Gjort ferdig en sånn «nymotens» snickers kake….!

I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på årevis. Og det var noe som min kjære kollega og makker Bodil ville at jeg skulle gjøre for henne, ettersom hun ikke hadde fått tid til det i løpet av natten og nattevakten hennes. Og det hun ville at jeg skulle gjøre, det var å lage ferdig en Snickers kake som hun hadde laget i løpet av natten på nattevakten sin. Før hun fikk fortalt mer hva det var hun ville at jeg skulle gjøre, så sa jeg nærmest  panikkslagen der jeg stod at jeg ikke hadde hverken laget eller pyntet kaker på mange herrens år. Og i alle fall aldri en Snickers kake. En sånn nymotens kake som jeg hverken vet hvordan man lager eller knapt nok hva er. Ja, en slik kake ville Bodil at jeg skulle pynte å gjøre klar til kakebordet i kveld. Og jeg har heller aldri smakt en bit av en snickers kake. Men hørt om den, det har jeg da i det minste. Nå er ikke jeg en som er så begeistret og glad i diverse kaker. Det har jeg aldri vært. Men ettersom Bodil ville at jeg skulle gjøre Snickers kakene helt ferdige, så syns jeg også jeg pent ble nødt til å smake på kaken, for å få vite hva dette var for noe. Og for å være helt ærlig var nok ikke dette en kake helt etter min smak. Vil vel tro at det er det at jeg ikke er så begeistret for kaker generelt som gjorde at jeg nok ikke var så begeistret for denne kaken heller. Kaken syns nok mange er kjempegod. Den er som snop å regne vil jeg påstå…….

Da har denne gutten pisker krem og kommet godt i gang med å gjøre snickers kakene ferdig. Det var riktigst nok ikke avanserte greier jeg skulle gjøre for å få disse kakene ferdige. Og heldigvis for det, for da hadde jeg sagt nei til å gjøre det, så utrent som jeg er med matlaging og kaker. Selv om jeg er kokk. Kanskje ikke så rart ettersom det er mer enn 20 år siden jeg praktiserte kokke og matlagingsyrket….

Og på dette bildet her var det å drysse på litt Polly peanøtter på kakene. Og det burde jo til og med jeg kunne klare å få til. Og det ser det ut til at jeg gjorde også……

Og her på dette bildet har kakene fått mørk revet sjokolade på toppen. Og det var det hele jeg skulle gjøre med kakene før de skulle settes ut på kakebordet. Så det var ikke så komplisert akkurat……

Og her er det ferdige resultatet da. Syns kanskje det var bittelitt for lite krem oppå jeg….

Garman. ❤️

Hva er det som er så «morsomt» med å drikke seg full.?

Da jeg kom inn i messen i morges sånn ved halv 6 tiden, så var jeg så trett at jeg nærmest sjanglet meg frem til frokosten som stod klar. Nattkokken Tor Inge eller Totto som er kallenavnet hans her ute, lurte på om jeg var full. Da jeg svarte ham at det kjentes litt sånn ut så tidlig på morrakvisten så trett som jeg var, så svaret på det var ja. Videre svarte jeg ham at det kunne nok fort hende at jeg hadde blitt full dersom jeg hadde tatt en øl eller et glass vin…….En øl kunne nok til og med ha vært nok til at jeg hadde blitt litt susen i huet mitt. Det vil si ikke noe mer susen enn hva jeg vanligvis er til daglig da, hehe. Tor Inge svarer at han syns det er godt å være full når han drikker. Så tenker jeg. Hvordan i all verden kan det å være full være godt da.? Og når ble det godt.? Selv i en alder av 41 år, så kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger som jeg har vært full. Jeg har vært full 3 ganger i hele mitt liv. Og for å si det sånn, det kommer virkelig aldri til å skje igjen. Hvorfor i all verden skal jeg drikke meg full.? Og hva er poenget og vitsen med det.? Og hva slags glede er det i det å drikke seg full.? Noen sier at det er gøy å være full. Gøy.?? Men hvordan kan det være gøy.? Er du full så vet du jo knapt nok hvor du er og hva du holder på med…..!! Og neste dag våkner du opp med den hodepinen, og vet knapt nok selv hvem du er og hvor du er. Og hva du har gjort. Og kanskje til og med ikke husker noen ting fra dagen før. Er det det som er så gøy.?? Etter mitt vett, skjønn og fornuft må det da være mye gøyere å drikke å kose seg med måte og dermed også huske hva man har gjort og vært med på kvelden og natten i gjennom.? Eller hva.? Og i tillegg våkne opp med et fornuftig hode som husker noe fra dagen før. Eller er det bare jeg som ikke forstår meg på dette.?

Selv drikker jeg svært lite alkohol. Det kan gå uker og månedsvis mellom hver gang jeg drikker noe som helst av alkohol. Per dags dato er det nesten 3 måneder siden sist. Det er så lenge mellom hver gang, at når jeg først tar meg noe å drikke så smaker det bare vondt. Jeg syns i alle fall ikke at det smaker særlig godt. I alle fall de første slurkene av drikken. Mange ganger har jeg til og med lekt litt med tanken på å slutte helt med å drikke alkohol. Og det er fordi jeg har absolutt ingen glede av å drikke dette. Det gir meg overhode ingenting å drikke alkohol. Så hvorfor skal jeg da gidde å drikke det tenker jeg. Det er jo nesten som om jeg har fått avsmak fra hele alkoholen.

Det viser seg forøvrig at det er flere og flere av dagens unge som velger å la være med å begynne å drikke alkohol. Og generelt drikker nordmenn litt mindre enn før også. Selv var jeg nesten 23 år før jeg i det hele tatt hadde smakt alkohol. Og hadde det ikke vært for det voldsomme presset som var mot meg, så hadde ikke jeg drukket alkohol i dag i det hele tatt. Det er jeg temmelig sikker på. Men når du vokser opp i ei lita bygd med circa 1300 innbyggere, og hver og en som er på den bygdefesten drikker. Og alle kjenner alle i hele bygda, ja da blir presset fort stort mot en. Til slutt så ga jeg etter og begynte å drikke selv.

Det som faktisk kan være morsomt med denne alkoholen, det er å se fulle folk. Morsomt for meg som ikke drikker i alle fall å se på de som er fulle…I alle fall de fulle som er «morsomme». Det kan være utrolig morsomt å se på. Men så har du de fulle som er så fulle at de hverken vet hvor de er, hvor de står eller noe som helst. Og så har man de fulle som bare lager problemer når de er fulle. De syns jeg ikke noe om. De blir bare slitsomme……

Så hvordan kan det være gøy å bli/være full når man drikker.? Det lurer jeg veldig på. Uansett sett svar på dette, så tror jeg nok ikke jeg lar meg overbevise at det å drikke seg full er en gøy ting å gjøre… Egentlig tror jeg de fleste syns heller tvert i mot…..

Garman.❤️

Du er så utrolig mye mer enn bare et «bare».!

I flere år har dette irritert meg noe voldsomt. Og det er når noen bruker ordet «bare». Altså i enkelte sammenhenger så plager det meg veldig. Når jeg hører folk for eksempel si «aha, hun er BARE en kokk på hotell »,»han er BARE en politi», «hun jobber BARE som renholder som vikar på et kontorbygg i byen». «Han jobber BARE som brannmann i Oslo.» Det skjer noe med meg når folk sier det på denne måten om noen andre. Jeg blir litt irritert og sinna. Du har helt sikkert sagt det på samme eller lignende måter selv.? Har du ikke.? Jeg har selv gjort det, men gjør ikke det lenger nå. Og når vi sier det på denne måten så tror jeg ikke at vi tenker noe over at vi faktisk gjør det. Det blir bare naturlig for oss yå si det sånn…

Husk at den personen som «bare» er en politimann, som «bare» er en kokk, som »bare» er en brannmann. De er ikke «bare» en kokk, en politimann eller en brannmann. Det er det de er. Han eller hun er faktisk en kokk, politimann og brannmann. Og det da å være en brannmann, politimann eller kokk er en del av hvem de er som personer. Det er en del av hvem de er. Altså det er en del av deres identitet. Og det er viktig. En viktig del av de. Hva slags «bare» er du da for eksempel.? Selv personlig er jeg «bare» en kokk og «bare» en renholder som har fagbrev i disse fagene. Og som bruker disse fagene i mitt daglige arbeide offshore.

Alle disse «bare» eksemplene jeg har nevnt her, har alle sammen en svært viktig funksjon i samfunnet. Men alle på hver sin måte. Hvordan hadde samfunnet vært da tror dere uten brannmannen, politimannen, renholderen og kokken som «bare» har dette som sine yrker.? Dette er kjempeviktige yrker som alle andre yrker i samfunnet. Og sammen  så er det det som holder samfunnet i gang og i orden. Så det da å si at noen er bare et «bare» blir helt feil å si etter min mening. Du er SÅÅ uendelig mye mer enn bare et «bare». Du er en person som har en identitet. Og det da for eksempel å være en kokk, en renholder, politi, brannmann ja «you name it» er en viktig del av din identitet over hvem du er og hva du er. Og som alle er kjempeviktige for samfunnet. Ja, og ikke minst viktig for deg selv også.

Jeg syns også at det å si at noen er et «bare» er et nedlatende ord å bruke. I alle fall i denne sammenheng. Men så klart ordet bare brukes hver dag i en masse andre sammenhenger også der det ikke høres nedlatende ut. Eller høres/virkes negativt ut. For eksempel.: «I dag skulle vi bare ut å handle litt». «Ellers har vi bare slappet av hjemme og kost oss». «Skal vi gå å hente oss noe å drikke, eller skal bi bare sitte her å slappe av.»? Her faller «bare» inn naturlig syns jeg.,? Og høres heller ikke nedlatende/negativt ut…

Uff, jeg skulle ønske at jeg var mye bedre på å skrive å forklare det jeg mener og vil frem til her Jeg er dessverre ikke særlig god på det. Men håper dere skjønte litt i dette innlegget hvor jeg ville hen.

Garman.❤️

“I feel the spirit in the sky”.! – En av de beste finalene «ever».!

Til venstre ser vi sammen Fred Buljo, Alexandra Rotan og Hugo i en introduksjonsvideo som ble brukt i Eurovision finalen. Flott trio som passer flott sammen. 

I forgårs var endelig den store store dagen kommet for oss Eurovison fans i Europa. Og det var selveste finalen i Eurovison Song Contest fra Tel Aviv i Israel. Og i år var jeg mye mer spent over årets finale enn hva jeg vanligvis er. Og det av særlig to grunner, der hvor den ene imponerte meg noe voldsomt, mens den andre skuffet som bare det. De som imponerte meg var Norges bidrag i Eurovison Song Contest finalen. For det første med en fantastisk låt. For det andre et fantastisk samkjørt trekløver. For det tredje det visuelle på scenene var helt rått. Og for det fjerde en veldig populær låt blant fansen i Europa. Og for det femte med over 5 millioner streaminger på nett. Ja, da er det lov å ha litt forventninger og håpe på noe stort. Og stort det ble det så definitivt. Vi havnet på en kjempeflott 5 plass, med svenskenes storfavoritt med 6 poeng rett bak oss. Beste nordiske land ble vi også. Da juryene i de 41 Eurovision landene hadde avgitt sine stemmer så lå Norge på 15 plass, mens Sverige lå i tet i dette sirkuset med en ganske klar ledelse. Men så, så var det folkets stemmer som skulle avgis. Og som de fleste av oss da vet så kan mye skje. Alt kunne endres på den foreløpige listen…… Og endringer det ble det så til gangs.

Jeg var hele tiden bombesikker på at den 15 plassen Norge nå lå på, ikke var den endelige plasseringen for Norge. Jeg var som sagt bombesikker på at vi ville komme høyere opp på listen. Jeg hadde tippet Norge blant topp 10 et sted. Folkets stemmer skulle avgis, og i tur og orden ble land for land tildelt sine poeng fra folket i Europa. Da det var Norge sin tur til å få poeng og de ble gitt, så føyk vi plutselig opp i ledelsen. Og fikk hele 292 poeng fra folket i Europa. Det var ingen andre land som fikk så mye poeng fra folket ute i Europa enn norske KEiiNO. Vi var hele Europas favoritt blant folket. Så man kan si at vi vant finalen på den måten. Dessverre så skulle vi hatt litt flere stemmer fra de forskjellige juryene. Da hadde vi vunnet….

Vi fortsatte å lede en stund til, men de to store forhåndsfavorittene Nederland og Italia gikk forbi oss. Det samme gjorde Azerbaijan og Sveits. Da det var Sverige som skulle få poeng fra folket så gikk det nærmest et gisp gjennom salen da det ble ropt opp at Sverige bare fikk 92 poeng fra folket. Det kunne man se på John Lundgren og hans ansiktsuttrykk at han ikke forventet. Han forventet helt klart mye mer. Og ble veldig overrasket. Og jeg tror faktisk han trodde han skulle vinne hele Eurovision. Det gjorde han ikke. Det gjorde nemlig Nederland med sin fantastiske låt « Loosing Game» sunget av Duncan Lawrence. Denne låten var også min favoritt til å vinne. Og for en gangs skyld klarte jeg å tippe riktig vinner. Det var ikke før jeg hadde sett og hørt Nederland synge i finalen at jeg publiserte en status på min Facebook og sa at Nederland vinner Eurovision 2019. Og jaggu meg fikk jeg rett i det. Jeg fikk frysninger av å høre denne låten i finalen. Fantastisk Nederland

Og så til den som skuffet meg mest i hele Eurovision finalen. Det var ikke en av årets artister/deltakere i Eurovision. Men en megastjerne og ikon av en annen verden. Det var mitt store idol som jeg har hatt og fortsatt har. Nemlig Madonna som skulle ha et av pauseinnslagene i Eurovision finalen. Hun sang to låter og det var «Like a prayer» som er den største hiten som hun har hatt og en helt ny låt fra hennes kommende album som kommer den 14 juni, kalt «Madame X». Låten hun sang fra den nye platen som kommer het «Future». Dessverre syns jeg selve sceneshowet var helt greit til begge låtene. Men det som overrasket meg mest var hvor utrolig dårlig hun sang. Det hørtes surt og falskt ut….. Godt mulig det kan ha vært tekniske problemer med lyden. Men pent var det i alle fall ikke. Hennes nye låt «Future» likte jeg heller ikke, da dette var mer eller mindre en sånn rap/hiphop aktig låt. Og jeg kan jo ikke fordra den slags type musikk. Det blir dessverre bare mas/masete for meg. Men utenom det syns jeg «Future» er veldig dårlig i utgangspunktet. Dette er singel nummer 4 fra Madonnas kommende album. Og 3 av disse låtene har denne rap/hiphop aktige beaten. Det kan da virke som om den nye platen til Madonna vil gå i denne sjangeren…… Det får vi i alle fall svar på den 14 juni.

Ellers så syns jeg årets Eurovision Song Contest finale fra Tel Aviv, virkelig var den beste finalen ever. Virkelig en av de beste, men den desidert beste finalen ever i mine øyne. Det var veldig mange gode låter i denne finalen, som kunne vunnet finalen. Noe som gjorde dette ekstra spennende. Det var liksom ingen soleklar favoritt…. Både Azerbaijan, Sveits, Russland, Nederland, Sverige, Kypros og Norge kunne alle ha vunnet. Men så var der Nederland som klarte brasene. Og med Norges 5 plass syns jeg vi kan være utrolig stolte av. Joik som er en kulturarv i de fleste land i Europa trykket dette varmt til sitt hjerte også. «I feel the spirit in the sky» Herlig. Eneste som jeg kanskje syns var et minus med Eurovision i år, var at sendingen varte i litt over 4 timer før en vinner hadde blitt kåret. Det syns jeg vel er litt i lengste laget for et familieprogram som det Eurovision Song Contest er. Men det er bare å glede seg til Amsterdam og Nederland til neste år.

Og så håper jeg at Norges neste bidrag blir minst like godt som «I feel the spirit in the sky, og at neste års låt tar oss til nye og uante høyder. Men til da syns jeg vi skal nyte lyden av «i feel the spirit in the sky» eller «Spirit in the sky» som låten egentlig heter med KEiiNO.

Slik så det ut etter at alle landene hadde fått sine jury og telefonstemmer. Norge på en flott 5 plass. Mens Nederland vant. Ganske jevnt egentlig mellom de 3 øverste på resultatlisten. En liten stund inn i poengavgivningen så lå Norge på  plass på resultatlisten. Tenk om det var dette som hadde blitt sluttresultatet. Men slik ble det ikke. 

Garman. ❤️

Flott 17 mai feiring på mine hjemtrakter – Over 20 år siden jeg feiret 17 mai hjemme…! 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

I forgårs publiserte jeg et lite innlegg i bloggen min med masse bilder fra hvordan vi feirer 17 mai her ute i Nordsjøen offshore på oljeplattformen som jeg jobber på. Og i dag og i dette innlegget tenkte jeg å legge ut noen bilder fra familien som feiret 17 mai i går. Det er maaaaange år siden jeg feiret 17 mai med noen av mine familiemedlemmer. Jeg kan ikke huske når tid det var sist jrg gjorde det. Det er i alle fall 25 år siden jeg gjorde der….. Og for hvert år så «ramler» det inn med bilder og snaper fra søsken, søskenbarn og mine foreldre som feirer 17 mai rundt omkring. Og for å ta litt vare på feiringen deres så lagret og tok jeg  screenshot av bildene for å ha dem her i bloggen min. Som noe fint å gå tilbake til å se på senere og om noen år ikke minst i bloggen min. Som et minne på en måte.

Her er 17 mai toget hjemme på Nedstrand i full sving på disse to bildene. For første gang er det ikke musikkorps i Nedstrand som er med og spiller. Nedstrand Musikkorps har ikke lenger nok folk til at det kan bli eller noe korps i Nedstrand. Dessverre er dette et mer og mer vanlig syn ute på landsbygda/distriktene. Selv spilte jeg i 10 år før jeg sluttet i korpset. Jeg sluttet jo da jeg skulle videre på min utdannelse i Stavanger. Så i år er det konfirmantene i flaggborgen som fører an i toget.

Og her svinger toget på Nedstrand inn på tunet til Nedstrandstunet. Her blir det vanligvis en liten tale og dersom korpset hadde eksistert så hadde korpset spilt noen sanger for de gamle som bor på Nedstrandstunet. Det er over 20 år siden at jeg var hjemme på Nedstrand og feiret 17 mai. Kanskje det er på tide at jeg gjør det igjen.? Og uke minst, feirer 17 mai med familie igjen. For en gangs skyld. Det hadde vært hyggelig å kommet hjem på hjemlige trakter og gjort det igjen….

Her er min mor og far sammen med min niese . Og Christian som er min søsters man til høyre på bildet. Fotografert ute i mine foreldres hage. Koselig.

Her er min gamle tante Ingebjørg dammen med min søster Elisabeth og hennes mann Christian på bildet, som skal ha litt dessert. Sammen med min niese Amanda i gult til høyre på bildet. Min søster og min tante på siste bildet. 

Og her er min far til venstre i bildet, sammen med min niese Amanda, Christian og Elisabeth før toget kommer og passerer dem. Bak dem ser vi Nedstrandstunet. 

Her er Christian og mine foreldre etter at de har vært og sett på folketoget på Nedstrand. De dro hjem etter at toget var gått ned til Nedstrsndstunet. Da ville de hjem å ha litt lunsj hjemme i fred og ro.

Det ser ut som om de har hatt en veldig fin 17 mai feiring i år hjemme på Nedstrand. Og jeg tror jeg får ta turen hjem neste år å være med mor og far på dette. Det er jo tross alt godt over 20 år siden jeg sist var hjemme og med på dette. Det hadde i alle fall vært veldig hyggelig.

Garman.❤️

Gratulerer med dagen Norge – Slik feirer vi 17 mai offshore/oljerigg.! 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Det har også vært tog ombord her på riggen i dag. Da har mer eller mindre alle som kunne og hadde mulighet til det, de gikk i toget. Når de går i tog så går de rundt omkring på  riggen og avslutter det hele ute oppe på helikopterdekket. Og etter det så blir det pølsefest med tilbehør, kaffe og diverse ispinner. Dette også like ved helikopterdekket.

Først og fremst. Gratulerer med dagen i dag Norge, og til alle mine kjære lesere av bloggen min.

Jeg er i år som i fjor ute på jobb offshore på selveste nasjonaldagen vår 17 mai. Ja det er det andre året på rad som jeg er her. I utgangspunktet så gjøre det meg ingenting at jeg er på jobb offshore på 17 mai. Men så er det jo litt rart med det når jeg ser de flotte TV bildene i det fantastiske været i fra Oslo som jeg da hadde feiret 17 mai i. Så kjenner jeg litt på det at jeg gjerne skulle vært hjemme i Oslo og feiret 17 mai. I så flott vær så er det fantastisk å være hjemme på 17 mai. Det er jo. Og når det i tillegg ramler inn med flotte snap videoer og bilder fra venner og familie, som er pynter til fest og kos hele dagen i gjennom. Ja, da får man jo lyst til å feire 17 mai med de. Men sånn er det når man har valgt seg en jobb til havs. Ja, da er det ganske mye man må ofre. Veldig mye faktisk.

Her ute på havet har vi jo også feiret 17 mai. Så klart har vi det. Vi hadde først heisflagging klokken 08.00 i morges, der vi alle sang nasjonalsangen mens plattformsjefen heiste opp flagget. Og etter det holdt en kiten tale for de fremmøtte. Selv var ikke jeg eller noen andre av oss i cateringen til stede på dette. Da vi ikke har tid til den slags. Vi har sååå mye å gjøre på denne dagen. Masse ekstra mat som skal ut til nesten alle måltider. Kl.16 for eksempel, så blir det is, pølser, brus oppe på helikopterdekket. Dette skal da foregå etter at toget er freidig. Ja, det skal gås i tog her ute i havet også. Dette skal begynne klokken 15.30. Jeg skal i alle fall fått tatt noen bilder av dette.

Og ellers så var det middag klokken 18 i kveld. Og da ytrefilet med masse godt til for å nevne en rett. I tillegg et stort dessertbord, godteribord, og softis med ferske jordbær. Så når det gjaldt maten i dag, så var det litt av hvert å velge i mellom. Til slutt i kveld hadde vi bingo, og da med påfyll av en ny runde med godterier og brus. Som vanlig var jeg veldig nær på å vinne. Manglet ett tall flere ganger, men kom ikke helt i mål dessverre og fikk ikke sagt bingo. Får håpe på bedre lykke neste gang. En gang må det jo være min tur også til å vinne.

Her er da store deler av dagmannskapt i full sving med å gå i tog på riggen. Her er de på vei opp trappene og mot helikopterdekket, hvor det og ble tatt et gruppebilde av hele bølingen. 

Trond er her i full gang med å klare wienerpølsene fra Gilde som gjengen ombord skal ha til kaffepausen klokken 16.00. Som dere  ser er Trond veldig glad i pølse for å si det slik….. Jeg visste det var noe med ham…..

Trond som er min sjef og stuert ombord, måtte jo også foreviges ved pølsesjappa hans oppe ved helikopterdekket. Her ble det servert Gilde Wienerpølser, kaffe, og diverse pinneis. Det gikk ned på høykant det meste av det….

Og her er sultne gutter i gang med å forsyne seg med pølser. Stemningen var god og heldig hyggelig blant gjengen. Og det er en alle tiders gjeng som jeg jobber sammen med ombord her. Og supert å få feiret 17 mai med denne gjengen. 

Min makker og kollega Bodil er her i full sving med å pynte kaken som skulle på kakebordet til middagen i kveld. Bodil er utdannet kokk som meg, men både jeg og Bodil jobber som renholdere her på riggen. Vi vil aldri jobbe som kokker mer, hverken jeg eller hun. Det er vi fint ferdige med. Men Bodil hjalp kokken med å pynte denne kaken. 

Bodil er her i full sving med å sette rosene på marsipankaken. Det er Bodil som har laget disse flotte rosene til kalken også. Superfine syns jeg de ble. 

Og her det flotte sluttresultatet av kaken til Bodil som hun har pyntet. Ble den ikke flott syns dere.? 

Her har Kevin kokk klargjort en haug med okse ytrefilet til lett bruning i storpannen på kjøkkenet. Kjøttet er her ferdig saltet og pepret før bruning. Og dette er til 130 personer. 

Her er Christian og en kollega i full sving med å hjelpe oss i cateringen litt. De fyller her på diverse ispinner som vi skulle ha etter togmarsjen ute oppe ved helikopterdekket. Disse to flotte karen hjalp til med å få isboksen opp og ut til helikopterdekket også. Og fikk koblet strøm til også. Slik at isen holdt seg kald. 

Masse krone is og sjokolade ispinner hører selvsagt med til 17 mai. Så dette måtte jo bare til her på riggen også. Utrolig hvor god den der krone isen er da. 

Og her er godteri og kakebordet satt frem til middagen i kveld. Her skulle det være for noen og en hver smak å velge, skulle man tro. 

På disse 3 siste bildene, er jeg, Amporn og Bodil i full sving med å blåse opp ballonger til å dekorere med rundt omkring på riggen. Vi blåser til vi nærmest er blåe i trynet…..-og da særlig jeg som dere kan se…..

En veldig hektisk og travel for alle oss som jobber i cateringen. Slik er det alltid på alle høytidsdagene offshore. Det positive med det, er at dagene da i alle fall går fort om ikke annet…..

Håper du har hatt en fantastisk fin 17 mai feiring i dag. 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Garman. ❤️

En flott konfirmasjon for Therese på Ålgård i helgen.!

I helgen som var, altså helgen den 10-12 mai, så var jeg i konfirmasjon til min niese Therese. Hun sto konfirmant lørdag den 11 mai klokken 11.00 i Ålgård  Kirke på Ålgård, like utenfor Sandnes. Jeg må si, at det å ha konfirmasjonen på en lørdag i stedet for på en søndag som egentlig er den vanlige dagen å ha konfirmasjon på, syns jeg var helt supert. Og det er det flere grunner til. Blant annet så er det supert å ha det på lørdagen, fordi dersom det er noen tilreisende fra fjern og nær så blir det ikke så stressende for de tilreisende med tanke på jobb. Fordi svært mange har fri om søndagen. Det andre er at det må være greit for foreldrene til konfirmanten å ha fri på søndagen etter en konfirmasjon på lørdagen. Da for å hente seg inn litt, roe ned litt, og evt ha tid til å gå i gjennom konfirmantens gaver og få en total oversikt på det. Det samme for konfirmanten selv. Og også evt rydde å vaske litt det som evt måtte gjenstå av det på søndagen. I stedet for å ha konfirmasjon på søndagen for så å gå rett på jobb igjen mandag morgen. Mye mer stressende tenker jeg at det er og må være……. Derfor syns jeg det må være greit å slippe å ha konfirmasjon på søndagen. Så kan dagen i stedet brukes til dette……

Da jeg sto konfirmant for mange herrens år siden, så sto de aller fleste konfirmant på søndagen. De siste årene ser det ut til at dette mønsteret har endret seg litt…… Nå er det konfirmasjon både om lørdagen og søndagen. Og konfirmasjoner kjøres nærmest hele året rundt virker det nesten som…. På våren, om høsten og om sommeren. På Skarnes utenfor Kongsvinger er der feks konfirmasjon i juni. Jeg har et søskenbarn som bor der, og det var han som sa det, at det var vanlig med å ha det i juni…..

Nå er 8 av mine 9 som jeg er onkel til blitt konfirmerte. Om 2 år skal siste mann stå. Det er da Mats som er minstemann som da skal stå. Jeg har vært heldig, og har fått med meg nesten alle konfirmasjonene til mine nevøer og nieser. Det er bare til Amanda og Tor Andre jeg ikke var i konfirmasjon til. Da var jeg på jobb offshore på jobben min på plattformen min i Nordsjøen. Jeg håper virkelig på at jeg er hjemme på fri om 2 år når siste mann skal konfirmeres. Der hadde iallefall vært utrolig hyggelig om jeg hadde fått med meg den også.

Under kan dere se noen bilder fra konfirmasjonen som jeg var i, i helgen.

En flott konfirmant på vei inn i kirken for å konfirmeres. 50 minutter senere så var hun konfirmert. En flott og stolt konfirmant var hun.

Og her står Therese ved døpefonten og gjør korsetstegn med vann fra fingeren. Det er visst ganske vanlig at konfirmantene gjør dette i Ålgård Kirke. Selv gjorde ikke jeg det da jeg sto konfirmant.

Og her blir hun velsignet av presten og «et hav» av andre mennesker. Var det virkelig nødvendig at 4 personer skulle legge hånden på henne på denne måten.? Ikke skjønner jeg det i alle fall…..

Og her er Therese og konfirmanten selv i bunad. Og så flott som hun er i bunaden. Denne bunaden har hun arvet etter min mor, eller Thereses bestemor om du vil. Kjempeflott.

Og jeg måtte jo selvsagt sikre meg et bilde sammen med Therese. Flotte vi er begge to syns jeg.

Jeg og konfirmanten måtte ha et bilde sammen før vi skulle i kirken også. Her hjemme på terrassen på Ålgård i nydelig solskinn. Men det var litt småkjølig denne dagen.

Konfirmanten med sine besteforeldre. Ja, og mine foreldre da. Flotte alle tre.

Konfirmanten med sine stolte foreldre og hennes storesøster Amalie. En flott familie på fire.

Konfirmanten og hennes storesøster Amalie. To nydelige jenter begge to. Og en veldig stolt onkel som jeg er til de begge to.

Og her er konfirmanten med noen av sine søskenbarn til stede. Det mangler 3 søskenbarn her…..

Her ankommer min lillesøster hennes mann og min søsters datter Amanda Figgjohallen på Ålgård etter at vi hadde vært i kirken. Og de var også de eneste som hadde pynter bilen sin med norske flagg og bjørk. Kjempefint var det.

Konfirmanten og storesøster på bilpanseret til min søster sin bil. Hennes mann har lurt seg med inn på bildet…

En flott dag og flott konfirmasjon syns jeg at dette var i helgen. Helt nyyyydelig.

Garman. ❤️

Tenk om jeg hadde vært en like flink «handy man» som min far – SE hva han har fått til.!

I forrige uke som jeg var hjemme på Nedstrand med mor og far, så var jeg borte i snekkerboden hos min far nærmest daglig for å se på hans nye prosjekt som han holder på med. Det er ikke hvilket som helst prosjekt. Det er et stooort prosjekt som han nå holder på med. Han holder på med å lage en gedigen himmelseng som han har planlagt tenkt til å ha på hytten på Vågslid på Haukelifjell. Det er en himmelseng med plass til to stykker i. Og den har min far tenkt til å sette inn på soverommet til seg og min mor. Jeg har ikke fått sett bilde av den himmelsengen som han har planlagt å bygge/skjære ut. Det var hemmelig sa min far. Men en mal hadde han som han følger. Eneste forskjellen var at utskjæringene på himmelsengen ikke ble helt de samme som etter malen…

Men er det en ting jeg er bombesikker på at min far får til å gjøre, så er det å bygge og skjære ut denne himmelsengen. Så mye som min far har bygget av diverse bygninger som hagestue, møbler og andre  gjenstander og i det hele tatt, så klarer han også dette. Uten tvil. Min far er en meget handy mann, og ikke bare er han det. Men han er også selvlært på mye av det han bygger og skjærer ut. Han er utrolig flink. Og kan bygge, skjære ut og tegne nesten hva som helst. Utrolig flink.

Jeg misunner min far disse «handy man» evnene som han har. Selv er jeg jo ikke i nærheten av å være så handy som det han er. Jeg kan male, montere i hop diverse møbler, slå i en spiker og to. Det klarer jeg. Men å bygge noe, skjære ut osv. Det klarer ikke jeg i det hele tatt. Skulle mange ganger ønsket at jeg var litt mer handy enn det jeg selv er. Mye tid og penger man kan spare dersom man er litt handy og vet litt om hvordan man skal gjøre ting. Min far vet jeg har spart tusenvis av kroner på å gjøre og å lage ting selv. Og ettersom vi bodde på gård i 16 år også, og dreiv den. Så er det masse min far fikk brukt sine «handy man» ferdigheter på mens vi bodde der. Så det har sine fordeler å være handy.

Kanskje jeg burde ha vært flinkere i oppveksten til og tatt initiativet til å vært med min far mye mer og lært fra ham under oppveksten. Særlig da vi bodde på bondegården, for da var det alltid noe som måtte bygges på, forbedres og justeres på. Men interessen for gårdsdrift og det å være «handy man» har aldri vært min greie. Og ikke har hatt interessen for det heller. Og når man ikke har interessen for den slags, ja da blir det jo litt vanskelig. Og en viss interesse må man jo ha for det om man vil lære å bli litt ordentlig «handy man» som det min pappa er. Noen er kanskje født handy menn og de er det jo bare å misunne. Jeg er alt annet enn født handy man. Det kan jeg bare si.

Min far er her i full sving med å lage himmelseng på disse 4 bildene ovenfor, som han og mor skal ha på hytten sin på Vågslid. Dette er et tidkrevende arbeide som tar veldig med tid. Men min far er pensjonist blitt, så plenty med tid det har han. Og for en tålmodighet han har med å skjøre ut alt dette for hånd. Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til dette jeg……

Og her er noen av delene som min far etter hvert skal begynne å skjære ut i. Ikke spør meg om hvor på himmelsengen disse delene hører til. Men jeg er sikker på at dette blir bra. Min far er veldig nøye med arbeid han foretar seg. Og det gjelder egentlig det meste forøvrig også….

Denne flotte holderen for øl og brus har min far laget. Også alle utskjæringer er det min far som har stått for. Min nevø Thomas var det som fikk denne i bursdagsgave fra min far på sin 19 årsdag som var den 10 mai denne måneden. Er den ikke flott.? Under har min far signert denne beholderen med «bestefar 2019». Hjelpes for et flott minne for Thomas dette er etter sin bestefar. Skulle gjerne hatt en selv også jeg.

Min far har laget denne slagverket som dere der er full av puter. Så den er ikke så lett å se. Men det dere ser er i alle fall flott syns jeg. Og det er min mor som selvfølgelig har dekorert og stappet slagbenken full med puter….

Og til slutt har min far laget denne også. Uten at jeg helt vet hva dette er eller hva den er til…. Men dekorativ og flott syns jeg i alle fall er med sine mange detaljer og utskjæringer. Tror aldri jeg hadde fått til noe slikt som dette, så klønete som jeg er med hendene mine….

Jeg får vel bare drømme videre om å bli en handy man slik som min far. Eller kanskje heller finne meg en mann som er en handy man son kjæreste. Det hadde vært noe det…..

Garman. ❤️

Ryddet, kastet og fjernet til Grønmo Avfallshåndtering.!

I dag var jeg oppe ganske tidlig. Og det fordi. Min kompis Martin sendte meg en snap melding og lurte på om det var i dag han skulle hjelpe meg med å kaste diverse skrot som har samlet seg opp det siste året hos meg. Men og diverse fra oppussingen av mitt bad som fortsatt holder på. Og det kunne jeg bekrefte overfor ham at det var i dag. Så han dukket opp nede i garasjen min. Og allerede da hadde jeg datt frem en del av det som skulle kastes og kjøres til Grønmo. Han var hos meg ved 10 tiden. Og vi brukte circa halv annen time på å få unna alt og å kjøre det til Grønmo. Veldig gild hjelp av Martin som hjalp til med dette. Og i tillegg hadde han bil som vi kunne bruke for å få kjørt dette av sted. Så slapp jeg å leie en bil for å få dette bort.

Mens vi holdt på her så tenkte jeg på hvor mye skrot og dritt som det de mulig for oss å samme opp  over tid. Når var det riktig nok bare 1 år siden jeg sist hadde en opprydning, men likevel blir det jaggu meg litt skrot som samles opp gjennom 1 år. Heldigvis er jeg i utgangspunktet veldig flink til å rydde unna skrot jeg ikke har bruk for jevnlig. Enten gir jeg det bort, eller så selger jeg det billig på Finn. Siste utvei er å levere det til Grønmo Avfallshåndtering som i dag. Blant annet var det slitte og ødelagte skoskap og kofferter. En sekk med klær, gamle lykter, bagger og noe gammelt fra badet som jeg hadde før. Det ble faktisk hele bilen vi klarte å fylle opp. Og da hadde vi også lagt ned baksetene i bilen for å få plass til alt.

Jeg sa til Martin mens vi satt i bilen og kjørte til Grønmo, at du verden så morro det er å kaste ting. Nå høres det ut som om jeg er en som kaster hele tiden. Og det gjør jeg ikke. Jeg kaster bare dersom jeg må. Jeg er ikke en av de som bytter ut ting bare fordi jeg er lei av det. Det går ikke. Og er ren galskap å gjøre syns jeg. En sånn bruk og kast fyr er jeg ikke. Men når jeg først holder på med å kaste å rydde så syns jeg faktisk det er litt morro. Når jeg ser det så ser jeg også hva slags unødvendig rot som jeg har liggende/stående. Og mange ganger når jeg holder på å rydde å kaste så tenker jeg med meg selv. «Hva i all verden skulle jeg med den.? Hvorfor har jeg tatt vare på dette da.? Hva var grunnen til at jeg tok vare på dette.?» osv. Og mens jeg stiller disse spørsmålene til meg selv så klarer jeg ikke å finne ut av eller huske hvorfor jeg tok vare på det. Jeg er sikker på at du kjenner deg igjen i mye av det jeg sier her…… Eller hva.?

Martin er her i full sving med å demontere en av to delvis ødelagte skohyllen fra IKEA som jeg har hatt stående i boden min en god stund nå. Jeg vil vel heller kanskje si knuser skohyllene enn demonterer dem, heeh.:) Dette er nede i garasjen i -2. Det var bare å bære alt som skulle kastes rett ut i garasjen fra boden. Veldig praktisk…..

Og her står vi da i kø for å komme oss frem til avfallshåndteringen på Grønmo. Vi slapp å stå lenge i kø å vente heldigvis. Og selve sorteringen gikk unna i en fei.

Og så måtte jeg jo ha en selfie av meg selv i full sving med å sortere det vi skulle kaste i containerne bak meg på bildet. Heldigvis var det ganske fint vær for å få gjort dette i dag…..

Garman. ❤️

 

Besøkt min mors familiegraver – Vikitg å ta vare på.!

I går var jeg, min mor og min far og besøkte familiegravene til min mor. Altså besøkt hennes avdøde foreldre og besteforeldre. Og da mine besteforeldre og oldeforeldre blir det. Dessverre var jeg ikke så heldig å fikk møte noen av dem. Mine besteforeldre døde 3 og 4 år før jeg ble født. De døde i 1974 og i 1975. Begge to døde dessverre av kreft.

De siste årene har jeg vært med min mor så ofte jeg kan på kirkegården i Stavanger hvor hennes foreldre og besteforeldre ligger gravlagt. Jeg kjenner på at dette er en veldig viktig ting for meg å gjøre. Noe som har blitt viktigere og viktigere for meg, nærmest for hvert år som har gått og som går. En dag så vil heller ikke min mor være her lenger. Og da er det viktig for meg at det er noen i slekten/familien som vil passe gravene på hennes familieside videre. Og det har jeg virkelig tenkt til å gjøre dersom den dagen kommer en gang…. Man har jo ingen garantier for om jeg går bort før min mor. Men skulle jeg ikke det, så vil jeg være klar til å ta over å passe på familiegravene på hennes side av familien.

Min mor er enebarn, så hun har ingen nære søsken og har heller aldri hatt nære søsken, så dermed er det heller ingen som eventuelt kunne tatt over og passet på. Jeg bor i dag i Oslo, men om noen år vil jeg flytte hjem og tilbake til Stavanger. Og da er disse gravene en av grunnene til at jeg velger å flytte hjem til Stavanger. Fordi jeg vil passe på de. Jeg har sagt til min mor i klartekst at jeg skal passe på gravene etter hennes foreldre og besteforeldre som best jeg kan den dagen hun ikke er mer. Dersom hun går bort før meg vel og merke. Det har man jo ingen garantier for, og vet heller ikke hvem det er av oss som går bort først. Mye kan skje og man vet aldri hva morgendagen bringer oss. Men hun svarte meg ydmykt tilbake at hun var veldig glad for og høre det. Og sa også tusen takk da vi gikk opp til bilen. Og en god klem.

Jeg sa det til min mor da vi gikk fra gravene og mot bilen at jeg ville komme til å passe godt på gravene her i Stavanger. En annen grunn til at jeg er med på gravene og besøker de med min mor, er at det er viktig for meg å vite hvem mine besteforeldre og oldeforeldre på morssiden het. Og da er det å besøke og å passe på disse gravene veldig viktig for meg. Jeg Jeg møtte aldri mine besteforeldre eller oldeforeldre, men jeg kjenner likevel på sterke sterke bånd og tilknytning til de. Uansett er det nær familie og slekt, og det skal passes godt på. Iallefall så lenge både jeg og min mor lever.

Jeg er blant annet oppkalt etter min bestefar som het Garman Figved. Selv heter jeg Garman Figved Eskevik. Figved navnet spurte jeg min mor om hvorfor jeg ikke hadde fått allerede da jeg ble døpt. Figved navnet har jeg bare hatt i 10 år. Jeg spurte min mor pent om å få lov til å ta til meg Figved navnet. Og etter å ha tenkt seg en stund om, så fikk jeg lov til det. Jeg syns det er utrolig viktig å føre familienavn videre. Det er egentlig noe av det viktigste vi kan gjøre når det kommer til navn i familien syns jeg. Jeg hadde ikke gjort det, dersom min mor ikke hadde villet at jeg skulle gjøre det så klart. Min mor er selv oppkalt etter sin bestemor, som het Karen. Min kjære flotte mor heter Karen Margrethe Eskevik i dag. Selv om hun er en Figved er hun gift Eskevik i dag.

Dessverre så er jeg i den situasjonen at jeg er homofil. Som igjen betyr at jeg ikke kommer til å få videreført hverken Figved navnet eller Garman videre til en neste generasjon. Og det syns jeg er utrolig trist. Det å få prøverørsbarn eller adopsjon har aldri vært et tema eller vært aktuelt for meg å være med på, på noe vis. Det er virkelig ikke min greie for og si det sånn. Skal disse navnene føres videre, ja da skulle det også vært med mine biologiske barn. Men det dessverre kommer aldri til å skje. Enda tristere syns jeg det er at ingen av mine 4 søsken har oppkalt noen av sine barn med navn fra min mors side av familietreet. Men på min fars side er det en haug med navn som er tatt i bruk og videreført i familietreet. Og jeg er onkel til 9 stykk, og ingen av dem har noen navn fra min mors side av treet. Det gjør meg veldig trist, noe jeg gjentatte ganger har gitt uttrykk for til min kjære mor også. Jeg har også sagt til min mor at dersom jeg hadde fått en datter så hadde jeg gjort ALT for at hun skylle fått navnet Alice Margrethe Figved. Alice etter min mors mor. Og Margrethe etter min kjære mor. Og med Figved som etternavn. Ikke Eskevik. Hadde jeg fått en sønn hadde jeg helt uten tvil gitt ham navnet Garman Figved. Han hadde da isåfall vært tredje generasjon Garman Figved. Syns ikke du at det er utrolig viktig å føre familienavnene i slekten videre.? Eller er du bare en som overhode ikke bryr deg om den slags.? Har du selv et navn du har videreført i din familie/slekt.? Eller er du selv oppkalt etter noen av dine slektninger på enten mor eller fars siden.?

Jahh, det ble kanskje litt komplisert forklart dette her. Og kanskje heller ikke det mest oppløftende innlegget å lese. Men syns det er viktig å ta opp dette. Vi skal jo alle gå bort en gang, så det berører jo de fleste av oss på en eller annen måte også.

Her er min mor i full sving på disse 3 bildene med å plante om på hennes foreldres gravsted. Og mine besteforeldre. Min mor er utrolig flink til å passe på denne graven. Her er det lilla stauder og røde betulia som plantes. Og da min bestefar Garman Figved som jeg er oppkalt etter. Dessverre døde de før jeg ble født. Så fikk aldri møtt dem heller.

Og her ligger mine oldeforeldre gravlagt. Oldeforeldre som jeg aldri har møtt dessverre. Min mor heter Karen Margrethe og er da oppkalt etter hennes bestemor Karen Figved på denne gravstøtten. Flotte graver begge to.

Garman.❤️