Vil aldri ha barn har jeg sagt – Endret syn på dette nå – Er jeg for gammel – Adoptere? – Hvorfor få barn.? 👶👶👶

Hele livet mitt så har jeg alltid sagt at jeg aldri vil ha barn. Og jeg har vært ganske så bastant på akkurat det og ikke ville ha barn. Det vil si helt frem til et par år siden da hodet mitt endelig tok til fornuft og nå har begynt å tenke i litt andre baner. Og hvorfor var jeg så bastant og bestemt nei til det å få barn.? Nå når jeg tenker på det, så vet jeg ikke hva jeg tenkte og hva det var som var grunnen til at jeg var så bastant på akkurat det. Tror kanskje det var at jeg ikke helt tenkte klart, eller hva det faktisk innebar å ha et barn.

Flere og flere av oss velger i dag og ikke å få barn. Ikke bare blir vi flere, men de som også velger å få barn blir også eldre og eldre. Hvorfor velger flere og flere å ikke få barn.? Og hvorfor blir vi eldre og eldre før vi får barn.? Jeg tror det er en sammenheng her til det. Og da forbundet med tid, økonomi, utdannelse, karriere og også å finne rom/tid til å ta det store steget og ansvaret det er å få barn.Noen syns nok også det er et voldsomt ansvar å få barn, og i en allerede svært så travel og hektisk hverdag velger de ikke å få barn. Og selvfølgelig mange andre grunner også til at folk ikke får eller kan få barn også. 

For mitt vedkommende så er det der med å få egne barn relativt komplisert. For det første er jeg homofil, og bare det gjør jo sitt til at dette blir en utfordring. Hvordan skal jeg klare å få barn.? Ville en jente stilt opp som mor for meg.? For så å bli «insiminert.? Bare ved de tre spørsmålene der, så byr det på store utfordringer. Dere vet jo hvor firkantet og rigid svært mye er i dette landet. Og dette ville garantert bydd på store utfordringer. Dersom det i det hele tatt ville ha latt seg gjøre i dette landet. Mulighetene for dette i utlandet vil jeg tro er litt lettere. Man har jo hørt rett som det er at folk drar til utlandet for å få hjelp til å bli foreldre utenom å gjøre det på den naturlige måten, (sex). Ville de/noen gjort det samme for en som var homofil.? Jeg vet ikke. 

Et annet alternativ er å adoptere et barn. Og det går sikkert an. Men jeg vet ikke hvordan de som styrer med dette med adoptering forholder seg til en som er homofil(e). Ville det bydd på problemer.? Ville prosessen tatt enda lenger tid for en som var homlfil(e)? Og kortere for en heterofil eller heterofilt par.? Jeg kan tenke meg at homofile ville støtt på mer problemer her også enn for de hetrofile. Problemer støter jo vi homofile stadig vekk på. Selv i dette landet her. 

Nå har jo jeg helst lyst på egne biologiske barn og ikke en/ei som var adoptert. Og hvorfor vil jeg helst ha biologiske barn.? For vi vil jo alle helst ha det om vi først skal ha barn.? Vil vi ikke.? Jeg tror man får et helt annet forhold og også mye sterkere forhold til sine egne biologiske barn. Selvfølgelig hadde jeg forgudet det adoptivbarnet og elsket det høyere enn noe annet. Men ved biologiske barn så kan du se mange likhetstrekk til deg selv. Hvem han/hun ligner på, væremåte, likhetstrekk i utseende osv. Og dermed har man/får man et sterkere bånd til sine biologiske barn automatisk bare der,  enn til et adoptivbarn. Det er iallefall det jeg tror… Hos adoptivbarn ser man jo naturligvis ikke disse likhetstrekkene i og med det ikke er et biologisk barn. Men man knytter også sterke bånd her som vil vare livet ut, men kanskje på en litt annen måte. Og ved å adoptere et barn, hjelper man også et barn som kanskje kommer fra svært vanskelige kår, og bare det er jo også en fryktelig god grunn til at vi kanskje burde velge å adoptere enda flere barn enn å bære frem våre egne biologiske barn. Så absolutt mange mange gode grunner til å adoptere også. 

Jeg er nå en godt voksen mann på 40 år. Er jeg da for gammel til å få barn.? Når blir man eventuelt for gammel.? Eller blir man i det hele tatt for gammel.? Selv har jo jeg alltid sagt, at dersom jeg noen gang skal ha barn, så vil jeg helst ha de før jeg er 30 år. Hvorfor det.? Nå er jeg 40, og jeg er dermed 10 år for sent ute.!!! Hvordan er det vi tenker ved å si noe slikt.? Man skal få barn når livssituasjonen tilsier at  nå kan jeg/vi få barn. Om du da er 20, 30 eller 40 år spiller da vel ingen rolle.? Men etter 50 år ville jeg definitivt ikke villet bli pappa. Det med tanke på at det da ikke er altfor mange årene til at man hadde nærmet seg pensjonsalder. Og helst ville jeg hatt barnet så tidlig som mulig slik at det barnet kunne fått hatt pappaen sin så lenge som mulig tilstede i livet sitt. Selv i voksen alder. Selv om det ikke hadde vært noen garanti for det heller. Mye kan skje med både mammaen og pappaen. Man vet aldri hva timen eller dagen bringer. 

Hvorfor få barn.? Å få barn er en naturlig ting blant de fleste av oss mennesker. Barn er søte, barn er irriterende, barn er sjarmerende, barn er grylete. Og barn er vakre. Barn er en gave, barn er livet vårt og barna er kanskje også de som skal hjelpe oss når vi blir gamle. Barn gjør at vi fører genene våre videre. Se sitt eget barn vokse opp og bli til noe og følge barnets vei til voksen alder. Dette er noen sv grunnene til at mennesker velger å få barn.

Heldigvis så har jeg mange jeg er onkel til. Så langt er det 9 stykker. Og det blir en slags trøst når det gjelder dette med egne barn. Og hadde jeg ikke hatt disse 9 jeg er onkel til, så tror jeg det hadde vært enda tøffere/tyngre for meg. Det hjelper liksom litt på å ha dem. Flere av dem begynner å bli såpass store nå at jeg ikke lenger kan skjemme de ut på samme måte som før. De 3 eldste er 23, 21 og 20 år. Men jeg er fullt og helt like glad i dem for det om. Og de betyr UTROLIG  mye for meg.

 Jeg vil også ha barn. 👶👶👶

#barn #savnetetteregnebarn #egnebarn #lykke #savn #savnet 

10 kommentarer
    1. En dag blir det nok din tur:-) at en mann får barn i 40 årene er helt fint. Litt vanskeligere kan det nok være for en kvinne. Så fint du setter stor pris på de du er onkel til. Masse lykke til videre

    2. Sikkert hyggelig og fint med å ha barn, men på en annen side så er jordkloden kraftig overbefolket. Har selv bestemt meg på å ikke få barn, ikke fordi jeg ikke har lyst på eller synes barn er hyggelig. Men jeg vil ikke være med på å øke trykket på økosystemet enda mer.
      Vi kommer i fremtiden til å betale prisen for overbefolkningen. Det er altfor mange mennesker på jorden i forhold til hva som er fornuftig. Hadde vi hatt store utfordringer med klimaendringer hvis vi bare hadde vært 1 milliard mennesker på jorden? eller hadde vi hatt store utfordringer med masseutryddelse av dyre og plantelivet på jordkloden?
      Med riktig og ansvarlig antall mennesker på jorden hadde vi hatt mere ressurser pr innbygger.Vi hadde ikke trengt å hogge ned regnskogene, noe som ville ført til at mange dyr som kommer til å bli utryddet om noen år kunne levd. Med dagens teknologi og riktig antall mennesker på jorden kunne vi ha vært på god vei til å utryddet fattigdom, eller kanskje vi hadde klart det alt.
      En ting jeg er sikker på er at verden hadde vært ett bedre sted.

    3. Flott og reflektert innlegg. Jeg har de siste ukene lurt på om jeg skal skrive et lignende innlegg om mine tanker om det å få barn. Vi er nok ganske like, men kanskje litt forskjellig. Har flere venner og bekjente som er homofile og som har barn, og fått barn på forskjellige måter 🙂
      Vi som homofile har nok noen flere tanker rundt det å bli foreldre som ikke heterofile tenker over, vil jeg tro!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg