Bondegård – En verdifull erfaring.!

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive bittelitt om oppveksten min. En oppvekst som jeg hadde på en bondegård som vi hadde. En oppvekst på et sted som jeg i dag anser som svært verdifull å ha med seg i livet i dag. Og det på flere måter. Jeg har 4 søsken, og vi hadde alle våre oppgaver og plikter på gården. Plikter og oppgaver vi fikk svært tidlig. Min oppgave var blant annet å ta fjøsstellet om ettermiddagen hver dag etter skolen. Da var det melking av kuer, foring av både kuer, ungdyr/kalver og noen store okser. Vi hadde 18 kyr på gården og omtrent like mange ungdyr. Kan vel ikke si at meklingen og stellingen av dyrene var det som fristet aller mest etter en lang dag på skolen og lekser med en gang du kom hjem fra skolen før fjøsstellet. Men måtte jeg så måtte jeg. Om sommeren var en av pliktene å jage/følge kuene inn på beitene sine hvor de beitet om sommeren, før jeg syklet de Ca. 4 km. som det var å sykle til skolen. Kuene skulle følges Ca 1 km. inn til beitene sine, og mange ganger var det knapt med tid for å rekke første skoletime klokken 8.25. Men jeg rakk det stort sett hele tiden. Ellers var det å hjelpe til på gården som best en kunne med gressklipping, stå i siloen, foring av sauer, og mye mye mye mer. Så det å ta i et  tak og det å vite virkelig hva det er å jobbe syns jeg at jeg har god erfaring med. En erfaring som jeg i dag bare ser på som positivt. Jeg mener selv jeg kommer lettere gjennom arbeidsdagene og arbeidslivet med en slik bakgrunn på CVen.

Det som var så verdifullt med å ha en oppvekst på gården som jeg bodde på i 18 år, var at da fikk man det inn tidlig hva det ville si å ha plikter og ansvar. Seriøse plikter og ansvar. Noe jeg i dag som voksen ser nyttigheten av i det voksne arbeidslivet i dag. Og ikke minst det at man i så ung alder lærer hva det vil si å arbeide, ha ansvar og plikter og betydningen av dette i dag som voksen. Jeg er usikker på om jeg ville vært like like ansvarsfull i arbeidslivet i dag dersom jeg ikke hadde hatt det grunnlaget fra gården og gårdsdrifen. Jeg personlig tror ikke jeg hadde vært det. 

I dag er det min storebror som har overtatt gårdsdriften. Og det er nå helt slutt med melkekuer og ungdyr her. Han har kun noen sauer, hund og katt som er det som er av dyr der. Med full jobb som han har ved siden av, så sier det seg vel nesten selv at det ikke lar seg gjøre med full gårdsdrift i tillegg til gården. Som det kan se ut til vil det også være siste generasjon Eskevik på gården her. Han er 3 generasjon på gården og ongene hans virker det som om ikke er interessert i å ta over gården en gang i fremtiden heller. Og jeg må si jeg forstår dem det. Det er ingen penger lenger å hente på en liten gård i dag. Man er helt avhengig av å ha full jobb ved siden av. Og da jobber man seg i hjel, for gårdsdrift er også en fulltidsjobb og vel så det. 

De 3 bildene i innlegget er av gården jeg vokste opp på. Bildene er tatt i juli denne sommeren her. Et nydelig frodig  sted som heter Roaldsvik på Vestlandet. Som ligger skjermet til for trafikk, masse folk osv. Så her er det veldig godt for barn å vokse opp med massevis av opplevelser. Iallefall var det mens jeg bodde her. Og bilde med den flotte kuen er fra Kongsgården i år da Kongen hadde sitt årlige båtslipp for kuene tidligere i år. 🐮🐮🐮🐮🐮🐮

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg