Flotte PRIDE mus – Madonna & Jupiter.!


I dag da jeg kom ombord på jobb og jeg kom ned på lugaren min som jeg skulle bo på. Altså lugar 214, så kom jeg da inn til den koselige overraskelsen i det jeg åpnet døren til lugaren min. Fordi, i sengen min ved hodeputen satt det to flotte Pride mus side ved side av hverandre og ventet på meg så fint i sengen. Begge to hadde i tillegg en bounty sjokolade inn under armene sine. Så da regner jeg med at det er det som er favorittsjokoladen deres……Det er iallefall ikke min favorittsjokoladen.

De har allerede fått navn. Hun heter Madonna. Madonna fordi jeg elsker artisten og superstjernen Madonna. Noe jeg har gjort gjennom hele mitt liv. Å og fordi Madonna har gjort utrolig mye og er og har vært, svært viktig for oss homofile. Og alt det hun har gjort for oss homofile gjennom sine vanvittige og snart 40 årige karriere. Og ikke minst hennnes stemme og støtte til alke oss homofile, lesbiske, transer osv. Hannmusen slet jeg å finne navn til. Men nå har han fått navn og heter Jupiter. Jupiter har jeg ingen forklaring på, annet enn at jeg syns det er et pent navn til en mus/et dyr. Kanskje ikke det mest spennende navnet, men likevel et pent navn. Eller har du et passende navneforslag til hva hannmusen kan hete.? Hunnmusen skal iallefall hete Madonna. Det er iallefall det eneste som er bombesikkert, hehe.:)

Det er en kollega av meg som heter Gunn som har laget til disse musene til meg. Jeg bare måtte ha dem. Hun hadde fra før laget to andre mus som står i vinduskarmen i oppholdsrommet på riggen. Men ikke i pridenønsteret/fargene. Og det var da jeg så disse musene at jeg fikk ideen om at jeg også ville ha to mus. Men Ikke like de som sto i vinduskarmen. Men jeg ville ha to stykk i pride mønsteret/regnbueflagg mønsteret på mine to mus. Det var iallefall det jeg ønsket. Så jeg sendte en melding til Gunn på Facebook, og hun fortalte da at det skulle hun gjøre, og at det heller ikke var noe problem for henne å lage de i pridemønsteret/regnbuemønsteret. Herlig tenkte jeg da. Så i dag da jeg kom på jobb, så satt de så fint i sengen og ventet på meg. Ble de ikke flotte da.? Hun skulle ha 300 kr. per stykk. Og det syns jeg ikke er mye. Garn er tross alt ganske så dyrt blitt i dag…… Så da syns jeg ikke 300 kr. var så dyrt….

Gunn har laget disse to musene mens hun har vært på jobb i Nordsjøen de siste 2 ukene. Hun reiser hjem når jeg kommer ut på jobb. Vi avløser hverandres skift. Når hun drar hjem så overtar jeg og kommer ut. Så da har hun vært flittig og flink med hendene på kveldene de to ukene hun har vært på jobb…..

Disse musene skal sitte/stå på ryggen/ryggraden på sofaen i stuen. Det tror jeg blir veldig fint. Men inntil da, så må de pent stå på pulten/benken min inne på lugaren. Og det for de neste 14 dagene jeg er ombord på jobb.

Akkurat som dette satt Madonna og Jupiter og ventet på meg i sengen da jeg kom ombord på jobb på riggen i morges. Og begge to ønsker meg velkommen med hver sin bounty sjokolade. :))

Et litt nærmere nærbilde av musene. Og en lue i pridefargene måtte jo Jupiter ha og. Kul fyr han.:)

Og her er en del av buksen/kroppen til musene. Og selvfølgelig i pride/regnbuefargene som også er fargene som symboliserer de homofile og lesbiske.

Jeg da med en liten ettermiddagskos med Madonna og Jupiter. Og de storkoser seg i armkroken min.:-))

Og her er musene på «omvisning» på riggen. Her sitter de i vinduskarmen slik at folk kan se dem. Dette var i forrige uke en gang at de satt her.

Og her har de tatt veien til bordtennisbord. Og hviler ryggene sine på racketene. Ja, det er to nysgjerrige mus dette her. Akkurat som eieren sin som er minst like nysgjerrig. Dette var også i forrige uke før jeg kom ut på jobb i dag….

Jeg syns fargene som ble valgt var veldig fie. Varme og sterke farger. Og jeg elsker sterke farger. Syns det lyser opp hverdagen med farger.

Garman.❤️

Reisebrev Brasil – Forflyttet meg til Natal – FOR en pisselukt – Grusom airconditio – Hostel Che Lagarto – Verdens største cashewnøttre – Disguting Motel – Overraskende busstur.!

I går satte vi kursen mot Natal. Jeg, min nevø Vemund. Og brasilianske Vittou og Miguel fra storbyen Mannaus i regionen Amazonas. Ikke i selve Amazonas jungelen, men regionen Amazonas ligger byen Mannaus……Vi 4 gutta på tur tok taxi fra Taiba og til Fortaleza, i går klokken 18.00.  Vi måtte her vente i en god time før vi fikk satt oss på bussen videre fra Fortaleza og til Natal. Vi skulle ta nattbussen. Den gikk klokken 21,00 fra Fortaleza. Og bussturen til Natal tok 9 timer. Jeg hadde i flere dager gruet meg i hjel til denne lange bussturen. Og det rett og slett fordi når jeg tidligere i mens jeg har vært her nede, og sett hvordan de fleste bussene her ser ut. Ja da tror jeg noen og enhver kanskje hadde gruet seg til en 9 timers busstur. Overraskelsen var STOR for og si det litt mildt, når vi ankom plattform 16 på bussterminalen i Fortaleza. For der sto ikke mindre enn den megaflotte dobbeldeckeren av en buss. Iallefall var den veldig flott utenpå. Og jeg ble ikke akkurat mindre overrasket da vi entret og gikk inn i bussen. Den var kjempefin. Og aldri før har jeg heller sett eller hatt bedre seteplass og benplass enn det jeg hadde på denne bussturen. Og ikke bare det, jeg tror heller aldri at jeg har sittet i noen buss som hadde så gode seter. De var i tillegg skikkelig brede og gode, og man slapp og sitte trangt. Og med min nevø som er nesten 2 meter høy, ja da var hver minste lille cm mellom stolradene kjærkommen plass for ham. Har aldri sett at vi i Norge har så flotte busser som dette på lengre distanser jeg. Godt mulig at det kanskje eksisterer i Norge også…. Men jeg har aldri sett det. Har du.?

Det eneste negative både jeg og min nevø må trekke frem her, var den vanvittige airconditionen som de hadde ombord på bussen her. Hjeeelpes vel. Hverken jeg eller min nevø hadde tatt med oss noe pledd av noe slag som vi kunne vikle oss inn i. Det hadde derimot stort sett hele bussen forøvrig gjort. Så vi skjønte jo det jeg og min nevø, at noen vandte bussturister i Brasil, det var vi så definitivt ikke. Ikke i det hele tatt. Det var altså så kaldt i den bussen, at her måtte jeg tre over meg hver eneste T-skjorte som jeg hadde med meg i sekken, eller finne på noe annet lurt. Jeg kom da på at jeg hadde pakket på meg et relativt stort håndkle i sekken min. Og det samme hadde min nevø gjort også. Så jeg reiste meg opp og tok hånklærne frem slik at vi kunne vikle de rundt oss. Og dermed så overlevde jeg denne bussturen også……. Vanligvis så får jeg aldri sove når jeg setter meg på et eller annet kollektivt transportmiddel. Men denne gangen sove jeg i flere timer på veien til Natal. Riktig nok ikke tungt, men av og på soving. Også her ble jeg overrasket, for jeg må vanligvis ha det bomstille når jeg skal sove noe sted. Kanskje var det de magiske stolsetene i bussen som gjorde utslaget.? Hvem vet….:)

Vi ankom Natal busstasjonen da klokken var passert noen minutter over 6 torsdags morgen. Ingen av oss var da særlig trette, ettersom vi alle hadde sovet relativt greit på bussen sørover til Natal. Miguel hadde ordnet med Uber taxi så den fraktet oss til Hostellet som vi skulle bo på. Ikke langt fra Ponta Negra Beach stranden. Hostellet vi skulle bo på ankom vi rett før kl. 07.00, og da var vi altfor tidlig ute, og fikk ikke sjekket inn på rommene våre. Innsjekken var ikke før klokken 14.00, så vi hadde maaange timer på oss å slå i hjel før vi fikk sjekket inn. Vi satte bagasjen igjen på hostellet, og gikk så de 7-800 meterne det var for å komme seg ned til stranden. Her gikk vi nesten hele stranden frem og tilbake til endes. Utrolig flott strand så da bare måtte vi utforske den litt. Etter hvert satte vi oss ned og tok en kokosnøtt. Det hører til når man er på slike vakre steder som dette i Brasil. Vi badet også mens vi satt her. Maaagisk deilig og helt vanvittig deilig temperatur i sjøen. Noe annet er jo ikke å vente her nede. Noe annet ville jo vært fullstendig rart….Vi ble værende på stranden i flere timer, spiste lunsj før vi så omsider endelig kunne gå tilbake til hostellet å sjekke inn.

Jeg er jo av den typen da, som overhode aldri har likt å overnatte på et hostel. Jeg gjorde det en gang da jeg besøkte Helsinki for noen år siden. Men da oppgraderte jeg rommet slik at jeg fikk ha hele rommet for meg selv de dagene jeg var der. Denne gangen er det da Miguel og Vittou som har ordnet med overnatting her i Natal. Jeg har ikke lagt meg oppi det. Det er de som kjenner byen og landet og som snakker språket og allting så dette overlot jeg til dem. Kanskje burde jeg ikke ha overlatt dette ansvaret til de……

For da vi ankom hostellet med Uber taxien, så stoppet taxien for det første et lite stykke unna, slik at vi gikk de siste 100 meterne opp til hostellet. På vei opp til hostellet så sier plutselig Miguel, «der er det, der.» Jaha hvor tenkte jeg. Ingenting som jeg kunne se der han pekte som var i nærheten av å ligne et hostel. Jeg så bare en svær murvegg tildekket med diverse reklameplakater og en haug med store grønne trær over der igjen. Ikke før vi var kommet helt opptil porten til hostellet så jeg at det sto et skilt utenfor på den hvite delen av murveggen med den sorte påskriften  “Che Lagarto.” Vel inne av porten kom vi til en koselig uteplass, der folk satt og inntok frokosten sin. Den så også veldig fristende og tiltalende ut. Det samme var resepsjonen. Ganske så tiltalende og fin. Men så dere, så begynner det å gå heeeelt «bananas» i topplokket hos meg. Da vi hadde fått utlevert nøkler til rommet vi skulle innlosjeres på, og resepsjonisten guidet vei en etasje opp. Ja, da nærmest holdt jeg på å kaste opp av vemmelse på vei opp trappene. Det stinket så med piss på vei opp de trappene, gjennom korridoren på vei til rommet vi skulle inn på. Mens jeg med meg selv samtidig tenker med meg selv at «ikke la det stinke piss» inne på det rommet også.» Resepsjonisten åpner og forklarer og forteller om både det ene og det andre på portugisisk mens han famler og roter litt med å få opp den hersens døren han ikke klarer å få opp fort nok i mine øyne. Alle går inn før meg, og når det da er min tur til å gå inn, får jeg et nytt sjokk slengt i fleisen. Ikke bare skal jeg bo på er hostel som stinker piss, men jaggu meg skal jeg søren meg ta ligge inne på et ti manns rom også. TTIII mann. Det er rett før jeg snur i døren og nekter å overnatte på dette rommet. Jeg går inn på rommmet og det stinker jo selvfølgelig piss her også som det står etter. Og når jeg kommer til badet tar det bokstavlig talt helt av. Jeg trodde ikke stanken kunne bli verre, men det skal jeg love dere at det var der inne på det badet. Så til gangs også. »Herregud tenkte jeg, skal jeg virkelig måtte liggge her å sove å trekke inn intens pisselukt mens jeg sover.? Da vil jeg jo mest sannsynlig være rimelig bedøvet imrg. Ja det spørs om ikke den pisselukta da har slått meg helt ut.?» Det var det jeg tenkte. De andre 3 gutta tror jeg ikke en gang registrerte denne pisselukta. Fordi de har hverken kommentert det eller sagt noe som helst on dette. Greit jeg er homo altså og med homonese. Men hvordan i svarteste huleste skal jeg klare å sove her en natt med denne lukten..? I skrivende stund funderer jeg fortsatt på dette. Og i kveld  når vi skal ut å spise så må jeg nevne dette for gutta også. For å høre om de har tenkt det samme som meg. Og ikke våget å si noe….. Får også litt « flashback» til da jeg var i militæret i året 1999-2000, da vi var 8 stykker som delte rom sammen det året. En minnerik og flott tid som det militæret for all del var. Men jeg hadde vel håpet på at jeg ikke skulle sove på rom med så mange menn igjen.

Og ikke nok med det. Men som jeg sa så har vi fått et 10 mannsrom, og det verste er at alle sengene også er opptatte. Hjelpes hvordan skal dette gå.? Hverken jeg eller gutta mine snorker eller noe sånn, så da håper jeg bare de andre 6 også, herregud 6 til ikke snorker og bursover som noen andre burugler. Hjelpes som jeg gruer meg til denne natten her. Hadde det bare vært oss 4 gutta på et 4 mannsrom, ja det hadde vært noe helt annet. Men ikke dette greiene her altså. Godt mulig jeg er fryktelig negativ nå, men det får så være. Hjelpes jeg angrer veldig på at jeg ikke «blandet meg inn» i den reservasjonen Miguel og Vittou foretok seg tidligere i uken angående dette hostellet. Hjelp.

Men ok, nå får jeg bare holde ut både pisselukt og 10 mannfolk. Sovne i sengen mens den intense pisselukta farer inn og ut av  neseborene mine natten i gjennom. Hjelpes. En oppdatering om hvordan natten på hostellet her har vært, kommer imrg kveld. Det vil si, dersom jeg overlever natten og ikke blir kvalt av pisselukt. Gud bedre.

Sånn utover det har vi i dag vært og sett på verdens største cashewnøttre. Et virkelig fantastisk syn. At et nøttetre kunne bli så enormt stort hadde jeg ingen anelse om. Ikke fikk jeg med meg hvor gammelt eller noe dette cashewnøttreet er heller, da det meste av informasjon sto på portugisisk. Men spiller ingen rolle. Skal du til Natal en gang bør du få med deg dette treet. Det er en stor turistattraksjon her i Natal, og det skjønner jeg godt at det er…….Her sitter jeg og min nevø Vemund klare i den flotte bussen i Fortaleza, rett før avreise til Natal klokken 21.00. Ble litt forsinket avgårde. Klokken var vel nesten 21.20 før vi kom oss av sted.Her er et bilde av, ja et halvdårlig bilde av de flotte og gode setene som var i bussen. Myke og knallgode seter. Og med ordentlig god benplass. I tillegg kunne setene legges nesten helt flatt ut/helt ned bakover. Magisk. Og her sitter ei forfrossen skrulle da, som pakket seg inn i det store håndkleet han heldigvis hadde vært så lur og tatt med seg. Altså det vil si meg.Og her da er hostellet…..Klarer du å se det.? Klarte ikke en gang å se at det var noe som lignet på hostel jeg. Og heller ikke navnet på godteposer før jeg var helt oppe ved porten. Ser du navnet på hostellet på dette bildet.? På disse to bildene ser dere noe av stammen(e) på dette cashewnøttreet som bølger og strekker seg på kryss og tvers og i alle retninger. Både over og under og i bakken. Dette er bare en liten brøkdel av stammen man ser. Det er mye mer rundt fra alle kanter og lenger inn fra hva som ses på disse to bildene. Virkelig et fantastisk skue, selv om det bare var et tre. Dessverre var treet uten frukter på denne tiden av året…..Og det grønne teppet av blader på bildet under, viser  bittelitt hvor enormt stort dette cashewnøttreet er. Dette er bare en liten brøkdel av teppet. Treet strekker seg et par hundre meter inn i skogen, tro det eller ei. Og er verdens desidert største cashewnøttre. Fantastisk.Og jeg måtte jo selvfølgelig også prøve å forevige meg selv sammen med dette treet. Selv om jeg ser helt jævlig ut. Svett og i det hele tatt. Og se bare på den magiske frisyren vinden stelte i stand på dette bildet og. Men hvem bryr seg vel om det…..:))Til vi høres igjen dere.!

Garman. ❤️

Reisebrev fra Brasil – Myggstikk mareritt – Boklesing & avslapping.!

De siste par dagene har jeg bare tatt det helt med ro på Resorten. Jeg har ikke vært ute og fartet eller gjort noen ting de siste dagene. Ingen utflukter eller noe som helst. Bare badet ved bassenget til resorten og lest litt i en bok som jeg holder på med. Rett og slett late dager bare. Det er vel det som kanskje regnes for å ha ferie når man har ferie…….

I går ble jeg bitt av mygg. Myggene her nede i Brasil er adskillig større enn de myggene vi har hjemme i Norge. Men du kjenner ikke at myggen stikker når den stikker eg faktisk. Først en stund/timer senere merker du at du har blitt stukket. Det er forøvrig første gang jeg har blitt stukket av mygg her i Taiba. Sist jeg var her for 6 år siden kjente fikk jeg ikke et eneste myggstikk. Men nå har jeg jo pokker meg ta fått nærmest over hele meg. Ryggen, magen, bena, føttene, leggene, lårene. Og vet dere hva, den pokkers myggen har gitt meg et stoooort solid myggstikk midt på den ene rumpeballen også. Akkurat der skjønner jeg jo godt at myggen ble fristet til å stikke meg. Så HOT som den rumpa der  er, så skjønner jeg godt at også myggen ikke klarer å holde fingrene av fatet, hehehe. Nå er det så vondt at jeg ikke en gang klarer å sitte ordentlig med det stikket plassert på rumpeballen. Tydelig ganske hissig mygg dette her som de har i Brasil…….

Heldigvis så har jeg da nå endelig fått en skikkelig god salve/krem mot myggstikk. Og som heter Tydeligvis er dette en veldig god salve/krem mot myggstikk. Den fryktelig intense kløen som disse myggstikkene ga meg, stoppet mer eller mindre etter veldig kort tids bruk. Herlig. 🙂

Så la oss håpe på at det blir med de myggstikkene som jeg har fått. Dett hadde vært fint å sluppet flere….Dette bildet her har riktig nok ikke så mye å gjøre med myggstikkene son jeg har fått. Dette er fra bassenget hvor jeg har mine daglige og deilige morgenbad i. Hver morgen hopper jeg uti her og tar noen svømmetak. Fantastisk for både kropp og sjel med å starte dagen med noen svømmetak. Her er noen av myggstikkene son jeg har fått. Dette er på venstre siden av magen, rett under brystkassen. Der er enda flere enn hva dette bildet faktisk også viser. Dette viser da min svært så lekre og tiltalende fot, full av myggstikk. Det er på føttene og begge hendene at jeg vil si at jeg er mest rammet. Og det har klødd som pokker på disse stedene. Men nå ser det ut til å ha roet seg litt……
Og her er øvre del av brystkassen min blitt rammet. Venstre arm og skulder på dette bildet ser heller ikke ut. Jaja, man får lide for skjønnheten er det visst et ordtak som sier…….

Garman. ❤️

STOLT onkel til fagmann som Landbruksmaskinmekaniker.!

I går den 31 januar så skjedde en aldri så liten men samtidig stor begivenhet for min nevø Lars Kristian. Tidligere i høst, tok han fagbrevet i Landbruksmaskinmekanikerfaget. (Hjelp for et langt ord da mann.) Han gikk læretiden sin på EIK i Aksdal. En 15-20 minutters kjøretur fra Haugesund. Dessverre fikk han ikke fast jobb der og fikk ikke fortsette i fast stilling på EIK etterpå. I stedet tok de inn nye lærlinger.  Det gror ikke akkurat av stillinger som landbruksmaskinmekaniker i Aksdal og Haugesund. Han må over fjorden til sørsiden, nærmere bestemt til Stavanger. Der er nok mulighetene litt større for å få jobb innen faget hans…… Men personlig tror jeg ikke Lars Kristian ønsker å flytte over til sørsiden av fjorden for å få jobb innen det han nå har tatt fagbrevet i……. Han trives best hjemme….. Og det kan jeg forstå, for de fleste i slekt og familie og venner bor jo der.  Så den kan jeg jo forstå. I dag jobber han på et smult/oppdrettsanlegg for fisk eller fisken rognkjeks som de «produserer» der. Rognkjeks brukes effektivt mot lakselus blant annet i oppdrettsanlegg. Håper at det en dag blir ledig stilling for ham som landbruksmaskinmekaniker etter hvert. Jeg syns han fortjener det. Arbeidsom så det holder, pliktoppfyllende snill og god nevø som jeg er umåtelig stolt av.

Det er på Nedstrand der hvor jeg kommer i fra Lars Kristian per dags dato jobber.  Altså en mekaniker som fikser og reparerer diverse landbruksmaskiner. Blant annet traktor, avlesservogn og fórhaustere for å nevne noen av redskapene en landbruksmaskinmekaniker reparerer og ordner på for diverse bønder rundt omkring. Et viktig og nyttig yrke for mange bønder dette, utvilsomt.

Jeg er også sjeleglad for at alle de 9 som jeg er onkel til ser ut til å skjønne viktigheten av å få seg gode trygge utdannelser det er muligheter for å få jobb i. Per dags dato har jeg da Lars Kristian som nå har tatt fagbrevet. I tillegg har jeg ei som  går sykepleierkolen i Elverum. En annen som er lærling på et fiskeoppdrett. Og to andre som holder på med bachelor i økonomi. Og som etterpå vil ta mastergraden også. I tillegg begynner en annen på hjelpepleierutdannelsen til neste år. De 3 minste går fortsatt på barneskolen og siste året på ungdomsskolen. Det skal bli spennende å se hva yrkesvei disse 3 velger seg etter hvert også.Her står Lars Kristian stolt sammen med sin enda stoltere mor etter at han fikk utdelt det flotte fagbrevet sitt som faglært Landbruksmaskinmekaniker.  Utdelingen av fagbrevet skjedde på Maritim Hotell i Haugesund. Både moren og svigerfar satt stolte i salen og bivånet det hele. Etter utdelingen var de ute og spiste sammen, men og sammen med min mor og far, som da selvfølgelig er hans besteforeldre. Jeg skjønner godt at både han og moren er veldig stolte. For det er jeg også. En vanvittig stolt og glad onkel.

Men dere, er det rart denne onkelen er stolt da.?

Garman. ❤️

Reisebrev Brasil – Kakerlakker, noe SÅÅ motbydelig ekkelt.!

I går kveld da jeg skulle legge meg så møtte jeg på det jeg virkelig håpet på at jeg ikke skulle møte på. Men så måtte jeg vel før eller siden møte på det også……. Noe så ekkelt. Jeg var klar for sengen, og skulle en tur på toalettet og få unnagjort tannpussen sånn ved 22.30 tiden. Da var jeg stuptrøtt og kjente at det var tid for å legge seg. Men den som da snudde seg og gjorde helomvending inne på det badet i en fart og forsvant ut dørene, jo det var meg. En kakerlakk gikk forsiktig frem og tilbake på gulvet og «sniffet» seg frem og tilbake på gulvet. Riktig nok var ikke denne kakerlakken av det største slaget, for de kan bli mye større enn den lille jeg kom over. Eller de kan ikke bli, de blir mye større når de er fullvoksne individer. Snakk om å være pysete da dere. «Livredd» en kakerlakk liksom. En smule spesielt hehe.

Men iallefall den som forsvant ut dørene og bort til min nevø Vemund, det var meg. Jeg sa jeg hadde funnet en motbydelig kakerlakk på badegulvet. Han bare lo da jeg sa det. Og jeg lurte på om han kunne være så snill å fjerne det krypet. Det ble ikke aktuelt for meg å gå inn på det badet igjen før jeg visste at den var ute og borte FOR GODT.  Vemund gikk inn på badet og tok seg til og med en dusj «sammen med» dette krypet. Jeg spurte om han hadde klart å fjerne kakerlakkene. Det hadde han. Men ikke nok med det, mens han holdt på med dette så tror dere søren meg ikke at jeg kommer over enda en kakerlakk. Men da ute på flisene ved huset. Et stort motbydelig beist som ligger helt urørlig, gudskjelov.  På god avstand klarer jeg å ta bilder/zoome inn begge disse to kakerlakkene. Ussjhh.

Vet dere jeg får heeeeelt grøssninger og frysninger av disse krypene. Det er altså så ekle og motbydelige dyr at jeg gremmes av mindre. Hvorfor pokker ta skal de forville seg inn i husene til folk da..? Holde seg ute skal dem. Og ikke inne. Fysj. Godt mulig jeg er pen på det altså. Det får isåfall heller så være. Gudskjelov er ikke dette med kakerlakker så utbredt i Norge som det det er her i Brasil…… Eller har vi/finnes det kakerlakker i Norge.? I kloakksystemet i Oslo kanskje…..? Og kanskje heller ikke samme type/variant av kakerlakk hjemme i Norge som den de har her i Brasil. Men like ekle ef de bå uansett hvordan man snur og vender på det.Denne uke fullvoksne, men like fullt motbydelige kakerlakken fløy rundt frem og tilbake på badegulvet på rommet til meg og min nevø Vemund i går. Herrguuu så ekkelt. Og som om ikke det var nok. En enda større fullvoksen av disse kakerlakkene lå ute på de varme steinhellene ved huset urørlig og koste seg. Hjelpes så elle de er. Kommer en eller jeg ser en slik stor kakerlakk som dette inne på mitt rom/bad så stryker jeg på dør. Der det de en er det gjerne også flere i nærheten……. Fysjom.

Garman. ❤️

Reisebrev Brasil – Wegokite Bar – Spasertur langs sjøen – Fantastisk lunsj.!

I dag ved lunsjtider til jeg og min nevø oss en spasertur langs sjøkanten her i Taiba. Jeg har hatt lyst til dette lenge nå, så nå måtte vi bare gjøre det. For dette hadde jeg hatt lyst til lenge nå. Så da gjorde vi det. Vi kunne ikke gå så langt, ettersom høyvannet var i ferd med å stige. Og det stiger fort her. Veeldig fort. Og når det har steget til maks høyde så er det nesten umulig å gå langs stranden. Enkelte steder er det til og med helt umulig å gå også. Så spaserturen den ble ikke lang. I morgen får vi se om vi ikke kan gå litt tidligere og lenger langs sjøen…..Og strendene her i Taiba er utrolig vakre.

Jeg har ingen anelse om hvor lange disse strendene her i Taiba er. Men laaange og flotte det er de iallefall. Og jeg måtte jo selvsagt ha en selfie på disse flotte strendene her. Det er litt mye strømmer og bølger i sjøen her, så man må være litt forsiktig dersom man skal bade i sjøen her. Heldigvis har vi store bassenger inne på resorten vi holder til på som også blir flittig brukt av oss….Her er jeg og Vemund som er min nest eldste nevø, på en av de lokale restaurantene som heter Wegokite og spiser lunsj. Vi spiste hel grillet fisk som er helt fantastisk her. Ikke spør meg om hva denne fisken heter, men utrolig god og smakfull er den. Sultne som vi var bestilte vi for 3 personer, selv om det bare var oss to. Til fisken fikk vi både ris, varme bønner, pommes feires og salat. En ting er sikkert, og det er at de kan dette med tilberedning av fisk her i Brasil. Yummy.

På disse 3 siste bildene ser dere baren som ligger inne på samme området som restauranten på Wegokite. Før vi spiste lunsj bestilte vi oss litt kald, god forfriskende drikke.  Da Caiprihnia og en kokosnøtt til meg. Elsker forresten glassene vi fikk servert caiprinhaen i. Minner litt om et norsk syltetøyglass….. Man kan jo ikke reise til et sted som dette uten å ha drukket fra en kokosnøtt. Det er jo nesten så jeg syns det er en obligatorisk greie å gjøre…… En alle tiders lunsj hadde vi iallefall.

Og en herlig dag med bading, ro og avslapping. Deilig.

Garman. ❤️

Reisebrev fra Brasil – Grilling av MINST 30 hummere og feiring av bursdag.!

I går hadde vi bare en skikkelig avslapping her på Resorten som vi holder til på. Det vil si, jeg og Vemund, min nevø tok en liten spasertur på stranden. Jeg ville ned å kjenne på den varme sjøen. Gjett om det var nydelig å stikke tærne ut i sjøvannet her. Kontrastene til været vi har hjemme i Oslo nå er voldsomme. Her i Taiba er det circa 30 grader døgnet rundt nå. Og grunnen til det skal visstnok være fordi vi ligger ved ekvator. Så og si akkurat på ekvator om jeg kan si det på den måten. Daglig tikker det inn snap fra familie og venner der den ene etter den andre er mer innpakket i ull enn den andre. Temperaturen i Oslo var på hele 17 minusgrader. Da er jeg glad at jeg er her i Brasil i 14 dager til.

Som sagt så har vi i dag bare vært «hjemme» og slappet av på resorten. Helt til det dukket opp en haug med brasilianske gutter som skulle feire bursdag sammen med oss og alle de andre jeg er sammen med på resorten her. Disse guttene er noen lokale gode venner. Han ene av guttene,(Beto)hadde bursdag i dag og ble 32 år gammel. Og det ble behørig feiret med en barbeque og øl. Både til lunsj og til kvelds. Dette var veldig koselig.Det som i dag skulle grilles var blant annet brasiliansk hummer. Og aldri har jeg vel sett så mange hummere blitt grillet. Til lunsj i dag kom en hel stor gryte med hummere som skulle grilles. Å kjøpe denne råvaren her i Brasil er veldig billig. De fleste brasilianere her i Taiba fisker sine egne hummere selv. De fikk nærmest bakoversveis da jeg sa hva denne  råvaren kostet hjemme i Norge. Der regnes jo hummer for luksus å være, så dyrt som det er.Bursdagsbarnet selv, Beto er her i full sving med å dele alle hummerne. Og da måtte det ordentlig utstyr til for å få det til……. Den brasilianske hummeren er mye hardere i skallet enn den norske hummeren. Så dermed trengte Beto en stor og god kniv, i tillegg til en ordentlig pinne det var litt kraft i for å kunne komme i gjennom det knallharde skallet på hummerne. Morsomt å se hvordan Beto gjorde dette.Her ligger noen av hummerne på brett nesten klare for å grilles. De ble grillet helt enkelt, og ikke med all verdens av urter og smør på, slik som vi gjerne gjør det hjemme i Norge. Det ble kun brukt en sitron/lime olje de hadde laget og som de dryppet litt over på hver av hummerne. Veldig enkelt og utrolig godt. Det enkle er ofte gjerne det beste. Og det var det også i dette tilfellet. Nydelig som det var.Her over på disse to bildene er noen av hummerne klargjorte for grilling. Og som alle andre hummere, så blir også de røde når de blir grillet eller kokte. Personlig syns jeg Beto grillet hummerne litt for lenge. Da de ble litt tørre. Men de var likevel gode. Og smaken var helt fantastisk. Helt annerledes fra vår norske hummer. Og på mange måter bedre også. Hummerne smakte så mye mer her og smaken satt mye lenger i munnen også. Kjempegodt. Jeg er sikker på at vi grillet til sammen iallefall godt over 30 hummere til lunsj og til kvelds. Dette hadde jo kostet en svimlende sum dersom dette skulle ha blitt gjort hjemme i Norge…..Til kvelds i dag. Så var det fisk som sto på menyen. Og også enda flere hummere. Så vi dro inn til byen sammen med Beto for å kjøpe fersk fisk på en fiskebutikk. Ja, man kan vel si måten man selger fisk på her er langt unna måten vi selger fisk på hjemme i Norge. Her ligger diverse sløyd fisk oppi i store kar og med masse is/isbiter over som avkjøles fisken. Og med lokk over på toppen for å hindre fluer og andre insekter å komme inn. Det skal være sagt at dette hadde jo aldri blitt godkjent i Norge å selge fisk på denne måten. Selv syns jeg jo denne måten var super, da all fisken var iskald og helt stiv. Så trygg fisk å spise…… Jeg hadde utrolig lyst til å ta et bilde når «slakteren» skulle klargjøre de 2 fiskene og fjerne skjellene på skinnet for oss. Men det våget jeg ikke. Iallefall tok han fiskene med seg ut på gaten, med en fjøl og en kniv og satte i gang. Syns jo det var litt komisk. Men han visste hva han holdt på med.Ikke spør meg om hva slags fisk dette er, men utrolig god var den. Her har Beto som var masterchefen vår lagt fiskene på grillen. Her var det også en enkel sitron/lime olje de bare dryppet over fisken. Jeg har lagt merke til at salt og pepper som vi bruker voldsomme mengder av hjemme i Norge, ikke brukes mye av her i Taiba/Brasil. Men maten smaker like smakfullt for det om syns jeg.Sluttresultatet av fisken ble som dette. Ser det ikke godt ut.? Saftig og god og perfekt grillet etter min mening. Nydelig.Fisken ble grillet i en ovn ute på terrassen ved bassenget. Veldig koselig å grille på denne måten her syns jeg.Denne lille gekkoen og mange andre gekkoer dukket opp rundt på terrassen og huset vårt flere ganger om dagen. De var overalt. Jeg er ikke redd de i det hele tatt. Det er nok heller de som er mer redde meg/oss.

Flere reisebrev kommer.!

Garman.❤️

Reisebrev fra Brasil – Fortaleza – Taiba.!

Dette bildet viser turen min halvveis over til Fortaleza i Brasil. Midt over enorme Atlanterhavet.

I går begynte endelig reisen min til Brasil. Og jeg sto opp klokken 5 fordi jeg ville ha god til på meg på vei opp til Gardermoen og til innsjekk utland. Jeg liker alltid å ha god tid når jeg skal ut og reise. Både når jeg reiser innenlands og utenlands. Og også i dette tilfellet ettersom jeg skulle reise laaangt av sted  over Atlanterhavet og til Brasil. Nærmere bestemt til Fortaleza hvor jeg lander med flyet og så en times tid i bil til jeg kommer til Taiba og til Taiba Beach Resort. En flytur som tar litt mer enn 9 timer i fra Amsterdam.

Som sagt så kom jeg meg opp klokken 05.00 og da jeg så ut av vinduet var det mengder med snø kommet det siste døgnet. Og jeg tenkte med meg selv at det skulle bli godt å komme seg bort fra all denne snøen og kuldegradene. Gradestokken viste minus 15 denne morningen.

Ettersom jeg skulle fly til Brasil og varmere strøk så hadde jeg ikke kledd  meg altfor godt. Jeg skulle bare gå 5 minutter ned til t-banen fra hvor jeg bor i Oslo. Men det viste seg at disse 5 minuttene ned til t-banen var alt annet enn bare bare. Og de var heller ganske tunge….. Heldigvis hadde jeg regnet god tid ned til t-banen. Hadde jeg ikke gjort det så tror jeg ikke at jeg hadde rukket t-banen som gikk klokken 05.46. Da jeg gikk hjemmefra så var jeg lur nok til å ta heisen ned i garasjeanlegget og ut den veien. Det kortet ned ganske mye turen min i snøen ved å gå ut den veien. Og heldigvis at jeg gjorde det. For da jeg kom ut av garasjen så hadde de ikke brøytet gangveien og heller ikke hovedveien. Så den som da måtte hale og dra i den kofferten med seg ned til t-banen, jo det var meg. Jeg har 4 hjul på kofferten men de ble ubrukelige i all den snøen som lå liggende i veien. Det ble til at jeg måtte slepe kofferten gjennom snøen i stedet for og trille den. Hadde jeg visst at det ikke var brøytet så hadde jeg tatt en taxi ned i stedet. Men men, jeg kom meg ned i god tid til t-banen gikk. Ikke bare det, men jeg hadde også på meg tynne tynne sommersko som alt annet var varme og som ikke passet til dette snøføret her. Så med litt snø på skoene så ble jeg litt kald og våt på bena også. Heldigvis hadde jeg tatt med meg ekstra par med sokker i håndbagasjen slik at jeg kunne bytte til tørre sokker. Og det var lurt.

Innsjekjen på Gardermoen gikk helt smertefritt og fint. Og jeg kunne bare gå rett inn i taxfree uten noe ekstra styr i innsjekken. Det er derfor jeg alltid regner gooood tid på flyplassen når jeg skal ut å reise. Man vet jo aldri hva som skjer/kan skje når man skal til utlandet. Når jeg flyr innenlands så regner jeg ikke så god tid…. Etter innsjekk hadde jeg 3 timer på meg før flyet skulle lette til Amsterdam. Så god tid hadde jeg virkelig. Så jeg gikk i gang med en deilig rolig frokost. En focaccia med mozzarella og tomat. Kjempegodt. Da flyet endelig skulle gå til Amsterdam så ble jo det selvfølgelig over 1 time forsinket. Flyet skulke gå klokken 09.25 og flyet fra Amsterdam til Fortaleza skulle gå 12.45. Jeg hadde god tid….- trodde jeg… Men på grunn av denne forsinkelsen som skyldtes snøværet i Oslo og avising av flyene så var klokken nesten 10.45 før flyet gikk. Da hadde jeg plutselig ikke så god tid lenger i Amsterdam….. Og jeg begynteå bli en smule småstresset også.

I Amsterdam var det bare å komme seg ut av flyet litt fort og ta bena fatt til gate D42 til Fortaleza. Det er jo ikke akkurat noen småflyplass Amsterdam så jeg var nødt til å gi på litt om jeg ville rekke flyet til Fortaleza. Jeg rakk gaten med 15 minutters margin. Hadde jeg ikke småløpt er jeg usikker på om jeg hadde rukket flyet videre. Ja, det er alltid ett eller annet som dukker opp når man skal ut å reise…. Jeg tror aldri at jeg har vært på en reise som har gått knirkefritt for seg……

Jeg fløy KLM ned til Fortaleza. Et flysselskap jeg er ganske fornøyd med å fly med. God service, god mat og nok drikke underveis. 2 måltider på veien og drikke til, og alt inkludert i flybilletten. Hadde dette vært flyselskapene hjemme i Norge, ja da er jeg sikker på at vi måtte ha betalt enda mer enn det billettene egentlig koster i dag. For det er jo slik i Norge blitt at absolutt alt skal koste og betales for, på en eller annen måte……

Vel fremme i Fortaleza så måtte jeg vente litt i kø for å komme i gjennom passkontrollen. Og mens jeg sto i passkøen så skjedde det noe veldig hyggelig. Og ikke minst utrolig gøy. Mannen som sto bak meg, en flott høy, mørk mann fra Venezuela, tok forsiktig tak i meg og lurte på om jeg var i fra Norge. Han kunne se det på passet mitt som jeg holdt i hånden min. Og i tillegg sa han dette på norsk, så jeg ble litt satt ut av det hele. Jeg hadde jo liksom ikke forventet at jeg skulle treffe en norsktalende i passkontroll køen i Fortaleza. Men det gjorde jeg, og det var veldig hyggelig. Han sa han het Rafael, 39 år gammel og jobbet for Equinor i Stavanger. Han snakket veldig bra norsk og hadde bodd i Norge i mange år. Han spurte også om vi ikke kunne holde kontakten. Og det hadde jo jeg også selv lyst til. Så jeg ga han tlfnr mitt og jeg fikk hans. Og siden i går har praten gått flittig på WhatsApp. Det viser seg faktisk at han er homofil som meg. Jøss, nå har vi da kommet så langt at vi har blitt enige om å treffes når vi er hjemme og tilbake i Norge igjen. Er det skjebnen som vil dette her.? Tenk om han er drømmemannen da.? Det hadde jo vært fantastisk om han var det. Så langt virker han veldig oppegående, rolig og fornuftig. Og det liker jeg. Og praten vi har på WhatsApp er behagelig på alle måter. Så det blir spennende når vi kommer hjem igjen å se hvordan dette går. Han skulle besøke venner i Fortaleza mens jeg skulle videre 1 times tid i bil til Taiba.

Ette at bagasjen og passkontrollen var unnagjort satte jeg meg i en taxi og dro av sted i den. Denne sjåføren som kjørte var alt annet enn en forsiktig sjåfør. Han lå hele tiden 40-50 km i timen over fartsgrensen. Og jeg måtte ofte holde meg fast selv med sikkerhetsbeltet festet. 1 time i bilen kostet 200 reias, eller 400 norske kroner om du vil. Så det var i det minste en billig taxitur om ikke annet.

Her er jeg da på tur med kofferten min. Ikke noen muligheter for å trille kofferten her. Så her ble det til at jeg måtte dra/slepe kofferten gjennom all snør  som var kommet.

Å gå på tynne sommersko i minus 15 grader merktes også relativt godt og fort. Selv om det bare var 5 minutter å gå ned til t-banen på Hasle i Oslo. Så var dette likevel kaldt nok.

En ting jeg alltid gjør når jeg skal reise til utlandet, er å ta et bilde av den bagasjen som jeg har valgt å ha med meg. I dette tilfellet her, er det denne kofferten her. Dersom bagasjen ikke kommer frem til dit jeg skal, så er det så mye greiere å vise et bilde av kofferten/bagasjen jeg valgte å sende. I stedet for å stå der å prøve å forklare på «gebrokkent» engelsk hvordan kofferten/bagasjen min så ut. Så blir det kanskje lettere for de som skal komme med bagasjen i etterkant også……

lere reisebrev fra Brasil kommer.!

Garman.❤️


 

Ut å reise med HIV viruset er ikke bare bare…..!

På mandag til uken så drar jeg ut på tur. Da nærmere bestemt til Brasil er meningen. Jeg flyr til Fortaleza og så 1 times tid i bil til et vakkert sted som heter Taiba. (Reisebrev fra Brasil og Taiba kommer etter hvert). Det er første gang jeg legger ut på en laaang reise med min HIV sykdom etter at jeg fikk den kroniske HIV diagnosen i 2013. Jeg har riktig nok vært ute og reist siden den gang, men da bare i Europa, og nå da langt utenfor Europa. Altså til Brasil.

Jeg er litt spent på hvordan dette vil gå, da det for folk som lever med HIV ikke slipper inn i en del land. Vel og merke, dersom diagnosen er kjent. Og så vidt  meg bekjent er det ingen land i verden som vet om min positive HIV status. Så jeg tar sjansen og reiser. Jeg har sjekket ut på forhånd og med HIV Norge at Brasil ikke har noen restriksjoner mot HIV positive som besøker landet….. Men likevel er jeg spent. Blir jeg stoppet i tollen for eksempel, og må frem med bagasjen vil det da bli «avslørt» at jeg er HIV positiv og har medisiner med meg for dette. Hvordan vil da de tollansatte i Brasil for eksempel reagere.? Vil de slippe meg inn.? Vil de «late som ingenting» og bare la meg gå.? Selv om det ikke er noen restriksjoner der, med folk som har HIV. Og hva skjer da dersom de ikke slipper meg inn.? En rekke spørsmål som surrer rundt i hodet mitt angående dette. La oss håpe på at jeg ikke blir stoppet, men «glir rett i gjennom tollen». Det gjenstår å se. Når jeg har vært ute i Europa og reist så har jeg aldri blitt stoppet. Men en gang må jo bli den første tenker jeg…..Og når den dagen kommer, så får jeg bare ta det som det kommer. Hva annet skal jeg gjøre liksom.?

Det er en rekke land jeg som HIV positiv nektes innreise til, dersom som sagt statusen min er kjent. Men jeg har ikke tenkt til å informere noen om dette på min reise til Brasil. Men dersom jeg på noe vis blir stoppet underveis på min reise til Brasil og  jeg blir nødt til å vise frem dokumentasjon på min HIV status og medisiner som jeg bruker. Så er det klart at jeg ærlig og åpent skal fortelle dem dette. Men bare hvis jeg må.

Landene som jeg blant annet ikke er velkommen inn i er for eksempel Brunei, Forente arabiske emirater, Irak, Qatar, Russland, Saudi Arabia og Sudan. Men det går helt fint, for dette er land jeg overhode ikke har lyst til å reise til i det hele tatt, faktisk.  Enkelte land krever også HIV test, særlig dersom det er snakk om lengre opphold. Kortere opphold/som turist eller ferierende trengs vanligvis ikke en HIV test. Per dags dato er det i dag 115 land som ikke har noen restriksjoner. Og flere og flere land føyer seg inn på denne listen, år for år. Og heldigvis for det.

Nå som jeg er en av de personene i Norge med HIV, og som lever helt utmerket godt med det i dag. Så bør jeg som skal til utlandet ha med meg diverse dokumentasjon. Blant annet har Ullevål sykehus gitt meg et skrfiftlig dokument på engelsk som sier hva slags medisiner det er jeg tar og bruker daglig for min HIV diagnose. Dette dokumentet står  så klart på engelsk, og er også en ekstra bekreftelse på at jeg har den sykdommen som jeg har. Dette er et viktig dokument jeg bør fremlegge dersom jeg blir stoppet i tollen et eller annet sted ute verden i løpet av min reise. Har jeg ikke de nødvendige papirer på min sykdom så kan jeg bli nektet å slippe inn i landet jeg reiser til. Og i verstefall fengsel. Jeg må også ta med meg medisiner som er uåpnet og forseglet, i tillegg til den boksen med medisiner jeg har begynt på. I mitt tilfelle er det Odefsey medisin jeg bruker for min HIV diagnose. Hadde jeg kun vist frem en påbegynt boks med medisiner ville de mest sannsynlig tatt medisinene mine i fra meg. Derfor er det viktig at jeg alltid har en som er uåpnet og forseglet med meg mens jeg er på reise. Dette som en dokumentasjon på at det som står på boksen faktisk er de nødvendige medisinene jeg tar hver dag.

I tillegg til dokumentet over hva slags medisiner jeg tar og bruker, er det også alltid lurt å ha med seg en legeerklæring som godkjenner at jeg er frisk nok til å reise til utlandet/Brasil. Dersom jeg i tilfelle skulle bli syk og smittet av malaria, gulfeber og lignende så blir det mindre styr med reiseforsikringen dersom jeg har en skriftlig godkjennelse over min helsesituasjon i dag. Dersom det av en eller annen grunn skulle bli en forsikringssak og forsikringsselskapet/reiseforsikringen må involveres. Nei, altså det er ikke bare bare å reise på tur/ferier til utlandet når man har en positiv HIV diagnose. Det er litt styr i forkant med diverse dokumentasjon som dere skjønner som jeg må ha med meg på tur. Men og som en ekstra sikkerhetsgaranti overfor meg selv også, er det lurt å ha med seg dokumentasjonen dersom jeg på noe tidspunkt skulle bli stoppet noe sted på min reise.

Med dette i minnet så er det bare å telle ned dagene til mandag. 3 dager til så er det bort fra vinter, snø og kuldegrader de neste 16 dagene og jeg kjenner at det skal bli veldig deilig. Ikke minst så korter det ned vinteren litt også. Egentlig ganske så mye korter det ned syns jeg……

Her er da dokumentet fra Ullevål sykehus som forteller hva slags medisiner det er jeg bruker mot HIV viruset. Og hvor viktige og nødvendige som disse medisinene er for meg hver dag. Dessverre er det nødvendig for meg å ta med meg all den dokumentasjon som jeg kan ha med meg  hva angår sykdommen jeg bærer på og helsen min forøvrig, når jeg skal ut å reise. Om det så bare er over til nabolandene Sverige og Danmark, så har jeg med meg den nødvendige dokumentasjonen som trengs. Man vet aldri hvordan folk vil reagere/oppføre seg dersom de på en eller annen måte må få vite min situasjon når jeg er ute og reiser……

Til vi høres igjen.!

Garman. ❤️

Jeg jobber i nordsjøens største barnehage….!


Her om dagen fikk jeg og Bodil beskjed fra vår sjef/stuert om ikke vi kunne «ta en kikk i» garderobeskapene inne på dameskifterommet og kaste alt av klær/arbeidstøy vi fant i de skapene som det ikke sto «Transocean» på. Vel og merke når vi hadde tid og mulighet til det. Og det kunne vi jo selvsagt gjøre. Vi skulle jo bare «røske ut» alt vi fant i de skapene, dytte det oppi blanke store søppelsekker, knyte igjen og få det ut i søppelcontainerene ute. Det gjorde vi. Og satte i gang nesten umiddelbart etter at vi hadde fått beskjeden.
Vi fant både vernesko, ulltøy, flotte nesten ubrukte kjeledresser og mere til. Kastet rett i søpla, da det ikke sto en « Transocean logo» på noe av det. Men på en del av det sto det i stedet «Songa Offshore.» I slutten av fjoråret ble riggen vår som da het «Songa Enabler» kjøpt opp av «Transocean». Og fikk dermed navnet «Transocean Enabler» naturlig nok nå i 2019. Så derfor satte vi i gang med å tømme alle skap her, og få bort Songa tingene som var i disse skapene. Dette gikk veldig fint og var ganske så fort unnagjort……

Men så var det det da. I det ene skapet finner jeg så mange som 10 kleshengere som ligger i det ene skapet i dameskifterommet. Og litt senere på dagen finner jeg enda 6 kleshengere til. Og det er ikke første gang at dette skjer heller. Men disse liggende oppi en skuff på en av lugarene oppe på 1st deck.
Jeg kjenner jo da at det da begynner å koke litt i topplokket mitt når jeg ser dette. Og det er ikke første gang at topplokket mitt da har gått varmt på grunn av dette her, langt ute til havs på plattformen som jeg jobber på. Det kan dere trygt si har skjedd flere ganger. Og grunnen til det skal dere få her.

På alle velkomstmøter informeres det klart og tydelig at hver lugar på lugarene og hvert skap i skifterommet skal ha 3 kleshengere hver. 3 i garderobeskapet og 3 kleshengere inne på hver enkelt lugar som folk bor på her ute. Men dette har folk så store problemer med å holde, selv etter gjentatt informasjon fra «velkommen ombord» møte, «safety møte» å også beskjed fra min sjef/stuert gjentatte ganger. Og grunnen til at vi må være litt strenge på at folk ikke tar for mange kleshengere er for at kleshengerene bruker vi som jobber i cateringen til oppheng av kjeledresser. I skifterommet til gutta henger alle nyvaskede og rene kjeledresser til tørk. Og med 130 mann ombord og med folk som reiser hjem og på jobb til riggen hver dag så blir det litt kleshengere som tas i bruk. Og da er det også en del kleshengere i omløp for og si det sånn. Ikke bare det, men dette med kleshengere blir på sikt en kostbar greie også. Med det kvantum som brukes her ute, og med noen kleshengere som også ryker med jevne mellomrom så blir dette litt kostbart også.

Men det at det er kostbart er ikke det som er poenget her. Når de som bor ombord her i klartekst får beskjed fra ledelsen, eller min sjef/stuert om at det kun skal være 3 kleshengere på hver lugar og 3 i hvert skap i skifterommet så bør folk kunne klare å overholde dette. Det er voksne folk vi her prater om, som faktisk burde kunne klare å gjøre dette. Men det er  vel kanskje vi voksne som er de verste til ikke å følge ordre/beskjeder som vi får.? Eller hva. ? Mange ganger her ute på riggen kan det virke sånn. Og mange ganger virker det som om jeg jobber i en barnehage. Den største barnehagen til sjøs. Og da bare med voksne mennesker. Det er ganske så utrolig.

Jeg skal gi dere et par ekslemper til. Voksne folk er som regel veldig glad i en kopp kaffe og to. Det  er også det norske folk som ligger på verdenstoppen i å drikke mest kaffe. Og kaffe er de veldig glade i her ute på plattformen også. Liten tvil om det. I de 11 årene jeg nå snart har jobbet offshore, så har det, og er det et velkjent problem som alltid går igjen. Det er to ting. De tar med seg et kaffekrus med kaffe fra messen og tar det med seg til kontoret de sitter på. Eller i oppholdsrommet og er sosiale med andre kollegaer eller hvor det måtte være på riggen de oppholder seg med kaffekoppen. Når de da er ferdig med kaffekoppen sin, så setter de den bare igjen der de er, reiser seg opp og går derifra. Hvorfor rydder ikke vedkommende bort den kaffekoppen.? Klarer du å gå inn i messen og hente deg den kaffekoppen med kaffe, så klarer du vel å gå de samme stegene inn i messen igjen og sette den i oppvaksen til rengjøring.? Men nei da. Mange lar bare kaffekoppen stå og går. Og til slutt så finner vi brukte kaffekopper som «står over hele riggen». Jeg lurer på om de oppfører seg slik hjemme også.? Bare «dauer» i fra det og går.? Det har jeg vanskelig for å tro at de gjør… Så hvorfor er det da så «jævla» vanskelig å gjøre det samme her ute på riggen på jobb.? Tidligere så ryddet vi som jobber i cateringen bort kaffekoppene vi fant da vi var rundt forbi på riggen og vasket. Men dette så vi oss leie på og ga beskjed om at dette fikk gutta rydde bort selv. Såpass voksne bør voksne mennesker kunne klare selv. Noe også ledelsen her ombord var helt enige med oss i. Og igjen og igjen har det blitt gitt beskjed på velkomstmøter og safetymøter om at folk nå må skjerpe seg og rydde bort koppene sine. Dette er fortsatt et problem enda, og har alltid vært det de 11 årene jeg har jobbet offshore. Ikke bare på denne riggen, men på alle de andre riggene jeg også har vært på. Og for å være ærlig tror jeg aldri vi vil bli kvitt dette problemet her……

Et annet eksempel er lokk til å ha på kaffekrusene som gutta henter seg kaffe i, i messen. Dette slurver altså så mange med at det er helt utrolig. Kaffesøl og kaffeflekker finner vi og ser nesten overalt hvor vi går. I trappene, korridorene, oppholdsrom, ja «you name it». Dette gis det også klar beskjed om på velkomstmøtet og safety møtet som vi har ombord her. Og ikke bare det, men dissse lokkene står veldig lett tilgjengelig like ved kaffemaskinen i messen og ved andre kaffemaskiner rundt på riggen. Så hvor vanskelig kan det da være å ta med seg det lokket og legge det på kaffekoppen slik at de ikke skvulper det  utover «hele riggen». Og så er det noe som heter her ute, «If you see it, you own it». Og alle vet hva det betyr. Det betyr altså, «hvis du ser noe så eier du det»…. Som igjen betyr at dersom du ser kaffesøl eller annet søl eller hva det måtte være, er det din plikt å rydde opp i det. Altså tørk det bort. Du så det, dermed eier du det og tar ansvar for det og rydder opp i det. Men dette klarer de ikke dessverre. De er forøvrig også veldig strenge på dette med søl, kaffesøl og andre typer søl. Folk ombord kan faktisk skli og ramle ved å tråkke oppi dette, tro det eller ei. Men likevel etter gjentatte beskjeder så ignorerer folk disse lokkene og diverse søl rundt omkring. Er det rart vi kaller det for en barnehage.? En barnehage for voksne rett og slett med barnehagementalitet……

Jeg kunne gitt dere mange mange flere eksempler på ting folkene ombord her er elendige på. Men da er jeg redd det fort kunne ha blitt en bok av det hele…..  Nå skal det også være sagt at ikke alle ombord her skal «feies under en kam». Mange flinke ombord her som gjør som det skal gjøres. Det skal være sagt det også.

Her er da «haugen» med kleshengere vi fant i det ene skapet inne på dameskifterommet. Sårt tiltrengte kleshengere vi som oftest alltid har for lite av. Og jeg vet ikke hvor mange ganger materialmannen ombord her i fjor bestilte på kleshengere. Og da bestiller han som oftest 100 stykk om gangen……

Og her inne i en av de 4 skuffene på en av lugarene ombord her, finner jeg da altså 6 kleshengere til som ligger pent i skuffen her. Hvor lenge har de blitt liggende her tro…..?

Dette bildet her, viser en haug med brukte kaffekopper som faktisk står inne på et av ledelsens kontor oppe på 2nd deck. Hmmh, det ser ut til at de i ledelsen ikke er så mye bedre enn veldig mange av de andre ombord her……-og det selv om de står på velkomstmøtene og safetymøtene og sier folk må rydde opp kaffekoppene etter seg….

Her er da et bilde med en relativt stor «sølepytt» med kaffesøl på gulvet oppe på pauserommet på 2nd deck. Og denne «sølepytten» er i tillegg helt fersk og ligger våt på gulvet. Og er ikke størknet/blitt tørr. Vedkommende som har sølt, har da bare valgt og ignorere hele kaffesølet sitt. Og også ikke valgt å bruke lokk til å dekke koppen sin med. Veldig egoistisk spør du meg……

Så er jo regelen sånn her ute da, og som jeg pratet om tidligere i innlegget mitt. «If you see it, you own it». Og i dette tilfellet har vedkommende som sølte på bildet ovenfor, helt valgt å ignorere å gjøre noe med det. Jeg er her i full sving med å tørke opp sølet etter vedkommende i formiddag.

Ja, det er mye rart man finner og kommer over når man jobber på en oljerigg. I går da jeg rengjorde på en av daglugarene, kom jeg over disse 2 eggene liggende mitt i sengen til vedkommende. Hmmh, hva gjør vedkommende med eggene i sengen da.? Ruger på dem…? Man kan  jo begynne å lure av og til.

Vanligvis når vi i cateringen kommer over ting som bildene for eksempel over viser, eller andre alvorligere ting/hendelser så innrapporterer vi dette. Da skriver vi en mail til Safety/sikkerhetsansvarlig ombord, og legger gjerne ved et bilde og to av hendelsen og forklarer i mailen om det hele og sender dette til han/hun. Alle hendelser blir så registrert, og hendelsen blir sendt videre til den aktuelle avdeling/leder ombord som må ta tak i det som har blitt innrapportert. Og det så fort som mulig helst. Alt som blir innrapportert må gjøres noe med dersom det lar seg gjøre. Og kan ikke «lures unna» på noe vis. Og alle hendelser som innrapporteres skal tas seriøst. Uansett. Dette er et veldig godt system egentlig…… Men hvor godt dette systemet er kan man vel kanskje spørre seg om  også, når jeg etter 11 år på jobb i Nordsjøen, og man da fortsatt sliter å få bukt med for eksempel kaffesøl, rydde bort kaffekoppen etter seg, og å tørke opp eventuelt kaffesøl etter seg, så kan man jo begynne å lure, etter uendelige innrapporteringer på dette de siste 11 årene jeg har vært i Nordsjøen. Jeg vil påstå at det er et veldig godt system dette i utgangspunktet. Så det er ikke der problemet ligger, tror jeg.  Men det er hos oss voksne ombord her, som selv bør gå inn i seg selv og tenke seg om en gang ekstra eller to. Og kanskje også stille seg spørsmålene. Hvorfor gjør jeg /vi ikke noe med det.? Og er det slik jeg/vi vil ha det.? Jeg bare spør.  Kanskje begynne å snu litt på tankegangen også, og slutte med denne «gi faen» mentaliteten som jeg opplever flere har. Rett og slett barnslig. Det er på tide at voksne folk begynner å bli voksne og oppfører seg som voksne skal oppføre seg.

Det er altså i mine øyne, voksne folk i en stor barnehage her ute….. Det er slik jeg opplever det på mange måter iallefall. Og mange her ute er enige med meg i dette. Jeg skulle ønske det var annerledes.

Ha en fantastisk dag til vi skrives igjen.!

Garman.❤️