Familie, det viktigste av alt – Jeg elsker familien min – Hva skulle jeg gjort uten familien min – Savnet.! ❤️❤️❤️

Hei, og god 2. Juledag dere. 🤶🤶

Min mamma er på dette bildet på shopping. Dette bildet er fra Obs på Amanda senteret i Haugesund.❤️❤️❤️

Jeg håper dere så langt har kost dere en hel haug så langt i Julen, og at forventningene til den har vært/blitt slik som dere ønsket det. Det har det iallefall hos meg til gangs. Og kanskje mere til, til og med.  Nå har jeg vært hjemme på Nedstrand siden fredag. Og i dag 2 juledag bærer det av sted og hjem til travle Oslo igjen. Hjelp så fort denne julen har gått.

Dette bildet er av søskentrioen Lars Kristian, Thomas og Amanda..Kult bilde i sort og hvitt.❤️❤️❤️

Disse 4 dagene jeg nå har vært hjemme hos mor og far så slo det meg at jeg har en voldsomt flott familie. Og det slo meg også hvor utrolig viktig en familie er. Ikke det at jeg ikke har tenkt at jeg har det før. Men denne gang slo det meg «ekstra hardt» for og si det sånn. Jeg har ikke barn eller noe sånn, og kommer dessverre heller aldri til å få det. Men jeg har en stooor familie i 4 søsken med sine respektive. Jeg har mor og far, og jeg har en haaug med nevøer og nieser. Til sammen 9 stykker er jeg så langt onkel til. Og for en herlig gjeng vi er alle sammen. Og jeg er utrolig glad i, hver eneste en av dem. Og jeg ville ikke vært noen av dem foruten.

Jeg og mammaen min slapper av hjemme på Nedstrand på dette bildet. ❤️❤️❤️

For hva er vel livet uten en familie.? Hva skulle jeg gjort uten familien min.? Hva skulle du gjort uten din familie.? Jeg er så velsignet av å ha en stoor familie som jeg når som helst kan kontakte, komme til og å søke trøst hos. Og ikke minst og kanskje det viktigste, det trygge og tryggheten av å ha en familie jeg når som helst kan komme til er virkelig uvurderlig. Jeg er heldig, men det er også mange der ute som på langt nær er like heldige som meg. Og som ikke har så stor familie eller har noen familie i det hele tatt. Jeg kjenner flere som ikke har familie, og jeg vet de savner å ha en familie. Særlig da ved bursdager og høytider. Men selvfølgelig også ellers. Tenk deg og ikke ha en familie.? Så utrolig trist/leit det må være.? Og for et savn det også må være. Og kanskje det verste, så utrolig ensom man blir uten den klippen som familien er. Jeg har selv tenkt på og prøvd å forestille meg det å ikke ha en familie. Og jeg vet at jeg hadde blitt/vært utrolig ensom og alene uten familien min. Og når man i tillegg har veldig få venner så hadde dette ikke blitt noe lettere heller. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten familien min jeg.

Og på dette bildet så er det jeg og Amanda. Og hennes mor Elisabeth. Stolt onkel. 💗💗💗

Nå høres det ut som om alt er «rosenrødt» i min familie. Og det er det ikke. Og det tror jeg ikke det er i noen familier. Vi i min familie diskuterer, er uenige, vi krangler og ja til og med kan det bli så heftig at man knapt nok snakker til hverandre på en dtund…. Men heldigvis hører dette sjeldenhetene til. Og mange ganger blir vi enige om at vi er uenige. Og det er jo også en enighet. Og det er jo dette blant annet som er en /skaper en familie. Man er ikke og kan aldri være enige om alt i en familie. Hadde man vært det, ja da vil jeg påstå at det er/var noe som ikke stemte helt i den familien. Nesten blitt litt bekymret også kanskje. Dessverre er det veldig mange der ute også som slett ikke har noen god kontakt med familien sin. Hvorfor har det da blitt sånn.? Hva er grunnen til det.? Og hvorfor ble det slik.? Jeg vet godt at årsakene til nettopp det kan være mange. Men hva er det som skjer når dette skjer.?

Jeg og min nevø Vemund på lillejulaften hjemme hos bestemor. ❤️❤️❤️

Da jeg satt helt stille og bare ble sittende og titte på mine søsken, nevøer, nieser, foreldrene deres og mine foreldre som pratet, lo, diskuterte osv. på 1 juledag så bare nøt jeg synet over hvor herlig som det var med et smil om munnen. Og hvor heldig jeg er. Jeg skulle også ønske at jeg hadde min egen lille familie. Men det blir veldig vanskelig ettersom jeg er homofil. Jeg kunne ha adoptert en gutt eller en jente, eller fått biologiske barn via «insiminering». Ved en evt adopsjon så ville dette tatt uhorvelig lang tid, blant annet fordi jeg har en homofil legning. Av en eller annen finurlig grunn tar dette ekstra lang tid fordi jeg er homofil. Forstå det den som kan. Jeg tror at det ikke hadde blitt «det samme « heller som familie dersom jeg hadde adoptert, enn mine egne biologiske barn. Selvfølgelig ville jeg forgudet adoptivbarnet og elsket det opp i skyene. Men jeg tror det er rart med det, at dine biologiske barn som «du har laget selv» hadde blitt mer familie. Ettersom du da ser evt likhetstrekk, væremåte osv i deg selv i det barnet på mange måter…. Men det er godt mulig jeg tar grundig feil her. 

Jeg og Lars Kristian på Amanda senteret i Haugesund. Her har vi kaffe sammen med bestemor og bestefar. ❤️❤️❤️

Jeg er nå etter hvert blitt en godt voksen mann som har blitt 40 år gammel. Og jo eldre jeg har blitt desto mer tenker jeg over hvor viktig familien min er. Dette var noe jeg slett ikke tenkte på for 20 år siden da jeg var 20 og i 20 årene. Jeg tror at jo eldre man blir jo mer reflektert og mer tenker man på de viktige tingene i livet. De viktige tingene som virkelig betyr noe . Og som betyr noe å leve for. Og der kommer familie. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg så godt som jeg gjør i dag dersom jeg ikke hadde hatt søsknene mine, mor og far og alle de 9 flotte ungdommene som jeg i dag er stolt onkel til.  Båndene til hele «hurven» er veldig sterke. Og det er de som gjør meg sterk 

Savnet etter familien min er mange ganger blitt veldig stort. Jeg bor i Oslo mens de bor her på Vestlandet ikke langt i fra Haugesund. Jeg får liksom litt dårlig samvittighet av å ikke være mer hjemme på Vestlandet enn det jeg er. Som oftest blir det 2-3 ganger i året, og det syns jeg er  litt lite egentlig. Men heldigvis så kommer flere av «hurven» på besøk til meg titt og ofte. Selv får jrg ha som nyttårsforsett at jeg skal reise hjem ofter i 2018. Mye oftere. Burde jeg ha dårlig samvittighet.?  

Jeg og min nevø Tor Andre poserer foran kameraet hjemme hos bestemor og bestefar på Nedstrand. 

Uansett er jeg uhyre stolt over den flotte familien som jeg har. Og jeg mener også at famile(n) er det viktigste vi har. Om vi ikke har venner, føler oss ensomme, alene så har vi uansett familien vi kan støtte oss til på en eller annen måte.  Og ja, jeg går så langt og si at jeg elsker familien min. Gjør du.? ​

Så har vi til slutt jeg og min nevø Thomas. ❤️❤️❤️

#nedstrand #hinderåvåg #julen2017 #jul2017 #nevø #nevøer #niese #nieser #mamma #mor #familie #familien #slekt #slektninger #loveyou #loveu #desember2017

2 kommentarer
    1. Familie er viktig, eller en tilhørighet. Å ikke få en egen «familie» er ikke noe nederlag i mine øyne. Å bruke tid på dem man har kjær er viktigere enn bruker tid på å savne noe man ikke har, selv om jeg forstår deg. Har vært i det tanke rushet selv 🙂 Kos deg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg