En uke siden du måtte dra – Savner deg sårt – Hvorfor gjorde du det.?❤️❤️❤️

PS.: Jeg velger ikke å legge ut noen bilder i dette innlegget, da det er litt for personlig, og også med hensyn til vedkommende person dette gjelder. 

 

Idag, ja idag er det en uke siden du dro. Og savnet, savnet etter deg er stort og sårt. Så hvordan har den første uken av livet mitt vært uten deg i livet mitt.? Da jeg plutselig og høyst uventet og sjokkert ikke hadde noe annet valg enn å «kaste» deg ut for noe ekstremt dumt som du gjorde. Tror aldri jeg har blitt mer sjokkert jeg. Og som for meg var å gå laaaangt over streken. Noe jeg vet at du også syns det var at du gjorde. Og jeg vet også at du angrer voldsomt på det du gjorde. Noe jeg ser tydelig på deg at du gjør, og ikke minst det sterke savnet du har etter meg nå. 

Den første uken har vært utrolig tung. Det er så tomt her uten deg. Det er så ensomt her uten deg. Det er så stusselig her uten deg. Og jeg føler meg så utrolig ensom uten deg i livet mitt. Vi var liksom ett du og jeg. Og skulle ha livene våre sammen. Det var det vi hadde planlagt og planla. Også gjorde du noe så dumt. Du gjorde det i desperasjon sa du. Og jeg kan skjønne at du er desperat,  men det du gjorde i desperasjon den oktoberdagen/kvelden var å gå laangt over streken. Og jeg tror noen og enhver ville syntes det samme dersom jeg hadde fortalt dem det som hadde skjedd og det som du gjorde. Da tror jeg de fleste også vil skjønne at jeg dessverre ikke hadde noe annet valg enn å «kaste» deg ut.

Det er helt stille her om morningene nå ved 7 tiden da du vanligvis står opp i ukedagene før jobb. Jeg hører ikke deg tusle frem og tilbake i gangen lenger. Jeg hører deg ikke lenger romstere i skuffer og skap før du skal på jobb. Og jeg ser deg ikke lenger komme inn på soverommet/titte inn soveromsdøren og si «ha det bra». Eller en liten nuss før du drar og går ut inngangsdøren og låser etter deg. Jeg savner dette veldig. Og det gjør meg trist å tenke på at det ikke lenger vil skje. 

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg noen gang trodd at du kunne gjøre noe slikt som du gjorde. Og så alvorlig som dette også er. Du som er så uendelig snill kunne gjøre noe slikt.? Hvorfor.? Hvorfor er spørsmålet som igjen og igjen og gjentatte ganger kommer opp i hodet mitt. Du har sagt at det var i deseperasjon at du gjorde det. Men jeg lurer på om det ligger enda mer bak i den desperasjonen siden du gjorde det du gjorde. Men det får jeg aldri svar på. Det eneste jeg nå vet, er at jeg aldri mer vil få ha deg som min kjæreste og samboer. Og det er det tyngste/tøffeste med hele «greia» her. Iallefall for mitt vedkommende

Du bor nå ikke så langt unna meg. Circa 1 km. er det bare. I en koselig liten leilighet bor du der for deg selv nå på Refstad. Skal selvsagt komme å besøke deg etter hvert når du har fått pakket ordentlig ut og fått alle tingene dine på plass slik som du ønsker det. For det er en fin leilighet, rolig strøk med stor flott hage du nå bor i. Og der blir det veldig fint til sommeren. 

Du har spurt meg om jeg kan tilgi deg flere ganger. Og også bedr om unnskyldning flere ganger. Unnskyldningen din aksepterte jeg med en gang. Men å tilgi deg for det svært alvorlige som du gjorde, det har jeg enda ikke helt klart. Fordi det var så alvorlig og uforståelig for meg at du, snille deg faktisk kunne gjøre noe så alvorlig. Men med litt tid, så er jeg sikker på at jeg klarer å tilgi deg også. Men på nåværende tidspunkt så er jeg ikke der dessverre.

Venner har vi bestemt oss for å være. Og det er noe vi begge er helt enige om. Vi får bruke litt tid først til å bli vandt til de nye livene våre først. Så skal dette gå bra. Det er jeg sikker på at det vil. Og jeg er sikker på at vi kommer til å ha mye morro. Det gleder jeg meg til. 

Aller helst skulle jeg ønske at du bodde sammen med meg. Men slik er det ikke lenger. Livene våre må gå videre. Både ditt liv og mitt liv. Jeg håper bare virkelig at du får orden på livet ditt. Men skal du klare det, er du selv NØDT til å gjøre en innsats/vise ansvar for dette. Og prioritere litt anderledes. Du kan og klarer dette om du selv bare vil det. Det vet jeg.

Jeg er uendelig glad i deg, det skal du iallefall vite. ❤️❤️❤️

#savn #savnet #sårt #sårtsavnet #vondt #hvorfor #trist #leimeg

 

4 kommentarer
    1. Utrolig vondt og oppleve slike ting, men noen ting kan man ikke overse. Jeg håper du kommer deg fort videre, men ta den tiden du trenger. Det er viktig at du tenker på deg selv <3

    2. Kjære søte deg!
      Du er det beste som har skjedd i livet mitt! Og jeg kan skrive under på at jeg angrer noe så forferdelig! Og dette var heller ikke noe personlig mot deg men noe jeg gjorde i desperasjon fordi jeg ville få det økonomiske på gang så fort som mulig, og i desperasjonens angst tok jeg en snarvei som kostet meg og ikke minst deg den muligheten til å ha et langt og lykkelig liv sammen! Jeg er dum og tenkte ikke og det må jeg betale for nå!
      Jeg beklager så masse kjære at jeg såret deg, ikke meningen at dette skulle gå ut over deg og jeg savner deg ufattelig mye, skulle bare vist hvor mye jeg savner å ha deg i livet mitt og jeg skulle inderlig ha ønsket at du kunne tilgi meg, for det jeg gjorde var for kjærligheten mellom oss og at vi en gang i fremtiden skulle kjøpe en fin leilighet sammen som vi begge eier! Og var så flott å være med deg å besøke familien din for de tok meg godt imot og behandlet meg som et familiemedlem noe jeg savner masse!
      Tilgi meg kjære og vit at jeg elsker deg forsatt over alt på jord og skulle ønske du kunne ha levd med meg pga den ene feilen jeg gjorde!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg