Er jeg unormal som ikke kan prate ordentlig.? – Jeg sliter med taleevnen/å snakke……!

Ofte opp gjennom alle år har jeg fått høre at jeg prater fort. Ikke bare at jeg prater fort, men at jeg prater altfor fort. Sist jeg fikk høre nettopp dette, var for 2 dager siden. Da var det sykepleieren ombord her på riggen som sa, at «Garman, du må gjenta det du sa til meg en gang til, for jeg får ikke med meg hva du sier. Det går så fort når du prater. Kan du være så snill å gjenta det.» Dessverre er hun ikke alene om dette. Veldig ofte og hver uke nærmest ber folk meg om å prate litt senere, og ikke minst gjenta det jeg prøver å si til dem en gang til. Dette har jeg selvsagt prøvd å ta alvorlig og å skjerpe meg på. Noe som alt annet enn har vært enkelt. Jeg har prøvd mange ganger opp gjennom årene å prate litt saktere og tydeligere til folk jeg prater med. Det begynner greit, men det varer ikke lenge ut i en samtale, så tar det helt av igjen. Jeg klarer rett og slett ikke å prate sakte og tydelig nok. Og mange ganger legger jeg ikke selv merke til det heller. Og slik har det alltid vært. Alltid. Noen ganger går det så fort når jeg snakker, at for å få sagt det jeg vil, så må jeg stoppe helt opp i det jeg prøver å få frem. Og si det jeg vil si, en gang til. Jeg må da ta en ørliten pause før jeg så prøver å si det jeg vil si en gang til. 

Da jeg var liten så ville min mor at jeg og min tvillingbror skulle vente 1 år lenger før vi faktisk begynte på skolen og i 1 klasse. Vi begynte 1 år senere, slik at den klassen vi egentlig skulle gå i, lå 1 år foran oss to. Og grunnen til at vi ikke begynte i 1 klasse når vi skulle var for at vi ikke hadde talen/det å snakke ordentlig i orden. Vi var uvanlig sene med dette visstnok. Og da var særlig jeg den av oss som hadde de største problemene med talen/snakkingen. Jeg har hatt dette problemet med meg gjennom hele livet. Og i dag er jeg snart 41 år gammel. Min tvillingbror Gunnar har ikke noe av dette problemet som jeg fortsatt har i dag. Han har «vokst» det av seg. Mens jeg derimot ikke har det. Jeg prater for fort, noen ganger også utydelig men ikke fort. Og noen ganger begge deler. Jeg merker det selv når det skjer noen ganger, og må da ta en liten pause, før jeg som nevnt tidligere i innlegget her, må prøve å si det jeg hadde lyst å si en gang til. Starte helt på nytt igjen. Og selv da er det ikke alltid jeg lykkes. Jeg har prøvd mange ganger å prate sakte og tydelig, men jeg syns det er utrolig vanskelig å prate sakte. Jeg får det bare ikke til. Det ligger liksom ikke for meg. Og det naturlige for meg er at jeg prater fort. Det er liksom meg, og jeg tenker sjelden over at jeg prater fort som oftest. Det er ikke før når folk poengterer det at jeg vanligvis selv legger merke til det. 

Jeg merker at når dette skjer og særlig når folk poengterer det også, så blir jeg litt lei meg. Jeg føler meg ikke mobbet eller noe sånn. For mobbing er det jo ikke. For de som poengterer det, sier det alltid på en høflig måte til meg. Så jeg føler meg iallefall ikke mobbet. Men blir bare lei meg for at det blir/er sånn. Så lurer jeg på. Er det en diagnose for dette tro.? Har jeg en diagnose.? Er jeg syk.? Feiler jeg noe.? Er jeg ikke normal.? Eller hva er jeg.? Hva er det med meg.?

Det skal være sagt at jeg aldri har vært til noen utredning eller noe når det gjelder dette. Men er det en utredning jeg trenger da.? Eller hva bør jeg gjøre.? Jeg har begynt å tenke mer og mer på dette problemet om hva jeg bør gjøre. For jeg har veldig lyst til å bli kvitt det, dersom det lar seg gjøre. Bør jeg gjøre noe i det hele tatt.? Eller skal jeg bare gå sånn.? Er det noen som kjenner noen som har det samme problemet eller som vet om noen.? Så si gjerne i fra til meg. Så har jeg veldig lyst å dele tanker og erfaringer med vedkommende også. 

Hmmh, jeg får se hva jeg gjør med dette. For noe tror jeg at jeg må gjøre…….

Garman. ❤️

8 kommentarer
    1. Du er ikke alene om å ha det sånn. Jeg har to venninner med samme snakke-hastighet.
      Som samtalepartner kan det være litt utfordrende for man vil jo gjerne være en god lytter som får med seg det motparten sier. Med dem blir det mange “hva sa du” i løpet av samtalen og da får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke henger med. 🙂
      Samtidig vet jeg hvordan det er å være i den andre enden, for jeg snakker nok litt raskere enn de fleste selv også. Det merker jeg om jeg prater med folk som ikke er så gode i norsk. Da ber de meg om å snakke saktere. Fy så vanskelig det er!
      Så unormaler du helt klart ikke. 🙂
      Nyt dagen din! Klemmmmm

    2. Ei_heks: Det er det jeg tror også. Kanskje prater de aller fleste av oss litt dor fort….- men i varierende grad.? Forstår du får dårlig samvittighet. Kjenner også på den, når jeg selv prater/pratet med folk som snakker fort. Det er ikke lett å prate sakte, når det naturlige liksom er å prate fort. Men jeg skal prøvd å være mye mer bevisst på det fremover. Så får vi se om det vil hjelpe meg på veien etter hvert også……

    3. Vi får jobbe med det begge to, for jeg har jo også forbedringspotensiale der jeg også. Kanskje ikke i like stor grad, men uansett. :)))

    4. Jeg syns det er så flott at du skriver om dette og belyser hvordan dette er for deg. Jeg syns du er både reflektert, bevisst på deg selv og modig. Vet ikke om du har hørt om «løpsk tale», men jeg kom på dette når jeg leste innlegget ditt. I barns verden og språkutvikling heter det dette. Jeg mener ikke at du har det, men minnet meg om hva jeg har jobbet med som pedagog og barns språkutvikling. Selvom du er voksen så er det likheter her. Flott at du deler med deg<3 Ønsker deg en finfin dag:))

    5. Ei_heks: Det får vi. <3 <3
      Jeg skal virkelig gå inn for dette å prøve å se om jeg kan klare å bli noe bedre på dette. Så får jeg oppdatere bloggen med det siden om en stund over hvordan det har gått. Tror jeg kan bli bedre jeg også...:))

    6. Orkidedatter:Oiii så fine ord. <3 Og tusen takk.<3 Jeg skriver egentlig bare om det som «ramler inn i hodet på meg». Om livet mitt, hva jeg har gjort, hva jeg opplever og har opplevd. Og hva jeg føler og tenker. Og stiller gjerne noen spørsmål rundt det. For jeg vet jo langt i fra alt jeg heller, heeh.:))

      Ha en nydelig dag du også. Og tusen takk. <3 <3

    7. Jeg er vant til både altfor kjapp og altfor sen tale, så jeg ville neppe reagert så mye. Om man ikke får med alt og spør opp igjen, bør det være greit. Ikke bli lei deg for sånt. Jeg tror ikke jeg selv er så forbaska tydelig når jeg snakker…dialekten er jo litt sånn klein kanskje. Sørlending.Den ene personen jeg kjenner til med turbosnakk, er rolig som bare det, men prater uavbrutt, gjerne i timevis. ADHD, faktisk. Så kjenner jeg to som stammer, og de stammer mye! De snakker jo usannsynlig tregt igjen, men jeg er vant til å vente og prøver aldri fullføre setninger for dem. De blir ferdige til slutt 🙂 Folk får være som de er, og heldigvis er det variasjoner på oss.

    8. Agder: ja du sier noe der. <3 man er som man er og det må folk bare akseptere enten de vil eller ei. Selv om man kanskje selv kan slite med det som plager en...:))))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg