Mors gamle trillebår – Et vakkert familieklenodie – Og bestefars vanntrau.!

Nå som jeg er kommet hjem til Nedstrand og hjemme hos mine kjære foreldre så tenkte jeg at jeg skulle skrive bittelitt om denne trillebåren som min mor arvet etter sin far da han levde, og min bestefar. En bestefar jeg aldri har møtt dessverre. Og som døde før jeg ble født. Hennes far som het Garman og som jeg er oppkalt etter hadde denne vakre gamle trillebåren er laangt over 100 år gammmel. Min mors bestefar og min oldefar blir det, hadde også denne trillebåren flittig i bruk sa min mor. Denne trillebåren ble min 66 år gamle mor trillet frem og tilbake i for moro skyld av hennes far Garman, da mon mor var en liten jente. Min mor ble trillet i denne trillebåren inne på hytten på «Sletten» som stedet heter, litt utenfor Stavanger. Da satt hun oppi denne vakre trillebåren. Den er blytung og trille på. Treverket som i dag er brukt på trillebåren er ikke der originale. Det har blitt byttet ut med litt nyere med jevne mellomrom. I dag står trillebåren inn under en hidler så vakkert med blomster oppi. Der står den også sånn noenlunde tørt for regnvær og lignende. 

Denne trillebåren håper jeg at jeg en dag kan få overta en gang i tiden. Ettersom også jeg heter Garman, så hadde det vært hyggelig om en Garman til i slekten kunne få arvet den. Men det viktigste er at denne trillebårer forblir i familien og blir tatt godt vare på. Jeg syns slikt er veldig viktig å passe på, og å ta vare på. Affeksjonsverdien er helt ubetalelig for en slik familiearv, og også mange andre ting. Slikt er vi i dag for sløve og altfor dårlige til å ta vare på i dette bruk og kast samfunnet som vi lever i, i dag. For meg er det iallefall utrolig viktig å ta vare på. 

 

Min mor steller og vanner blomstene i trillebårer som hun  og vi alle sammen er så utrolig glad i. :-)) 

Min mor kunne også fortelle, at ettersom jeg og vi bodde på gård i 20 år av mine leveår, så kom herover et vanntrau som hang så flott på veggen, like utenfor garasjen til mor og far. Og dette vakre trauet hadde min bestefar på min fars side hatt på gården som jeg vokste opp på. Hvilket betyr at dette vanntrauet også må være over 100 år gammelt, ettersom min mor mente at hans far der igjen hadde det på gården også. Utrolig flott vanntrau dette som er litt hjerteformet. Min bestefar og min far hadde disse i fjøsen på gården vi bodde på. Jeg husker de så godt disse trauenne, som jeg gikk og renset for kraftfôr som kuene blant annet hadde lagt igjen i deikketrauene sine på båsene hvor de sto. Dette gjorde vi med jevne mellomrom. Min mor har 2 av disse som hun har blomster i nå,  og som hun tar vare på. Jeg vil også ha et slik vanntrau hjemme hos meg. Vakkert lite klenodie i familien dette også syns jeg. Og under ser man er bilde av dette vakre trauet  som nå er en kjempekul blomsterpotte blitt. HERLIG. 

 

Håper dere liker trillebåren og trauet, like godt som det jeg gjør. For jeg elsker den. 🤗🤗❤️❤️

7 kommentarer
    1. Så fin historie om trillebåren. Det er utrolig godt for identitetsfølelsen vår, å kunne ta og se på gamle ting andre i familien har brukt til nytte eller glede. Å kunne spørre andre om disse tingene og få historien bak de, er en luksus ikke alle har. Det er så mange ting fra «gamle dager» vi som lever i dag ikke en gang vet hva er. Det er spennende å se på slike ting, og lære om de.
      Jeg mistet min bestefar for bare to år siden, han var veldig glad i tre skjæring, noe jeg aldring kan matche. For et par uker siden tok jeg en tur ned i boden hans, og fant masse flotte tegninger av en del av de tingene han laget, og da ramlet paletten i meg også, det er ikke det å være best på ting som teller, det å hygge seg med å tegne, skape, eller minnes ting er en vakker ting i seg selv og gir masse glede.
      Dette gjelder jo verdi også, det er ikke vanskelig å se at trillebåren holder høy verdi for deg, det gjør den jo mer verdifull for de rundt deg som et resultat.
      Så flotte bilder du tok av den også 🤩

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg