Minimum 46 JULEGAVER skulle han kjøpe – Ren og skjær galskap og idioti fra A – Å.!

Her er julegavene han har kjøpt. Han begynte allerede i januar i år med julegavekjøpene. Og jeg skjønner at han er tidlig ute med det, ettersom han skal handle minimum 46 julegaver til denne julen. Men er ikke det også litt vanvidd da.? Her må man begynne månedsvis i forveien med julegavehandel, for å ha rå til å kjøpe til alle på listen. Og han er ikke alene om det. Jeg vet om mange som begynner i januar med julegavekjøp til neste jul. Og vet dere. Jeg syns folk må begynne å gå inn i seg selv og begynne å tenke seg om en gang og to ekstra. Om det tullet der virkelig er nødvendig. For spør dere meg så er og blir dette total galskap og unødvendig….

I dag fikk jeg en snap fra en kompis av meg som bor i Kristiansund. Der kunne han vise frem julegavene han allerede hadde begynt å kjøpe frem til julaften dette året her. Og jeg skjønner jo at han for lengst har startet med julehandelen, med den pakkehaugen han skal handle inn frem til jul. 10 stykker hadde han kjøpt så langt sa han av de minimum 46 stykkene som han skal kjøpe. Og jeg svarar da til ham.: «46 stykker,? Er du gal blitt.? Er du ikke riktig klok.?» Han svarer da at det er så hyggelig å «glede» andre den ene dagen i året som er på julaften ved å gi julegaver. Godt mulig at det er hyggelig. Men altså er det «glede» vi faktisk føler på julaften når den ene julegaven man får, etter den andre, som oftest stort sett er ting man overhode ikke trenger eller har bruk for i det hele tatt…..? For de fleste av Julegavene de fleste av oss får, er ting man slett ikke trenger….Han sier da at det er gleden av å gi som var det som betydde noe for ham akkurat på denne dagen. Så tenker jeg. Er det kun derfor.? Du bruker en haug med penger på julegaver, og gir ut på en haug med julegaver bare fordi det gleder deg å gi.? Og så vet han jo ikke om de faktisk blir oppriktig glade for den gaven han gir en gang. Eller om det bare er en sånn overfladisk gladhet/glede de klistrer på seg når de får gaven og åpner/åpnet den. Og sikkert får han garantert masse «viss vass» av gaver i retur også, dersom de 46 han kjøper til, også kjøper tilbake til ham… Du har selv sikkert sittet med samme følelsen mange ganger selv på julaften.? Og deretter tenkt.: «Jahhh, dette trengte jeg jo!! NOT.» Og.: « hva i all verden skal jeg nå vel med dette da.?» og så klistrer du på deg et falskt overfladisk glis og takker høflig og ble liksom kjempeglad for den gaven(e) der.!!! Du har helt sikkert vært der. Har du ikke.? Mange ganger også.? Eller hva.? For min del har det veldig ofte vært det inntrykket av en slik overfladisk/falsk glede ved julegaver på julaften. Og jo eldre jeg har blitt, jo mer påklistret og falsk er den gleden blitt faktisk. Fordi jeg har jo alt, og dersom jeg ikke har det jeg trenger, ja vel så går jeg og kjøper det selv når jeg trenger det. Hvis jeg trenger det da. Og slik er det med alt. Og jeg tror oppriktig at de fleste voksne har det sånn og gjør nettopp det samme mange ganger…..

Med barn blir det selvsagt helt anderledes. De blir jo bare kjempehappy bare de hører ordet julegave/pakke……. Men her og har det gått langt over alle støvleskaft etter min mening. Veldig ofte opplever jeg at barna får så vanvittig mange julegaver at barna etter en stund i pakkeåpningen, så ser man på barna at de nesten har blitt drit lei det hele….. Å også mister litt av gleden med julegavene og å åpne julegavene. Det blir rett og slett for mye av det gode for dem tror jeg. Og så blir det så mye at de ikke en gang klarer å huske hvem julegavene var fra. Og ikke minst blir det så mye at når julegaveåpningen er over så er barna for lengst blitt lei det hele og trette som bare det, etter timer med åpning av julegaver. Hva slags glede hadde da barnet/barna av denne julegavehaugen.? Hva slags glede hadde egentlig barnet ved å åpne julegavene.? Når inntrykkene ble så mange ar det ble for mye av det gode. Hva slags glede er det liksom.? Og hva slags glede hadde du eller jeg som giver da oppi det hele.? Når ikke en gang barnet klarer å ta innover seg det de har fått og alle inntrykkene. Og så tenker jeg. Er det ikke bedre da å heller gå sammen å gi en julegave som koster litt mer.? Og litt mindre mengder gaver.? Og heller gi noe som barnet virkelig trenger eller ønsker seg.? Enn å kjøpe «hundrevis» av små julegaver og en masse «rææll» barnet ikke trenger.? Og heller gå sammen å legge litt mer penger i en eller to litt mer kostbare gaver.? Som man vet barnet hadde blitt ordentlig glade for….? Jeg bare spør jeg. Og ikke minst, da hadde pakkehaugen også blitt mye mindre og man hadde sluppet og sittet i timesvis med julegaveåpning…. Og vi vet jo også at veldig mange barn veldig ofte ønsker seg PlayStation, iPader, telefoner og andre dubbeditter som de for eksempel kan sitte å spille spill på. Hvorfor da ikke gå sammen å heller gjøre noe slikt å kjøpe ordentlige ting…..

Jeg for min del liker ikke å gi julegaver dersom jeg ikke vet at han/hun eller de jeg gir til, blir glade og oppriktig setter pris på julegavene eller gavene generelt som jeg gir. Så julegavene jeg gir vanligvis nå er opplevelser, konsertbilletter, kinobilletter osv. Gaver som jeg og VET at de jeg gir til ønsker seg. Det blir da gjerne opplevelsesgleder i stedet for en masse materielle ting man stort sett ikke har behov for som jeg gir.  Vel og merke til de voksne… Til onklonger gir jeg ikke lenger til. Det stoppet vi opp med det året de sto konfirmanter. Men da jeg ga til onklongene så gikk vi søsken sammen og ga en større «pott» på gavekort på ett ellers annet sted til hvert enkelt. Eller vi kjøpte en litt dyrere ting sammen, i stedet for en haug med smågaver hver for oss. . Så kunne de selv velge ut hva det var de ville ha med gavekortene de da fikk …..

Men tilbake til han kompisen min i Kristiansund. 46 julegaver.?? Er det virkelig nødvendig.? Det er jo ren og skjær idioti og galskap. Uansett hvordan man snur og vender på det så er det det.  Og han er garantert ikke alene om å gjøre dette. Han sa at han kjøpte julegaver til både familie, onklonger, foreldre, søsken og til en haug med venner og venninner. Er det virkelig nødvendig.? Hvor skal det stoppe hen.? Jeg har for lengst gitt beskjed til mine venner og venninner at det er slutt på å gi julegaver til venner fra min side. Og at jeg ikke vil ha julegaver tilbake heller i retur. Og i min store familie gir vi nå kun julegaver til de vi feirer julen med, pluss til mor og far. Før ga også jeg julegaver til «hele slekta» og «alt» av venner. Hva pokker tenkte jeg/vi med.? Bare tanken på å holde på slik, og å kjøpe så mange julegaver er etter min mening, rene skjære galskapen. Og totalt unødvendig. Et hysteri med disse julegavene blitt syns jeg. 

Allerede i september måned hadde allerede flere butikker begynt å få ut diverse julegaver i butikkenes sine. Herregud da. Sommeren er knapt nok over og butikkene begynner å fylle opp med diverse julevarer.? Jeg får inntrykk av at butikkene blir tidligere og tidligere med dette hvert år. Handelsstanden har selv tidligere sagt at de må være tidlig ute med julevarer, da særlig i matvarebutikkene, dersom de selv skal tjene penger på julevarene.! Er det sant.? Var det første jeg tenkte. Og er det blitt så dyrt å produsere julevarer i dette landet at de må få det ut i butikkene for salg før sommeren knapt nok er ferdig for å tjene penger på dette.? Og hvor mange begynner å kjøpe juleprodukter/mat i september liksom.? Gjør du.? Jeg gjør  det iallefall ikke. Og så tenker jeg at mange av oss blir jo møkkalei av julen før den faktisk har begynt.? Og det er jo ikke rart når julen begynner i september måned…. Da blir man jo »fed up» … Dette forteller meg også at julen Ikke på langt nær var som det den var før da alle faktisk gledet seg  til Jul. Og diverse julevarer var å se mye seinere enn nå i butikkene. Nå er julen blitt så kommersiell at julen ikke lenger er noe morsom for mange av oss. Et inntrykk jeg også sitter med mer og mer dessverre. 

Hjelp, nå hørtes jeg veldig negativ ut her noe jeg vanligvis ikke er. Men dette måtte jeg bare «få ut» litt om i bloggen min….😉😅

Garman.❤️

 

 

 

 

8 kommentarer
    1. ÅÅH Glade jule-galskap, elsker og hater det. Jeg digger jula, og nesten alt med den, jeg fryder meg som et lite barn. Men jeg har tatt innover meg andre verdier, og selv om jeg ønsker å gi finere og bedre gaver til alle hvert år, så vil man stå med et STORT problem en dag. Barn, barnebarn, svigerbarn, partner, foreldre, fadderbarn, nieser, nevøer, besteforeldre og beste venner, der har vi de som får gaver om jeg ikke har glemt av noen nå. Så skal barna gi til venner, til mor og far og dei (barna trenger penger til å handle) Det holder i massevis med tanke på utlegg. Når det da kommer julegaver fra fjerne hold, fra noen som bare vil være hyggelig, så står du litt i “gjeld” og neste år har du plutselig lagt til en person til.
      Jeg begynner med meg selv, og har sagt til mine barn at de får en limit av kroner de får bruke, de er voksne og har egen økonomi unntatt ei. Jeg ønsker på ingen måte at noen skal blakke seg på julegaver til meg, hvilken glede skulle det gi? Barn og barnebarn får så det holder, de andre får gaver innen rimelighetens grenser, gjerne med noe hjemmelaget i tillegg eller noe som det er lagt en god tanke i. De aller fleste av oss lever i en velferd hvor vi har det vi trenger og mye mer, la det dryppe litt på de som ikke står så godt i det, la dem bli sett og aller helst, ikke la noen være alene.

    2. Jeg har en bekjent som allerede var ferdig med julegavene i sommer. Men både hun og jeg ber om ønskelister. Også forsøker jeg å være oppmerksom hele året. På den måten så får folk det de ønsker seg. Og hvis de har skaffet seg det selv i løpet av året, så strykes det av på lista mi.
      Pga lav inntekt, så må jeg planlegge alle sånne kjøp, og skulle gjerne hatt mulighet til å starte tidligere, men økonomiske forpliktelser først.
      Jeg har måttet sette opp en oversikt og har full kontroll på hva som ble kjøpt helt tilbake til 2016. Da slipper jeg å kjøpe dobbelt opp av noe. Og hva jeg skal handle i år er allerede bestemt-ish. Har igjen et par bursdager før jul, så det er mulig at listene mine må reorganiseres. 😛
      Men på denne måten så kan jeg også få tak i ting på salg. Noe som letter trykket på lommeboka mi betraktelig.
      46 julegaver, tja, har han så mange å handle til så er det kanskje greit å starte tidlig. Om han kjøper bare etter eget ønske blir det litt bortkasta, men har han lister eller har vært såpass oppmerksom at han har hørt ønskene, da synes jeg dette virker smart. Her i huset må julemiddagen handles over to månedsbudsjetter, og de månedene vil jeg helst ha så lite som mulig andre utgifter. Som sagt, økonomiske forpliktelser først. 🙂

    3. Kristins hverdagsblogg: godt mulig det er smart det han gjør. Men 46 stykker. 46 stykker, skal det virkelig være nødvendig av ham og andre å gi til så mange. For meg er og blir det det reneste tull uansett hva de måtte ønske seg og hva slags lister du eller han eller noen andre måtte ha. Å gi til 46 stykker uansett hvordan msn ser på det er og blir ren og skjær galskap. Uansett om man vet hva de 46 stykk eller de «90 stykk» man måtte ha på listen ønsker seg. Ren og skjær idioti.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg