I dag har kredittkortet mitt fått kjørt seg.! – Vareprøvesalg hos J.Lindeberg.!

 

Det som var litt morsomt og her med denne svære posen, var at ekspeditrisen var litt usikker på om denne svære posen var sterk nok til å bære/holde disse klærne oppe. Men den holdt og var mer enn sterk nok.

For en dag dere. Og for en kjekk shoppingdag som dette har vært. I dag hadde merkevaren og merkehuset J.Lindeberg vareprøvesalg med salg helt opp til 70-80 prosent på veldig mange av varene. Og slikt går jo selvsagt ikke upåaktet hen hos denne karen her. Sånn i det daglige er jeg ikke så opptatt av/opphengt i dyre merkeklær slik som det jeg var før. Men når en slik mulighet som dette byr seg, ja da klarer heller ikke og kan heller ikke jeg la være å ta turen hit for å se hva merkevaren J.Lindeberg har å by på av klær. 

Det hele fant sted på Alexander Kjellands Plass i Oslo og på adressen Waldemar Thranes Gate 84c, på J.Lindebergs lokaler som de har der. I dag søndag hadde de åpent fra klokken 12.00-17.00. Og da jeg kom 11.50 var det allerede kommet godt med folk her. Og det før åpningstiden. Det er jo sjelden slike merkevarer har vareprøvesalg. Så da anledningen byr seg, og man har fri så må man jo bare ta sjansen og dra med en gang. Og takk og lov for at jeg dro. For her fant jeg mye snadder. 

Blant annet fant jeg 5 stykk gensere, men det viktigste var å finne noen nye bukser. Og jaggu meg fant jeg det også. Ikke bare en men 5 stykker. Hver av buksene koster 1300 per stykk i utgangspunktet. Men tok du 5 bukser så fikk du alle for 1000 kr. Hadde jeg kjøpt 4 bukser så hadde de kostet 300 kr stykket. Så dette var altså bukser til 6500 kr. Og jeg betalte magiske 1000 kr. Bukser var noe som jeg virkelig trengte også. Så timingen for dette vareprøvesalget var perfekt for min del. De 5 genserne som jeg kjøpte kostet 800 kr per stykk. Men tok du 5 stykk så fikk du alle 5 for 1000 kr. Altså gensere til en verdi av 4000 kr kjøpte jeg for 1000 kr. Slett ingen dårlig deal for meg dette. I utgangspunktet har jeg nok gensere, men de kommer godt med disse 5 nye også. Man trenger jo ikke å ta i bruk alt med en gang heller. Og ikke nok med det, men disse 5 buksene og 5 genserne kostet i utgangspunktet 10 000 kr full pris. Jeg betalte da 2000 kr. Skulle ønske det var flere slike vareprøvesalg rundt omkring i byen og myye oftere også.

Det som var så morsomt mens man gikk her og så på klærne man fant seg, var haugene med klær som vi alle fant oss og gikk og bar på rundt i butikken. Det de fleste av oss da lurte på var hvor det var prøverom man kunne få prøve de klærne man hadde funnet seg. Men dessverre, da måtte man nesten ut av butikken. Der var det et lite trangt toalett og der var køen så vond og lang, at i den køen var det ingen som gadd å stå i. Så da var det bare å ta fantasien fatt, og det gjorde vi. Vi simpelthen reiv av oss bukser, gensere og det som trengtes for å få prøvd det man skulle prøve. Og som hun ene sa « ja her nytter det ikke å være beskjeden» så da bare kastet jeg og flere av oss klærne til vi bare sto i undertøyet igjen. Og prøvde det vi skulle prøve. Det ble litt latter og morroheter ut av det. Og ikke bare det, men folk sto overalt til slutt og prøvde på klær. I gangene, trappeoppgangen til butikken og inne i selve butikken sto folk.Inne på toalettet, på vei inn til toalettet og i det hele tatt Veldig morsomt. Skulle nesten hatt et bilde av det, men det kunne jeg jo ikke gjøre med halvnakne mennesker i butikken å vist hvordan «galskapen» var i butikken. 

Dette var en morsom opplevelse og vellykket shoppingdag på en søndag. Det er ikke hver dag man betaler 2.000 for merkeklær som koster 10.000 kr. full pris. Ikke hverdagskost for denne herremannen her iallefall i det hele tatt. Herlig når det en sjelden gang blir sånn også.

Og under her er noen bilder av det jeg kjøpte i dag.:

 

Disse 5 buksene kjøpte jeg. Alle 5 er tettsittende bukser med stretch. Og det er slik jeg liker at  buksene skal være. Men det er en smakssak. Noen vil gjerne ha de sittende litt løsere.... 

 

 

 

 

Og ovenfor er de 5 genserne som jeg kjøpte. Syns de var ganske fine jeg. Og fargene tror jeg også passer meg fint. Også er det tidløse plagg også.

Garman.❤️

Hjemmelaget, syltet rødløk – Perfekt til biff, kylling, fisk og grillretter.!

Nå er det en goood stund siden jeg har kommet med et lite mattips til dere. Så nå var det på tide tenkte jeg. Og dagens litt mattips er så enkelt at jeg vil påstå at selv den verste amatør i matveien fint kan klare å lage dette til. Og dette jeg snakker om er noe så enkelt og så hiiiiimmmlaaa godt som syltet rødløk. Og dette passer utmerket godt til det aller meste som tilbehør/garnityr til hamburgere, biff, kylling og spesielt godt til alle typer hvit fisk. 

Og her er det du trenger.:

4 stykk rødløk

1 ts salt

3 dl vann

2 dl eplecidereddik 

1 dl balsamicoeddik

2 dl sukker

1 stykk lime

Litt salt

Litt pepper

Her på denne tallerken har jeg laget en rucculasalat med sherrytomater, agurk og litt olivenolje. Og med en avocado med litt kvernet pepper over ved siden av. Og på toppen baconsurret kyllingfilet, og da med denne syltede rødløken på toppen der igjen. Det trenger ikke å gjøres vanskelig vet dere. Enkelt og kjempegodt. 

Og slik gjør du.:

PUNKT 1 : Skjær/kutt rødløken i tynne halvmåneskiver. Varm opp en gryte med litt olje i bunnen.

PUNKT 2 : Sviss/stek rødløken godt. Men pass på at du ikke svir/brenner rødløken. Skru ned varmen litt dersom du syns det blir for sterk varme.

PUNKT 3 : Ha så i balsamicoeddik, eplecidereddik og vann. Og la det hele småkoke en stund. Til du selv syns rødløken er mør nok. (Jeg foretrekker at det er litt tyggemotstand i rødløken). 

PUNKT 4 : Sukker, limesaft, salt og pepper has i tilslutt. Rør om og la «puttre» i noen få minutter til. 

 

PS.: Syltet rødløk kan servere både kald og varm. Selv foretrekker jeg den lunken/varm. Kan også fint fryses i tette beholdere/bokser med lokk. Dersom du syns det blir for mye væske igjen når den er ferdig kokt,så sil/hell dette av.

Bon apetit. 🤗🤗🤗

 

Er jeg rasist.? Fordi jeg ikke tenner på asiatiske gutter.? – Hva er det å være rasist(isk) i dag.?

I dag da jeg en ytterst ytterst sjelden gang skulle innom denne sjekkeappen Grindr som er et sjekkested for oss homofile og lesbiske. Så kom det da en melding fra en 23 år gammel gutt som syns jeg burde fjerne den ene setningen jeg har på min ganske så diskret profil der. Og setningen denne 23 åringen refererer til er denne.: «Asians, only for good friendship, no sex.» Det er altså da den ene setningen som står på profilen der. Denne 23 åringen mente jeg burde fjerne den, og han mente også at den var litt rasistisk ment fra min side. Seriøst.? Jeg skriver at jeg ønsker asiatere for godt vennskap men ikke sex. Og så er jeg da plutselig en rasist.?  

Grindr er mer eller mindre det samme som dere heterofile har Tinder. Så de av dere som bruker Tinder vet forhåpentligvis hva det går i og hvordan disse sjekkeappene fungerer…..Grunnen til at jeg skriver «Asians for good friendship, no sex» er fordi jeg svært gjerne vil og kan være gode venner med asiatiske gutter. Og jenter også, for all del. Men når det kommer til sex, så tenner ikke asiatere meg i det hele tatt, og det har det heller aldri gjort noen gang. Så gjør det meg da til rasist ved å skrive en slik setning i profilen min.? Vi har vel alle ting vi ikke tenner på når det kommer til sex.? Du som jeg.? Har ikke du.? Dere det.? Og gjør det dere da plutselig til rasist fordi det er noe du/dere eller jeg ikke tenner på eller liker.? Og for meg er asiatere ikke noe jeg tenner på. Og plutselig får jeg da høre at jeg er rasist. Jeg skriver jo ganske tydelig at jeg mer enn gjerne ønsker asiatere i livet mitt som gode venner, men ikke når det kommer til det seksuelle. Jeg sier også til denne 23 åringen at han må klare å se forskjellen på sex og hva man tenner på, og vennskap. Dette er to vidt forskjellige ting som ikke kan sammenlignes etter min mening. Og iallefall har dette ingenting med rasisme å gjøre.

Og en annen grunn til at jeg skriver «Asians for good friendship, no sex» på Grindr på profilen min er at det er ekstremt mange av disse asiaterne som kun er ute etter sex på Grindr. Og når de da tar kontakt så begynner de gjerne samtalen og går rett på sak og skriver og spør om seksuelle spørsmål umiddelbart. Ikke sier de «hei» eller presenterer seg med noe som helst før de starter samtalen. Selvsagt gjelder ikke dette alle og ikke bare de asiatiske, men også de hvite og mørke mennene som er der. Og jeg prater mer enn gjerne og blir venner med asiatere gjennom Grindr. Men når det kommer til sex og hva jeg tenner på så stopper det der. Noe jeg også gir tydelig og klar beskjed om på en høflig måte til de om. Og hvor ble det av den normale folkeskikken og høfligheten da, når man starter samtaler.? Er det ikke i det minste å starte samtalen med et «Hei»,»og hvem der.? Hvem er du.?»  

Når det er sagt, så er de fleste asiatere på Grindr som nå sender meg meldinger på Grindr, de har faktisk takket meg for at jeg har skrevet denne setningen på Grindr. Og de syns heller ikke at dette er en rasistisk setning i det hele tatt. Ikke spør meg hvorfor de takker meg for dette. Men det gjør de altså. Og etter at denne setningen kom på plass så har det blitt myyye mindre sex meldinger og spørsmål fra asiatere. Men også de hvite og mørke. Og det er helt supert. Så denne setningen jeg har der, har hatt sin virkning for og si det sånn. Denne unge 23 åringen som bemerket denne setningen på profilen min, er i tillegg hvit og ikke asiatisk. Og jeg sa til ham at du tar deg jo faktisk mye mer nær av denne setningen du, enn noen av disse asiatiske guttene som har kontaktert meg på Grindr etter at den setningen ble lagt ut. Og det svarte han aldri på. Så da får jeg vel bare anta at han var/er enig med meg i det. Eller hva.?

Dette begrepet/ordet rasistisk har det gått for langt med nå syns jeg. Nå er det jo for eksempel ikke lenger lov å si «neger». Det er visstnok rasistisk det også blitt. Et ord som har blitt brukt «uten problem», iallefall i de 41 årene jeg har levd. Flere barne TV program som jeg så da jeg var liten kan i dag ikke vises på grunn av diverse ord og uttrykk i de seriene som de mener ikke passer inn i dagens samfunn. Rett og slett fordi de visstnok er av det rasistiske slaget…… Så hva er det å være rasistisk i dag.? I den moderne verden vi dag lever i.? Jeg har ikke og kan heller ikke gi en klar definisjon på det. Finnes der egentlig en definisjon på hva rasist er.? Når nær sagt «alt» nærmest fremstilles på en eller annen måte å være rasistisk….Og jeg vil derfor være forsiktig med å uttale meg om det. Definisjonen på det tror jeg ingen av oss kan svare ordentlig på, selv om vi kanskje tror vi vet definisjonen på det….. 

Hva da med ordet «jævla homo.» Et uttrykk som ofte blir brukt som et skjellsord av mange. Men er det ikke også rasistisk å si dette.? Noe jeg mener det er.  Jeg selv er homofil, og har ofte fått høre det mot andre og mot meg selv, at dette uttrykket har blitt brukt. For meg er dette mer et rasistisk uttrykk enn et skjellsord. Et rasistisk uttrykk både mot homofile og min og våres legning. Når det er sagt tar jeg meg heller ikke nær av et slikt uttryk mot meg. Ikke nå lenger. Da jeg har et klart svar tilbake til de som slenger med leppa om dette. 

Og for å avslutte det hele, så er jeg ikke rasist, og lommee aldri til å bli det heller. Om du er hvit, mørk, asiatisk eller hva di måtte være. Er alle hjertelig velkommne til å bli kjent med meg. Det skulle da bare mangle. Og Grindr profilen min ble slettet like fort som den ble opprettet. Huff. Ferdig snakka. 

Ikke gå, ikke gå sa det intense ensomme uttrykket hans.!

I går etter trening så gikk jeg for å spise litt sushi på mitt faste sted like ved Gunerius Shoppingsenter. Maten den kom og jeg riktig storkoste meg med sushien der. Og for en gangs skyld var det lite folk her og spiste, så jeg kunne nyte sushien nesten i fred og ro. Og det var deilig. 

Etter at jeg var ferdig med å spise så ble jeg bare sittende her og slappe av en stund. Og mens jeg satt her og filosoferte og så ut av vinduet på alle folkene som gikk forbi i gaten utenfor. Så kom det da plutselig en ung mann inn i restauranten. Han satte seg like bak meg, cirka med 1 meters avstand fra hans bord til mitt bord. Han var på jobb det var det ikke vanskelig å se. Da han kom inn i restauranten i fullt arbeidsantrekk. Og med diverse verktøy hengende rundt på seg også. Så  tydeligvis var han på jobb. Han bestilte seg mat. Både en forrett og en hovedrett og med ett stort glass vann å drikke til. Da han hadde fått bestilt og servitøren etter hvert kom med maten hans. Så kom servitøren med hovedretten først og ikke forretten som da er det vanlige. Denne unge mannen likte ikke dette, og sa til servitøren at hvorfor får jeg hovedretten først og ikke forretten.? Servitøren så faktisk bare spørrende og dumt på ham og gikk for å hente forretten også. Som ble servet ham 2-3 minutter etter at han hadde fått hovedretten. Mens denne unge mannen ventet på forretten, det var da han tok kontakt og begynte å prate med meg. «Så du det.? Så du det eller.? For en service og så så frekk han servitøren er» sier denne unge mannen. Jeg repliserte med at det såg jeg. Og at dette kunne servitøren ha ordnet på en helt annen måte. Denne unge mannen sa til meg at nå hadde han ikke lyst på denne forretten likevel. Nå som han hadde fått hovedretten først og var kommet godt i gang med den. Og da sa jeg at jeg syns du skal si det til servitøren at du ikke vil ha forretten likevel. Det ble ikke slik. Forretten kom og han spiste den av hjertens lyst. For som han sa, så var han utrolig sulten. Og de to rettene var borte på et blunk også.

Det var da det hele skjedde. Da han var ferdig med å spise så blir vi sittende og prate litt. Det viser seg at han er alt annet enn sjenert og blyg. Og spør meg rett ut om jeg er ensom. Dummere enn et brød som jeg er så sier jeg nei. Hvorfor sier jeg nei.? Jeg er jo det. Jeg er jo svært ofte ensom. Sikkert minst like ensom som ham. Jeg stiller han det samme spørsmålet og han svarer da, at «ja jeg er ensom» sier han. Helt åpen og ærlig om det. Og jeg spør da, hvorfor er du ensom da.? Og svaret jeg da får er at dagene hans kun går i 12 timers arbeidsdager og trening og soving. Og litt knulling som han faktisk også sa. Og det var det. Så sier han videre. «Hva slags liv er det liksom,? « Kaste bort livet sitt på bare jobb, trening som han sa. Ikke forsto han seg på kvinnfolka heller og var ikke i noe forhold med en jente da han syntes at «kjerringene» som han sa var så utrolig kravstore. Altfor kravstore som gjorde sitt til at han ikke ville inn i et forhold med en jente. Hmmh, har ofte hørt fra hetrogutter at de syns at jentene er altfor kravstore osv. Jeg skal ikke uttale meg om det da jeg ikke er interessert i kvinnfolk overhode. Men det jeg vet er at, hadde jeg vært sammen med en dame så hadde det slett ikke nyttet å komme her å komme her å evt prøve å ta styringen eller kontrollere meg på noe som helst vis. Og heller ikke komme her å fortelle meg hva jeg skal gjøre, ha på meg og i det hele tatt. Det er og blir det mildt sagt det verste jeg vet. Nå skal det jo også sies at jeg er så til de grader alt annet enn noen enkel person å være  sammen med i et forhold. Jeg lar meg ikke bli «firet» på, og snakka til som om jeg ikke var en voksen og ikke visste noenting om noe i et forhold. Så det hadde virkelig blitt en utfordring for den eventuelle damen. Men nok om det. 

Denne unge mannen spør så videre. Og spør meg rett ut om jeg er homofil. Noe jeg da bekrefter overfor ham at jeg er. «Ja, det ser jeg sier han. Jeg er ikke homofil sier han.» Nei det har jeg for lengst skjønt sier jeg da. Han sier så lenger ut i samtalen at han skulle jobbe til klokken 20.00 den dagen. Så det var derfor han var innom her for å spise litt sen lunsj. Videre begynner han å fortelle at han hadde egen leilighet ved Freia sjokoladefabrikken på Rodeløkka. Ja vel tenkte jeg og syns jo det var hyggelig. Jeg sier også at jeg for 2 år tilbake bodde på Rodekøkka og trivdes veldig godt der. Igjen må han poengtere at han ikke er homofil. Jeg svarer da «at det har jeg fått med meg så det trenger du ikke å si igjen.» Så begynner han å prate om trening. Om at han trener hver eneste dag . Jeg sier at «ja det ser jeg at du gjør. Hele deg er jo bare muskler» altså ikke overdrevent med muskler. Han er passe flott med muskler. Han sier så at han hadde vært med på et mesterskap på Gardermoen der det gjaldt å vise frem musklene sine. Og at han hadde kommet på 5 plass i den konkurransen. Jeg sier da at jeg syns det var en kjempebra plassering. Noe han selv var enig i. Jeg får vite at han er en ung mann på 23 år, jobber som elektriker,  og gjør en jobb på Clarion Hotell her i sentrum av Oslo som de pusser opp og bygger på flere rom. 

Så er det da at han kommer innpå dette med hvor ensom han er. Hele tiden i samtalen så nevner han at han er ensom. Jeg ser det på ham, på kroppsspråket hans, og uttrykket hans  at han ikke trives med denne ensomheten. Han ser lei seg ut, og trives ikke med seg selv ser det ut for. Selv er jeg så vandt blitt med det å være ensom at for meg er det nesten blitt det normale. Men det jeg lurer på da jeg gikk  der i fra er om han prøvde å gi meg et slags hint/hjelp i forbindelse med sin egen ensomhet.? Det var den ene tanken som slo meg da jeg gikk der i fra. Og hvorfor spurte jeg ham ikke litt mer om hans ensomhet.? Skulle jeg gitt ham  telefonnummeret mitt så kunne han tatt kontakt med meg dersom han hadde ønsket/villet det.? Jeg kjenner ham jo ikke, så syns  det å gi telefonnummeret til en vilt fremmed  person  er litt drøyt. Men i dag angrer jeg på at jeg ikke gjorde det. Ikke bare det, da jeg gikk derifra så satt han der og så etter meg med et nedtrykt litt trist uttrykk i ansiktet. Et intenst ensomt uttrykk som sa» ikke gå ikke gå». Og han så etter meg  helt til han ikke kunne se meg mer. Og det  uttrykket har brent seg fast i netthinnen min fullstendig. Og ellers har jeg tenkt mye på ham i dag. Hadde han kanskje andre problemer også.? Hva slags problemer.? Er han på jobb.? Skulle jeg gått så langt å sett etter om han var på jobb på Clarion for å få kontakt med ham igjen..? Nei det kan jeg ikke. Det blir for drøyt det også. Men han gjorde noe med meg at jeg får lyst til det. Og vi sliter jo begge to med en voldsom ensomhet. Så der har vi noe til felles vi kunne ha pratet enda mer om. Men jeg skal ikke gå å lete etter ham. Jeg får heller håpe på at jeg tilfeldigvis treffer på ham igjen.  Det hadde vært hyggelig. Og jeg tror han også kanskje hadde syntes det…..Til tross for aldersforskjellen det er mellom oss også… 

Jeg glemmer ikke denne lunsjen med det første. Det var veldig hyggelig. Og ikke minst en veldig uventet «affære» å bli litt kjent med denne 23 åringen. Og ikke minst, man   vet jo heller aldri hva dagen bringer oss. Og dette uventede som skjedde var utrolig hyggelig.

Tenk på alle de av oss der ute som er ensomme. Blant annet jeg og han 23 åringen, og alle de andre ensomme som vi ikke vet er ensomme, men som er det. Kanskje sitter han/hun på nabobordet ved siden av deg på en kafé eller restaurant.? eller du går forbi ham/henne på gaten.  Vi vet jo ikke.! Vi er jo overalt. Skulle ofte ønske jeg visste hvem alle disse ensomme var. Så kunne vi møttes…. Finnes det en «klubb»/organisasjon for alle de av oss som er ensomme.? Jeg vet ikke om noen, og skulle gjerne visst om det, dersom det fantes. Vet du om noen.? Så vær så snill og hyl ut til meg om det.! Det hadde vært hyggelig. Jeg har ikke klart å finne en slik gruppe/organisasjon dessverre.

Til vi blogges igjen.!

Garman. ❤️

Skrekkfilmen, THE NUN på kino – Skremmende spennende – Og GOD.!

I går var jeg på kino med 3 gode venner av meg. Ole Christian, Martin og Monica. Vi var i Vika og så den skremmende  skrekkfilmen «THE NUN». Før filmen startet så slukker kinoverten lyset i salen, og så gir han litt praktisk sikkerhetsinformasjon til oss i salen, med en litt sånn lavmælt stemme. Helt i slutten av denne informasjonen så sier han.: «Og pass på at det ikke plutselig går en nonne forbi i salen mens filmen kjøres over lerretet. Denne kinoverten var god til å skru opp forventningene og spenningen på oss i salen. 

Og så over til selve skrekkfilmen «THE NUN». Handler om en ung nonne på et kloster i Romania som tar sitt eget liv. Da sendes en prest og en novise, for å undersøke de mystiske omstendighetene rundt nonnens død. Dette på oppdrag fra Vatikanet, risikerer de både livet, sin tro og sjel. Og de konfronteres med en ondsinnet kraft i form av den samme demoniske nonnen som først terroriserte publikum i “The Conjuring 2”. Så her kan du bare forberede deg godt på det mørkeste kapittelet i Conjuring-universet. 

Filmen var veldig godt laget. Flotte effekter og visuelle effekter. Fantastiske nonner med de mest utrolige og utenkelige uttrykk man kan tenke seg. Og jeg syns filmen var også passe lang for en slik type film. Litt over 90 minutter varte den.

Det er litt komisk med meg på kino som ser grøssere og skrekkfilmen. Jeg klarer allldriii å sitte i ro når jeg ser slike filmer. Og «THE NUN» var heller ikke noe unntak. Det var så mye uventede hendelser og situasjoner i denne filmen at jeg både skvatt og hoppet i stolen rett som det var. Og heldigvis var jeg ikke alene om å gjøre det. Og ikke nok med det, så nærmest «ropte» jeg GUUD, og ÅHH GUUD, og etter at filmen var ferdig. Så fant jeg jo ut at det å «rope» Gud faktisk var ganske så passende til denne filmen. Hendelsen var jo i et kloster med både nonner og prester gjennom hele filmen, så da passer det jo supert å «rope» Gud også, hehe……. Heldigvis hadde jeg med meg jakke. Og i løpet av filmen så gjemte jeg meg nærmest helt bak jakken. Såpass mye at bare det ene øyet var synlig. Så spennende syns jeg denne filmen var. Og det var flere ganger i løpet av filmen at jeg satt med hjertet i halsen. Høy puls, hadde jeg gjennom filmen hele tiden. Det er nå litt herlig og med slike filmer syns jeg. Man sovner ikke for og si det sånn.

Og til slutt så er jeg ikke enig i filmkritikernes dom over denne filmen. Kritikerne gir den terningkast 2. Men jeg gir den utvilsomt terningkast 4. Vil du se litt skrekk og gru på film nå. Ja, da er «THE NUN» å anbefale syns jeg.

Garman. 🤗🤗🤗

Er det rasistisk å ha slike tanker.? – For eller i mot legalisering av hasj.?

 

Veldig ofte når jeg skal på trening så trener jeg på SatsElixia sine treningssentere. Og det siste halve året så har jeg trent på Sats spektrum. Dette senteret ligger i samme bygget som Oslo Spektrum hvor det jevnlig holdes en rekke konserter. Og for å komme meg til dette treningssenteret så er og blir det enkleste for meg å ta t-banen ned til Grønnland i Oslo. For så å gå de cirka 200 meterne bort til Sats ved Oslo Spektrum. Og det var da jeg så det. Eller det vil si. Det var først i dag det gikk «et lys opp for meg», da jeg var på vei til trening. Det som jeg har sett i flere måneder. Men egentlig aldri tenkt noe særlig over. Og det var alle disse svarte mennene/negerne som stod her «og hang». Det står alltid en haug med svarte menn spredt utover denne strekningen fra Grønnland, forbi Oslo Plaza og bort til Oslo Spektrum. Først da politiet kommer kjørende begynner en haug med svarte menn/negere, plutselig å ta bena fatt, og løper til alle kanter og retninger. Som om det faktisk gjaldt om livet deres. Full panikk. Og midt inni her kommer jeg tuslende og blir litt forskrekket over å se alle disse svarte mennene fly til alle kanter. Pluss politibilene som kommer. Som om det var noe alvorlig som skjedde. Og for dem var det helt sikkert det også. Ja, de var iallefall 10 stykker som fløy til alle kanter. Helt sikkert livredde for at politiet skulle stoppe dem kan jeg tenke meg……. 

Når jeg da går denne strekningen fra Grønnland og bort til Oslo Spektrum så er det da flere av disse svarte mennene som plystrer forsiktig og diskret til meg, og lurer på om jeg ikke er interessert i å kjøpe noe «tjall» eller «hasj» som de sier. Så tenker jeg. Ser jeg ut som en som bruker hasj eller tjall eller hva det nå enn det er de velger å kalle dette. Og så tenker jeg. Er det dette som er «jobben» deres.? Unge menn i 20-30 årene som står midt på gata her og selger hasj til forbipasserende. Og dette til alle døgnets tider står de her og selger dette. Og det er de samme personene som står her, dag etter dag til alle døgnets tider. Hvordan kom de hit til Norge lurer jeg også på når jeg ser dette.? Og hvorfor går de ikke på skolen eller har skikkelige jobber som folk flest har.? Hvordan havnet de på gata i Oslo for å selge hasj.? Hvor hen sviktet det.? Siden de står her og selger. Ja hvor sviktet det hen.? Det er jo vi som har tatt dem inn hit. Så hvor sviktet det i oppfølgingen.? 

Det kan godt være mulig at jeg går litt langt nå når jeg sier dette. Og det er ikke meningen. Men jeg sier det bare rett ut som jeg mener det. Det er jo tydelig at disse mennene hverken går på skole eller har jobber… Eller er det hasjen de står å selger på gata som er jobbene deres kanskje.? Det tviler jeg på at det er. Og jeg er nesten sikker på at disse mennene også får penger fra den norske stat for å overleve månedlig. Og det gjør meg rasende forbannet. At utenlandske menn står her på gaten og selger hasj skal da i tillegg til det de eventuelt tjener på salget av hasjen. Så snylter de på statskassen også. Altså dine og mine skattepenger. Hvor ellers skulle de få penger i fra.? Jeg tviler på at de kan leve av hasjssalget….? Jeg vil tro at det er bakmenn her også som stikker av med det meste….?  På lik linje som det er bakmennene i Oslo som stikker av med det meste av det tiggerne klarer å sope inn i løpet av en dag….. Og jeg kjenner også at disse mennene skulle vært sendt rett ut av landet…..Tilsynelatende fullt oppegående menn som burde hatt helt andre ting å gjøre enn å stå å selge hasj….  For det første så har flere av disse mennene stått her og solgt hasj til forbipasserende daglig, ukevis, månedlig, og ja kanskje til og med i årevis har de stått her. Hvilket igjen betyr at disse mennene daglig gjør en kriminell handling ved å stå å selge hasj hver eneste dag. Og ikke nok med det, så mottar de helt sikkert penger fra statskassen også…… Igjen, altså mine og dine skattepenger. Og jeg kjenner at det koker litt i hodet mitt ved å tenke på dette.  Å bare for å ha deg sagt. Jeg er ikke rasist. Og har aldri vært det. Enhver utenlandsk person, enten man er svart eller hvit som kommer hit til lands er hjertelig velkommen. Vel og merke dersom de oppfører seg og lever etter norske lover, regler osv.

Men hvordan skal man få satt en stopper for dette.? Skal vi bare like godt legalisere hasj i Norge. Slik at det blir lovlig og man kan få det «hvor som helst.» Er det den enkleste måten da.? Og den beste måten.? Det har jo vært en debatt om dette i Norge, hvorvidt man skal legalisere hasj elllde ikke. I Nederland feks er hasj for lengst legalisert. Ta deg en tur til Amsterdam feks. Og du vil finne en haug med sjapper hvor det selges hasj. Å gå bare i noen av shoppinggatene og du vil kjenne eimen/lukten av hasj overalt. Sist jeg var i Amsterdam følte jeg meg nærmest litt smått beruset og kvalm på hasj, som jeg ufrivillig inhalerte mens jeg spaserte i gatene. (La oss også slå fast at jeg ikke røyker og aldri har røykt hverken det ene eller det andre. Gudskjelov. ) Er det slik vi bør gjøre i Norge også.? Er det slik vi bør gjøre det/ha det.? Og vil da disse mennene ved Oslo Plaza og Grønland som står her og selger hasj, forsvinne fra gatene.? Hmmh, det er godt mulig. Men så tenker jeg. Finner  de ikke bare noe annet å selge i stedet da .? Andre ting enn hasj.? Kanskje stoffer som  er enda verre og farligere for oss enn hasj.? 

Selv er jeg veldig usikker på hva jeg syns er det riktige å gjøre. Skal man legalisere hasj så vil jeg tro at enda flere i Norge vil ta dette i bruk. Og er det riktig da.? Ja, folk som kanskje aldri har tatt i eller brukt dette vil da kanskje begynne…. Og er vi interesserte i å kjenne/føle denne eimenn/lukten av hasj overalt hvor enn vi går her i Norge.?

Jeg er jo i mot både røyking, røykere og alt som har med dette å gjøre. Og har aldri noen gang røykt noe som helst. Og kommer heller aldri til å gjøre det. Men dersom en evt legalisering av hasj skulle bli aktuelt og det viser seg at «det blir bedre» rundt oss. Så er jeg under sterk tvil for legalisering av dette. Men jeg er fryktelig fryktelig skeptisk. For som nevnt tidligere tror jeg bare det vil komme andre, og andre farligere stoffer som vil bli solgt på gaten i stedet. Dersom vi skulle tillate hasj overalt……

Men hva vet nå vel jeg. Ikke stort vil jeg si.🤪🤪🤪

Garman.🤗🤗🤗

Nei, kjærlighetens mysterium er ikke enkel å skjønne seg på…..!

I flere måneder nå, har jeg blitt «plaget» med en rekke spørsmål og tanker i hodet mitt. Spørsmål og tanker som nærmest hjemsøker hodet mitt jevnlig. Og spørsmålene som blant annet heeele tiden kommer dundrende inn i hodet mitt er blant annet.: Vil jeg bli klar igjen.? Våger jeg å gå inn i et nytt forhold.? Skal jeg våge å gå inn i et nytt forhold igjen.? Etter alt helvete jeg gikk i gjennom fra de to forrige forholdene som jeg var i.? Der den ene gjorde en alvorlig kriminell handling, og han før der igjen var utro og hadde et forhold til en annen mens han også var sammen med meg. Tro det eller ei. Eller skal jeg bare være alene.? Og fortsette å leve alene som singel mann.? Tanken på å være alene uten en jeg kan berike livet mitt med og han berike meg med sitt liv, er noe jeg savner. Og så liker jeg ikke å være alene over tid. Oppi det hele så tenker jeg litt på mor og far også, og min øvrige nærmeste familie. Hvor mange kjærester/samboere skal de hilse på liksom.? Selv er jeg også lei av å dra med meg «den ene kjæresten etter den andre» hjem til familien min. Nå har jeg bare hatt 4 kjærester i mitt snart 41 årige liv. Men likevel. Og hver gang jeg har tatt med meg en kjæreste hjem til familien min, så har jeg sagt til meg selv i stillhet.: «Jeg håper virkelig det er siste gang jeg gjør dette. Jeg håper det blir deg.» Men så blir også han bare «en i rekken» av kjærester de får hilst på/blir kjent med. Jeg er drittlei av det. Og jeg tror også familien min er drittlei av dette.  Eller, jeg tror ikke. Jeg VET de er lei av dette. Og jeg skjønner dem godt. Veldig godt. For jeg er selv veldig lei av å «holde på» slik. Og det er laangt i fra noe som jeg ønsker å fortsette med. Eller ønsker skal skje igjen. KUN dersom det er den eneste ene, rette mannen som dukker opp. Hadde jeg bare kunnet finne den eneste ene som var for meg. Hvor er du.? Finnes du.? Finnes den rette for meg i det hele tatt da.? Eller gjør det ikke det.? Det høres på en måte så enkelt ut å skal finne den eneste ene…. Men det er jo alt annet enn det….Og hvordan og hvor finner man den eneste ene.? 

Jeg vil gjerne inn i et nytt varig forhold. Men etter de to siste forholdene hvor jeg ble så ekstremt såret av hva de gjorde, der han ene som sagt gjorde en alvorlig kriminell handling, etterfulgt av rettssaker og Gud veit hva det ikke var. Og der han andre hadde et forhold til en annen samtidig som han var sammen med meg. Så klarte han å kombinere det mens jeg var bortreist og på jobb offshore 2 uker om gangen. Dette har gjort sitt til at jeg er blitt veeeldig skeptisk til å ville gå inn i et nytt forhold. Det er noe som stopper meg. Men så vil jeg gjerne også. Jeg tror det er den frykten det er å bli såret igjen som gjør at jeg ikke klarer å gå inn i et nytt forhold igjen. Så såret som jeg ble de to siste gangene gjorde noe med meg. Og det tok laaaaang tid, ja flere måneder etter at de to siste  forholdene jeg gjorde slutt, at jeg kom til meg selv igjen. 

Jeg er jo en mann på snart 41 år, som dessverre fortsatt er singel. Etter hvert en godt voksen mann som hverken har barn eller en mannlig kjæreste som kan berike livet mitt. Og så tenker jeg, at jo eldre man blir, jo vanskeligere blir det å finne en å dele livet sitt med. Eller hva.? Tanken på å være alene uten å ha en å dele livet mitt sammen med, den skremmer meg litt. Og den skremmer meg mer og mer for hvert år som går. Jeg får ikke panikk eller angst eller noe sånt av det. Men den frykten for å være alene når jeg blir eldre/gammel er den som skremmer meg. Tenk å kanskje skulle måtte sitte alene i en liten leilighet i Oslo f.eks. som pensjonist. Jeg har jo ingen barn å vil aldri få det, som kan komme å se om meg den dagen jeg selv blir gammel. Og kanskje må ha hjelp til både det ene og det andre. Eller blir jeg bare sittende der alene i en stol på rommet mitt på et gamlehjem..? Jeg er allerede altfor mye alene og for meg selv nå. Så hvordan vil det da bli når jeg blir enda eldre eller pensjonist.? Vil ensomheten og frykten ta fullstendig overhånd og kontroll over meg.? Vil jeg ende opp alene og ensom.? Det er så mange spørsmål og tanker rundt dette som dukker opp hele tiden i hodet mitt. 

Jeg er homofil, og i det homofile miljøet så lever flertallet av oss som single…..En del/noen lever i gode stabile og lange parforhold. Enten som samboere eller som ektepar. Og det er noe jeg misunner dem veldig. Men altså flertallet av oss lever livene våre eller er single selv når vi blir gamle. Eller til og med hele livet ut/i gjennom. Hvorfor er det slik.? Ønsker de det sånn.? Eller blir det bare sånn.? Mulighetens «marked» er jo heller ikke det største/noe stort i mitt miljø så det kan også ha en medvirkende årsak til at så mange av oss er single…… Mens mulighetens «marked» er kjempestort blant de hetrofile, og jeg vil tro at det finnes mange flere stabile parforhold i de hetrofile miljøene…. Jeg vet ikke, men tror det… Skulle så inderlig ønske at det var anderledes for oss homofile også.

Selv er jeg ikke en person som er den som går på «jakt» for å finne en kjæreste. Hverken på Internett, apper eller på byen. Jeg er svært lite å finne blant de homofile barene nede i sentrum av Oslo. Altså London Pub, Elsker og Cæsar som visstnok er de «store» skeive stedene i denne byen. Jeg føler meg ikke tilfreds å gå på «sjekkærn» på de stedene der. Da disse stedene oppfattes som mer eller mindre og veldig ofte som et kjøttmarked. Å stå der som en annen biff å eventuelt bli «sikla på» av kåte homser, det kan jeg fint styre meg for. Så det å finne den eneste ene mannen på disse stedene  ser jeg på som svært lite sannsynlig…. Nå skal man rikitig nok ikke feie alle homser inn under en og samme kam. For det finnes selvsagt flere unntak der også. Disse stedene oppfattes som kjøttmarked/er et kjøttmarked sier flere av de homsene som jeg kjenner som går der. Et inntrykk jeg selv også sitter med de svært sjeldne gangene jeg besøker disse utestedene. Så hvor kan jeg treffe den eneste ene da tro.? 

Homo appene grindr, planet Romeo og scruff, er apper  som også jeg som homofil har prøvd å finne den eneste ene på. Men disse appene er ikke uventet de reneste «puleappene» for å si det litt  forsiktig. Det er iallefall min erfaring. Jo lenger ut i samtalen jeg kommer med en i en slik app, jo så koker det hele ned til sex, sex og atter sex. Selv når du tror at du kanskje har funnet en veldig interessant person så ender det opp med dette sex pratet. Og det selv om du iherdig nok prøver å styre unna dette emnet. Og når den personen du da kanskje oppfattet som seriøs og ordentlig, og som du nærmest nesten holder på å invitere for en date, da plutselig begynner å prate om sex, hva du liker, om du har stor pikk, og i det hele tatt. Ja, da skjønner man vel at det var/er mer sex enn er forhold vedkommende var ute etter….. 

Jeg som sagt, er ikke en som går rundt og leter etter å finne en mann/den eneste ene jeg kan dele livet mitt med. Jeg er mer av den oppfatningen at det skjer når fet skjer. Hvis det skjer. Jeg er heller ikke den personen som går rundt og leter. Da det er noe som ikke passer for meg å gjøre. Og så syns jeg det virker litt sånn desperat dersom jeg skulle gå rundt å lete etter en kjæreste. Jec tar ting som det kommer, og tror også det er den beste måten å gjøre det på… Om jeg går rundt å leter så kan ting fort bare bli feil. Kanskje virke litt desperat også…. Men hva er da den mest naturlige/riktige  måten å finne en kjæreste på.? Finnes det  en rikitig måte.? Metode.? Eller er dette en individuell greie.? Eller er det beste bare å se hva som skjer, ta ting som de kommer og så skjer det når det skjer.? 

Nei, kjærlighetens mysterium er ikke enkelt å skjønne seg på. Noen er heldigere enn andre, mens andre ikke er det. Andre velger å være foruten kjærligheten/kjæreste. Mens andre ikke kan klare seg uten. Vi alle trenger kjærlighet på et eller annet  vis. Enten det er sånn eller sånn. For meg er den kjærligheten å finne den eneste ene rette. Og jeg håper jeg en dag skal finne ham. Innerst inne skulle jeg ønske det var nå. 

Garman. 🤗🤗🤗

Tungvinte løsninger – Hardt for kroppen – Man kjenner det – Det er ikke bare bare .!

I går og i dag har jeg og Rune bært og bært og bært på en haaauugg med esker, sekker med toalettpapir, diverse kjemikalier, esker med tørkepapir og masse masse mer. Og det å bære tørrproviant ombord her, det er alt annet enn bare bare. Det tar laang tid og det er utrolig tungvint med tørrprovianten ombord her på riggen som jeg er på. Jeg tror ikke jeg har vært på en rigg/plattform i min nå mer enn 10 år lange offshorekarriere, hvor dette med tørrproviant er så tungvint som det det er her. Her skal  tørrprovianten først lesses ut og av containerene. Det gjør ikke vi som jobber i cateringen. Det er det gutta ute på dekk som tar seg av. De kjører så palle på palle med diverse, som kjøres et lite stykke hvor vi i cateringen da står klare til å ta i mot pallene. Så er det jo da bare å hive seg rundt for å begynne å bære. 

Som sagt så er ikke dette bare bare. Det er liksom ikke bare å ta noe av pallen for så å sette det inn i et rom. Nei da, det er adskillig verre enn som så. Først tar vi det av pallen og legger det vi bærer oppi en tralle. Kjører trallen inn i heisen og kjører det til det dekket/etasjen f.eks. toalettpapiret og tørkepapiret skal oppbevares/lagres ved. Dette skal ned på nederste dekk og ut av heisen. Lagres like ved heisen nede i vaskeriet. Så har du da diverse kjemikalier. De skal på samme måte fraktes ned i heisen til nederste dekk ved vaskeriet. Men så må vi gjennom to rom før vi da endelig kommer til kjemikalelockeren. Så har vi da pappkopper, kaffelokk i plast som da skal lagres i etasjen over. Da må vi gjennom en lang korridor, gjennom herreskifterommet og gjennom to små korridorer til. Før vi da kommer til en trapp. Under denne trappen skal dette da lagres. Tungvint sier du.? JA, gjett om det er. Og fryktelig tidkrevende når det meste skal lagres/oppbevares på alle mulige steder, kriker og kroker  og etasjer på riggen. I stedet for at det var et egnet  rom/lager på riggen som tilhørte cateringen hvor alt kunne stått samlet lagret. Nå har vi så mange små lagre her og der og overalt. Så mange har det blitt at jeg mange ganger må spørre «hvor var/er det nå det og det  står lagret igjen.?» Og jeg er ikke den eneste som lurer på det mange ganger. Men men, deg er lite vi får gjort med dette. Riggen er bygget slik som den er nå. Og det er for sent å endre og å gjøre noe med dette nå. Så vi prøver jo selvsagt å gjøre det beste ut av dette. Tar tiden til hjelp. Selv om dette tar unødvendig lang tid for de fleste involverte som er med på dette. 

Da denne riggen ble bygget så har arkitektene ikke tenkt på lagringsplass. Det finnes ingen ordentlige lagringsplasser ombord her. Merkelig. Hvordan er det mulig da, å bygge rigger uten ordentlige lagringsplasser.? Forstå det den som kan. Det er iallefall helt håpløst ombord her på denne riggen. Og det er de fleste enige om, som jobber ombord her. Men jeg har også vært på rigger hvor det er lagrigsplasse nok. Og da et lager på et sted og ikke over «hele riggen». Og det igjen sparer oss for ekstremt med tid og arbeid. Bare tenk på alt det med slitasje og slitasjeskader som vi utsetter oss for, og mange får, når dette arbeidet er så tungvint som det det er ombord på denne riggen. Og ja, man kjenner det veeeldig godt i kroppen. Særlig dersom leveransen har vært stor. Og det var det utvilsomt denne gang. 5 svære paller kom det denne gangen. 

Rune og jeg stapper heisen full med toalettpapir, etter først ha båret alt inn i fra Deck utenfor. Der det sto på paller der. Så kunne vi ta en «selfie» også. Og Rune viser stolt frem rumpa si….:)

Og her er vi ute på Deck, for å få inn kjemikaler, tørkepapir og annet som vi i cateringen trenger.  Dette tok laaang tid å få inn. 

Og her er ett av mange små lagere som vi i cateringen bruker.  Dette er nede i vaskeriet. Altså mellom/ved heisen og vaskeriet. En av de beste plassene for oss å ha et lager. For når vi da trenger noe, så er det bare å lempe inn i heisen og ta heisen opp til etasjen hvor vi trengte det vi hadde med oss i heisen… 

Og her har vi et lager til. Vel jeg vet ikke om jeg vil kalle dette for et lager. Men iallefall så er det her plastikkoppper isoporkopper står oppbevart.. da må vi gjennom en gang, så et stort herreskifterom, og deretter en liten gang og 3 dører til før vi endelig kommer frem til dette «lageret» her ved/under en trapp. 

Rune stabler esker med tørkepapir i heisen. Jeg tror vi fikk godt over 20 esker bare med dette.  En voldsom bestilling som vi fikk denne gang

Her har vi da endelig fått de siste eskene med tørkepapir og toalettpapir ned i siste etasjen. Her For så å trille det gjennom en lang korridor. Og i enden av den korridoren så finner vi nok et lager. Et lager for tørkepapir og myyye annet rot. Som blant annet julepynt og påskepynt, maskiner og utstyr til kjøkkenet. 

Så her ombord ser dere at det ikke er fort gjort å få inn hverken proviant eller tørrproviant. Jeg tror heller ikke jeg har vært med på å bruke så lang tid på å få inn dette, enn det vi har gjort de siste to dagene. Man kjenner det i både armer, ben, og kroppen forøvrig etter å ha løftet, flyttet på og i det hele tatt med denne bestillingen av tørrproviant. Uansett hvor riktig ergonomisk man utfører dette arbeidet. Men vi tar det med godt humør, og gjør det beste ut av det, og får det inn. Hadde vi ikke tatt det med godt humør, så hadde vi holdt på enda…..

Garman. 🤗🤗🤗

Så skjedde det igjen – UFLAKSEN vil ingen ende ta – «Eggerøre» utover hele kjølen.! 🥚🥚🥚

Ja tenke seg til. Det skjedde meg igjen. UFLAKSEN vil meg ingen ende ta her ute på riggen i Nordsjøen. Og i dag skjedde det mens vi skulle hjelpe stuerten/campboss med å bære inn provianten som vi får ombord på riggen hver lørdag. Denne offshoreturen har jeg hatt mitt andre uhell. Eller uflaks om du vil. Og i dag skjedde det da jeg og stuerten holdt på å bære inn melkevarer inn på melkekjølen. Eggene vi bruker står også inne på melkekjølen. Og det var da det skjedde. Jeg skulle trille inn en melketralle med masse 10 liters melkekartonger med lett melk og skummet melk. Og oppå alle eskene med egg så står det en annen kasse med egg som er åpnet. Denne esken var nesten tom også. Og jeg, ja jeg utrolig nok klarer da det kunststykket å «dulte» borti denne esken, slik at dette ene brettet med egg og esken bare velter utover «hele kjølerommet.» Og timingen for dette uhellet kunne ikke passet dårligere. For utenfor på dekket står dekksgutta klare med en ny svær palle med varer som skal inn på melkekjølen. Der må de pent stå til jeg har fått klart å fjerne «eggerøre» på gulvet. Og når jeg da endelig er ferdig med å rydde opp denne «eggerøren» så sier han ene dekksgutten på dekket følgende.: «Ja, nå vet vi iallefall hvem som ikke skal bære disse 8 eskene med egg inn på kjølen.» Med en påfølgende god latter fra hele gjengen. Jeg repliserte da med følgende.: « Jeg er jo så glad i ekstraarbeid siden jeg har så lite å gjøre på mens vi er her ute offshore i 2 uker.» Det var selvsagt veldig ironisk ment, for her å jobbe offshore har jeg tidligere skrevet er ALT ANNET enn noe hvilehjem. Men iallefall, jeg fikk ryddet opp i «eggerøren» kjapt slik at dekksguttene fikk kjørt inn pallene med varer og hjulpet oss med å få det på plass. En god time senere så var dette unnagjort. Flink gjeng som hjelper oss. Og så måtte jeg få fjernet dette fra gulvet i en fart også. For her kunne folk fort sklidd og skadet seg. Og ettersom HMS er prioritet nummer 1 her ute til havs, så bare måtte jeg få det bort i en fart, før vi satte i gang med å bære inn resten av provianten. 

Nå håper jeg at jeg har brukt opp kvoten min med uflaks for denne offshoreperioden og generelt for en god stund fremover. Nå skal det være sagt at det er leeenge siden jeg har hatt uhell og uflaks på aldri så lenge. Tydeligvis var det min tur denne gang, Hehe. Men jeg tar det med et smil. Hva annet skal man gjøre da.? Og når hadde du sist uflaks.? Eller et uhell.? 

 

Jadda, på de to øverste bildene ligger eggene strødd over «hele» kjølerommet. Og jeg ble litt varm av dette. For dette hadde vi KO ikke tid til. Den ene pallen etter den andre sto klare ute på dekk for å kjøres inn. Men heldigvis, alle tok det med latter og smil. 

Og på dette siste bildet har jeg klart å samle oppi alle eggene i en gastronombakk. Det var noen og tretti egg som gikk med til denne litt spesielle eggerøren her da.

Til vi skrives igjen, ha en suuuper lørdag.!🤗🤗🤗

Garman. 🥚🥚🥚

Det skjedde, det som ikke skulle skje – UFLAKS.!

I går skjedde det som virkelig ikke skulle skje. Og det hele skjedde da jeg skulle ut med kaffematen i ettermiddag. Og det var kaffematen til klokken 15.30 som ble et lite mareritt. For det som skjedde akkurat i det jeg skulle levere kaffematen var at det ene brettet med ferdig påsmurte baguetter gikk rett i gulvet. Og da gjorde hjertet mitt et lite byks. For dette kunne jo bare ikke skje nå. Jeg skulle jo levere ut maten, NÅ. Klokken var jo 15.30 blitt. Og de 130 personene ombord lar ikke vente på seg å ringe ned til messa å gi beskjed, og å etterlyse kaffematen hvor den blir av, dersom den ikke kommer tidsnok.  

Og hvordan skjedde det hele med at det ene brettet gikk rett i gulvet.? Jo, jeg hadde plassert all kaffematen på en kjøkkentralle som jeg vanligvis triller kaffematen ut på. Og jeg leverer kaffemat rundt omkring på flere avdelinger på hele riggen. Så da er en tralle god å ha. På vei ut av messen og over en dørstokk så skjer det i det jeg sakner farten på trallen, for å gå forsiktig over dørterskelen. Da sklir det ene brettet med kaffemat av trallen og lander så fint opp/ned på gulvet. Til min stooore fortvilelse og med hjertet i halsen. 

Den som da styrter inn på kjøkkenet for å smøre på en baguette og to til,  det var meg. Heldigvis hadde vi et par baguetter til overs slik at jeg fikk smurt nye i en fart. Normalt sett har vi ikke stekt opp noe ekstra. Men steker og lager det vi trenger. Men gudskjelov så var det av en eller annen grunn ekstra baguetter slik at jeg fikk smurt. Hadde jeg ikke hatt baguetter for hånd så måtte jeg bare tatt noen brødskiver og smurt på. Så nå tror jeg kokkene må steke opp en bsguette eller to ekstra, slik at vi har noen ekstra liggende, dersom et eller annet uforutsett skulle skje. Men heldigvis så gikk det fint, og det ble ingen klager fra de 130 ombord. Iallefall så hørte vi aldri noe. 

Og her har ulykkesfuglen  på disse to bildene vært litt uheldig. Alle baguetter som en suppe på gulvet.  Det var bare å kaste seg rundt, for dette kunne jeg jo ikke servere… 🙂

 

På en slik tralle som dette er det jeg kjører ut all kaffematen på hver eneste dag. Og av en eller annen grunn så bare sklei det ene sorte brettet med kaffemat rett i gulvet. Jaja, det gikk nå godt til slutt. Og ingen klager ble det heller. Og litt uflaks har vi jo alle. Og i går var det min tur å ha litt uhell/uflaks. 

Ha en nydelig dag, til vi skrives igjen.

Garman. 🤗🤗🤗