Reisebrev fra Brasil – Grilling av MINST 30 hummere og feiring av bursdag.!

I går hadde vi bare en skikkelig avslapping her på Resorten som vi holder til på. Det vil si, jeg og Vemund, min nevø tok en liten spasertur på stranden. Jeg ville ned å kjenne på den varme sjøen. Gjett om det var nydelig å stikke tærne ut i sjøvannet her. Kontrastene til været vi har hjemme i Oslo nå er voldsomme. Her i Taiba er det circa 30 grader døgnet rundt nå. Og grunnen til det skal visstnok være fordi vi ligger ved ekvator. Så og si akkurat på ekvator om jeg kan si det på den måten. Daglig tikker det inn snap fra familie og venner der den ene etter den andre er mer innpakket i ull enn den andre. Temperaturen i Oslo var på hele 17 minusgrader. Da er jeg glad at jeg er her i Brasil i 14 dager til.

Som sagt så har vi i dag bare vært «hjemme» og slappet av på resorten. Helt til det dukket opp en haug med brasilianske gutter som skulle feire bursdag sammen med oss og alle de andre jeg er sammen med på resorten her. Disse guttene er noen lokale gode venner. Han ene av guttene,(Beto)hadde bursdag i dag og ble 32 år gammel. Og det ble behørig feiret med en barbeque og øl. Både til lunsj og til kvelds. Dette var veldig koselig.Det som i dag skulle grilles var blant annet brasiliansk hummer. Og aldri har jeg vel sett så mange hummere blitt grillet. Til lunsj i dag kom en hel stor gryte med hummere som skulle grilles. Å kjøpe denne råvaren her i Brasil er veldig billig. De fleste brasilianere her i Taiba fisker sine egne hummere selv. De fikk nærmest bakoversveis da jeg sa hva denne  råvaren kostet hjemme i Norge. Der regnes jo hummer for luksus å være, så dyrt som det er.Bursdagsbarnet selv, Beto er her i full sving med å dele alle hummerne. Og da måtte det ordentlig utstyr til for å få det til……. Den brasilianske hummeren er mye hardere i skallet enn den norske hummeren. Så dermed trengte Beto en stor og god kniv, i tillegg til en ordentlig pinne det var litt kraft i for å kunne komme i gjennom det knallharde skallet på hummerne. Morsomt å se hvordan Beto gjorde dette.Her ligger noen av hummerne på brett nesten klare for å grilles. De ble grillet helt enkelt, og ikke med all verdens av urter og smør på, slik som vi gjerne gjør det hjemme i Norge. Det ble kun brukt en sitron/lime olje de hadde laget og som de dryppet litt over på hver av hummerne. Veldig enkelt og utrolig godt. Det enkle er ofte gjerne det beste. Og det var det også i dette tilfellet. Nydelig som det var.Her over på disse to bildene er noen av hummerne klargjorte for grilling. Og som alle andre hummere, så blir også de røde når de blir grillet eller kokte. Personlig syns jeg Beto grillet hummerne litt for lenge. Da de ble litt tørre. Men de var likevel gode. Og smaken var helt fantastisk. Helt annerledes fra vår norske hummer. Og på mange måter bedre også. Hummerne smakte så mye mer her og smaken satt mye lenger i munnen også. Kjempegodt. Jeg er sikker på at vi grillet til sammen iallefall godt over 30 hummere til lunsj og til kvelds. Dette hadde jo kostet en svimlende sum dersom dette skulle ha blitt gjort hjemme i Norge…..Til kvelds i dag. Så var det fisk som sto på menyen. Og også enda flere hummere. Så vi dro inn til byen sammen med Beto for å kjøpe fersk fisk på en fiskebutikk. Ja, man kan vel si måten man selger fisk på her er langt unna måten vi selger fisk på hjemme i Norge. Her ligger diverse sløyd fisk oppi i store kar og med masse is/isbiter over som avkjøles fisken. Og med lokk over på toppen for å hindre fluer og andre insekter å komme inn. Det skal være sagt at dette hadde jo aldri blitt godkjent i Norge å selge fisk på denne måten. Selv syns jeg jo denne måten var super, da all fisken var iskald og helt stiv. Så trygg fisk å spise…… Jeg hadde utrolig lyst til å ta et bilde når «slakteren» skulle klargjøre de 2 fiskene og fjerne skjellene på skinnet for oss. Men det våget jeg ikke. Iallefall tok han fiskene med seg ut på gaten, med en fjøl og en kniv og satte i gang. Syns jo det var litt komisk. Men han visste hva han holdt på med.Ikke spør meg om hva slags fisk dette er, men utrolig god var den. Her har Beto som var masterchefen vår lagt fiskene på grillen. Her var det også en enkel sitron/lime olje de bare dryppet over fisken. Jeg har lagt merke til at salt og pepper som vi bruker voldsomme mengder av hjemme i Norge, ikke brukes mye av her i Taiba/Brasil. Men maten smaker like smakfullt for det om syns jeg.Sluttresultatet av fisken ble som dette. Ser det ikke godt ut.? Saftig og god og perfekt grillet etter min mening. Nydelig.Fisken ble grillet i en ovn ute på terrassen ved bassenget. Veldig koselig å grille på denne måten her syns jeg.Denne lille gekkoen og mange andre gekkoer dukket opp rundt på terrassen og huset vårt flere ganger om dagen. De var overalt. Jeg er ikke redd de i det hele tatt. Det er nok heller de som er mer redde meg/oss.

Flere reisebrev kommer.!

Garman.❤️

Reisebrev fra Brasil – Fortaleza – Taiba.!

Dette bildet viser turen min halvveis over til Fortaleza i Brasil. Midt over enorme Atlanterhavet.

I går begynte endelig reisen min til Brasil. Og jeg sto opp klokken 5 fordi jeg ville ha god til på meg på vei opp til Gardermoen og til innsjekk utland. Jeg liker alltid å ha god tid når jeg skal ut og reise. Både når jeg reiser innenlands og utenlands. Og også i dette tilfellet ettersom jeg skulle reise laaangt av sted  over Atlanterhavet og til Brasil. Nærmere bestemt til Fortaleza hvor jeg lander med flyet og så en times tid i bil til jeg kommer til Taiba og til Taiba Beach Resort. En flytur som tar litt mer enn 9 timer i fra Amsterdam.

Som sagt så kom jeg meg opp klokken 05.00 og da jeg så ut av vinduet var det mengder med snø kommet det siste døgnet. Og jeg tenkte med meg selv at det skulle bli godt å komme seg bort fra all denne snøen og kuldegradene. Gradestokken viste minus 15 denne morningen.

Ettersom jeg skulle fly til Brasil og varmere strøk så hadde jeg ikke kledd  meg altfor godt. Jeg skulle bare gå 5 minutter ned til t-banen fra hvor jeg bor i Oslo. Men det viste seg at disse 5 minuttene ned til t-banen var alt annet enn bare bare. Og de var heller ganske tunge….. Heldigvis hadde jeg regnet god tid ned til t-banen. Hadde jeg ikke gjort det så tror jeg ikke at jeg hadde rukket t-banen som gikk klokken 05.46. Da jeg gikk hjemmefra så var jeg lur nok til å ta heisen ned i garasjeanlegget og ut den veien. Det kortet ned ganske mye turen min i snøen ved å gå ut den veien. Og heldigvis at jeg gjorde det. For da jeg kom ut av garasjen så hadde de ikke brøytet gangveien og heller ikke hovedveien. Så den som da måtte hale og dra i den kofferten med seg ned til t-banen, jo det var meg. Jeg har 4 hjul på kofferten men de ble ubrukelige i all den snøen som lå liggende i veien. Det ble til at jeg måtte slepe kofferten gjennom snøen i stedet for og trille den. Hadde jeg visst at det ikke var brøytet så hadde jeg tatt en taxi ned i stedet. Men men, jeg kom meg ned i god tid til t-banen gikk. Ikke bare det, men jeg hadde også på meg tynne tynne sommersko som alt annet var varme og som ikke passet til dette snøføret her. Så med litt snø på skoene så ble jeg litt kald og våt på bena også. Heldigvis hadde jeg tatt med meg ekstra par med sokker i håndbagasjen slik at jeg kunne bytte til tørre sokker. Og det var lurt.

Innsjekjen på Gardermoen gikk helt smertefritt og fint. Og jeg kunne bare gå rett inn i taxfree uten noe ekstra styr i innsjekken. Det er derfor jeg alltid regner gooood tid på flyplassen når jeg skal ut å reise. Man vet jo aldri hva som skjer/kan skje når man skal til utlandet. Når jeg flyr innenlands så regner jeg ikke så god tid…. Etter innsjekk hadde jeg 3 timer på meg før flyet skulle lette til Amsterdam. Så god tid hadde jeg virkelig. Så jeg gikk i gang med en deilig rolig frokost. En focaccia med mozzarella og tomat. Kjempegodt. Da flyet endelig skulle gå til Amsterdam så ble jo det selvfølgelig over 1 time forsinket. Flyet skulke gå klokken 09.25 og flyet fra Amsterdam til Fortaleza skulle gå 12.45. Jeg hadde god tid….- trodde jeg… Men på grunn av denne forsinkelsen som skyldtes snøværet i Oslo og avising av flyene så var klokken nesten 10.45 før flyet gikk. Da hadde jeg plutselig ikke så god tid lenger i Amsterdam….. Og jeg begynteå bli en smule småstresset også.

I Amsterdam var det bare å komme seg ut av flyet litt fort og ta bena fatt til gate D42 til Fortaleza. Det er jo ikke akkurat noen småflyplass Amsterdam så jeg var nødt til å gi på litt om jeg ville rekke flyet til Fortaleza. Jeg rakk gaten med 15 minutters margin. Hadde jeg ikke småløpt er jeg usikker på om jeg hadde rukket flyet videre. Ja, det er alltid ett eller annet som dukker opp når man skal ut å reise…. Jeg tror aldri at jeg har vært på en reise som har gått knirkefritt for seg……

Jeg fløy KLM ned til Fortaleza. Et flysselskap jeg er ganske fornøyd med å fly med. God service, god mat og nok drikke underveis. 2 måltider på veien og drikke til, og alt inkludert i flybilletten. Hadde dette vært flyselskapene hjemme i Norge, ja da er jeg sikker på at vi måtte ha betalt enda mer enn det billettene egentlig koster i dag. For det er jo slik i Norge blitt at absolutt alt skal koste og betales for, på en eller annen måte……

Vel fremme i Fortaleza så måtte jeg vente litt i kø for å komme i gjennom passkontrollen. Og mens jeg sto i passkøen så skjedde det noe veldig hyggelig. Og ikke minst utrolig gøy. Mannen som sto bak meg, en flott høy, mørk mann fra Venezuela, tok forsiktig tak i meg og lurte på om jeg var i fra Norge. Han kunne se det på passet mitt som jeg holdt i hånden min. Og i tillegg sa han dette på norsk, så jeg ble litt satt ut av det hele. Jeg hadde jo liksom ikke forventet at jeg skulle treffe en norsktalende i passkontroll køen i Fortaleza. Men det gjorde jeg, og det var veldig hyggelig. Han sa han het Rafael, 39 år gammel og jobbet for Equinor i Stavanger. Han snakket veldig bra norsk og hadde bodd i Norge i mange år. Han spurte også om vi ikke kunne holde kontakten. Og det hadde jo jeg også selv lyst til. Så jeg ga han tlfnr mitt og jeg fikk hans. Og siden i går har praten gått flittig på WhatsApp. Det viser seg faktisk at han er homofil som meg. Jøss, nå har vi da kommet så langt at vi har blitt enige om å treffes når vi er hjemme og tilbake i Norge igjen. Er det skjebnen som vil dette her.? Tenk om han er drømmemannen da.? Det hadde jo vært fantastisk om han var det. Så langt virker han veldig oppegående, rolig og fornuftig. Og det liker jeg. Og praten vi har på WhatsApp er behagelig på alle måter. Så det blir spennende når vi kommer hjem igjen å se hvordan dette går. Han skulle besøke venner i Fortaleza mens jeg skulle videre 1 times tid i bil til Taiba.

Ette at bagasjen og passkontrollen var unnagjort satte jeg meg i en taxi og dro av sted i den. Denne sjåføren som kjørte var alt annet enn en forsiktig sjåfør. Han lå hele tiden 40-50 km i timen over fartsgrensen. Og jeg måtte ofte holde meg fast selv med sikkerhetsbeltet festet. 1 time i bilen kostet 200 reias, eller 400 norske kroner om du vil. Så det var i det minste en billig taxitur om ikke annet.

Her er jeg da på tur med kofferten min. Ikke noen muligheter for å trille kofferten her. Så her ble det til at jeg måtte dra/slepe kofferten gjennom all snør  som var kommet.

Å gå på tynne sommersko i minus 15 grader merktes også relativt godt og fort. Selv om det bare var 5 minutter å gå ned til t-banen på Hasle i Oslo. Så var dette likevel kaldt nok.

En ting jeg alltid gjør når jeg skal reise til utlandet, er å ta et bilde av den bagasjen som jeg har valgt å ha med meg. I dette tilfellet her, er det denne kofferten her. Dersom bagasjen ikke kommer frem til dit jeg skal, så er det så mye greiere å vise et bilde av kofferten/bagasjen jeg valgte å sende. I stedet for å stå der å prøve å forklare på «gebrokkent» engelsk hvordan kofferten/bagasjen min så ut. Så blir det kanskje lettere for de som skal komme med bagasjen i etterkant også……

lere reisebrev fra Brasil kommer.!

Garman.❤️


 

Ut å reise med HIV viruset er ikke bare bare…..!

På mandag til uken så drar jeg ut på tur. Da nærmere bestemt til Brasil er meningen. Jeg flyr til Fortaleza og så 1 times tid i bil til et vakkert sted som heter Taiba. (Reisebrev fra Brasil og Taiba kommer etter hvert). Det er første gang jeg legger ut på en laaang reise med min HIV sykdom etter at jeg fikk den kroniske HIV diagnosen i 2013. Jeg har riktig nok vært ute og reist siden den gang, men da bare i Europa, og nå da langt utenfor Europa. Altså til Brasil.

Jeg er litt spent på hvordan dette vil gå, da det for folk som lever med HIV ikke slipper inn i en del land. Vel og merke, dersom diagnosen er kjent. Og så vidt  meg bekjent er det ingen land i verden som vet om min positive HIV status. Så jeg tar sjansen og reiser. Jeg har sjekket ut på forhånd og med HIV Norge at Brasil ikke har noen restriksjoner mot HIV positive som besøker landet….. Men likevel er jeg spent. Blir jeg stoppet i tollen for eksempel, og må frem med bagasjen vil det da bli «avslørt» at jeg er HIV positiv og har medisiner med meg for dette. Hvordan vil da de tollansatte i Brasil for eksempel reagere.? Vil de slippe meg inn.? Vil de «late som ingenting» og bare la meg gå.? Selv om det ikke er noen restriksjoner der, med folk som har HIV. Og hva skjer da dersom de ikke slipper meg inn.? En rekke spørsmål som surrer rundt i hodet mitt angående dette. La oss håpe på at jeg ikke blir stoppet, men «glir rett i gjennom tollen». Det gjenstår å se. Når jeg har vært ute i Europa og reist så har jeg aldri blitt stoppet. Men en gang må jo bli den første tenker jeg…..Og når den dagen kommer, så får jeg bare ta det som det kommer. Hva annet skal jeg gjøre liksom.?

Det er en rekke land jeg som HIV positiv nektes innreise til, dersom som sagt statusen min er kjent. Men jeg har ikke tenkt til å informere noen om dette på min reise til Brasil. Men dersom jeg på noe vis blir stoppet underveis på min reise til Brasil og  jeg blir nødt til å vise frem dokumentasjon på min HIV status og medisiner som jeg bruker. Så er det klart at jeg ærlig og åpent skal fortelle dem dette. Men bare hvis jeg må.

Landene som jeg blant annet ikke er velkommen inn i er for eksempel Brunei, Forente arabiske emirater, Irak, Qatar, Russland, Saudi Arabia og Sudan. Men det går helt fint, for dette er land jeg overhode ikke har lyst til å reise til i det hele tatt, faktisk.  Enkelte land krever også HIV test, særlig dersom det er snakk om lengre opphold. Kortere opphold/som turist eller ferierende trengs vanligvis ikke en HIV test. Per dags dato er det i dag 115 land som ikke har noen restriksjoner. Og flere og flere land føyer seg inn på denne listen, år for år. Og heldigvis for det.

Nå som jeg er en av de personene i Norge med HIV, og som lever helt utmerket godt med det i dag. Så bør jeg som skal til utlandet ha med meg diverse dokumentasjon. Blant annet har Ullevål sykehus gitt meg et skrfiftlig dokument på engelsk som sier hva slags medisiner det er jeg tar og bruker daglig for min HIV diagnose. Dette dokumentet står  så klart på engelsk, og er også en ekstra bekreftelse på at jeg har den sykdommen som jeg har. Dette er et viktig dokument jeg bør fremlegge dersom jeg blir stoppet i tollen et eller annet sted ute verden i løpet av min reise. Har jeg ikke de nødvendige papirer på min sykdom så kan jeg bli nektet å slippe inn i landet jeg reiser til. Og i verstefall fengsel. Jeg må også ta med meg medisiner som er uåpnet og forseglet, i tillegg til den boksen med medisiner jeg har begynt på. I mitt tilfelle er det Odefsey medisin jeg bruker for min HIV diagnose. Hadde jeg kun vist frem en påbegynt boks med medisiner ville de mest sannsynlig tatt medisinene mine i fra meg. Derfor er det viktig at jeg alltid har en som er uåpnet og forseglet med meg mens jeg er på reise. Dette som en dokumentasjon på at det som står på boksen faktisk er de nødvendige medisinene jeg tar hver dag.

I tillegg til dokumentet over hva slags medisiner jeg tar og bruker, er det også alltid lurt å ha med seg en legeerklæring som godkjenner at jeg er frisk nok til å reise til utlandet/Brasil. Dersom jeg i tilfelle skulle bli syk og smittet av malaria, gulfeber og lignende så blir det mindre styr med reiseforsikringen dersom jeg har en skriftlig godkjennelse over min helsesituasjon i dag. Dersom det av en eller annen grunn skulle bli en forsikringssak og forsikringsselskapet/reiseforsikringen må involveres. Nei, altså det er ikke bare bare å reise på tur/ferier til utlandet når man har en positiv HIV diagnose. Det er litt styr i forkant med diverse dokumentasjon som dere skjønner som jeg må ha med meg på tur. Men og som en ekstra sikkerhetsgaranti overfor meg selv også, er det lurt å ha med seg dokumentasjonen dersom jeg på noe tidspunkt skulle bli stoppet noe sted på min reise.

Med dette i minnet så er det bare å telle ned dagene til mandag. 3 dager til så er det bort fra vinter, snø og kuldegrader de neste 16 dagene og jeg kjenner at det skal bli veldig deilig. Ikke minst så korter det ned vinteren litt også. Egentlig ganske så mye korter det ned syns jeg……

Her er da dokumentet fra Ullevål sykehus som forteller hva slags medisiner det er jeg bruker mot HIV viruset. Og hvor viktige og nødvendige som disse medisinene er for meg hver dag. Dessverre er det nødvendig for meg å ta med meg all den dokumentasjon som jeg kan ha med meg  hva angår sykdommen jeg bærer på og helsen min forøvrig, når jeg skal ut å reise. Om det så bare er over til nabolandene Sverige og Danmark, så har jeg med meg den nødvendige dokumentasjonen som trengs. Man vet aldri hvordan folk vil reagere/oppføre seg dersom de på en eller annen måte må få vite min situasjon når jeg er ute og reiser……

Til vi høres igjen.!

Garman. ❤️

Jeg jobber i nordsjøens største barnehage….!


Her om dagen fikk jeg og Bodil beskjed fra vår sjef/stuert om ikke vi kunne «ta en kikk i» garderobeskapene inne på dameskifterommet og kaste alt av klær/arbeidstøy vi fant i de skapene som det ikke sto «Transocean» på. Vel og merke når vi hadde tid og mulighet til det. Og det kunne vi jo selvsagt gjøre. Vi skulle jo bare «røske ut» alt vi fant i de skapene, dytte det oppi blanke store søppelsekker, knyte igjen og få det ut i søppelcontainerene ute. Det gjorde vi. Og satte i gang nesten umiddelbart etter at vi hadde fått beskjeden.
Vi fant både vernesko, ulltøy, flotte nesten ubrukte kjeledresser og mere til. Kastet rett i søpla, da det ikke sto en « Transocean logo» på noe av det. Men på en del av det sto det i stedet «Songa Offshore.» I slutten av fjoråret ble riggen vår som da het «Songa Enabler» kjøpt opp av «Transocean». Og fikk dermed navnet «Transocean Enabler» naturlig nok nå i 2019. Så derfor satte vi i gang med å tømme alle skap her, og få bort Songa tingene som var i disse skapene. Dette gikk veldig fint og var ganske så fort unnagjort……

Men så var det det da. I det ene skapet finner jeg så mange som 10 kleshengere som ligger i det ene skapet i dameskifterommet. Og litt senere på dagen finner jeg enda 6 kleshengere til. Og det er ikke første gang at dette skjer heller. Men disse liggende oppi en skuff på en av lugarene oppe på 1st deck.
Jeg kjenner jo da at det da begynner å koke litt i topplokket mitt når jeg ser dette. Og det er ikke første gang at topplokket mitt da har gått varmt på grunn av dette her, langt ute til havs på plattformen som jeg jobber på. Det kan dere trygt si har skjedd flere ganger. Og grunnen til det skal dere få her.

På alle velkomstmøter informeres det klart og tydelig at hver lugar på lugarene og hvert skap i skifterommet skal ha 3 kleshengere hver. 3 i garderobeskapet og 3 kleshengere inne på hver enkelt lugar som folk bor på her ute. Men dette har folk så store problemer med å holde, selv etter gjentatt informasjon fra «velkommen ombord» møte, «safety møte» å også beskjed fra min sjef/stuert gjentatte ganger. Og grunnen til at vi må være litt strenge på at folk ikke tar for mange kleshengere er for at kleshengerene bruker vi som jobber i cateringen til oppheng av kjeledresser. I skifterommet til gutta henger alle nyvaskede og rene kjeledresser til tørk. Og med 130 mann ombord og med folk som reiser hjem og på jobb til riggen hver dag så blir det litt kleshengere som tas i bruk. Og da er det også en del kleshengere i omløp for og si det sånn. Ikke bare det, men dette med kleshengere blir på sikt en kostbar greie også. Med det kvantum som brukes her ute, og med noen kleshengere som også ryker med jevne mellomrom så blir dette litt kostbart også.

Men det at det er kostbart er ikke det som er poenget her. Når de som bor ombord her i klartekst får beskjed fra ledelsen, eller min sjef/stuert om at det kun skal være 3 kleshengere på hver lugar og 3 i hvert skap i skifterommet så bør folk kunne klare å overholde dette. Det er voksne folk vi her prater om, som faktisk burde kunne klare å gjøre dette. Men det er  vel kanskje vi voksne som er de verste til ikke å følge ordre/beskjeder som vi får.? Eller hva. ? Mange ganger her ute på riggen kan det virke sånn. Og mange ganger virker det som om jeg jobber i en barnehage. Den største barnehagen til sjøs. Og da bare med voksne mennesker. Det er ganske så utrolig.

Jeg skal gi dere et par ekslemper til. Voksne folk er som regel veldig glad i en kopp kaffe og to. Det  er også det norske folk som ligger på verdenstoppen i å drikke mest kaffe. Og kaffe er de veldig glade i her ute på plattformen også. Liten tvil om det. I de 11 årene jeg nå snart har jobbet offshore, så har det, og er det et velkjent problem som alltid går igjen. Det er to ting. De tar med seg et kaffekrus med kaffe fra messen og tar det med seg til kontoret de sitter på. Eller i oppholdsrommet og er sosiale med andre kollegaer eller hvor det måtte være på riggen de oppholder seg med kaffekoppen. Når de da er ferdig med kaffekoppen sin, så setter de den bare igjen der de er, reiser seg opp og går derifra. Hvorfor rydder ikke vedkommende bort den kaffekoppen.? Klarer du å gå inn i messen og hente deg den kaffekoppen med kaffe, så klarer du vel å gå de samme stegene inn i messen igjen og sette den i oppvaksen til rengjøring.? Men nei da. Mange lar bare kaffekoppen stå og går. Og til slutt så finner vi brukte kaffekopper som «står over hele riggen». Jeg lurer på om de oppfører seg slik hjemme også.? Bare «dauer» i fra det og går.? Det har jeg vanskelig for å tro at de gjør… Så hvorfor er det da så «jævla» vanskelig å gjøre det samme her ute på riggen på jobb.? Tidligere så ryddet vi som jobber i cateringen bort kaffekoppene vi fant da vi var rundt forbi på riggen og vasket. Men dette så vi oss leie på og ga beskjed om at dette fikk gutta rydde bort selv. Såpass voksne bør voksne mennesker kunne klare selv. Noe også ledelsen her ombord var helt enige med oss i. Og igjen og igjen har det blitt gitt beskjed på velkomstmøter og safetymøter om at folk nå må skjerpe seg og rydde bort koppene sine. Dette er fortsatt et problem enda, og har alltid vært det de 11 årene jeg har jobbet offshore. Ikke bare på denne riggen, men på alle de andre riggene jeg også har vært på. Og for å være ærlig tror jeg aldri vi vil bli kvitt dette problemet her……

Et annet eksempel er lokk til å ha på kaffekrusene som gutta henter seg kaffe i, i messen. Dette slurver altså så mange med at det er helt utrolig. Kaffesøl og kaffeflekker finner vi og ser nesten overalt hvor vi går. I trappene, korridorene, oppholdsrom, ja «you name it». Dette gis det også klar beskjed om på velkomstmøtet og safety møtet som vi har ombord her. Og ikke bare det, men dissse lokkene står veldig lett tilgjengelig like ved kaffemaskinen i messen og ved andre kaffemaskiner rundt på riggen. Så hvor vanskelig kan det da være å ta med seg det lokket og legge det på kaffekoppen slik at de ikke skvulper det  utover «hele riggen». Og så er det noe som heter her ute, «If you see it, you own it». Og alle vet hva det betyr. Det betyr altså, «hvis du ser noe så eier du det»…. Som igjen betyr at dersom du ser kaffesøl eller annet søl eller hva det måtte være, er det din plikt å rydde opp i det. Altså tørk det bort. Du så det, dermed eier du det og tar ansvar for det og rydder opp i det. Men dette klarer de ikke dessverre. De er forøvrig også veldig strenge på dette med søl, kaffesøl og andre typer søl. Folk ombord kan faktisk skli og ramle ved å tråkke oppi dette, tro det eller ei. Men likevel etter gjentatte beskjeder så ignorerer folk disse lokkene og diverse søl rundt omkring. Er det rart vi kaller det for en barnehage.? En barnehage for voksne rett og slett med barnehagementalitet……

Jeg kunne gitt dere mange mange flere eksempler på ting folkene ombord her er elendige på. Men da er jeg redd det fort kunne ha blitt en bok av det hele…..  Nå skal det også være sagt at ikke alle ombord her skal «feies under en kam». Mange flinke ombord her som gjør som det skal gjøres. Det skal være sagt det også.

Her er da «haugen» med kleshengere vi fant i det ene skapet inne på dameskifterommet. Sårt tiltrengte kleshengere vi som oftest alltid har for lite av. Og jeg vet ikke hvor mange ganger materialmannen ombord her i fjor bestilte på kleshengere. Og da bestiller han som oftest 100 stykk om gangen……

Og her inne i en av de 4 skuffene på en av lugarene ombord her, finner jeg da altså 6 kleshengere til som ligger pent i skuffen her. Hvor lenge har de blitt liggende her tro…..?

Dette bildet her, viser en haug med brukte kaffekopper som faktisk står inne på et av ledelsens kontor oppe på 2nd deck. Hmmh, det ser ut til at de i ledelsen ikke er så mye bedre enn veldig mange av de andre ombord her……-og det selv om de står på velkomstmøtene og safetymøtene og sier folk må rydde opp kaffekoppene etter seg….

Her er da et bilde med en relativt stor «sølepytt» med kaffesøl på gulvet oppe på pauserommet på 2nd deck. Og denne «sølepytten» er i tillegg helt fersk og ligger våt på gulvet. Og er ikke størknet/blitt tørr. Vedkommende som har sølt, har da bare valgt og ignorere hele kaffesølet sitt. Og også ikke valgt å bruke lokk til å dekke koppen sin med. Veldig egoistisk spør du meg……

Så er jo regelen sånn her ute da, og som jeg pratet om tidligere i innlegget mitt. «If you see it, you own it». Og i dette tilfellet har vedkommende som sølte på bildet ovenfor, helt valgt å ignorere å gjøre noe med det. Jeg er her i full sving med å tørke opp sølet etter vedkommende i formiddag.

Ja, det er mye rart man finner og kommer over når man jobber på en oljerigg. I går da jeg rengjorde på en av daglugarene, kom jeg over disse 2 eggene liggende mitt i sengen til vedkommende. Hmmh, hva gjør vedkommende med eggene i sengen da.? Ruger på dem…? Man kan  jo begynne å lure av og til.

Vanligvis når vi i cateringen kommer over ting som bildene for eksempel over viser, eller andre alvorligere ting/hendelser så innrapporterer vi dette. Da skriver vi en mail til Safety/sikkerhetsansvarlig ombord, og legger gjerne ved et bilde og to av hendelsen og forklarer i mailen om det hele og sender dette til han/hun. Alle hendelser blir så registrert, og hendelsen blir sendt videre til den aktuelle avdeling/leder ombord som må ta tak i det som har blitt innrapportert. Og det så fort som mulig helst. Alt som blir innrapportert må gjøres noe med dersom det lar seg gjøre. Og kan ikke «lures unna» på noe vis. Og alle hendelser som innrapporteres skal tas seriøst. Uansett. Dette er et veldig godt system egentlig…… Men hvor godt dette systemet er kan man vel kanskje spørre seg om  også, når jeg etter 11 år på jobb i Nordsjøen, og man da fortsatt sliter å få bukt med for eksempel kaffesøl, rydde bort kaffekoppen etter seg, og å tørke opp eventuelt kaffesøl etter seg, så kan man jo begynne å lure, etter uendelige innrapporteringer på dette de siste 11 årene jeg har vært i Nordsjøen. Jeg vil påstå at det er et veldig godt system dette i utgangspunktet. Så det er ikke der problemet ligger, tror jeg.  Men det er hos oss voksne ombord her, som selv bør gå inn i seg selv og tenke seg om en gang ekstra eller to. Og kanskje også stille seg spørsmålene. Hvorfor gjør jeg /vi ikke noe med det.? Og er det slik jeg/vi vil ha det.? Jeg bare spør.  Kanskje begynne å snu litt på tankegangen også, og slutte med denne «gi faen» mentaliteten som jeg opplever flere har. Rett og slett barnslig. Det er på tide at voksne folk begynner å bli voksne og oppfører seg som voksne skal oppføre seg.

Det er altså i mine øyne, voksne folk i en stor barnehage her ute….. Det er slik jeg opplever det på mange måter iallefall. Og mange her ute er enige med meg i dette. Jeg skulle ønske det var annerledes.

Ha en fantastisk dag til vi skrives igjen.!

Garman.❤️

Hvs synes du om «nye blogg.no»/WordPress.?

De siste par månedene har alle vi som skriver blogg på blogg.no blitt flyttet over til det nye som heter »wordpress». Å også min blogg ble flyttet over til dette. Et format som visstnok skal være bedre enn formatet til blogg.no….. Etter et par måneder med bruk av wordpress, så er jeg fortsatt litt usikker på om jeg syns wordpress er så mye bedre enn blogg.no formatet…… Og det er flere ting jeg syns var både morsommere og bedre enn på dette wordpress formatet. Blant annet så kunne man velge et fint design som blant annet blogg.no hadde laget til. Det var liksom bare å velge et design og vipps så såg bloggen din helt annerledes og mye finere ut. Kommer denne muligheten til å velge design tilbake tro….? Nå ser det ut til at vi alle har samme gørrkjedelige design på bloggene våre på wordpress formatet….. Jeg håper virkelig at vi får muligheten til å velge design igjen når wordpress er helt på plass og alle bloggene har blitt flyttet over….. Dersom det kommer tilbake. Iallefall er dette en funksjon jeg savner veldig.

En annen funksjon jeg savner er oversikten over følgere jeg følger og hvem som følger meg, slik som på blogg.no….. Denne funksjonen er også tatt helt bort på wordpress……. Iallefall så  klarer ikke jeg å finne hverken de flotte følgerne jeg hadde, og heller ikke de som jeg fulgte. Dersom noen som leser dette innlegget kan fortelle meg om det finnes muligheter til å finne de gamle følgerne jeg hadde, så gi meg gjerne beskjed om det i en kommentar eller melding. Dessuten var det også veldig hyggelig å ha en oversikt over hvilke blogger jeg fulgte og hvem som var mine følgere/ble følgere.

Jeg syns også at ting generelt var mye lettere og oversiktligere på blogg.no enn dette wordpress formatet er. Det var lettere å finne frem, lett og brukervennlig.
Her på wordpress formatet syns jeg det er veldig raskt og lett å få lastet opp bilder. Da får man gjerne lagt inn flere enn ett bilde om gangen også. Å laste opp bilder syns jeg var litt mer tungvint på blogg.no…..

Alt i alt er jeg nok selv mye mer fornøyd med det gamle bloggsystemet som blogg.no hadde, enn dette nye systemet…… Det nye er bra det også, men det er noen viktige ting jeg syns mangler. Og som jeg savner sterkt.  Som jeg nevnte litt lenger opp. Så de siste ukene har jeg vært litt frem og tilbake på om jeg skal fortsette å skrive her på blogg.no eller om jeg skal avslutte her og begynne å skrive blogg på en annen plattform. For eksempel på nouw.com. Har noen venner som har gått over der etter at blogg.no begynte med sitt nye system. Og det minner en del om gamle blogg.no sitt opplegg…….Og hvorfor ville blogg.no gjøre disse endringene da.? På noe som allerede var så bra som det var.?  Hvorfor var det nødvendig da.?

Det som virkelig var bra, var at dette med å kjøpe blogshouts til 15 og 45 kroner forsvant. Det var selvfølgelig valgfritt om man ville betale for slike shouts eller ikke.  Man kunne altså «kjøpe seg oppmerksomhet» rundt innleggene man skreiv og betalte for ved kjøp av blogshouts. Det hadde jeg ikke mye til overs for. Men det er nå borte og nå er alle bloggene og blogginnlegg likestilt liksom. Så akkurat dette er veldig bra.

Hva syns du for eksempel om wordoress og endringene blogg.no har gjort.? Hva syns du eventuelt er positivt og hva synes du er negativt.? Hva syns du er bra og dårlig.? Savner du den gamle gode blogg.no

Er alderen din et problem for deg.?


I dag måtte jeg virkelig begynne å flire litt da det i formiddag tikket inn en snap fra en av mine kjære onklonger. Da var det hun eldste som jeg er onkel til (Caroline) som sendte en snap fra skoleundervisningen som hun var på. Hun går forøvrig første året på sykepleierskolen på Elverum og virkelig stortrives med det. Men tilbake til snapen som hun sendte meg. Snapen hun sendte viste WHOs, eller «World Health Organisation» om du vil. Eller på godt norsk Verdens Helse Organisasjons definisjon av alder.

Jeg kunne jo ikke annet enn å flire litt da jeg så denne definisjonen. Og grunnen til det er at jeg som er en mann i min beste alder (vil jeg påstå), altså 41 år gammel, defineres som ungdom. Jeg måtte studere bildet en gang til for å se om jeg hadde lest riktig. Og det hadde jeg. Selv ville jo jeg definert meg som en voksen mann. Ikke gammel mann, ikke ungdom, men altså en voksen moden mann. Det er jeg altså ikke. Jeg er en ungdom….. Iallefall om vi skal tro på WHOs definisjon når det kommer til alder.

Det vil også si at Caroline som blir 25 år i mai og som studerer til sykepleier, og jeg som er 41 år gammel er «like unge»….. Iallefall går vi inn i samme alderskategori. Skal vi tro WHOs definisjon, så er alle som er mellom 19 og 45 år, de defineres som ungdommer. Det vil jo faktisk bety at jeg er en lykkelig ungdom i 4 år til…..hehe.  Må jo si at jeg syns det var dagens gladnyhet, ja og en aldri så liten overraskelse også.

Men så er det vel en gang sånn da. At man er vel ikke eldre enn man føler seg…. I hodet mitt føler jeg meg nærmest som en 25 åring. Men ikke i kroppen. Jeg blir fortere mer trett og sliten enn hva jeg gjorde for noen år siden. Men uavhengig av denne aldersdefinisjonen til WHO, så er uansett det viktigste at man har helsen, kroppen og hodet i behold. Uansett hvor gammel man måtte være. Så får man være så gammel som man er,  eller føler seg, uansett alder.

Men på en annen side så har kanskje WHO rett i den definisjonen sin også….. Folk lever lenger og lenger, og gjennomsnittlig levealder i Norge øker nærmest år for år. I 2017 var gjennomsnittlig levealder 84,3 år for kvinner og 80,9 for menn. Men stadig tar vi menn innpå kvinners gjennomsnittlige levealder.  Så da er jeg vel kanskje bare en ungdom for å regne.? Eller kanskje ikke.? Jeg er jo tross alt «bare» så vidt kommet halvveis i livet mitt. Iallefall aldersmessig….. Og da er kanskje jeg som 41 åring en ungdom for å regne likevel…..Det er jo nesten 40 år til at jeg selv blir 80,9 år gammel.  Hva tror du om dette.? Og alder, det har da vel ingen hindring.? Det vil si, så lenge helsa holder og vi er ved «våre fulle fem», ja da har vel alder overhode ingen hindring, og vi kan gjøre nærmest hva vi vil….-eller hva.?

En annen ting angående dette med alder. Det er at jeg er stolt, kjempestolt over at jeg får bli 1 år eldre for hvert år som går. Og jeg tar i mot for og si det sånn, hvert eneste år jeg kan få. Når jeg en sjelden gang spør hvor gammel en person er, ja da opplever jeg inni mellom at folk liksom ikke har lyst til å svare på det spørsmålet, eller de fleiper det bort. Nesten som om de er flaue over sin egen alder.  Men hvorfor i all verden skal man være flau over sin egen alder da.? Din alder er en del av deg som person og forteller mye om hvem du er som person. For eksempel din livserfaring, erfaringer, kunnskap og lærdom du har tatt med deg gjennom et helt liv. Kunnskap, lærdom og erfaringer i livet som har vært med på å forme deg til den flotte personen du mest sannsynlig er i dag. Som du er blitt i dag. Er ikke det vakkert da.? Alder er vakkert,  jeg syns det. Alder er veldig vakkert. Det har sin sjarm det å bli eldre syns jeg. Og hva slags bedre alternativ enn å bli eldre/ett år eldre finnes det da.? Å dø er jo ikke et bedre alternativ akkurat. Er det.? Og for mitt vedkommende er det ingen andre mennesker i denne verden jeg har mer respekt for enn eldre/gamle mennesker. Fulle av visdom på godt og vondt, livserfaringer så det holder og mere til.  Vi må ikke frykte eller å bli redd det å bli eldre eller gammel. Men heller omfavne den, for som sagt alternativet kan være så mye verre…..

En annen ting er at, selv kunne jeg aldri i livet tenkt meg å vært en mann i 20 årene igjen. Den tiden er heldigvis forbi…… Jeg er veldig glad jeg er der jeg er nå. Som en stolt, glad og ferdig etablert mann i 40 årene med egen bolig, utdannelse, flott jobb og med en god dose nyttige livserfaringer jeg ikke ville vært foruten i dag. Både på godt og vondt. Dette har gjort meg til en sterkere, stødigere, mer sikker og mer reflektert mann, enn da jeg var i 20 årene som en uvitende mann som skulle begynne å utforske det livet hadde å by på. Både på godt og vondt det også.

Nederst i dette innlegget ser dere snapbildet min niese Caroline sendte til meg. Se selv definisjonen, og se om du selv er enig i WHOs definisjon av alder. En interessant definisjon syns jeg iallefall at det er. Og kanskje er det noe i den også. Definisjonen er der jo for en grunn, og WHO er jo ikke akkurat noen useriøs organisasjon de heller……

Ha en fantastisk dag dere.!

Garman. ❤️

Farlige istapper på oljeplattformen & full storm.!


De siste dagene her ute på jobb i Nordsjøen så har vi virkelig hatt et røft og tøft vær. Jeg kom ut på jobb på torsdag denne uken, og det var med stor flax vil jeg si at vi kom oss ut på jobb på plattformen. For allerede da var uværet og den første stormen fullt på vei mot oss og plattformen jeg jobber på. Men heldigvis så kom vi oss ut på plattformen uten noen problemer, og de som skulle i land kom seg også til land. Heldigvis for det. Bare timer etter at vi var kommet oss ut på plattformen så begynte det virkelig å blåse opp kraftig. Og hadde helikopteret jeg fløy ut med på torsdag fløyet noen timer senere, så hadde nok ikke jeg kommet meg ut på jobb denne dagen…….

Siden da har været virkelig tatt av her i Nordsjøen. Det har vært vind på mellom 60 og 75 knop på det meste. Og bølger på over 20 meters høyde. Og midt uti her og midt oppi det hele langt ute til havs ligger min arbeidsplass. En oljerigg hvor jeg jobber i blant annet ekstremvær. Som nå. Jeg syns det er ganske så fasinerende at en gedigen oljeplattform og stålkonstruksjon på nærmere 50 0000 tonn kan ligge her å flyte som en annen «blåse/ballong»,  og da gjerne i full storm/orkan og metervis høye bølger. Uten at vi ombord merker så all verdens mye til det. Og at denne plattformen som også er en flyter/flyterigg tåler dette uværet er uforståelig for meg. Som nevnt så er dette en flyterigg. Og selv om vi er en flyterigg så er det et visst antall ankre som ligger i sjøen fra alle kanter av riggen. Og som er med på å stabilisere riggen ganske mye i dette uværet. Hadde vi ikke hatt ankrene ute nå, ja da hadde plattformen vært som ei flytebro i kraftig uvær. Selv om plattformen ville tålt dette været betraktelig mye bedre enn ei flytebro……

Så langt er teknologien og utviklingen i dag kommet, at nærmest alt er mulig å få til. Både til lands, til vanns, under vann og i luften. Veldig fasinerende, men samtidig også litt skremmende. Vi skal jo ikke så mange tiårene tilbake i tid før teknologien var en helt annen, enn det den er i dag. Hva med noen tiår fremover i tid.? Hvordan vil da teknologien og utviklingen være.? Det våger jeg nesten ikke å tenke på en gang…..

Men tilbake til plattformen jeg jobber på, og uværet som herjer rundt oss. I formiddag kom det en PA melding fra gutta på broen som sitter og har kontroll på det meste ombord her. De kunne da i klartekst si og gjentok PA meldingen tydelig flere ganger at det nå ikke var lov å oppholde seg utendørs på riggen. Med unntak av de som måtte ut for å komme seg bort til og inn i borretårnet/borredecket hvor drillinggutta og decksguttene jobber. De fikk lov. Og det er her de leter etter det sorte gullet på havets bunn. Disse gutta jobber også innendørs, da borretånret og dette foregår «innendørs». Iallefall innenfor solide blikkvegger. Ellers var det totalt forbudt for andre ansatte på plattformen å oppholde seg ute. Og slik vil det iallefall være de neste 24 timene også. Det er direkte farlig å være ute når været er som det er nå. Det er full storm, og tett snøstorm i tillegg, slik at sikten er mer eller mindre minimal. Og dette er faktisk bare begynnelsen så langt. De neste 24 timene fremover frem til mandag skal det bli enda verre og heftigere vær. Og da får riggen prøvd seg ordentlig. Da får ledelsen oppe på kontorene sett hvordan plattformen ordentlig reagerer og oppfører seg i ekstremvær. Det har riggen aldri vært med på før. Dette er første gang. Riggen er også relativt ny, bare 2 1/2 år gammel. Så dette blir en slags ilddåp for riggen værmessig. Så det er ikke bare ledenslen ombord her som er spente på hvordan riggen vil oppføre seg i ekstremværet det neste døgnet….

En annen grunn til at vi nå ikke får gå utendørs på riggen er på grunn av istapper. Det er visstnok så mye is og istapper både høyt og lavt ute på plattformen. At det kan være direkte farlig å være ute å jobbe. Med en gang stormen har roet seg, så vil dette med istappene blitt tatt tak i. Grunnen til dette uværet er visstnok polare lavtrykk som kommer innover landet. Det betyr også at når det er denne typen lavtrykk som kommer innover landet, så blir det også veldig kaldt. Iskaldt. Og dermed danner is og istapper seg mye fortere enn hva de vanligvis gjør ble vi fortalt ombord her. Er det 10 minusgrader her ute til havs, kan de 10 minusgradene fort føles som 20 minusgrader.

Selv om jeg er ombord på en oljeplattform, så er ingen dager ombord her like. Og dagene er laaangt i fra kjedelige. Ingen dag er lik på noen måte. Veldig spennnende å jobbe ombord her. Så aldri en kjedelig dag på jobben min offshore.

Når det er slik uvær som det er nå, ja da må diverse sikkerhetstiltak iverksettes. Og i stedet for at disse stolene med hjul på skal stå, så er det bedre at stolene legges ned som på dette bildet. Eller tjores/bindes fast med tau/strikk. Dette ser kanskje ikke så trygt ut, men det er det. Da det ikke blir så mye slingring/gynging i riggen når uværet setter i gang. Så stolene blir liggende. Men i de fleste tilfeller bindes de fast. Dette bildet er tatt inne hos geologene eller på geologrommet som vi i cateringen velger å kalle det for.

Dette bildet er tatt i fra messen hvor vi har våre daglige måltider. Her ser dere da at dessertskapet og isboksen har blitt stroppet fast med tau og strekkbar solid strikk. Slik at de ikke flyr vegg i mellom. Dessertskapet tømmes også for dessert i slikt uvær som vi har nå.

På dette Snapchat bildet som jeg tok ved 14 tiden i ettermiddag, så ser dere snøen som fyker vannrett mot lyset/lyskasteren utenfor vinduene til messen vår. Dette snøværet ble enda mye verre etter hvert. Og til slutt var det nærmest null sikt noe sted utenfor vinduet. Det sier seg selv at det da er livsfarlig å jobbe ute på plattformen nå.

Og dette siste bildet her, tok jeg fra en av monitorene inne på geologrommet som viser hvordan bølgene og vinden slår mot plattformen. Det er adskillig heftigere enn det ser ut på dette bildet her. Her ser vi bølgene slå mot den ene foten/beinet på plattformen.

Ha en fortryllende dag dere.!

Garman. ❤️

Brukte lommetørkle/snyteplagg må være noe av det ekleste som finnes.!

I dag da jeg og Bodil sto nede i vaskeriet og brettet sammen privattøy som guttene ombord på riggen leverer inn etter behov når de trenger å vaske tøyet sitt, så kom jeg over noe jeg syns bare er SÅÅ utrolig ekkelt og så disgusting, at jeg gremmes så voldsomt hver gang jeg må brette en tøypose med dette oppi. Fytti så ekkelt. Og det var en tøypose med 2 stykk lommetørkler eller snyteplagg som jeg velger å kalle det. Da jeg så dette, frøys jeg nærmest til is…..
Kan du tenke deg da noe så ekkelt og ha et brukt lommetørkle full av snør liggende i bukselommen/jakkelommen din, eller hvor du nå enn måtte ønske å ha det.? Og da bære på dette i timesvis i lommen din.? Ikke bare det, men tenk da å snyte seg gang på gang med dette lommetørkle som etter hvert blir mer og mer fullt av snør. For så å brette dette sammen på et finurlig vis, og dytte det ned i lommene igjen.? Og noe så uhygienisk da, og gå å drasse på et lommetørkle/snyteplagg fullt med snør i lommene. Og så tenker jeg, hvor lenge og hvor mange dager og hvor mange ganger bruker de det samme lommetørkle de har begynt på, før de bytter det ut igjen med et nytt.? Bare tanken på det gir meg frysninger i kroppen så det holder. Fyysj. Heldigvis seg det ut til at det bare er en person ombord på riggen her som bruker lommetørkler/snyteplagg. Hva syns du.? Er det ikke utrolig ekkelt da.?

Jeg husker jo selv da jeg var en liten gutt på 80 tallet, så hadde min kjære mor selv slike lommetørkler/snyteplagg som vi brukte. Og hun hadde de med seg, hva enn vi var ute på. I lommene sine. Ikke bare ett, men gjerne et par stykk. Ikke bare var det jeg som snøt meg i disse lommetørklene, men ofte i tur og orden snøyt jeg meg, min tvillingbror, søstre osv i det samme lommetørklet min mor hadde med seg. Som hun da puttet i lommene sine etterpå. På den tiden var jeg jo selv såpass liten at jeg ikke tenkte på hvor ekkelt og uhygienisk som dette var. Tror vel egentlig de fleste ikke tenkte på nettopp dette…… Og på den tiden tror jeg også det var mye mer vanlig å bruke lommetørkler/snyteplagg enn det det er i dag. Det var nesten litt «inn» å bruke den slags på den tiden…. Både bestemor og bestefar på den tiden gikk selv og snøyt seg i slike lommetørkler.

Heldigvis tror jeg denne typen bruk av lommetørkler er i ferd med «å dø ut»…..I dag i 2019 finnes der jo nå engangslommetørkler/snyteplagg som man bare kan kaste med en gang etter å ha brukt det en gang. Og heldigvis for det at utviklingen har gått den veien. Jeg har inntrykk av at det er den  «eldre garde» som i dag i særlig grad er de som bruker lommetørkler til å snyte seg med…. Veldig mange unge mener nok som meg at dette bare er utrolig ekkel bruk av lommetørkler/snylteplagg……-og jeg tror ikke mange i dagens generasjoner og nyere generasjoner bruker lommetørkler til den slags bruk. Jeg må vel også ærlig innrømme å si, at jeg kanskje trodde at å bruke lommetørkler i dag til å legge igjen snørra si, ikke lenger eksisterte. Ag noen faktisk ikke gjorde dette lenger.  Men så feil kan man altså ta…….

Dagens generasjoner tror jeg forbinder lommetørkler som pen pynt i en jakkelomme på for eksempel en dress. Dette er vel kanskje også en helt annen type lommetørkle enn disse som man snyter seg i. Og de man snyter seg i, er jo heller ikke i nærheten av å være så pene som de man kan bruke til fine dresser og skjorter……Det er jo så inn og i vinden som aldri før å bruke lommetørkle i dress og skjorter. Selv syns jeg det er veldig pent også med et pent lommetørkle til dress og skjorte. Det blir liksom prikken over i’en. Særlig dersom lommetørkler matcher både slipset, skjorten og dressen. Det lages utrolig mange vakre lommetørkler til dress og skjorte i dag.

Her er da disse to lommetørklene som lå i den ene tøyposen med privattøyvsom ble levert inn til vaskeriet for vasking i dag.

Og her ligger de begge to nyvaskede og klare til å legges i personens tøypose. Selv som rene og nyvaskede syns jeg det er like fullt ekkelt å ta i disse lommetørklene.

Og her på dette siste bildet blir tøyet lagt oppi tøyposer med lugarnummer på nede i vaskeriet. Slik st det bare er for de å komme og hente tøyet når de selv måtte ønske det i løpet av dagen.

Garman. ❤️

 

Knalltøft yrke – Renhold, et tøffere yrke enn hva folk flest tror.!

I dag har jeg og Bodil virkelig slått oss løs….. Slått oss skikkelig løs på gnikking og skuring av  gulv til den store gullmedaljen. Hjelpe oss vel hvor godt jeg kjenner det i hendene og fingertuppene mine nå, etter en time med dette slitet her. Ja, de som tror at renholdsyrket ikke er et tungt og knallhardt yrke, ja de får virkelig tro om igjen. For er det en ting det yrket er,  ja så er det nettopp det. Knallhardt.  Og ikke minst så utrolig mye slitasjeskader som mange renholdere får etter noen år i bransjen er helt utrolig….. Slitasjeskader i både nakke, skuldre, armer, rygg og fingre er særlig de stedene hvor vi renholdere får størst og mest slitasjeskader….. Heldigvis har jeg ingen slitasjeskader selv…..-iallefall ikke enda. Og håper heller aldri at jeg får det. Det er også en av grunnene til at jeg så ofte trener. Det er veldig viktig for meg. Og særlig med tanke på denne jobben som jeg har. Jeg tror aldri at jeg som 41 åring i dag hadde hatt denne knalltøffe jobben, dersom jeg ikke hadde trent og holdt meg sånn noenlunde i form på den måten. Da trener jeg ikke for å få masse  store flotte muskler. Men jeg trener for å bruke og å holde musklene i kroppen i aktivitet. Å og for å holde de litt sterke. Det tror jeg er med på å hjelpe meg til ikke å ha noen slitasjeskader. Og å komme meg gjennom jobben som renholdsoperatør. Jo, eldre man blir desto viktigere tror jeg det er å trene også. Ettersom  de fleste av oss da blir svakere i både leddene og musklene…..

Det jeg også svært ofte tenker på når jeg utfører tungt renholdsarbeid er ergonomi. Riktige arbeidsstillinger og ikke å stresse seg gjennom de 12 timer lange arbeidsdagene her ute på jobb offshore, tror jeg også er en veldig viktig ting å ha fokus på når man jobber. Og det er noe jeg selv prøver å gjennomføre etter beste evne. Av og til glemmer jeg meg litt ut, og da merker jeg også fort at jeg gjør feil. Er langt i fra noen «mister perfect» jeg heller. Så feil gjør også jeg, helt klart. Arbeidet blir også adskillig tyngre ved rengjøring når man bruker feil ergonomi. Da kommer veldig gjerne slitasjeskadene fort ved feil bruk av ergonomi…….

I vårt firma er det ikke noe krav til renholderne om at de skal ha fagbrev som renholdsoperatører. Det syns jeg er fryktelig synd. Og trist. For hadde alle i firmaet hatt det, så tror jeg også det skyhøye sykefraværet ville gått noe ned i firmaet vårt… Hadde de hatt fagbrevet så hadde de tenkt mye mer på riktige arbeidsstillinger når de jobber og ikke minst riktig bruk av renholdsutstyr. Her er det maaange som gjør maaange feil. Både små og store feil. Også jeg gjør det. Men jeg har blitt mye flinkere og bedre på dette nå etter at jeg fikk fagbrevet. Dette fører igjen til at jobben blir tyngre, og feil arbeidsstillinger ved diverse renhold blir gjort. Selv lærte jeg vanvittig mye av å ta fagbrevet i renhold. Og ble også mye mer bevisst på både ergonomi, riktig bruk av utstyr og mengdebruk av kjemikalier. Dette er noe som jeg nå hele tiden har i bakhodet når jeg utfører renholdsarbeid. Dette var jeg ikke i nærheten av å tenke på eller å være så mye bevisst på før jeg fikk fagbrevet i renhold. Jeg tror også, at dersom de fleste av oss hadde hatt fagbrevet i renhold i firmaet vårt, så tror jeg sykefraværet ville gått ned litt…. Men jeg har skjønt det sånn at firmaet vårt helst ser at vi ikke tar fagbrevet i renhold. Utrolig nok. Man får jo noe mer i lønn dersom man har fagbrevet. Og jeg vil tro at dette må være en av grunnene til at firmaet jeg jobber for ikke ønsker at vi tar fagbrevet….. På grunn av den ekstra kostnaden det blir for firmaet. Men så tenker jeg, at jeg tror denne kostnaden hadde blitt spart inn og vel så det, dersom så mange som mulig i firmaet hadde hatt fagbrevet…. Og også at  firmaet hadde fått redusert sykefraværet noe….

Men hva vet vel jeg som synser og mener om så mye  rart. Heeh. :))

Jeg og Bodil i full sving med å få fjernet sorte striper/flekker etter riggens ansattes treningsøkter i trimrommet.

Og her er Bodil i full sving med en sånn «magic spounge» svamp og vann og gnikker som bare det for å få bort stripene. Fliiink jente hun. Og slik ser det ut på gulvet i trimrommet før vi begynte med  gnikkingen. Fortsatt gjenstår litt arbeid her. Så vi tar litt hver dag nå i løpet av helgen. Så går dette fint håper vi på.

Garman. ❤️