Det er litt rart.!

Det er jo litt rart at vi lever, vi som vokste opp den gang. I en annen tid, hvor alt var enkelt og gleden var stor. Og far var faktisk gift med mor.  

Din kjærlighet var det å sette grenser. Hvor pampers- bleier var fremmedord. Og hud+en var robust og ingen fikk fluor.

Lykkelig forskånet fra psykologer. Og en passe avstand til skolens pedagoger. Den gang barnehagen var nesten tom. Og søsken oppdrog den neste som kom.

Bad var et sersyn og ute var doen. Og klærne vi hadde var arvet av noen. Et fjernsyn var aldri vår barnevakt. Fantasien var rik med sin skapermakt.

Vi jobber, kan til og med lese og skrive.

Selv de med kun 7 år på skolen har holdt seg i live. Det er jo litt rart i følge eksperter, burde vi alle hatt store psykiske smerter.

Og hvorfor er ingen av dere av eldre årgang “værsting” og “tagger” med narkotrang.? Vi ble ikke sivblad og bortskjemte pyser. Vi lærte oss ansvar, fikk avsky for “klyser”. Med stolthet jeg føler at vår generasjon har livsverdier som tilleggspensjon. Historiens gang blir nok helt ignorert. I dag er jo alt så vanvittig komplisert…

 

                                              

4 kommentarer

Siste innlegg