WOOW, det er allerede 11 år siden – 11 år med Facebook – Hva har Facebook egentlig gitt meg.?

I dag da jeg var inne på Facebook for å «sjekke» som jeg pleier å si og som jeg vanligvis gjør «100 vis av ganger om dagen « når jeg er eller skal inn på Facebook. Så var det første som dukket opp på Facebook at dagen i dag, altså 9 mai, for 11 år siden så ble jeg medlem av nettverkssamfunnet Facebook. Det første som da slo meg var. «Wow er det allerede 11 år siden.?» Herreguu hvor blir disse årene av.? Og hvor ble de av.? Det går jo så himla fort jo. 

11 år har jeg nå vært på Facebook. Og hva har egentlig Facebook gitt meg på disse 11 årene.? Ikke en dritt for og si det rett ut. Og minst 95 % av de jeg er «venner med» på Facebook er jeg «venner med» fordi jeg enten har gått på skole sammen med, jobbet samnen med, eller blitt kjent med via andre. Og de 553 såkalte  «vennene» mine på Facebook er folk jeg har blitt kjent med gjennom livets gang. Som sagt,  skoler, jobber jeg har hatt osv. og så har de blitt lagt til som «venner» på Facebook. 95 % av disse  553 «vennene» som jeg har, hverken ser jeg eller hører jeg noe til. De er liksom bare der. Det er jo for all del hyggelig å se de på Facebook men det blir liksom med det.  Gjentatte ganger har jeg pratet med flere av dem på Facebook sin chat. Prøvd flere ganger og treffe noen av disse men det stopper alltid opp på Facebook så kommer man ikke lenger. Og jeg vil tro at det er flere av dere andre som også som har Facebook som leser dette innlegget kjenner dere igjen i dette.? Eller.? Og så tenker jeg, hvorfor skal jeg til enhver tid se hva disse 553 «vennene» jeg ikke har noe kontakt med,  eller forhold til er til enhver tid,  og hva de gjør også til enhver tid.? Det bryr meg midt i geografien hva de faktisk holder på med til alle tider. Hvorfor skal jeg på «død og liv» se og følge med på det hele tiden.? Jeg syns jo ikke en gang at det er intersssant heller. De eneste jeg bryr meg om der inne er de få vennene jeg har på Facebook hva de holder på med og ikke minst nær familie og slektninger. Men disse har jeg jo mye kontakt med uttafor Facebook. Og prater heller aldri med noen av mine venner, familie og nære slektninger her på Facebook. Det skjer enten via SMS, telefon eller på Snapchat.

Så for meg er og blir Facebook bare en plage og et tidsfordriv  jeg gjentatte ganger er inne og titter på uten at det er noe som helst som skjer der. Ingen jeg prater med, og svært lite jeg foretar meg selv inne på det nettsamfunnet der. Og hvorfor er jeg inne og titter der flere ganger om dagen da.? På et nettsted som slett ikke interesserer meg lenger.? Jeg tror at det bare er en «refleks» eller hva jeg skal kalle det som gjør at jeg sjekker facebooken min jevnlig, og det daglig. Og mange ganger tenker jeg ikke over det. Det bare skjer. Det skjer automatisk uten at jeg tenker noe over det. Jeg bare gjør det. Og ikke bare på Facebook men også Instagram og Snapchat. Det bare skjer av seg selv.

Jeg ser at denne sjekkingen tar myyye tid hver dag. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger i løpet av en dag som jeg drar den telefonen opp og ned av bukselommen. Jeg er sikker på at det minst må være 100 ganger om dagen, om ikke enda mer.  Og uansett hvor jeg er, om det er på byen, hos venner, hjemme hos mor og far, foran tv-en min hjemme. Så drar jeg den telefonen opp og ned av bukselommen for å sjekke hele tiden. Hva er det jeg holder på med.? Hva er det jeg er redd for å gå glipp av liksom.? Og hvorfor gjør jeg/vi det.? Og det hele tiden.? Mange ganger så gjør jeg det uten å tenke. Jeg bare gjør det, automatisk. Kjenner du deg igjen her.? 

Jeg skjønner at folk liker Facebook også. Det er mye positivt også med Facebook. Særlig  for de av dere som bruker Facebook. Jeg for min del bruker ikke dette lenger. Jeg syns Facebook var kjempekult da jeg fikk profil  på Facebook for 11 år siden. Men med årene så har interessen for Facebook for mitt vedkommende blitt mindre og mindre. Og jeg har mistet interessen for dette mediumet mer og mer. For mitt vedkommende er det nå Snapchat som gjelder. Her prater jeg  med alle vennene, nær familie, pluss de alle kan nå meg på telefonen via SMS eller å ringe. Og noe mer har jeg absolutt ikke behov for. Har du egentlig behov for  noe mer.?  Og de som da vil kontakte meg, kontakter meg  på Snapchat eller på telefonen min. Og dette ser jeg frem til skal skje mye mer av. 

En  kompis av meg som er PT eller personlig trener på Elixia i Oslo, sa mye av det samme som jeg tenker her. Han ble så lei av dette og gikk så langt at han rett og slett  slettet sin Facebook konto. Og akkurat det har også jeg tenkt til å gjøre, da jeg har tenkt på å gjøre dette en god stund selv nå. Og jeg kommer til å gjøre dette. Han som meg synes at dette med Facebook, Instagram og Snapchat og andre sosiale medier tar altfor lang tid. Han som også er i forhold sa at når de skulle se TV sammen eller bare kose seg sammen så endte det fort opp med at de begge to satt på mobilene sine, og da var enten på Facebook, Instagram, Snapchat eller andre ting. Noe som på en måte gjorde at de sklei litt fra hverandre. Mobilen ble egentlig deres kjæreste og beste venn  og ikke han/hun som egentlig var det. Så det endte opp med at de ryddet  opp begge to og slettet både Facebook og Snapchat. Nå har de kun Instagram som de legger ut litt bilder på. Og det viktigste, nå SER DE HVERANDRE i stedet for at det er mobilene og diverse sosiale nettsteder som  får fokuset. Og de angrer ikke et sekund på det sa han. Kjenner du deg igjen her.? Det gjør iallefall jeg. Da jeg var i forhold/samboer så satt også vi «på hver vår kant» i sofaen med hodet ned i telefonen  og surfet rundt på diverse sosiale medier. I stedet for å gjøre det vi mange  ganger skulle gjøre, ha fokus på hverandre, og bruke tiden litt mer på hverandre IG kose oss sammen, i stedet for å bruke tiden på  alle disse sosiale mediene. Og jeg vet flere forhold har røket på grunn av nettopp dette. Og det er jo ikke rart når man ikke lenger «ser hverandre».Men det er «mobilen som ser deg, eller tar deg »  Da glir man automatisk fra hverandre, tror jeg.

Det å slette Facebook kontoen må jeg gjøre når jeg kommer hjem  fra jobben min offshore om en god ukes tid. For det å slette kontoen er ikke bare bare og langt i fra noen enkel sak. Det holder ikke å gå inn på brukerinnstillingene dine på Facebook og trykke på deaktivere konto. Da blir kontoen kun deaktivert og IKKE slettet for godt . For å få slettet kontoen for godt må du ta kontakt med Facebook å be de om å slette kontoen. Det er derfor jeg skal gjøre dette når jeg  kommer hjem fra jobb offshore. Og selv da blir det ikke enkelt når du kontakter Facebook om dette. De prøver hele tiden på å få deg til å bli på Facebook og bare at det blir med en deaktivering av kontoen din. Det er det de ønsker sa min PT kompis. Så dette skulle han hjelpe meg med når jeg kommer  hjem. 

Selv om jeg er ferdig med Facebook så  håper jeg du koser deg med det, dersom du har en Facebook konto, Instagram eller Snapchat. Jeg koser meg med Snapchat og nøyer meg med det jeg.:-)) Alt har sin tid, og det gjelder også med Facebook. Iallefall for mitt vedkommende.  

 

 

6 kommentarer
    1. Jeg har aldri hatt konto på Facebook. 🙂 Vi kastet bort tiden på chat på IRC i gamle dager ( 20 år siden og mer). Himla mye moro. Men alt har en ende, også Facebook en eller annen gang.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg