For allerede da var uværet og den første stormen fullt på vei mot oss og plattformen jeg jobber på. Men heldigvis så kom vi oss ut på plattformen uten noen problemer, og de som skulle i land kom seg også til land. Heldigvis for det. Bare timer etter at vi var kommet oss ut på plattformen så begynte det virkelig å blåse opp kraftig. Og hadde helikopteret jeg fløy ut med på torsdag fløyet noen timer senere, så hadde nok ikke jeg kommet meg ut på jobb denne dagen…….

Siden da har været virkelig tatt av her i Nordsjøen. Det har vært vind på mellom 60 og 75 knop på det meste. Og bølger på over 20 meters høyde. Og midt uti her og midt oppi det hele langt ute til havs ligger min arbeidsplass. En oljerigg hvor jeg jobber i blant annet ekstremvær. Som nå. Jeg syns det er ganske så fasinerende at en gedigen oljeplattform og stålkonstruksjon på nærmere 50 0000 tonn kan ligge her å flyte som en annen «blåse/ballong»,  og da gjerne i full storm/orkan og metervis høye bølger. Uten at vi ombord merker så all verdens mye til det. Og at denne plattformen som også er en flyter/flyterigg tåler dette uværet er uforståelig for meg. Som nevnt så er dette en flyterigg. Og selv om vi er en flyterigg så er det et visst antall ankre som ligger i sjøen fra alle kanter av riggen. Og som er med på å stabilisere riggen ganske mye i dette uværet. Hadde vi ikke hatt ankrene ute nå, ja da hadde plattformen vært som ei flytebro i kraftig uvær. Selv om plattformen ville tålt dette været betraktelig mye bedre enn ei flytebro……

Så langt er teknologien og utviklingen i dag kommet, at nærmest alt er mulig å få til. Både til lands, til vanns, under vann og i luften. Veldig fasinerende, men samtidig også litt skremmende. Vi skal jo ikke så mange tiårene tilbake i tid før teknologien var en helt annen, enn det den er i dag. Hva med noen tiår fremover i tid.? Hvordan vil da teknologien og utviklingen være.? Det våger jeg nesten ikke å tenke på en gang…..

Men tilbake til plattformen jeg jobber på, og uværet som herjer rundt oss. I formiddag kom det en PA melding fra gutta på broen som sitter og har kontroll på det meste ombord her. De kunne da i klartekst si og gjentok PA meldingen tydelig flere ganger at det nå ikke var lov å oppholde seg utendørs på riggen. Med unntak av de som måtte ut for å komme seg bort til og inn i borretårnet/borredecket hvor drillinggutta og decksguttene jobber. De fikk lov. Og det er her de leter etter det sorte gullet på havets bunn. Disse gutta jobber også innendørs, da borretånret og dette foregår «innendørs». Iallefall innenfor solide blikkvegger. Ellers var det totalt forbudt for andre ansatte på plattformen å oppholde seg ute. Og slik vil det iallefall være de neste 24 timene også. Det er direkte farlig å være ute når været er som det er nå. Det er full storm, og tett snøstorm i tillegg, slik at sikten er mer eller mindre minimal. Og dette er faktisk bare begynnelsen så langt. De neste 24 timene fremover frem til mandag skal det bli enda verre og heftigere vær. Og da får riggen prøvd seg ordentlig. Da får ledelsen oppe på kontorene sett hvordan plattformen ordentlig reagerer og oppfører seg i ekstremvær. Det har riggen aldri vært med på før. Dette er første gang. Riggen er også relativt ny, bare 2 1/2 år gammel. Så dette blir en slags ilddåp for riggen værmessig. Så det er ikke bare ledenslen ombord her som er spente på hvordan riggen vil oppføre seg i ekstremværet det neste døgnet….

En annen grunn til at vi nå ikke får gå utendørs på riggen er på grunn av istapper. Det er visstnok så mye is og istapper både høyt og lavt ute på plattformen. At det kan være direkte farlig å være ute å jobbe. Med en gang stormen har roet seg, så vil dette med istappene blitt tatt tak i. Grunnen til dette uværet er visstnok polare lavtrykk som kommer innover landet. Det betyr også at når det er denne typen lavtrykk som kommer innover landet, så blir det også veldig kaldt. Iskaldt. Og dermed danner is og istapper seg mye fortere enn hva de vanligvis gjør ble vi fortalt ombord her. Er det 10 minusgrader her ute til havs, kan de 10 minusgradene fort føles som 20 minusgrader.

Selv om jeg er ombord på en oljeplattform, så er ingen dager ombord her like. Og dagene er laaangt i fra kjedelige. Ingen dag er lik på noen måte. Veldig spennnende å jobbe ombord her. Så aldri en kjedelig dag på jobben min offshore.

Når det er slik uvær som det er nå, ja da må diverse sikkerhetstiltak iverksettes. Og i stedet for at disse stolene med hjul på skal stå, så er det bedre at stolene legges ned som på dette bildet. Eller tjores/bindes fast med tau/strikk. Dette ser kanskje ikke så trygt ut, men det er det. Da det ikke blir så mye slingring/gynging i riggen når uværet setter i gang. Så stolene blir liggende. Men i de fleste tilfeller bindes de fast. Dette bildet er tatt inne hos geologene eller på geologrommet som vi i cateringen velger å kalle det for.

Dette bildet er tatt i fra messen hvor vi har våre daglige måltider. Her ser dere da at dessertskapet og isboksen har blitt stroppet fast med tau og strekkbar solid strikk. Slik at de ikke flyr vegg i mellom. Dessertskapet tømmes også for dessert i slikt uvær som vi har nå.

På dette Snapchat bildet som jeg tok ved 14 tiden i ettermiddag, så ser dere snøen som fyker vannrett mot lyset/lyskasteren utenfor vinduene til messen vår. Dette snøværet ble enda mye verre etter hvert. Og til slutt var det nærmest null sikt noe sted utenfor vinduet. Det sier seg selv at det da er livsfarlig å jobbe ute på plattformen nå.

Og dette siste bildet her, tok jeg fra en av monitorene inne på geologrommet som viser hvordan bølgene og vinden slår mot plattformen. Det er adskillig heftigere enn det ser ut på dette bildet her. Her ser vi bølgene slå mot den ene foten/beinet på plattformen.

Ha en fortryllende dag dere.!

Garman. ❤️

Brukte lommetørkle/snyteplagg må være noe av det ekleste som finnes.!

I dag da jeg og Bodil sto nede i vaskeriet og brettet sammen privattøy som guttene ombord på riggen leverer inn etter behov når de trenger å vaske tøyet sitt, så kom jeg over noe jeg syns bare er SÅÅ utrolig ekkelt og så disgusting, at jeg gremmes så voldsomt hver gang jeg må brette en tøypose med dette oppi. Fytti så ekkelt. Og det var en tøypose med 2 stykk lommetørkler eller snyteplagg som jeg velger å kalle det. Da jeg så dette, frøys jeg nærmest til is…..
Kan du tenke deg da noe så ekkelt og ha et brukt lommetørkle full av snør liggende i bukselommen/jakkelommen din, eller hvor du nå enn måtte ønske å ha det.? Og da bære på dette i timesvis i lommen din.? Ikke bare det, men tenk da å snyte seg gang på gang med dette lommetørkle som etter hvert blir mer og mer fullt av snør. For så å brette dette sammen på et finurlig vis, og dytte det ned i lommene igjen.? Og noe så uhygienisk da, og gå å drasse på et lommetørkle/snyteplagg fullt med snør i lommene. Og så tenker jeg, hvor lenge og hvor mange dager og hvor mange ganger bruker de det samme lommetørkle de har begynt på, før de bytter det ut igjen med et nytt.? Bare tanken på det gir meg frysninger i kroppen så det holder. Fyysj. Heldigvis seg det ut til at det bare er en person ombord på riggen her som bruker lommetørkler/snyteplagg. Hva syns du.? Er det ikke utrolig ekkelt da.?

Jeg husker jo selv da jeg var en liten gutt på 80 tallet, så hadde min kjære mor selv slike lommetørkler/snyteplagg som vi brukte. Og hun hadde de med seg, hva enn vi var ute på. I lommene sine. Ikke bare ett, men gjerne et par stykk. Ikke bare var det jeg som snøt meg i disse lommetørklene, men ofte i tur og orden snøyt jeg meg, min tvillingbror, søstre osv i det samme lommetørklet min mor hadde med seg. Som hun da puttet i lommene sine etterpå. På den tiden var jeg jo selv såpass liten at jeg ikke tenkte på hvor ekkelt og uhygienisk som dette var. Tror vel egentlig de fleste ikke tenkte på nettopp dette…… Og på den tiden tror jeg også det var mye mer vanlig å bruke lommetørkler/snyteplagg enn det det er i dag. Det var nesten litt «inn» å bruke den slags på den tiden…. Både bestemor og bestefar på den tiden gikk selv og snøyt seg i slike lommetørkler.

Heldigvis tror jeg denne typen bruk av lommetørkler er i ferd med «å dø ut»…..I dag i 2019 finnes der jo nå engangslommetørkler/snyteplagg som man bare kan kaste med en gang etter å ha brukt det en gang. Og heldigvis for det at utviklingen har gått den veien. Jeg har inntrykk av at det er den  «eldre garde» som i dag i særlig grad er de som bruker lommetørkler til å snyte seg med…. Veldig mange unge mener nok som meg at dette bare er utrolig ekkel bruk av lommetørkler/snylteplagg……-og jeg tror ikke mange i dagens generasjoner og nyere generasjoner bruker lommetørkler til den slags bruk. Jeg må vel også ærlig innrømme å si, at jeg kanskje trodde at å bruke lommetørkler i dag til å legge igjen snørra si, ikke lenger eksisterte. Ag noen faktisk ikke gjorde dette lenger.  Men så feil kan man altså ta…….

Dagens generasjoner tror jeg forbinder lommetørkler som pen pynt i en jakkelomme på for eksempel en dress. Dette er vel kanskje også en helt annen type lommetørkle enn disse som man snyter seg i. Og de man snyter seg i, er jo heller ikke i nærheten av å være så pene som de man kan bruke til fine dresser og skjorter……Det er jo så inn og i vinden som aldri før å bruke lommetørkle i dress og skjorter. Selv syns jeg det er veldig pent også med et pent lommetørkle til dress og skjorte. Det blir liksom prikken over i’en. Særlig dersom lommetørkler matcher både slipset, skjorten og dressen. Det lages utrolig mange vakre lommetørkler til dress og skjorte i dag.

Her er da disse to lommetørklene som lå i den ene tøyposen med privattøyvsom ble levert inn til vaskeriet for vasking i dag.

Og her ligger de begge to nyvaskede og klare til å legges i personens tøypose. Selv som rene og nyvaskede syns jeg det er like fullt ekkelt å ta i disse lommetørklene.

Og her på dette siste bildet blir tøyet lagt oppi tøyposer med lugarnummer på nede i vaskeriet. Slik st det bare er for de å komme og hente tøyet når de selv måtte ønske det i løpet av dagen.

Garman. ❤️

 

Knalltøft yrke – Renhold, et tøffere yrke enn hva folk flest tror.!

I dag har jeg og Bodil virkelig slått oss løs….. Slått oss skikkelig løs på gnikking og skuring av  gulv til den store gullmedaljen. Hjelpe oss vel hvor godt jeg kjenner det i hendene og fingertuppene mine nå, etter en time med dette slitet her. Ja, de som tror at renholdsyrket ikke er et tungt og knallhardt yrke, ja de får virkelig tro om igjen. For er det en ting det yrket er,  ja så er det nettopp det. Knallhardt.  Og ikke minst så utrolig mye slitasjeskader som mange renholdere får etter noen år i bransjen er helt utrolig….. Slitasjeskader i både nakke, skuldre, armer, rygg og fingre er særlig de stedene hvor vi renholdere får størst og mest slitasjeskader….. Heldigvis har jeg ingen slitasjeskader selv…..-iallefall ikke enda. Og håper heller aldri at jeg får det. Det er også en av grunnene til at jeg så ofte trener. Det er veldig viktig for meg. Og særlig med tanke på denne jobben som jeg har. Jeg tror aldri at jeg som 41 åring i dag hadde hatt denne knalltøffe jobben, dersom jeg ikke hadde trent og holdt meg sånn noenlunde i form på den måten. Da trener jeg ikke for å få masse  store flotte muskler. Men jeg trener for å bruke og å holde musklene i kroppen i aktivitet. Å og for å holde de litt sterke. Det tror jeg er med på å hjelpe meg til ikke å ha noen slitasjeskader. Og å komme meg gjennom jobben som renholdsoperatør. Jo, eldre man blir desto viktigere tror jeg det er å trene også. Ettersom  de fleste av oss da blir svakere i både leddene og musklene…..

Det jeg også svært ofte tenker på når jeg utfører tungt renholdsarbeid er ergonomi. Riktige arbeidsstillinger og ikke å stresse seg gjennom de 12 timer lange arbeidsdagene her ute på jobb offshore, tror jeg også er en veldig viktig ting å ha fokus på når man jobber. Og det er noe jeg selv prøver å gjennomføre etter beste evne. Av og til glemmer jeg meg litt ut, og da merker jeg også fort at jeg gjør feil. Er langt i fra noen «mister perfect» jeg heller. Så feil gjør også jeg, helt klart. Arbeidet blir også adskillig tyngre ved rengjøring når man bruker feil ergonomi. Da kommer veldig gjerne slitasjeskadene fort ved feil bruk av ergonomi…….

I vårt firma er det ikke noe krav til renholderne om at de skal ha fagbrev som renholdsoperatører. Det syns jeg er fryktelig synd. Og trist. For hadde alle i firmaet hatt det, så tror jeg også det skyhøye sykefraværet ville gått noe ned i firmaet vårt… Hadde de hatt fagbrevet så hadde de tenkt mye mer på riktige arbeidsstillinger når de jobber og ikke minst riktig bruk av renholdsutstyr. Her er det maaange som gjør maaange feil. Både små og store feil. Også jeg gjør det. Men jeg har blitt mye flinkere og bedre på dette nå etter at jeg fikk fagbrevet. Dette fører igjen til at jobben blir tyngre, og feil arbeidsstillinger ved diverse renhold blir gjort. Selv lærte jeg vanvittig mye av å ta fagbrevet i renhold. Og ble også mye mer bevisst på både ergonomi, riktig bruk av utstyr og mengdebruk av kjemikalier. Dette er noe som jeg nå hele tiden har i bakhodet når jeg utfører renholdsarbeid. Dette var jeg ikke i nærheten av å tenke på eller å være så mye bevisst på før jeg fikk fagbrevet i renhold. Jeg tror også, at dersom de fleste av oss hadde hatt fagbrevet i renhold i firmaet vårt, så tror jeg sykefraværet ville gått ned litt…. Men jeg har skjønt det sånn at firmaet vårt helst ser at vi ikke tar fagbrevet i renhold. Utrolig nok. Man får jo noe mer i lønn dersom man har fagbrevet. Og jeg vil tro at dette må være en av grunnene til at firmaet jeg jobber for ikke ønsker at vi tar fagbrevet….. På grunn av den ekstra kostnaden det blir for firmaet. Men så tenker jeg, at jeg tror denne kostnaden hadde blitt spart inn og vel så det, dersom så mange som mulig i firmaet hadde hatt fagbrevet…. Og også at  firmaet hadde fått redusert sykefraværet noe….

Men hva vet vel jeg som synser og mener om så mye  rart. Heeh. :))

Jeg og Bodil i full sving med å få fjernet sorte striper/flekker etter riggens ansattes treningsøkter i trimrommet.

Og her er Bodil i full sving med en sånn «magic spounge» svamp og vann og gnikker som bare det for å få bort stripene. Fliiink jente hun. Og slik ser det ut på gulvet i trimrommet før vi begynte med  gnikkingen. Fortsatt gjenstår litt arbeid her. Så vi tar litt hver dag nå i løpet av helgen. Så går dette fint håper vi på.

Garman. ❤️

Du var min aller første bestevenn.!

En  god kollega av meg ba meg skrive et brev til pårørende eller en venn i tilfelle noe skulle gå galt. Det var vanskelig for meg å skrive noe. Men så kom du inn i livet mitt.  Jeg har gitt opp mye for å komme dit hvor jeg er nå. Men når jeg tenker på deg vet jeg at det var verdt det. For 3 år siden kom du inn i livet mitt. Et vennskap mellom oss to, som bare ble sterkere og sterkere.  Dagen da du kalte meg for din bestevenn glemmer jeg aldri. En bestevenn som jeg i mitt liv aldri har hatt. Vi var på vei hjem til deg fra trening da du sa dette. Jeg sa ingenting da du sa det. På en måte litt overrasket tenkte jeg stille med meg selv. « Bestevenn.? Sa han bestevenn.? Ja, det gjorde han. « På vei hjem til deg og dagene som kom, gikk jeg å tenkte på det du hadde sagt til meg. Jeg vil at du skal vite at livet jeg har levd, og alt jeg har ofret og vært i gjennom, var for å hjelpe andre.  Selv fikk jeg hjelp. Og det var det du som hjalp meg med. Det var å bli din bestevenn.

Det vanskeligste for et menneske å gjøre er å ofre noe. Det å hjelpe andre burde være noe av det viktigste for oss mennesker å gjøre. Men slik er det ikke alltid, dessverre. Vi  betaler alle en pris for det vi gjør. Noen ganger er den prisen for høy. Det er i  dag 1 år siden du og jeg hadde ordentlig kontakt. Og jeg vet ikke hvor mange utallige ganger jeg har tatt kontakt med deg det siste året, uten noe respons tilbake. Så hvor ble bestevennen min av.? Det er et spørsmål som fortsatt er ganske ubesvart. Du forsvant bare. Det har ikke gått en eneste dag det siste året der jeg ikke tenker på deg. Flere ganger om dagen tenker jeg på deg. Det er nesten så det er litt plagsomt. På Facebook ser jeg deg «poste» det ene flotte bildet etter det andre av deg og din flotte familie. Din kjæreste og to døtre. Det gjør mange ganger vondt å se disse bildene av min «bestevenn» og din familie. Når jeg selv var en så stor del av ditt liv og familie. Samtidig gjør det godt også å se bildene. De gir meg trøst, de gjør meg glad, og de gjør meg trist. Samtidig som de også minner meg på hvilken flott tid jeg hadde sammen med deg  og din familie. En familie som beriket mitt liv voldsomt.

Jeg har begått feil og tatt dårlige valg. Det har vi alle gjort gjennom livet. Men det er gjennom slike feil og valg man lærer livet å kjenne. Og gjør seg erfaringer på godt og vondt.  Slik blir man også sterkere som person. Livet har det med å gi oss alle en ny sjanse. Jeg håper at jeg vil få en ny sjanse til å komme inn i din familie igjen. Det er en drøm jeg har. Jeg kan ikke lenger fortsette å ta kontakt med deg, slik som jeg har gjort det siste året. Og hvorfor skulle jeg.? Når du aldri svarer meg tilbake. Det er du som nå må ta neste steg.

Til slutt. Aldri tvil på det gode i noens hjerte. Og med alt det gode du har i ditt hjerte, velger jeg å tro at jeg får min bestevenn tilbake en dag. Jeg glemmer deg aldri i tankene mine. Det kan jeg ikke gjøre, ettersom du er den første bestevennen jeg noengang har hatt.  Aldri tvil på at du var en fantastisk bestevenn. Uansett hva som skjer vil du alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Som min bestevenn. Alltid.

Garman.❤️

Jul på Haukeli – Jul i badestampen – Jul på Haukelifjell Skisenter.!

I dag har det vært full rulle her på hytten på Vågslid til mor og far. Min far startet tidlig i ettermiddag med å fylle opp vann i badestampen ute. Det tar litt tid å fylle opp i den. Så derfor startet han med dette litt tidlig. Ikke bare det, men for at vannet skal bli varmt nok, så var det greit å få vann oppi badestampen slik at det sto klart. Det tar noen timer også å få varmet opp vannet i badestampen. Det er min far som har laget/bygget det flotte overbygget, søylene og rammen rundt selve badestampen. Badestampen har min far kjøpt hos en i Kongsberg. For å få vannet oppvarmet har min far laget en vedovn/peis som hjelper til med å varme opp det kalde vannet i badestampen.  Jeg må si at min far er utrolig flink til å få til diverse byggverk. Han er veldig handy og har bygget masse annet forskjellig også opp gjennom årene. Så han må jeg si jeg syns er flink. Jeg hadde aldri fått til alt dette som han bygger.

Så i kveld har 2 av niesen mine, min far og Geirmund hoppet oppi badestampen og riktig storkost seg der. Jeg hoppet over hele badingen der. Da jeg ikke har helt formen inne. Litt dumt å bykse oppi der da, og  når det er noen minusgrader i tillegg også. Trenger jo ikke utfordre helsen heller akkurat.

Et flott firkløver sitter her i badestampen i circa 40 graders oppvarmet vann. Fra venstre min niese Amalie. Så min far Tor. Min niese Terese og Terese og Amalies far Geirmund.

Min far snøbadet et par ganger i snøen, i minus 11 kalde grader. Steinkaldt spør dere meg.  Brrrr.

Mor og far er her i full sving med å legge på ved i ovnen under badestampen. Ettersom det tar noen timer å få varmet opp badestampen. Det er bare så røyken står ut av «pipen» på overbygget som vi ikke ser her på grunn av snøen.

Og her er vedovnen min far har bygget oppi badestampen. Den varmer godt og veldig god.

Og et til av badestampen og vedovnen. Til venstre ligger temperaturmåleren og flyter i vannet.

En skuff med tørr god ved dro vi frem og tilbake fra garasjen og bort til badestampen for å holde fyr i vedovnen. Tror vi fylte 3 slike skuffer med ved….

Her brenner det som bare det nede i vedovnen. Hvert 20 minutt gikk vi ut og fylte på litt knusktørr god ved, for å holde god flamme og fyr i ovnen slik at vannet ble varmt og godt etter noen timer.

Garman.❤️

Siste nytt i skjeggkresaken – Limfeller mot skjeggkre – I kartleggingsfasen.!

Ja, da har vi beboerne som bor i Krydderhagen fått ny informasjon angående skjeggkresaken. En ny e-post i forbindelse med skjeggkreene fikk vi tilsendt på mail i dag. Og det siste nye nå er at vi nå skal sette ut feller, eller limfeller rundt omkring i leilighetene våre. Og da for å se og kartlegge om det kan være muligheter for at de også finnes skjeggkre i blokken og i leilighetene vi bor i. Grunnen til at styret i Sameiet vil at vi skal sette ut skjeggkre feller er for å se om det faktisk finnes skjeggkre i leilghetene i A3 blokken også. Og som jeg bor i. Det er ikke blitt rapportert inn om skjeggkre funn i min blokk eller i noen av leilighetene i A3 blokken. Men ettersom det er over 20 leiligheter i A2 blokken som ligger bare noen få meter i fra A3 blokken, så har Anticimex sagt at det vil være nærliggende og tro at skjeggkrefunn vil bli funnet før eller siden i A3 blokken. A2 blokken er 4 år gammel til sommeren. Og A3 blokken jeg holder hus i, er 3 år til sommeren. Og ettersom skjeggkre elsker å “flytte inn i” nyere hus og boligkblokker, og også gamle hus og blokker, er det dermed nærliggende og tro at de vil dukke opp i A3 blokken også sier Anticimex. Det tar 2-3 år før en eventuell skjeggkrebestand er å finne i nye blokker og hus. Så for å være litt føre var, og for å begrense bestanden så har Anticimex og styret bedt oss om å sette ut disse limfellene. Som sagt, så er det ikke sikkert at det finnes noe skjeggkre i A3 blokken jeg holder til i, men dette er og en del av kartleggingen for å dinne ut av om det er skjeggkre i noe av leilighetene våre eller ikke.

 Så, hvordan og hvor skal disse skjeggkrefellene plasseres og sette ut osv. Limfellene skal skal settes opp i nærheten av varme områder. Eller der skjeggkreene kan finne næring. For eksempel bad, kjøkken, bak kjøleskap, under vasken ved søppelbøtten eller rundt sofaen er “hot spots” er områder skjeggkre forelsker seg i, og trives svært godt i. Det er også viktig å ha godt med varme på i rommene du velger å sette opp limfeller. Skjeggkre blir lite aktive ved lave temperaturer. Så har du en romtemperatur på 20 og oppover. Limfellene skal stå i minst 4 uker. Støvsug hver 4 dag. Dette for å unngå at limfellene støvet ned.

Så nå i kveld har jeg holdt på med å lime i hop disse limfellene som det lå 3 stykk av i postkassen min, da jeg kom hjem i kveld. Og jeg har skrevet dato på fellene, og hvor de står plassert også. Styret og Anticimex og styret ville at vi skulle gjøre dette, nå i kartleggingsfasen. Så nå blir det spennende og se da, om det dukker opp noen skjeggkre i en av de 3 fellene som står utplassert hos meg. Jeg får virkelig ikke det. Ikke at det egentlig bryr meg så mye, dersom det skulle være skjeggkre her. For skjeggkreene gjør ingen skade på leiligheten/boligen. De er om muligens bare litt ekle. Men hvilket insekt er vel ikke det da…..?

Så de neste dagene og 4 ukene fremover blir interessant å se, om det faktisk er skjeggkre å finne i noen av leilighetene som vi i A3 blokken bor i. Jeg håper virkelig at vi slipper å se disse krypene. Men det gjenstår å se.

Garman. ❤️

Vakker juletrepynt – Feather long tail bird – Bare MÅTTE ha de.!

I går da jeg var en tur nede i sentrum og tittet på alt som var. Så tenkte jeg at jeg skulle ta turen innom på Glassmagasinet som ligger midt på Stortorvet i Oslo. Den siste måneden har jeg vært innom her noen ganger. Og da nærmere bestemt på Illums butikken som ligger der. Og det fordi jeg kom over noen utrolig vakre fugler, som man kan ha på juletreèt sitt dersom man ønsker det. Og disse grønne fuglene, eller «feather long tail bird» om du vil. Og som de heter, har jeg siklet noe veldig på den siste måneden. Men på grunn av den voldsomme prisen 1 stykk fugl kostet. Så ble det ikke til at jeg ville kjøpe noen. Ettersom jeg ville ha 10 stykk av disse fuglene. 1 stykk fugl koster 190 kr. Og da kan du jo regne ut selv hva 10 av disse vakre fuglene ville kostet….

Men så i går da, så var jeg innom Illums butikken igjen. Bare for å ta en ny titt på disse vakre fuglene. Jeg vet utmerket godt hvor i butikken jeg skal finne disse fuglene. Da jeg kommer bort til de, så står det en stor plakat oppå samme bordet/reolen som disse fuglene selges fra. Det står «all julepynt -25%». Jeg er jo ikke da sen å be, og tar den ene fuglen med meg bort i kassen, og spør bare for å forsikre meg om at de faktisk er på salg med 25 % avslag. Det stemmer sier kassadamen. Jeg flyr bort til hyllen/reolen, og begynner å grabbe til meg disse fuglene. En eldre dame står og ser på akkurat de samme fuglene, og lurer på om hun skal ha eller ikke ha av disse grønne fuglene. Jeg tenker med meg selv og håper hun ikke tar, mens jeg holder på å ta den ene etter den andre ut av kurven som de ligger i. Og utrolig nok, så har de faktisk 10 stykker av disse fuglene. Og bare 10 stykk igjen. Og jeg er så heldig at jeg stikker av med alle 10. Sikkert litt grådig av meg, men akkurat det «driter jeg ei lang mil i», for disse fuglene bare måtte jeg ha til juletreèt mitt. Og da måtte jeg ha minst 10 stykk av de. Fra før av har jeg også 10 hvite av disse fuglene. Og vet dere hva, de er utrolig dekorative  på juletreèt, både de hvite og de grønne.

Så var det prisen da på disse fuglene. Illums er jo alt annet enn noe billig sted å kjøpe noe som helst…. Det samme gjaldt for disse grønne fuglene. 1900 kr skulle jeg ha betalt for disse 10 fuglene, dersom jeg hadde kjøpt dem for 1 måned siden. Jeg betalte nå 1434 kr. Fortsatt dyrt vil jeg si, men nå turte jeg ikke å vente lenger. For hadde jeg kommet tilbake i romjulen på romjulssalget så hadde disse fuglene vært borte for lengst. Så jeg tenkte at her var det bare å slå til i en fart…..

Iallefall så er jeg veldig fornøyd med dette kjøpet av disse fuglene. Og jeg kjøper jo heller ikke hva som helst av juletrepynt. Så sånn er det. Håper dere liker disse fuglene også.

Ha en fortsatt fantastisk flott førjulstid. 🎄

Garman. ❤️