Storebror selger livsverket og familiegården vår gjennom over 100 år.! 🚜❤️🚜❤️

Idylliske og vakre Roaldsvik gård. Her bodde jeg i 20 år.:))

I dag fikk jeg en Snapchat av min mor der hun sier at familiegården som har vært i eie og som er livsverket til både min far og min bestefar i langt over 100 år, nå ligger ute for salg. Da blant annet på finn.no. 

Gården ligger vakkert til langs Lysevatnet som dette vannet heter. Her er det gode fiskemuligheter etter småørret og større ørreter blant annet. 

Jeg har lenge visst at det bare var et tidsspørsmål før gården som heter Roaldsvik ble lagt ut for salg. Det er min storebror Jon som i dag eier og driver denne vakre gården. Og gan gjør dette alene. Og naturligvis så sier det seg selv at på sikt/i det lange løp så er det ikke mulig for kun en person å sitte med denne gården, og i tillegg ha full jobb ved siden av. Det blir altfor mye jobb. Alle ungene hans har også flyttet ut. To av dem bor i Drammen, en på Hønefoss. Og den siste flytter til Stavanger til kjæresten sin der til høsten. Og da sitte med en gård alene med husdyr og full jobb ved siden av, er nesten galskap å gjøre. Da vil man måtte «jobbe seg i hjel.» Så hele familien er alle enige om at det beste og lureste er å få solgt gården, mens storebror enda har helsen sin i sånn noenlunde form…..

Her bodde jeg i 20 år. En erfaring jeg absolutt ikke ville vært foruten i dag.:-)) 

Jeg syns også det er litt vemodig at livsverket til far og bestefar, og familiegården vår nå selges. Jeg har utrolig mange gode minner herfra. Og ikke minst lærte jeg ansvar, plikter, og hvordan det er å jobbe. Og hva det vil si å jobbe og å ha en jobb. Dette fikk vi lært tidlig. Noe jeg har tatt med meg inn i det voksne liv og arbeidsliv også. Det er godt mulig at jeg kanskje ikke hadde vært så ansvarsbevisst og pliktoppfyllende i dag, dersom jeg ikke hadde livet på gården med meg i min baggasje. Jeg tror også at det å tre inn i arbeidslivet i voksen alder, med en oppvekst på gård, har gjort det mye lettere for meg generelt å takle og å håndtere arbeidslivet. Dette er vel kanskje det viktigste og mest nyttige jeg har tatt med meg fra 20 år på denne gården som jeg selv bodde her med far og mor og 4 andre søsken. 

Man lærer utrooolig mye av å vokse opp på en gård. Det er noe jeg skulle ønske mange flere fikk oppleve. Men dessverre så er det ikke slik, og utviklingen med bønder og bondegårder blir mindre og mindre. Færre og færre gårder og bønder har det blitt i Norge de siste 10-15 årene, dessverre. En liten/normal bondegård i dag er ikke lønnsom i det hele tatt, og det er en av grunnene til at flere gårdsbruk legges ned og forsvinner….- og igjen må jeg si dessverre, for jeg syns virkelig det er dessverre.

Her ser vi hovedbygningen med kufjøset, sauhuset og garasje med plass til redskaper og biler. :-)) 

Hvem husker vel ikke om sommrene, alle kuene, kalvene som gresset ute på beitene. Da så man de nesten rundt hver en sving man kjørte. I dag i 2018, så sperrer man nærmest øynene opp når man ser en ku eller kuflokk beite ute om sommeren dersom man kommer kjørende, syklende eller gående rundt en sving og en kuflokk dukker opp. Det er også utrolig vakkert å se disse dyrene gjøre dette om sommeren. Dette blir mer og mer historie rundt omkring i Norge. Og sjeldnere og sjeldnere mellom hver gang vi ser dette flotte sommerbildet av kuer som gresser på sommerbeitene. Det er flere år siden gården til min storebror også avsluttet dette med kuer på gården. Sånn er det dessverre blitt. 

Alle i min familie støtter opp om avgjørelsen til min storebror om å selge gården. Nå gjenstår det å se da neste uke om det er noen som vil ha den. Visningen er på onsdag 4 juli. Så dette blir spennende. Alle bildene i dette innlegget er fra salgsannonsen som ligger ute på finn.no med denne finnkoden 123220183. Kjenner du noen som er interesserte og kunne tenke seg en bondegård på vakre Vestlandet syns jeg du skal tipset de om denne vakre perlen i Ryfylke i Rogaland. 

 Vedhuset til venstre i dette bildet med det sorte taket. Her hadde vi lagret myye ved til vinteren. 

Gamlehuset nærmest i bildet. Dette huset kan fint leies ut til andre boende.:))

Og her er hovedhuset som vi bodde i 18 av årene som jeg bodde her. Huset er satt opp i 1983.:) 

Nederste bildet viser gamlehuset. Fullt beboelig. I dette huset bodde jeg de første 2 årene da vi flyttet til Nedstrand. 

Gården Roaldsvik i vakre Nedstrand vil alltid alltid ha en spesiell varm plass i hjertet og livet mitt. Og jeg syns det er trist at gården nå mest sannsynlig forsvinner ut av min slekt. Jeg håper de nye eierene vil ta godt vare på vakre Roaldsvik gård. Og jeg skjønner og respekterer veldig valget min  storebror her har tatt. Det er en tid for alt. Sånn er det bare. ❤️❤️❤️

Til vi skrives igjen, nyyyt sommeren.!

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg