SÅ kom SJOKKET – OBOS advokatene – Dypt såret – Savnet er enormt – Kritikk mot advokat & styreleder.!

SJOKKET jeg fikk, kom tirsdag 5 desember. 

Det hele begynte med at vi hadde vært ute på generalprøven på Oslo Fagottenes julekonsert på Folketeateret. En konsert som vi begge to var svært svært fornøyde med. I forkant av konserten hadde vi vært på julemarkedet på Youngstorget og sett litt der. Noe vi ikke var så begeistret for hverken du eller jeg. Julemarkedet oppe i Spikersuppa er mye bedre syns vi. Julekonserten på Folketeateret startet klokken 20, og litt over 2 timer senere så var konserten ferdig. En fantastisk og annerledes julekonsert på alle vis. Vi dro hjem like etter at julekonserten var ferdig. Da var det nesten midnatt når vi var hjemme.

Posten blir mer eller mindre daglig levert i min postkasse sånn ved 12 tiden hver dag. Og da går jeg også ned for å hente posten. Men denne dagen hadde jeg av en eller annen merkelig grunn ikke gjort det. Og det kunne kanskje være like greitt, for noe julekonsert for mitt vedkommende hadde det da ikke blitt. Og det fordi i postkassen lå et brev fra OBOS advokatene, og på konvolutten sto det også at dette brevet ble sendt rekommandert også. Og det stemte, og noen dager senere måtte jeg opp på Meny for å hente ut dette rekommanderte brevet. 

Etter mye dritt i livet mitt, har jeg alltid sagt at jeg ikke lenger blir overrasket elller sjokkert over noe som helst lenger. Det har jeg liksom sluttet med etter alt jeg har vært gjennom i livet mitt, både på godt og vondt. Men DER tok jeg grundig feil. Så det at jeg ikke lenger kan bli overrasket eller sjokkert må jeg slutte opp med å si.

Så kom SJOKKET.  Og det slo meg ganske hardt. Jeg åpnet brevet fra OBOS advokatene, tok det ut av konvolutten, og begynte å lese for meg selv hva som sto i det. Du gikk og tuslet rundt i stuen, mens jeg sto ved kjøkkenøyen og leste for meg selv. Jeg kunne ikke tro hva det var jeg leste, og måtte starte å begynne å lese brevet på nytt etter å ha lest 6-7 linjer av det. Jeg begynte så å lese dette brevet for deg ved høytlesing, og da jeg leste det høyt for deg og flere ganger spurte deg rett ut om du virkelig hadde gjort det som sto i dette brevet, så nektet du for at du hadde gjort dette. Eller at du ikke husket det. Jeg sier da at i brevet står det tydelig og klart at du har innrømmet overfor Politiet at du faktisk gjorde det du gjorde tidligere i år, altså i oktober måned. Selv da innrømmer du ingenting. Jeg setter meg også ned i sofaen dypt i sjokk, og spør deg rolig IGJEN om du virkelig har gjort det som står i brevet, men da husker du ikke/nekter du for det igjen. Jeg sier til deg, » at du MÅ si det til meg NÅ dersom du har gjort dette, for det står jo på sort hvitt her i brevet at du har innrømmet det du gjorde overfor Polititet.»  Men selv da innrømmer du ingenting for meg, dessverre. Det blir med dette den kvelden, og vi går og legger oss ettersom du skal tidlig på jobb neste dag. Det ble selvfølgelig svært lite søvn på meg den natten, og jeg var stuptrett neste morgen. 

Neste morgen, sender jeg en epost til advokaten som er navngitt i brevet og stiller en HAUG med spørsmål til ham. Jeg vet ikke hvor mange spørsmål det var, men det var maaaaange. Noen timer senere ringer advokaten meg opp og forteller meg hele hendelsen i detalj over hva det var du faktisk gjorde den oktober dagen/natten. Og SJOKKET ble ikke akkurat mindre da jeg var ferdig med praten med advokaten. Jeg prøver å summe meg litt, før jeg ringer hjem til min mor og far, og forteller de hva som er skjedd. Jeg leser opp hele brevet til de gjennom telefonen. Og de ble begge to helt stumme. Og det mens tårene triller som bare det nedover kinnene mine. Like etter ringer jeg til deg. Du er da på jobb, og jeg ringte deg like før lunsjtider. Jeg forteller deg at jeg nå vet hva som er skjedd, og det i detalj. Først da, først da får jeg innrømmelsen fra deg. Jeg skulle så inderlig ønske at du innrømmet dette med en gang til meg, da jeg konfronterte dette med deg. Men jeg skjønner også at dette ikke i det hele tatt kan ha vært lett å skulle innrømme overfor meg. Den ser jeg. Men jeg skulle likevel så inderlig gjerne ønske at du innrømmet det til meg. Men jeg fikk den til slutt da, først når jeg selv visste hva som hadde skjedd. I 2 måneder har du gått og båret på denne hemmeligheten som du aldri fortalte meg. I 2 MÅNEDER. Hvorfor sa du ikke noe til meg.?  Jeg hadde til slutt ikke noe annet valg, enn å be deg om å flytte ut, da jeg ikke lenger hverken kan stole på deg eller ha tillit til deg. Og for det andre gikk du i mine øyne laaaangt over streken for å si det litt forsiktig. Jeg skulle ønske jeg aldri tok inn posten i postkassen den kvelden.

Så kom SJOKKET. I brevet sto det at du hadde begått et tyveri i en bil i sameiets garasjekjeller, og har solgt tyvegodset fra min leilighet i sameiet etter å ha lagt ut tyvegodset på finn.no. Dette dreide seg om kostbart fotoutstyr til flere titalls tusen kroner. Videre hadde du gjort betydelige ødeleggelser på bilen som utstyret ble stjålet fra. Slike hendelser er egnet til å spre frykt og utrygghet blant de øvrige beboerne i sameiet, og styret ser alvorlig på saken. Forholdet er politianmeldt, og etter det opplyste også innrømmet av deg til Politiet. Styret i sameiet ønsker å opplyse deg om ovennevnte i tilfelle du ikke allerede er kjent med hendelsene. Som seksjonseier er jeg langt på vei ansvarlig for mine husstandsmedlemmers adferd. Jeg oppfordres på det sterkeste til å gjøre det jeg kan for å forhindre at noe lignende skjer igjen. En unnlatelse av å rette opp i forholdene vil i verste fall kunne få konsekvenser for mitt eierforhold i sameiet. Det var dette som sto i brevet fra OBOS advokatene. Og jeg var lamslått etter dette brevet.

Du hadde altså vært nede i sameiets fellesgarasje denne kvelden/natten, knust bakruten på denne bilen, og stjålet diverse kostbart fotoutstyr og diverse linser til flere titalls tusen kroner og tillegg gjort betydelig skade på denne bilen. Mens jeg var ute på jobben min offshore, på min oljerigg som jeg jobber turnus på. Med en turnus som da er 2 uker på jobb og 4 uker hjemme på fri. Så hadde du lagt ut dette kostbare fotoutstyr på finn.no. Eieren av dette fotoutstyret som også bruker samme garasjeanlegg er smart nok til å gjøre et søk på finn.no etter lignende fotoutstyr. Masse fotoutstyr kommer opp, og tillegg til det som var hans. Han gjenkjenner fotoutstyret på grunn av serienummere som er på dette utstyret. Han kontakter Politiet og Politiet står så plutselig på døren hjemme hos oss/min leilighet, der du da til slutt innrømmer alt for Politifolkene når du åpner døren for de. Deretter forsto jeg det sånn på deg at du blir avhørt av Politibetjenter i min leilighet. I MIN LEILGHET, og det mens jeg er på jobb offshore. Hva slags straff du eventuelt får det vet jeg ikke om. Og hvor stor bot du får, det vet jeg heller ikke nå som du er flyttet ut.

Jeg håper og tror at du for enhver pris vil klare å betale dette forelegget når den tid kommer. Det må du klare og ta ansvar for. Du sa du gjorde det i desperasjon denne handlingen. Og på grunn av pengemangel. Hvordan skulle dette gjøre det bedre for deg.? Ved å stjele andres kostbare eiendeler.? Du gjorde det bare vondt verre. Vondt verre for deg selv og din økonomi. I desperasjon er det sjelden man gjør noe klokt/kloke valg, noe du nå selv smertelig fikk erfare. Og vi som hadde en så god plan  og var blitt enige om hvordan du nå skulle bli kvitt denne gjelden din som jeg også var klar over at du hadde. Du hadde i september også endelig fått deg en ordentlig jobb, og ganske så greit betalt jobb, så nå kunne vi virkelig begynne å konsentrere oss om at du satte av penger månedlig til nedbetaling av denne gjelden din, mens du da ikke betalte noe som helst til meg i husleie eller andre ting. Tenk om du bare kunne ha gitt det en sjanse, så kan jeg love deg at du hadde blitt kvitt veldig mye gjeld de neste par årene. Ja kanskje til og med nesten kvittet deg med alt…. I stedet  for gjorde du dette. Jeg har også lurt på og lurer på om det kan ligge enda mer bak.? Men det er bare en tanke jeg har. Jeg vet ikke.

Samme dag som jeg hadde pratet med advokaten, så ber jeg også advokaten om å kontakte styreleder i sameiet om at styreleder må kontakte meg så fort han kan, slik at jeg i det minste kunne få beklaget overfor styret og styreleder det som du gjorde i oktober. Både styreleder og advokat var svært overrasket over at ikke jeg visste noenting om dette. Og hvorfor ikke du hadde sagt noe til meg disse 2 månedene. Jeg beklaget overfor styreleder det du hadde gjort, samtidig som dette også var svært pinlig for meg å gjøre også ettersom du var min samboer. Jeg sa også til både advokat og styreleder at jeg ikke hadde annet valg enn å  be deg om å flytte ut. Da jeg ikke kan risikere mitt eierskap/leilighet i sameiet på noe som helst vis. Det er en sjanse jeg slett ike tar. Jeg kritiserte også både advokat og styreleder om hvorfor ikke jeg på noe som helst tidspunkt hadde blitt informert om dette før. 2 måneder tar det faktisk før jeg får vite noe som helst. Jeg sa til både advokat og styreleder at jeg syns det var rart at de ikke i det minste hadde innkalt meg til et møte/prat og fortalt meg det hele. I stede for går det 2 måneder, og et brev fra OBOS advokaten kommer dumpene  ned i postkassen. Kanskje er det på grunn av personvern osv. Men hva da med mitt personvern oppi dette her.? 

Du har flere ganger  bedt meg om unnskyldning for det du gjorde. Og du har også spurt om jeg kan tilgi deg for det du gjorde. Unnskyldningen din aksepterte jeg med en gang, men å tilgi deg for det du gjorde, det har jeg ikke klart enda. Men med tiden håper og tror jeg at jeg skal klare det også. Vi har blitt enige om at vi skal være venner, og det for mitt vedkommende skal jeg klare helt fint. Men du må gi meg bittelitt mer tid slik at jeg kan klare å få dette «ut av verden « på en eller annen måte. SÅ vil jeg tro at tilgivelsen også vil komme….. 

Nå er det noen uker siden du flyttet ut. Og jeg har endelig klart å skrevet ned min historie om dette. Likevel har jeg noen spørsmål jeg går og tenker på. Gjorde jeg det riktige.? Skulle jeg gjort noe annerledes.? Hva skulle jeg gjort.? Selv  mener jeg at jeg gjorde det riktige. Å ha en jeg ikke kan stole på eller ha tillit til er umulig for hvilket som helst forhold, også for meg. Når det er sagt er det liten tvil om at jeg er utrooolig glad i deg, og savnet er helt enormt. Men du såret meg også veldig hardt. Men jeg tror kanskje du er den som er mest såret. Du fordi du gjorde det du gjorde, uten å vite hva konsekvensene ble/kunne bli.

#sjokk #sjokker #savn #savnet #sårt #obos #obosadvokatene 

11 kommentarer
    1. Jeg hadde nok reagert på samme måte som deg. Man kan liksom ikke bare flytte fra en leilighet og starte et nytt sted, og du kan jo ikke ha en rundt deg som du ikke kan stole på. Uansett å glad man er i en person kan man ikke la seg missbruke eller få tilliten missbrukt,
      Håper du kommer deg over dette ganske fort og ser fremover 🙂

    2. baresteinar: takk Steinar, jeg prøver iallefall å komme meg videre. Det er ikke lett men jeg skal klare det. Jeg var selv med og hjalp til med å finne ny leilghet til ham. Han bor i en ganske fin møblert leilighet nå. 🙂

    3. Du gjorde nok det eneste rette her. Tilliten ble brutt akkurat hakket for mye, synes jeg. Særlig når vedkommende ikke vil innrømme noe som helst før du står med bevisene på alt. Da vet man at det er en person som ikke er ærlig, som ikke tar ansvar, som lyver så lenge han kan. Og du blir dratt inn i rotet. Ikke moro, det vil bare gå på nervene løs. Men fint om dere kan være venner…sånn innenfor rimelighetens grenser. Grenser du selv må sette for ikke å bli utnyttet.
      Kjærlighetssorg? Tja, man havner i kjelleren, men det er en trapp opp. Om du tar ett og ett trinn oppover eller flere i slengen, ser du selv. Du bestemmer farten. Men man skal ikke ligge der nede og bare se på trappa. Det er usunt, det.
      Ønsker deg alt mulig godt for det nye året! 🙂

    4. Ja dette må være forferdelig å få vite det via et brev på denne måten! Og syns så synd på deg men oppi alt dette her!
      Men også på en annen side har du spurt din samboer om hvorfor dette ble gjort? Hva var grunnen og gjorde han dette fordi han ville såre deg?
      Jeg selv har opplevd noe lignende men jeg gikk grundige tilverks for å finne ut hvorfor!? Fordi jeg mener at i blandt er kjærligheten størst av alt og det er mye man kan/må akseptere så lenge man ikke blir selv personlig såret av eventuelt skader og diverse!
      Jeg fikk sikkelig svar fra min samboer og jeg valgte faktisk å forsette i det forholdet og angrer ikke et sekund! I dag er vi gift og har 2 flotte barn og de har en kjempe flott far!
      I blandt gjør folk dumme ting under press eller frustrasjon og desperasjon så da er det viktig å hjelpe de slik at ting blir mye bedre!
      Hilsen ei som ikke gir opp og ser at det fins mye godt i andre mennesker:)

    5. Marianne Nystuen: takk dor kommentar og for at du leser i bloggen min.:-)) Han gjorde det på grunn av gjeld som han har. Denne gjelden visste jeg godt om og vi hadde en god plan som vi var enige om på hvordan bli kvitt den gjelden hans. Hadde vi fulgt den hadde han blitt kvitt voldsomt mye gjeld. Likevel gjør han det han gjorde. Og trosser vel også den planen vår. Uansett er dette å gå laaanggt over streken for mitt vedkommende. Vare tanken på å gjøre dette er å gå langt iver streken. Vi skilles som venner og skal etter hvert ha god kontakt som det.

    6. Jeg egentlig håpet på at dette kunne blitt mellom oss om hva som detaljert hadde skjedd med tanke på hvor mange som leser dette! Jeg angrer noe så bittert på det jeg gjorde og det plager meg stort i hverdagen, noe som går utover min søvn og jobben! Jeg mener ikke å få noe sympati for dette, er jeg som er idioten oppi alt det som har skjedd, men når mine gode venner leser dette så mister jeg de også… Jeg klarte å miste det som var mitt hjerte nærmest, en person som betydde så mye for meg og som jeg forsatt elsker høyt… så det jeg har igjen nå er mine venner og blir de borte så ja, da vet jeg ikke om det er noe vits mer!
      Unnskyld for alt!:(

    7. Ja uff synd å lese, men du sier han gjorde dette pga gjeld? Da må han å gått så langt at han ikke så noe annet løsning på problemet! Prøvde du å hjelpe han økonomisk da?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg