Nyttårsaften/feiring på oljerigg – Det bugner av mat – Nyttårsaften 2017 – Godt Nytt År.! 💥💥💥💥

I dag er den store dagen omsider her. Vi skriver 31 desember 2017, den aller siste dagen dette året. Hjelp så fort som dette året også har gått. Jeg regner med flere av dere nå er festpyntede og klare for en nyttårssmell med god mat, drikke, venner, familie eller en tur på byen. Selv er jeg på jobb offshore på oljeriggen Songa Enabler. Så jeg feirer nyttår og nyttårsaften med gode kollegaer og ca. 120 andre som også er ombord her nå med nyttår. Bortsett fra alkohol og fyrverkeri så mangler vi ingenting her ute. Snarere tvert i mot. Det er en overflod av masse god mat, drikke og godteri. Og i tillegg et flott dessertbord med massevis av kaker.

I dag vil det blant annet bli servert en masse julemat. Til middag så serveres blant annet pinnekjøtt og ribbe med tilbehør. Og til lunsj serveres rømmegrøt med spekemat. Og kalkun og lutefisk med tilbehør. Ellers er det også en stor kakebuffet og en egen disk med diverse brus og alkoholfritt. Og ikke nok med det er det 2 border med diverse godterier og chips og peanøtter. Så her ute på høytidsdagene lider ingen noen nød når det kommer til mat og drikke. Og det er akkurat slik det bør være spør du meg. Da skal det bugne av absolutt alt. Og det gjør det til gangs her syns jeg. Eller hva syns du.? 

Bordene er vakkert pyntet med hvite duker, nyttårsservietter. Og litt blå julekuler og ekte granbar. Det var de to andre renholdsoperatørene og medic/sykepleier som tok seg av borddekkingen. Og jeg syns det ble pent jeg. Kvelden i dag avsluttes med nyttårsbingo. Dette skjer klokken 20.30 i kveld. Og premiene her er slett ikke verst heller. Så dette blir en koselig kveld. Men etter det blir det leggetid, ettersom jeg skal opp klokken 05.30 i morgen. Og da kan jo ikke jeg være oppe til midnatt i dag. Det blir for sent dessverre…..:))

 

Bildene i bloggen viser meg på et par av dem og all maten og godteriet vi på riggen skal «meske» oss sammen med. Det blir deilig det. 

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN. 💥💥💥💫💫💫

 

 

 

 

 

 

 

 

Godt  nyttår alle sammen.💥💥💥💥

#nyttår #godtnyttår #mat #kakebuffet #julemat #nyttårsfeiring #nyttårsaften 

SÅ kom SJOKKET – OBOS advokatene – Dypt såret – Savnet er enormt – Kritikk mot advokat & styreleder.!

SJOKKET jeg fikk, kom tirsdag 5 desember. 

Det hele begynte med at vi hadde vært ute på generalprøven på Oslo Fagottenes julekonsert på Folketeateret. En konsert som vi begge to var svært svært fornøyde med. I forkant av konserten hadde vi vært på julemarkedet på Youngstorget og sett litt der. Noe vi ikke var så begeistret for hverken du eller jeg. Julemarkedet oppe i Spikersuppa er mye bedre syns vi. Julekonserten på Folketeateret startet klokken 20, og litt over 2 timer senere så var konserten ferdig. En fantastisk og annerledes julekonsert på alle vis. Vi dro hjem like etter at julekonserten var ferdig. Da var det nesten midnatt når vi var hjemme.

Posten blir mer eller mindre daglig levert i min postkasse sånn ved 12 tiden hver dag. Og da går jeg også ned for å hente posten. Men denne dagen hadde jeg av en eller annen merkelig grunn ikke gjort det. Og det kunne kanskje være like greitt, for noe julekonsert for mitt vedkommende hadde det da ikke blitt. Og det fordi i postkassen lå et brev fra OBOS advokatene, og på konvolutten sto det også at dette brevet ble sendt rekommandert også. Og det stemte, og noen dager senere måtte jeg opp på Meny for å hente ut dette rekommanderte brevet. 

Etter mye dritt i livet mitt, har jeg alltid sagt at jeg ikke lenger blir overrasket elller sjokkert over noe som helst lenger. Det har jeg liksom sluttet med etter alt jeg har vært gjennom i livet mitt, både på godt og vondt. Men DER tok jeg grundig feil. Så det at jeg ikke lenger kan bli overrasket eller sjokkert må jeg slutte opp med å si.

Så kom SJOKKET.  Og det slo meg ganske hardt. Jeg åpnet brevet fra OBOS advokatene, tok det ut av konvolutten, og begynte å lese for meg selv hva som sto i det. Du gikk og tuslet rundt i stuen, mens jeg sto ved kjøkkenøyen og leste for meg selv. Jeg kunne ikke tro hva det var jeg leste, og måtte starte å begynne å lese brevet på nytt etter å ha lest 6-7 linjer av det. Jeg begynte så å lese dette brevet for deg ved høytlesing, og da jeg leste det høyt for deg og flere ganger spurte deg rett ut om du virkelig hadde gjort det som sto i dette brevet, så nektet du for at du hadde gjort dette. Eller at du ikke husket det. Jeg sier da at i brevet står det tydelig og klart at du har innrømmet overfor Politiet at du faktisk gjorde det du gjorde tidligere i år, altså i oktober måned. Selv da innrømmer du ingenting. Jeg setter meg også ned i sofaen dypt i sjokk, og spør deg rolig IGJEN om du virkelig har gjort det som står i brevet, men da husker du ikke/nekter du for det igjen. Jeg sier til deg, » at du MÅ si det til meg NÅ dersom du har gjort dette, for det står jo på sort hvitt her i brevet at du har innrømmet det du gjorde overfor Polititet.»  Men selv da innrømmer du ingenting for meg, dessverre. Det blir med dette den kvelden, og vi går og legger oss ettersom du skal tidlig på jobb neste dag. Det ble selvfølgelig svært lite søvn på meg den natten, og jeg var stuptrett neste morgen. 

Neste morgen, sender jeg en epost til advokaten som er navngitt i brevet og stiller en HAUG med spørsmål til ham. Jeg vet ikke hvor mange spørsmål det var, men det var maaaaange. Noen timer senere ringer advokaten meg opp og forteller meg hele hendelsen i detalj over hva det var du faktisk gjorde den oktober dagen/natten. Og SJOKKET ble ikke akkurat mindre da jeg var ferdig med praten med advokaten. Jeg prøver å summe meg litt, før jeg ringer hjem til min mor og far, og forteller de hva som er skjedd. Jeg leser opp hele brevet til de gjennom telefonen. Og de ble begge to helt stumme. Og det mens tårene triller som bare det nedover kinnene mine. Like etter ringer jeg til deg. Du er da på jobb, og jeg ringte deg like før lunsjtider. Jeg forteller deg at jeg nå vet hva som er skjedd, og det i detalj. Først da, først da får jeg innrømmelsen fra deg. Jeg skulle så inderlig ønske at du innrømmet dette med en gang til meg, da jeg konfronterte dette med deg. Men jeg skjønner også at dette ikke i det hele tatt kan ha vært lett å skulle innrømme overfor meg. Den ser jeg. Men jeg skulle likevel så inderlig gjerne ønske at du innrømmet det til meg. Men jeg fikk den til slutt da, først når jeg selv visste hva som hadde skjedd. I 2 måneder har du gått og båret på denne hemmeligheten som du aldri fortalte meg. I 2 MÅNEDER. Hvorfor sa du ikke noe til meg.?  Jeg hadde til slutt ikke noe annet valg, enn å be deg om å flytte ut, da jeg ikke lenger hverken kan stole på deg eller ha tillit til deg. Og for det andre gikk du i mine øyne laaaangt over streken for å si det litt forsiktig. Jeg skulle ønske jeg aldri tok inn posten i postkassen den kvelden.

Så kom SJOKKET. I brevet sto det at du hadde begått et tyveri i en bil i sameiets garasjekjeller, og har solgt tyvegodset fra min leilighet i sameiet etter å ha lagt ut tyvegodset på finn.no. Dette dreide seg om kostbart fotoutstyr til flere titalls tusen kroner. Videre hadde du gjort betydelige ødeleggelser på bilen som utstyret ble stjålet fra. Slike hendelser er egnet til å spre frykt og utrygghet blant de øvrige beboerne i sameiet, og styret ser alvorlig på saken. Forholdet er politianmeldt, og etter det opplyste også innrømmet av deg til Politiet. Styret i sameiet ønsker å opplyse deg om ovennevnte i tilfelle du ikke allerede er kjent med hendelsene. Som seksjonseier er jeg langt på vei ansvarlig for mine husstandsmedlemmers adferd. Jeg oppfordres på det sterkeste til å gjøre det jeg kan for å forhindre at noe lignende skjer igjen. En unnlatelse av å rette opp i forholdene vil i verste fall kunne få konsekvenser for mitt eierforhold i sameiet. Det var dette som sto i brevet fra OBOS advokatene. Og jeg var lamslått etter dette brevet.

Du hadde altså vært nede i sameiets fellesgarasje denne kvelden/natten, knust bakruten på denne bilen, og stjålet diverse kostbart fotoutstyr og diverse linser til flere titalls tusen kroner og tillegg gjort betydelig skade på denne bilen. Mens jeg var ute på jobben min offshore, på min oljerigg som jeg jobber turnus på. Med en turnus som da er 2 uker på jobb og 4 uker hjemme på fri. Så hadde du lagt ut dette kostbare fotoutstyr på finn.no. Eieren av dette fotoutstyret som også bruker samme garasjeanlegg er smart nok til å gjøre et søk på finn.no etter lignende fotoutstyr. Masse fotoutstyr kommer opp, og tillegg til det som var hans. Han gjenkjenner fotoutstyret på grunn av serienummere som er på dette utstyret. Han kontakter Politiet og Politiet står så plutselig på døren hjemme hos oss/min leilighet, der du da til slutt innrømmer alt for Politifolkene når du åpner døren for de. Deretter forsto jeg det sånn på deg at du blir avhørt av Politibetjenter i min leilighet. I MIN LEILGHET, og det mens jeg er på jobb offshore. Hva slags straff du eventuelt får det vet jeg ikke om. Og hvor stor bot du får, det vet jeg heller ikke nå som du er flyttet ut.

Jeg håper og tror at du for enhver pris vil klare å betale dette forelegget når den tid kommer. Det må du klare og ta ansvar for. Du sa du gjorde det i desperasjon denne handlingen. Og på grunn av pengemangel. Hvordan skulle dette gjøre det bedre for deg.? Ved å stjele andres kostbare eiendeler.? Du gjorde det bare vondt verre. Vondt verre for deg selv og din økonomi. I desperasjon er det sjelden man gjør noe klokt/kloke valg, noe du nå selv smertelig fikk erfare. Og vi som hadde en så god plan  og var blitt enige om hvordan du nå skulle bli kvitt denne gjelden din som jeg også var klar over at du hadde. Du hadde i september også endelig fått deg en ordentlig jobb, og ganske så greit betalt jobb, så nå kunne vi virkelig begynne å konsentrere oss om at du satte av penger månedlig til nedbetaling av denne gjelden din, mens du da ikke betalte noe som helst til meg i husleie eller andre ting. Tenk om du bare kunne ha gitt det en sjanse, så kan jeg love deg at du hadde blitt kvitt veldig mye gjeld de neste par årene. Ja kanskje til og med nesten kvittet deg med alt…. I stedet  for gjorde du dette. Jeg har også lurt på og lurer på om det kan ligge enda mer bak.? Men det er bare en tanke jeg har. Jeg vet ikke.

Samme dag som jeg hadde pratet med advokaten, så ber jeg også advokaten om å kontakte styreleder i sameiet om at styreleder må kontakte meg så fort han kan, slik at jeg i det minste kunne få beklaget overfor styret og styreleder det som du gjorde i oktober. Både styreleder og advokat var svært overrasket over at ikke jeg visste noenting om dette. Og hvorfor ikke du hadde sagt noe til meg disse 2 månedene. Jeg beklaget overfor styreleder det du hadde gjort, samtidig som dette også var svært pinlig for meg å gjøre også ettersom du var min samboer. Jeg sa også til både advokat og styreleder at jeg ikke hadde annet valg enn å  be deg om å flytte ut. Da jeg ikke kan risikere mitt eierskap/leilighet i sameiet på noe som helst vis. Det er en sjanse jeg slett ike tar. Jeg kritiserte også både advokat og styreleder om hvorfor ikke jeg på noe som helst tidspunkt hadde blitt informert om dette før. 2 måneder tar det faktisk før jeg får vite noe som helst. Jeg sa til både advokat og styreleder at jeg syns det var rart at de ikke i det minste hadde innkalt meg til et møte/prat og fortalt meg det hele. I stede for går det 2 måneder, og et brev fra OBOS advokaten kommer dumpene  ned i postkassen. Kanskje er det på grunn av personvern osv. Men hva da med mitt personvern oppi dette her.? 

Du har flere ganger  bedt meg om unnskyldning for det du gjorde. Og du har også spurt om jeg kan tilgi deg for det du gjorde. Unnskyldningen din aksepterte jeg med en gang, men å tilgi deg for det du gjorde, det har jeg ikke klart enda. Men med tiden håper og tror jeg at jeg skal klare det også. Vi har blitt enige om at vi skal være venner, og det for mitt vedkommende skal jeg klare helt fint. Men du må gi meg bittelitt mer tid slik at jeg kan klare å få dette «ut av verden « på en eller annen måte. SÅ vil jeg tro at tilgivelsen også vil komme….. 

Nå er det noen uker siden du flyttet ut. Og jeg har endelig klart å skrevet ned min historie om dette. Likevel har jeg noen spørsmål jeg går og tenker på. Gjorde jeg det riktige.? Skulle jeg gjort noe annerledes.? Hva skulle jeg gjort.? Selv  mener jeg at jeg gjorde det riktige. Å ha en jeg ikke kan stole på eller ha tillit til er umulig for hvilket som helst forhold, også for meg. Når det er sagt er det liten tvil om at jeg er utrooolig glad i deg, og savnet er helt enormt. Men du såret meg også veldig hardt. Men jeg tror kanskje du er den som er mest såret. Du fordi du gjorde det du gjorde, uten å vite hva konsekvensene ble/kunne bli.

#sjokk #sjokker #savn #savnet #sårt #obos #obosadvokatene 

Vil aldri ha barn har jeg sagt – Endret syn på dette nå – Er jeg for gammel – Adoptere? – Hvorfor få barn.? 👶👶👶

Hele livet mitt så har jeg alltid sagt at jeg aldri vil ha barn. Og jeg har vært ganske så bastant på akkurat det og ikke ville ha barn. Det vil si helt frem til et par år siden da hodet mitt endelig tok til fornuft og nå har begynt å tenke i litt andre baner. Og hvorfor var jeg så bastant og bestemt nei til det å få barn.? Nå når jeg tenker på det, så vet jeg ikke hva jeg tenkte og hva det var som var grunnen til at jeg var så bastant på akkurat det. Tror kanskje det var at jeg ikke helt tenkte klart, eller hva det faktisk innebar å ha et barn.

Flere og flere av oss velger i dag og ikke å få barn. Ikke bare blir vi flere, men de som også velger å få barn blir også eldre og eldre. Hvorfor velger flere og flere å ikke få barn.? Og hvorfor blir vi eldre og eldre før vi får barn.? Jeg tror det er en sammenheng her til det. Og da forbundet med tid, økonomi, utdannelse, karriere og også å finne rom/tid til å ta det store steget og ansvaret det er å få barn.Noen syns nok også det er et voldsomt ansvar å få barn, og i en allerede svært så travel og hektisk hverdag velger de ikke å få barn. Og selvfølgelig mange andre grunner også til at folk ikke får eller kan få barn også. 

For mitt vedkommende så er det der med å få egne barn relativt komplisert. For det første er jeg homofil, og bare det gjør jo sitt til at dette blir en utfordring. Hvordan skal jeg klare å få barn.? Ville en jente stilt opp som mor for meg.? For så å bli «insiminert.? Bare ved de tre spørsmålene der, så byr det på store utfordringer. Dere vet jo hvor firkantet og rigid svært mye er i dette landet. Og dette ville garantert bydd på store utfordringer. Dersom det i det hele tatt ville ha latt seg gjøre i dette landet. Mulighetene for dette i utlandet vil jeg tro er litt lettere. Man har jo hørt rett som det er at folk drar til utlandet for å få hjelp til å bli foreldre utenom å gjøre det på den naturlige måten, (sex). Ville de/noen gjort det samme for en som var homofil.? Jeg vet ikke. 

Et annet alternativ er å adoptere et barn. Og det går sikkert an. Men jeg vet ikke hvordan de som styrer med dette med adoptering forholder seg til en som er homofil(e). Ville det bydd på problemer.? Ville prosessen tatt enda lenger tid for en som var homlfil(e)? Og kortere for en heterofil eller heterofilt par.? Jeg kan tenke meg at homofile ville støtt på mer problemer her også enn for de hetrofile. Problemer støter jo vi homofile stadig vekk på. Selv i dette landet her. 

Nå har jo jeg helst lyst på egne biologiske barn og ikke en/ei som var adoptert. Og hvorfor vil jeg helst ha biologiske barn.? For vi vil jo alle helst ha det om vi først skal ha barn.? Vil vi ikke.? Jeg tror man får et helt annet forhold og også mye sterkere forhold til sine egne biologiske barn. Selvfølgelig hadde jeg forgudet det adoptivbarnet og elsket det høyere enn noe annet. Men ved biologiske barn så kan du se mange likhetstrekk til deg selv. Hvem han/hun ligner på, væremåte, likhetstrekk i utseende osv. Og dermed har man/får man et sterkere bånd til sine biologiske barn automatisk bare der,  enn til et adoptivbarn. Det er iallefall det jeg tror… Hos adoptivbarn ser man jo naturligvis ikke disse likhetstrekkene i og med det ikke er et biologisk barn. Men man knytter også sterke bånd her som vil vare livet ut, men kanskje på en litt annen måte. Og ved å adoptere et barn, hjelper man også et barn som kanskje kommer fra svært vanskelige kår, og bare det er jo også en fryktelig god grunn til at vi kanskje burde velge å adoptere enda flere barn enn å bære frem våre egne biologiske barn. Så absolutt mange mange gode grunner til å adoptere også. 

Jeg er nå en godt voksen mann på 40 år. Er jeg da for gammel til å få barn.? Når blir man eventuelt for gammel.? Eller blir man i det hele tatt for gammel.? Selv har jo jeg alltid sagt, at dersom jeg noen gang skal ha barn, så vil jeg helst ha de før jeg er 30 år. Hvorfor det.? Nå er jeg 40, og jeg er dermed 10 år for sent ute.!!! Hvordan er det vi tenker ved å si noe slikt.? Man skal få barn når livssituasjonen tilsier at  nå kan jeg/vi få barn. Om du da er 20, 30 eller 40 år spiller da vel ingen rolle.? Men etter 50 år ville jeg definitivt ikke villet bli pappa. Det med tanke på at det da ikke er altfor mange årene til at man hadde nærmet seg pensjonsalder. Og helst ville jeg hatt barnet så tidlig som mulig slik at det barnet kunne fått hatt pappaen sin så lenge som mulig tilstede i livet sitt. Selv i voksen alder. Selv om det ikke hadde vært noen garanti for det heller. Mye kan skje med både mammaen og pappaen. Man vet aldri hva timen eller dagen bringer. 

Hvorfor få barn.? Å få barn er en naturlig ting blant de fleste av oss mennesker. Barn er søte, barn er irriterende, barn er sjarmerende, barn er grylete. Og barn er vakre. Barn er en gave, barn er livet vårt og barna er kanskje også de som skal hjelpe oss når vi blir gamle. Barn gjør at vi fører genene våre videre. Se sitt eget barn vokse opp og bli til noe og følge barnets vei til voksen alder. Dette er noen sv grunnene til at mennesker velger å få barn.

Heldigvis så har jeg mange jeg er onkel til. Så langt er det 9 stykker. Og det blir en slags trøst når det gjelder dette med egne barn. Og hadde jeg ikke hatt disse 9 jeg er onkel til, så tror jeg det hadde vært enda tøffere/tyngre for meg. Det hjelper liksom litt på å ha dem. Flere av dem begynner å bli såpass store nå at jeg ikke lenger kan skjemme de ut på samme måte som før. De 3 eldste er 23, 21 og 20 år. Men jeg er fullt og helt like glad i dem for det om. Og de betyr UTROLIG  mye for meg.

 Jeg vil også ha barn. 👶👶👶

#barn #savnetetteregnebarn #egnebarn #lykke #savn #savnet 

Så er julen ryddet bort – Julen er over – Tidlig sa du.? 🎄🎄🎄

Ja vel på dere denne 2 juledag. 🎄🎄🎄

Jeg har i dag ryddet bort og fjernet julen ut av leiligheten. Og det i dag 2 juledag. I utgangspunktet så syns også jeg at dette er veldig tidlig å rydde unna. Og jeg kan tenke meg at det var også det du også kanskje tenkte da du begynte å lese her. 😅

Normalt sett så ville også jeg ha venter med å rydde unna julen, for 2 juledag er litt i tidligste laget. Jeg pleier å vente til 2 nyttårsdag med å begynne å rydde bort julen. Men i år skjer ikke det. Og grunnen til det er at jeg skal reise på jobb offshore for 14 dager den 4 juledag eller på torsdag denne uken. Og jeg er da ikke hjemne igjen før 11 januar. Og jeg vil jo ikke ha full jul i leiligheten når jeg kommer hjrm den 11 januar. Så der har du grunnen til at pynten nå er pakket ned i sine respektive esker og så kasser, og bæret ned i boden til neste år. Egentlig litt trist å ta det bort nå syns jeg. Men på den andre siden godt å ha fått det bort også. For jeg syns jo at det tar litt plass dette her i leiligheten. Men men.

Det eneste som står igjen nå er julelysene/utelysene på balkongen. De får henge hele januar måned før jeg tar de ned og fjerner de for året. Det er jo så mørkt og trist ute, at jeg ikke syns det gjør noe om lysene henger til jeg kommer hjem 11 januar eller ut hele måneden. 

Forøvrig er det HELT genialt å pakke ting ned i slike blanke gjennomsiktige plastikkasser med lokk til. Det er så mye enklere å se og finne frem til kassene når man pakker ned ting på denne måten. I stedet for å bruke pappesker. Pappesker må man mange ganger  åpne for å se hva som er oppi, selv om kanskje eskene også er merket. Det slipper man ved bruk av disse gjennomsiktige plastikkassene. Hele boden min er full av disse plastikkassene med diverse ting oppi. Så oversikten Oii boden over hva jeg har i hver kasse er veldig oversiktlig og ryddig på denne måten. Disse kassene selges over alt. På Rusta, Claes Ohlson og Nille for eksempel. 

Fortsatt God Jul folkens mens hverdagen begynner for meg på torsdag. 🎄🎄🎄

Bildene i dag er fra dagens nedpakking av julepynt.😊😊

#ryddetbortjulen #julenerover #julen2017 #2juledag #jul #julen # 

Familie, det viktigste av alt – Jeg elsker familien min – Hva skulle jeg gjort uten familien min – Savnet.! ❤️❤️❤️

Hei, og god 2. Juledag dere. 🤶🤶

Min mamma er på dette bildet på shopping. Dette bildet er fra Obs på Amanda senteret i Haugesund.❤️❤️❤️

Jeg håper dere så langt har kost dere en hel haug så langt i Julen, og at forventningene til den har vært/blitt slik som dere ønsket det. Det har det iallefall hos meg til gangs. Og kanskje mere til, til og med.  Nå har jeg vært hjemme på Nedstrand siden fredag. Og i dag 2 juledag bærer det av sted og hjem til travle Oslo igjen. Hjelp så fort denne julen har gått.

Dette bildet er av søskentrioen Lars Kristian, Thomas og Amanda..Kult bilde i sort og hvitt.❤️❤️❤️

Disse 4 dagene jeg nå har vært hjemme hos mor og far så slo det meg at jeg har en voldsomt flott familie. Og det slo meg også hvor utrolig viktig en familie er. Ikke det at jeg ikke har tenkt at jeg har det før. Men denne gang slo det meg «ekstra hardt» for og si det sånn. Jeg har ikke barn eller noe sånn, og kommer dessverre heller aldri til å få det. Men jeg har en stooor familie i 4 søsken med sine respektive. Jeg har mor og far, og jeg har en haaug med nevøer og nieser. Til sammen 9 stykker er jeg så langt onkel til. Og for en herlig gjeng vi er alle sammen. Og jeg er utrolig glad i, hver eneste en av dem. Og jeg ville ikke vært noen av dem foruten.

Jeg og mammaen min slapper av hjemme på Nedstrand på dette bildet. ❤️❤️❤️

For hva er vel livet uten en familie.? Hva skulle jeg gjort uten familien min.? Hva skulle du gjort uten din familie.? Jeg er så velsignet av å ha en stoor familie som jeg når som helst kan kontakte, komme til og å søke trøst hos. Og ikke minst og kanskje det viktigste, det trygge og tryggheten av å ha en familie jeg når som helst kan komme til er virkelig uvurderlig. Jeg er heldig, men det er også mange der ute som på langt nær er like heldige som meg. Og som ikke har så stor familie eller har noen familie i det hele tatt. Jeg kjenner flere som ikke har familie, og jeg vet de savner å ha en familie. Særlig da ved bursdager og høytider. Men selvfølgelig også ellers. Tenk deg og ikke ha en familie.? Så utrolig trist/leit det må være.? Og for et savn det også må være. Og kanskje det verste, så utrolig ensom man blir uten den klippen som familien er. Jeg har selv tenkt på og prøvd å forestille meg det å ikke ha en familie. Og jeg vet at jeg hadde blitt/vært utrolig ensom og alene uten familien min. Og når man i tillegg har veldig få venner så hadde dette ikke blitt noe lettere heller. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten familien min jeg.

Og på dette bildet så er det jeg og Amanda. Og hennes mor Elisabeth. Stolt onkel. 💗💗💗

Nå høres det ut som om alt er «rosenrødt» i min familie. Og det er det ikke. Og det tror jeg ikke det er i noen familier. Vi i min familie diskuterer, er uenige, vi krangler og ja til og med kan det bli så heftig at man knapt nok snakker til hverandre på en dtund…. Men heldigvis hører dette sjeldenhetene til. Og mange ganger blir vi enige om at vi er uenige. Og det er jo også en enighet. Og det er jo dette blant annet som er en /skaper en familie. Man er ikke og kan aldri være enige om alt i en familie. Hadde man vært det, ja da vil jeg påstå at det er/var noe som ikke stemte helt i den familien. Nesten blitt litt bekymret også kanskje. Dessverre er det veldig mange der ute også som slett ikke har noen god kontakt med familien sin. Hvorfor har det da blitt sånn.? Hva er grunnen til det.? Og hvorfor ble det slik.? Jeg vet godt at årsakene til nettopp det kan være mange. Men hva er det som skjer når dette skjer.?

Jeg og min nevø Vemund på lillejulaften hjemme hos bestemor. ❤️❤️❤️

Da jeg satt helt stille og bare ble sittende og titte på mine søsken, nevøer, nieser, foreldrene deres og mine foreldre som pratet, lo, diskuterte osv. på 1 juledag så bare nøt jeg synet over hvor herlig som det var med et smil om munnen. Og hvor heldig jeg er. Jeg skulle også ønske at jeg hadde min egen lille familie. Men det blir veldig vanskelig ettersom jeg er homofil. Jeg kunne ha adoptert en gutt eller en jente, eller fått biologiske barn via «insiminering». Ved en evt adopsjon så ville dette tatt uhorvelig lang tid, blant annet fordi jeg har en homofil legning. Av en eller annen finurlig grunn tar dette ekstra lang tid fordi jeg er homofil. Forstå det den som kan. Jeg tror at det ikke hadde blitt «det samme « heller som familie dersom jeg hadde adoptert, enn mine egne biologiske barn. Selvfølgelig ville jeg forgudet adoptivbarnet og elsket det opp i skyene. Men jeg tror det er rart med det, at dine biologiske barn som «du har laget selv» hadde blitt mer familie. Ettersom du da ser evt likhetstrekk, væremåte osv i deg selv i det barnet på mange måter…. Men det er godt mulig jeg tar grundig feil her. 

Jeg og Lars Kristian på Amanda senteret i Haugesund. Her har vi kaffe sammen med bestemor og bestefar. ❤️❤️❤️

Jeg er nå etter hvert blitt en godt voksen mann som har blitt 40 år gammel. Og jo eldre jeg har blitt desto mer tenker jeg over hvor viktig familien min er. Dette var noe jeg slett ikke tenkte på for 20 år siden da jeg var 20 og i 20 årene. Jeg tror at jo eldre man blir jo mer reflektert og mer tenker man på de viktige tingene i livet. De viktige tingene som virkelig betyr noe . Og som betyr noe å leve for. Og der kommer familie. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg så godt som jeg gjør i dag dersom jeg ikke hadde hatt søsknene mine, mor og far og alle de 9 flotte ungdommene som jeg i dag er stolt onkel til.  Båndene til hele «hurven» er veldig sterke. Og det er de som gjør meg sterk 

Savnet etter familien min er mange ganger blitt veldig stort. Jeg bor i Oslo mens de bor her på Vestlandet ikke langt i fra Haugesund. Jeg får liksom litt dårlig samvittighet av å ikke være mer hjemme på Vestlandet enn det jeg er. Som oftest blir det 2-3 ganger i året, og det syns jeg er  litt lite egentlig. Men heldigvis så kommer flere av «hurven» på besøk til meg titt og ofte. Selv får jrg ha som nyttårsforsett at jeg skal reise hjem ofter i 2018. Mye oftere. Burde jeg ha dårlig samvittighet.?  

Jeg og min nevø Tor Andre poserer foran kameraet hjemme hos bestemor og bestefar på Nedstrand. 

Uansett er jeg uhyre stolt over den flotte familien som jeg har. Og jeg mener også at famile(n) er det viktigste vi har. Om vi ikke har venner, føler oss ensomme, alene så har vi uansett familien vi kan støtte oss til på en eller annen måte.  Og ja, jeg går så langt og si at jeg elsker familien min. Gjør du.? ​

Så har vi til slutt jeg og min nevø Thomas. ❤️❤️❤️

#nedstrand #hinderåvåg #julen2017 #jul2017 #nevø #nevøer #niese #nieser #mamma #mor #familie #familien #slekt #slektninger #loveyou #loveu #desember2017

GOD JUL – Julen 2017 – Selveste Julaften.! 🎄🎄🎅🎅

Hei hei alle sammen, og God Jul dere.🙂🙂

Så er altså den store store dagen kommet. Selveste julaften 2017 er her. Mange barn er spente rundt omkring i vårt langstrakte vakre land. Ja, ikke bsre barna, men også mange av oss voksne er spente. Og da kanskje mer på barnas vegne. Deres reaksjoner og glede over gavene som gis og fås. Jeg må selv innrømme at jeg alltid selv er litt spent på denne dagen, selv om jeg ikke har noen barn. Det er jo alltid spennende å se hva som skjuler seg i gavene som ligger under det vakre juletreet. 

Selv er jeg hjemme hos mine foreldre på Nedstrand i Rogaland. Jeg skal være sammen med de hele Julen. Det blir meg, mor, far og min tvillingbror Gunnar som skal ha julaften sammen. Det er første gang vi bare er 4 stykker på denne dagen. Normalt sett så ville vi vært mellom 15 og 20 stykker. Men altså ikke i år. Og på en måte så er det litt deilig. Ikke så mye folk og heller ikke en pakkehaug uten sidestykke dette året her. Selv om det også er koselig.

La oss også i det minste ofre en tanke til alle de der ute som ikke har det like godt som oss i julen og i dag på julaften. Det er jo så mange som ikke har det som meg og kanskje deg, og flere og flere blir det år etter år, dessverre. 

«Jul er ikke jul om vi ikke kan nyte den slik barn gjør: med litt grådighet, litt tåpelighet og overraskelser.?

Vil ønske dere alle en riktig så God Jul, og en herlig julaften med masse hygge, gaver, mat og drikke. Og ta vare på hverandre. ❤️❤️❤️

God Jul. 🤶🤶🤶

#godjul 

#julen2017 #jul2017 #nedstrand #hinderåvåg 

KUL tattovering – Madonna tattovering – Jeg elsker min tattovering.! 👸👸👸

Hei dere, og Good Jul til dere alle sammen i dag på selveste lille julaften. Jeg håper dere har hatt en flott lillejulaften så langt, hvor enn dere måtte befinne dere i vårt langstrakte vakre land. 

I dag tenkte jeg at jeg skulle ta for meg en tattovering som jeg har. Og det er min kjempeflotte Madonna tattovering som jeg tok i Brasil, nærmere bestemt i byen Fortsleza. Dette var i mars 2013 som jeg gjorde dette. Da jeg var i bade og surfeparadiset Taiba, som ligger 1 times tid med bil fra millionbyen Fortaleza. Dette er nå 4 år siden, og jeg angrer ikke et eneste sekund på at jeg tok denne tattoveringen.

Jeg har alltid hatt lyst til å ta en tattovering, men har liksom aldri visst helt hva det skulle være for slags tattovering. Jeg har også sagt at det må være en tattovering som virkelig virkelig betyr noe for meg, og som gir meg masse mening å ha. Jeg er ikke en som bare tar en tattovering fordi det ser kult ut eller ser tøft ut. Eller fordi så mange andre har det. Jeg syns at enhver som tar et så stort skritt som det er å ta en tattovering bør tenke seg veeeeldig godt om før de gjør det. Og at man helst da tar noe som virkelig betyr noe for deg, da fordi man blant annet blir merket for livet på kroppen når man får dette blekket inngravert i huden/kroppen vår. Og da er det greit å ha tenkt seg godt om og i gjennom for hva man vil ha. Det er jo mer enn nok mennesker der ute som angrer seg voldsomt på motivet de har tatt i etterkant. Og det vil man vel aller helst slippe. 

Jeg for mitt vedkommende tok den avgjørelsen at jeg ville ha en tattovering av Madonna. Og slik ble det. Ser dere i arkivet om innlegget jeg har skrevet om hvorfor Madonna er så stor for meg, så skjønner dere kanskje også hvorfor det MÅTTE bli en tartovering sv Madonna. 

Så var det dette med å finne hva slags tattovering av Madonna jeg skulle ha. Det er jo mer enn nok kuule motiver og velge fra den store superstjernen der. Men valget ble altså et bikde av henne fra hennes « Sticky & Sweet» turne fra 2012. Et dødskult bilde som jeg bsre måtte ha. Og jeg angrer ikke et eneste sekund at jeg tok nettopp denne tattoveringen her. Jeg bare simpelthen elsker den voldsomt. 

Jeg var litt skeptisk til om jeg skulle ta en tattovering i Brasil. For jeg var litt usikker på hvordan de hygieniske forholdene osv. på disse studioene var, kontra de studioene vi har her hjemme i Norge. Her i Norge er jo de hygieniske forholdene/kravene veldig bra. Mens jeg ikke visste noe om hvordan dette var i Brasil. For alt jeg visste kunne det være at de brukte nålene om igjen på kundene. Og det var jeg jo ikke interessert i. Jeg gikk innom flere studioer i Fortaleza og stilte samtidig en haug med spørsmål til tattovørene for å forsikre meg om at de hygieniske forhold/nålebruk o.l. var i orden, slik st jeg selv ikke ble utsatt for noe sykdom osv. Jeg fant til slutt et studio som var gullrent fra topp til tå. Og tenkte at her skal de få lov til å gjøre jobben. Og det angrer jeg ikke på. Resultatet ble fantastisk bra syns jeg. Se bare på bildene selv i dette innlegget. Hva syns dere.? Jeg betalte 1200 kroner for denne tattoveringen. Og her hjemme i Norge ville den kostet mellom 7-8000 kroner. Iallefall. 

HUSK.: At dersom du skal ta tattoveringer et eller annet sted ute i verden, så sørg for å gå innom flere studio og sjekk de hygieniske forholdene og ikke minst nålebruken. Still spørsmål, og spør om hva som helst. Flere land bruker fortsatt samme nålene på flere av sine kunder. Dette kan medføre en risiko for diverse sykdommer dersom dette utstyret ikke har blitt rengjort/sterilisert godt nok. 👸👸👸

#madonna #tattoo #tattovering #lovemytattoo #madonnatattovering 

2 julenisse klenodier – Historisk sus – Stor affeksjonsverdi – Olsen & Kompani i Stavanger.! 🎅🤶🎅🤶🎅

Gode ettermiddagen dere.🤶🤶🤶

I disse dager så blir det litt mye juleinnlegg på bloggen min. Mye som dreier seg om det i disse dager nå som vi er i julemåneden desember. Og nå skal jeg ta for meg 2 stykk flotte julenisser som betyr veldig mye for både meg og min mor. Affeksjonsverdien er veldig stor for oss på disse nissene. 🎅🤶🎅

Første nissen jeg vil skrive litt om er kanskje den viktigste og også den mest verdifulle nissen av alle de minst 200 julenissene som mor og far har. Og det er bilde av denne gamle gamle nissen som dere ser her. Er den ikke kul.? Den er vel kanskje ikke så vakker, men stilig er han. En gammel gammel mann han er. Og prøv å gjett hvor gammel han er. Han er nesten 100 år gammel sier min mor. Min mor arvet denne nissen av sin mor da hun døde. Hennes mor het Alice og hun jobbet i butikk som den gang het «Olsen & Kompani» som lå i Nygaten/Søregaten i Stavanger sentrum. Det var i denne butikken Alice fikk denne nissen. Ja hun fikk den, da denne nissen var en del av utstillingen i denne butikken. Og min mor sier at den sto så fint i vinduet i butikken. Det var ikke bare Alice som fikk nisse, men flere av de andre ansatte også. Herlig gave spør du meg. Så dette klenodiet er den mest verdifulle nissen av alle nissene som min mor har, om du spør meg. Nissen står plassert høyt oppe, da vi alle er livredde for den. Den står på sin faste plass på toppen av hjørnevitrineskapet i stuen til mor og far. Der får den stå helt i ro, og helt urørt fra alle hele Julen i gjennom. Heldigvis  🤶🤶🤶

Den andre nissen jeg skal skrive litt om, er denne lille røde nissen som står i vinduskarmen. Jeg fikk denne vakre lille nissen av en tante og onkel av min mor i Stavanger, og som het tante Gerda og onkel Wilhelmsen. Og jeg fikk den til min aller aller første Jul jeg feiret som liten. Så denne nissen er iallefall minst like gammel som det jeg er. Altså 40 år gammel. Hvilket betyr at dette er utvilsomt den eldste nissen som jeg har. Og jeg må nesten si at det også er den peneste nissen. Og ikke minst affeksjonsverdien på denne nissen er kjempehøy. Og jeg er utrolig glad i den, så sånn er det.🎅🎅🎅

Ha en flott dagen før dagen kveld dere. 2 dager til nå så er det selveste julaften. 🎅🤶🎅🤶🎅

#jul #julen2017 #julenisse40år #40årgammel #gammelnisse #100årgammelnisse #100årgammel #100år #affeksjonsverdi #familiejuvel #arv #olsen&kompani #olsenogkompani #olsenogkompanistavanger 

40 årsgaver «strømmer» fortsatt på – Bjørn Wiinblad design – FLOTT Bjørn Wiinblad bjelle/klokke.! 🔔🔔🔔

Hei på dere alke sammen.🎅🎅🎅

Ja, da er jeg omsider og endelig kommet hjem til Nedstrand til mine kjære foreldre for å feire litt Jul sammen med de. Det blir koselig og det gleder jeg meg til. 

Jeg var ikke før kommet hjem og inn dørene hos mor og far, og enda flere bursdagsgaver til min 40 årsdag lå og ventet på meg. Det strømmer liksom på for og si det sånn. Av mor og far fikk jeg et gavekort som jeg kan bruke på Tilbords blant annet. Dette gavekortet var på 1200 kr. Fikk også et gavekort til på 500 kr. av min storesøster med familie som bor på Ålgård utenfor Sandnes. Tusen takk alle sammen. 

Jeg fikk en ting til av mine foreldre til 40 årsdagen min. Og det var en nyyydelig bjelle/klokke fra den danske designeren Bjørn Wiinblad. Se bare på bilde her hvor vakker og moderne den er. Og jeg elsker den. Syns den er aldeles vakker. Så lurer på om jeg ikke skal kjøpe meg et par til og ha hjemme i Oslo. Får se når salget starter i romjulen/nyåret om de da kommer til litt billigere pris.

under her kan dere lese litt om hvem denne danske designeren Bjørn Wiinblad.  

Bjørn Wiinblad.: Den danske multikunstner Bjørn Wiinblad,(1918 – 2006) er internasjonalt berømt for sine karakteristiske arbeider på alt fra teaterkulisser til porselen. Bjørn Wiinblads stil er kjennetegnet ved livsglade, eventyrlige streker og en rikdom av farger. Kunstneren etterlot seg en omfattende designarv, som nå vekkes til live med nyfortolkninger fra hans fantasifulle univers. 😉😉😉

#40årsgaver #bjørnwiinblad #design #designer #bjelle #klokke #kunst #kunstner #vakkert #vakkerbjelle #gavekort #danskdesign #dansk #danmark 

En uke siden du måtte dra – Savner deg sårt – Hvorfor gjorde du det.?❤️❤️❤️

PS.: Jeg velger ikke å legge ut noen bilder i dette innlegget, da det er litt for personlig, og også med hensyn til vedkommende person dette gjelder. 

 

Idag, ja idag er det en uke siden du dro. Og savnet, savnet etter deg er stort og sårt. Så hvordan har den første uken av livet mitt vært uten deg i livet mitt.? Da jeg plutselig og høyst uventet og sjokkert ikke hadde noe annet valg enn å «kaste» deg ut for noe ekstremt dumt som du gjorde. Tror aldri jeg har blitt mer sjokkert jeg. Og som for meg var å gå laaaangt over streken. Noe jeg vet at du også syns det var at du gjorde. Og jeg vet også at du angrer voldsomt på det du gjorde. Noe jeg ser tydelig på deg at du gjør, og ikke minst det sterke savnet du har etter meg nå. 

Den første uken har vært utrolig tung. Det er så tomt her uten deg. Det er så ensomt her uten deg. Det er så stusselig her uten deg. Og jeg føler meg så utrolig ensom uten deg i livet mitt. Vi var liksom ett du og jeg. Og skulle ha livene våre sammen. Det var det vi hadde planlagt og planla. Også gjorde du noe så dumt. Du gjorde det i desperasjon sa du. Og jeg kan skjønne at du er desperat,  men det du gjorde i desperasjon den oktoberdagen/kvelden var å gå laangt over streken. Og jeg tror noen og enhver ville syntes det samme dersom jeg hadde fortalt dem det som hadde skjedd og det som du gjorde. Da tror jeg de fleste også vil skjønne at jeg dessverre ikke hadde noe annet valg enn å «kaste» deg ut.

Det er helt stille her om morningene nå ved 7 tiden da du vanligvis står opp i ukedagene før jobb. Jeg hører ikke deg tusle frem og tilbake i gangen lenger. Jeg hører deg ikke lenger romstere i skuffer og skap før du skal på jobb. Og jeg ser deg ikke lenger komme inn på soverommet/titte inn soveromsdøren og si «ha det bra». Eller en liten nuss før du drar og går ut inngangsdøren og låser etter deg. Jeg savner dette veldig. Og det gjør meg trist å tenke på at det ikke lenger vil skje. 

Aldri i min villeste fantasi hadde jeg noen gang trodd at du kunne gjøre noe slikt som du gjorde. Og så alvorlig som dette også er. Du som er så uendelig snill kunne gjøre noe slikt.? Hvorfor.? Hvorfor er spørsmålet som igjen og igjen og gjentatte ganger kommer opp i hodet mitt. Du har sagt at det var i deseperasjon at du gjorde det. Men jeg lurer på om det ligger enda mer bak i den desperasjonen siden du gjorde det du gjorde. Men det får jeg aldri svar på. Det eneste jeg nå vet, er at jeg aldri mer vil få ha deg som min kjæreste og samboer. Og det er det tyngste/tøffeste med hele «greia» her. Iallefall for mitt vedkommende

Du bor nå ikke så langt unna meg. Circa 1 km. er det bare. I en koselig liten leilighet bor du der for deg selv nå på Refstad. Skal selvsagt komme å besøke deg etter hvert når du har fått pakket ordentlig ut og fått alle tingene dine på plass slik som du ønsker det. For det er en fin leilighet, rolig strøk med stor flott hage du nå bor i. Og der blir det veldig fint til sommeren. 

Du har spurt meg om jeg kan tilgi deg flere ganger. Og også bedr om unnskyldning flere ganger. Unnskyldningen din aksepterte jeg med en gang. Men å tilgi deg for det svært alvorlige som du gjorde, det har jeg enda ikke helt klart. Fordi det var så alvorlig og uforståelig for meg at du, snille deg faktisk kunne gjøre noe så alvorlig. Men med litt tid, så er jeg sikker på at jeg klarer å tilgi deg også. Men på nåværende tidspunkt så er jeg ikke der dessverre.

Venner har vi bestemt oss for å være. Og det er noe vi begge er helt enige om. Vi får bruke litt tid først til å bli vandt til de nye livene våre først. Så skal dette gå bra. Det er jeg sikker på at det vil. Og jeg er sikker på at vi kommer til å ha mye morro. Det gleder jeg meg til. 

Aller helst skulle jeg ønske at du bodde sammen med meg. Men slik er det ikke lenger. Livene våre må gå videre. Både ditt liv og mitt liv. Jeg håper bare virkelig at du får orden på livet ditt. Men skal du klare det, er du selv NØDT til å gjøre en innsats/vise ansvar for dette. Og prioritere litt anderledes. Du kan og klarer dette om du selv bare vil det. Det vet jeg.

Jeg er uendelig glad i deg, det skal du iallefall vite. ❤️❤️❤️

#savn #savnet #sårt #sårtsavnet #vondt #hvorfor #trist #leimeg