For aldri har vel flaska vært en bedre venn, enn da.!

I dag skal jeg fortelle dere om en opplevelse jeg hadde med en kompis i 2012, og som er fra Lisboa i Portugal. Han bor der i dag etter å ha bodd i Norge og Oslo i flere år også. Han er flyvert og jobber for det portugisiske flyselskapet TAP som kanskje noen av dere har flydd med. Min gode venn Goncalo, er rett som det er i Oslo siden flyselskapet hans har flyvninger her fra. Så han ser jeg av og til. Og det er veldig hyggelig. Han prater 6 språk flytende inkludert norsk.

Det var han jeg hadde denne opplevelsen med. Og jeg vil gå så langt å si at jeg syns dette var en helt forferdelig opplevelse. Han ville ha meg med i Operaen en fredags kveld å se forestillingen/operaen Figaros Bryllup, ettersom venninnen som han egentlig skulle ha med seg plutselig ikke kunne av en eller annen grunn. Eller var det det at hun fikk kalde føtter kanskje.? Eller bare rett og slett ikke ville/hadde lyst til dette.? Så da spurte han om jeg var ledig den kvelden og om jeg hadde lyst til å være med ham på denne forestillingen. Bare noen få timer før det hele skulle starte i Operaen. Og jeg hadde jo ingen planer den fredagskvelden. Aldri før hadde jeg sett en operaforestilling i Operaen heller,  så det tenkte jeg kunne bli morro.  Så det kunne jeg jo. Og så fikk jeg jo møte og vært sammen med Goncalo litt også. Så jeg takket ja til dette, og fikk billetten gratis av ham, da han ikke ville at jeg skulle betale for den. Han var bare glad om jeg hadde tid til og lyst til å være med ham på denne forestillingen.

Han sa at forestillingen til Figaros Bryllup begynte klokken 18.00 denne kvelden. Og det første jeg tenkte var at jeg syns da dette var veldig tidlig som dette startet. Men etter hvert så skjønte jeg jo hvorfor. For Figaros Bryllup er ikke av de korteste opera forestillingene. Den varte faktisk i utrolige 4 timer og 30 minutter. 4 laaange timer. Mer om dette skal jeg komme tilbake til litt lenger nede i innlegget.

Vi ankom operahuset klokken 17.30, og fikk kjøpt oss et glass rødvin og skravlet litt før vi gikk inn i operasalen. Vi skulle sitte oppe på balkongen med utsikt rett mot scenen, så her hadde vi god oversikt over det hele som skjedde på scenen. På hvert stolsete, altså på baksiden av nakkestøtten på hvert av setene var det en liten skjerm hvor man kunne følge med på teksten og hvor i stykket og hva som skjedde osv. i Figaros Bryllup. Og teksten var oversatt til norsk. Og gudskjelov for det at vi hadde en TV skjerm med norsk tekst  vi kunne følge med på. For visst ikke så hadde jeg ikke skjønt «en dritt» av hele operaoppsettingen. 

På vei inn i salen så såg jeg og følte jeg umiddelbart, at her passet ikke jeg inn i det hele tatt. Jeg spurte Goncalo på forhånd, ettersom han selv er ganske så Opera vandt,  og har  vært på mange opera forestillinger opp gjennom årene,  så spurte jeg om det ikke var slik at man her skulle ha på seg flotte dresser eller aller helst kjole og hvitt når man skulle se en opera. Han sa da at det ikke var nødvendig, men at en finbukse, skjorte og pene sko var mer enn godt nok. Jeg tenkte ikke noe mer over dette og gjorde nå som han sa. Ikke er jeg noe «opera vandt» heller så jeg visste ikke bedre. Men da jeg så hva folk hadde på seg, så hadde jeg mest lyst til å bare snu i døren å gå igjen. For her var det så mange som var stivpyntede fra topp til tå  med de lekreste kjoler, dresser og smokinger, at det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Og selv så kommer Goncalo i en vakker mørk dress og hvit skjorte og slips.Hvorfor sa han da til meg at finbukse  og skjorte var godt nok.?  Jeg kommer da selv  i en billig finbukse og skjorte fra Zara. Skal love dere at jeg hverken følte meg tilfreds i de klærne, og heller ikke at jeg «glei» inn i den flotte forsamlingen i sine flotteste finstaser . Noe også Goncalo tydelig såg. Og han såg nok også at jeg var rimelig irritert. Men høflig som jeg var, beit jeg det hele  i meg og lot det hele være som det var. Jeg kunne ikke gjøre noe nå, hverken fra eller til likevel. Selv er jeg ganske så påpasselig på at jeg har en sånn noenlunde riktig kleskode uansett anledning jeg er invitert på/skal i. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har hatt en dårligere/verre kleskode på meg enn da. Og med det følte meg svært lite tilfreds,  ved i det hele tatt å være i operaen.

Men tilbake til forestillingen. Det hele startet klokken 18.00 inne i Operaen. Og du verden så utrolig dyktige, proffe og gjennomførte disse sangerne, danserne og orkesteret var. Utrolig proft. Fantastiske kulisser også. Så dette var det ikke noe å utsette på i det hele tatt. Men for meg ble dette likevel en lidelse av dimensjoner. Sånn circa etter 2 timer så trodde jeg at det hele var over inne i Operan. Klokken hadde blitt 20.05. Jeg sier til Goncalo at jeg syns dette var en flott forestilling og at 2 timer var passelig langt nok. Jeg spør også hvor han hadde lyst til å spise, for det var det som  var planen etter Operaen. Han svarer da, at forestillingen langt i fra var over, men at det nå var 20 minutter med pause. Og at forestillingen nå bare var halvveis gjennomført. Så nå går vi ut i baren og tar oss ett glass vin  sier han. Jeg blir helt stum, og tenker med meg selv. Sa han halvveis.? Var vi ikke ferdige nå.? Men det varte jo i 2 timer jo.!! Så da vi kom ut i baren, så sa jeg til meg selv, at dersom jeg skal klare å holde ut med dette her i 2 timer til, ja da må jeg være delvis full, og iallefall i det minste litt brisen. Så i løpet av de 20 minuttene med pause, så svelget jeg unna 4 glass med rødvin i en fart, og det gjorde virkelig underverker. Og jeg tror aldri jeg har vært en bedre venn med flaska, enn det jeg var da, for og si det sånn. Jeg passet også på at jeg fikk med meg ett glass med rødvin inn i salen på vei inn igjen. Jeg ville aller helst krøpet opppi glasset selv, om jeg hadde kunnet det. Selv om jeg aldri har vært en som drikker noe særlig med alkohol. Så var alkoholen faktisk redningen for meg denne kvelden. 

De  siste litt mer enn 2 timene gikk, og klokken var søren meg nesten 22.30 før vi kom oss ut av den Operan. Altså en forestilling som begynte klokken 18.00, var over og ferdig klokken 22.30. 4 timer og 30 minutter måtte jeg holde  ut med dette her. Og vet dere hva. Jeg hadde altså så vondt i hodet etter den forestillingen at dere vil ikke tro det. Om det var de 4 glassene med rødvin eller om det var all den «hylingen»/«skrikingen» fra scenen jeg hadde hørt på i over  4 timer, det skal jeg ikke svare på. Men en ting jeg er sikker på, er at om jeg ikke hadde fått de 4 glassene med rødvin så måtte jeg ha gått  før det hele var over. Takket høflig til Goncalo og bare sagt det som det var at dette klarer jeg ikke å høre på til det er slutt. Så jeg drar nå, og så ses vi når det hele er ferdig. Så rødvinen reddet meg den kvelden der på mange måter… Allerede halvveis i forestillingen hadde jeg begynt å få litt hodepine.

Det var også meningen at jeg og Goncalo skulle ut å spise litt,  og en tur ut  på byen etter forestillingen. Men dette hadde ikke jeg sjans til å klare. For jeg hadde en så intens hodepine og var så sliten i hodet etter denne forestillingen, at jeg bare måtte dra rett hjem og i seng for å roe ned meg selv og hodet mitt. Jeg visste med meg selv at jeg ikke kom til å klare å holde ut med noe bytur etter dette. Så det ble til at vi avtalte å møtes neste dag for en litt sen lunsj. Noe vi også gjorde. Og som var veldig koselig.

Jeg har ikke sett noen forestillinger i Operan siden 2012, da jeg og Goncalo var der. Og for å være helt ærlig, så tror jeg aldri at jeg kommer til å sette mine ben innenfor Operaens saler igjen, EVER. Iallefall ikke en Operaforestilling eller en annen arie. Og Goncalo har heller ikke spurt meg om jeg vil være med. Lurer meg på hvorfor jeg.? NOT. Men jeg har alltid hatt lyst til å se en Operaforestilling på ordentlig vis, og det fikk jeg jo da med Goncalo. Og jeg er helt sikker på at dette aldri kommer til å skje igjen. Goncalo har heller aldri spurt meg om jeg vil være med i Operaen igjen når han har vært på besøk her siden. Jeg vet han har sett flere forestillinger mens han har vært  her. Jeg fikk jo også bekreftet at jeg ikke er en operafanatiker, men er heller en som kan høre på dette i svært svært små doser, og slett ikke i 4 timer og 30 minutter. 

Og jeg tror kanselleringen/avgjørelsen til Goncalos venninne om at hun ikke kunne/rakk det å være med Goncalo på denne forestillingen, var strengt tatt det beste og mest fornuftige hun gjorde denne dagen faktisk….Og jeg husker denne seansen som om det var i går at det skjedde. Og kommer heller aldri til å glemme  dette så lenge jeg lever.

Hadde jeg visst at denne forestillingen varte så lenge, så hadde jeg aldri takket ja til denne billetten ass….

6 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg