For et arbeid det er å fjerne gammel maling på terrasse…..!

I går hadde jeg og Martin litt av en dag ute på balkongen min. En tung dag vil jeg påstå at det har vært. I fjor så var jeg på Jernia og skulle kjøpe beis til å beise terrassebordene med. Selv hadde jeg bestemt meg for at det var vanlig naturfarget beis jeg ville ha, for å få beholde terrassebordene så naturlige som mulig liksom. Men da jeg kom til Jernia på Carl Berner så var jeg så dum at jeg «beit på» ekspeditørens tips om å kjøpe en farge/beis som allerede var ferdig blandet. Og som en kunde hadde vært tilbake med tidligere på dagen. Jeg skulle få det spannet til halv pris, så jeg var jo så dum da at jeg takket ja til den beisen. Jeg syns jo fargen og allting så bra ut da han åpnet opp spannet slik at jeg fikk se hvordan beisen så ut.
Da jeg kom hjem for å legge dette på terrassebordene så syns jeg det så veldig fint ut. Men jeg så med en gang at dette ikke var noen naturlig farge/beis. Men syntes likevel at fargen var såpass flott at jeg tenkte at dette ble pent likevel. Det var helt til beisen hadde tørket og den virkelige fargen kom frem at jeg ikke lenger syntes det var så pent. Det så heller ikke ut som det var beis som var lagt på. Men snarere tvert i mot brunmaling. Ja, jeg syns dette var alt annet enn beis men maling. Noe både min far og flere andre skjønt er enige med meg i.

Så i år da, og etter en lang vinter så såg treverket fryktelig ut. Malingen var for lengst begynt å «flasse av» på treverket, og ikke minst også begynt å bli grønn/grønske på. Dette gjaldt over alt på de 10 kvm. balkong som jeg har. Så i hele sommer har dette irritert meg grenseløst, fordi det bare så fryktelig stygt ut. Så i dag kom Martin med pusse/slipemaskin for å hjelpe til med å få bort denne malingen. Han begynte først med pusse/slipemaskinen men jeg så fort st dette ville ta en evighet å få fjernet malingen med den maskinen. Så det ble til at han syklet bort til Maxbo på Sinsen, og der sa de tol ham at han heller burde gå for terrassefjerner og skurekost for å få fjernet malingen. Dette ville være mye kjappere. Og så kunne han/vi gå over med pusse/slipemaskin for å fjerne restene av det som måtte være igjen av maling. Da pusse det med fint pussepapir. Der etter støvsuge bort løst støv og trestøv og vakse over med vann. La det tørke godt for så å beise med naturfarger beis til slutt. Så det er det som er planen vår. I morgen skal vi pussse/slipe treverket godt ned. Så får vi se hvordan det blir.

Det var riktig nok veldig tungt å ligge her ute på terrassen og sette i gang med denne skuringen av malingen. Jeg kjente det sykt godt i fingrene. Men så gikk det likevel overraskende godt også å få malingen bort…..Men det er veldig viktig at terrasserensen får ligge lenge nok å virke før man begynner med selve skuringen. Jeg og Martin startet nok litt for tidlig enkelte ganger med skrubbingen da vi merket at det var litt vanskeligere å få bort malingen enkelte steder. Vi brukte nesten 3 timer på hele arbeidet med å fjerne malingen. Og jeg syns vel det var mer enn nok…..

Slik så altså balkongen min ut. Og så fort utrolig stygt ble dette, etter bare ett år da denne beisen/malingen ble lagt på i fjor og da med to strøk. Veldig stygt. Så dette var det bare å få fjernet og vasket bort.

Her var det da altså bare å få på seg de gule silkehanskene og sette i gang med å skure bort malingen med positivt godt mot. Her er jeg full sving med skrubb og skrubbing for harde livet. Hjelpes så tungt dette ble etter hvert. Men med flere pauser så gikk dette veldig fint……

Martin i full sving med å spraye på terrassefjerner på treverket til balkongen. Og så var det å vente i 15-20 minutter før man kunne sette i gang med selve skrubbingen av terrassen.

Og slik ble det ferdige resultatet. Det er adskillig lysere enn det som vises på dette bildet her. Nå skal det bare pusses litt på, og så er det klart til å beises. I en heeelt annen farge enn denne brunmalingen som var tidligere…

Det er denne flasken med terrasserens som jeg har kjøpt på Maxbo som er brukt på balkongen min.

Det ferdige sluttresultatet med beis på. kommer i et eget innlegg neste uke.

Garman.❤️

 

Det er MINST 20 år siden sist jeg eide et par av dette.!

I dag da jeg tuslet gjennom Arkaden Shoppingsenter så fikk jeg forbi en skobutikk som heter Roots som ligger inne på Arkaden. Og i det jeg passerer denne butikken så ser jeg en rekke støvler som stå plassert i et av utstillingsvinduene til Roots. Og det i flere forskjellige farger. Røde, grønne, mørkeblå, lyseblå og flere farger til. Jeg hadde absolutt overhode ingen som helst planer om å kjøpe hverken sko elle støvler i dag. Men det var særlig en farge av disse støvlene som fanget interessen min veldig. Og det var de særdeles lyseblå i en matt farge som fanger min interesse. Jeg tusler dermed inn i butikken for å se litt nærmere på de. Og det jeg likte dem jo bare enda mer da jeg så nærmere på dem.

Jeg spurte hun som jobbet i butikken om dette egentlig var dameutgaven av denne støvelen. Og det kunne hun bekrefte at det var. Og grunnen til at jeg spurte om det var det var på grunn av den noe spesielle fargen på disse skoene. De andre støvlene var litt mer «streite» i fargene enn denne som jeg hadde sett meg ut. Det eneste som var forskjellen på denne støvelen jeg hadde sett meg ut og de andre var prisen. Ellers var de prikk like i både design og utseende. Muligens var de andre årets utgave og dermed kostet 300 kr. mer enn hva jeg gav for mine. Men det som også var litt rart var at både dameutgaven og herreutgaven så prikk like ut. Jeg klarte iallefall ikke å se forskjellen på dame og herre….

Jeg spurte damen i kassen om ikke vi gutta også kunne bruke disse støvlene. Og hun sa at det gikk helt fint. Hadde hun sagt noe annet så hadde jeg likevel kjøpt de. Så sånn sett var det jo helt unødvendig av meg å spørre om dette. For har jeg først bestemt meg for at jeg skal ha en ting, ja da blir det ganske så enkelt sånn. Og så er jo jeg en av de som liker ting som er litt sånn utenom det vanlige. Og ikke alt dette her A4 sikre som så mange garderer seg inn under. Jeg er slett ikke en av de. Og gudskjelov for det…..

Under er et par bilder av mine nye vidundersrøvler. Håper også at du liker de…!

Og slik ser de ut disse kuuule Roots vannstøvlene mine. Jeg syns de var dødskule og jeg bare elsket fargen på disse støvlene. Og det var hovedgrunnen til at jeg kjøpte dem. De kostet 499 kr. Og noen andre par i andre farger som var prikk like kostet 300 kr. mer. Og hvorfor de gjorde det, ja det skal ikke jeg svare på…..

Og slik ser de ut på fotane mine. Størrelse 41 og utrolig gode og myke å ha på seg. Kjøpt på Roots på Arkaden i Oslo. Og om det finnes flere Roots i det ganske land, så selges de i alle fall på de butikkene der. 

Garman. ❤️

Det mest GENIALE til brusbokser EVER.!

I dag kom endelig det jeg har ventet på i noen uker nå. Og det er et lokk/deksel med skrukork på, til og ha på diverse bokser man drikker av. Som for eksempel brusbokser og ølbokser. Så er dette trikset mildt sagt helt genialt i mine øyne.

For de av oss som hater å drikke av ølbokser og brusbokser så er disse dekslene/lokkene geniale. Iallefall er dender for meg. Jeg virkelig avskyr å drikke fra brusbokser og ølbokser, så når folk kommer til meg på et vorspiel eller en fest så må de pent finne seg i å drikke av glass. Og da gjerne stettglass.

Det er flere grunner til at jeg virkelig hater å drikke av bokser. Har du noen gang tenkt over at alle disse brusboksene som står på rekke og rad etter hverandre i kjøleskapene i butikkhyllene rundt omkring er fulle av bakterier. Tenk bare på hvor mange mennesker det er som har vært i berøring av den brusboksen før den kommer så langt som til butikkhyllene. Og ikke bare det, tenk på alle de som har berørt området på en eller annen måte rundt åpningen der du drikker i fra på boksen. Å må gudene vite hvor disse hendene har vært før de berører brusboksen. Hjelpe meg for en bakteriebombe som det er. Og ikke minst så utrolig ekkelt som det er også. Jeg velger uansett alltid å skulle toppen på brusboksen hjemme før jeg åpner og drikker av den. Selv med disse dekslene/lokkene så gjør jeg det.

Den andre grunnen til at jeg syns disse dekslene er suverene, er for at da slipper jeg å holde munnen min inntil åpningen av disse voksne. Jeg liker rett og slett ikke å drikke direkte fra boks. Og syns i tillegg det på en måte er litt tungvint og keitete også. Og for å tømme hele boksen så må man liksom legge hode helt bakover. Og det liker jeg heller ikke. Rett og slett «ållete» å drikke i fra syns jeg. Og kjempeekkelt.

Og det tredje er at man sparer jo noen glass for oppvask. Ikke at det er noe problem for de fleste av oss, for de fleste har jo oppvaskmaskin til å vaske glassene sine i. Og dessuten må jo dekslene/lokkene også vaskes etter bruk. Så om man vasker dekslene/lokkene eller glassene går for det samme egentlig…. Disse lokkene/dekslene kan også vaskes i oppvaskmaskinen.

Ønsker du deg disse så kan du bestille de på denne nettsiden her.: https://gummychoco.com/collections/kitchen-appliance og eventuelt søk etter produktet «soda can lid cover», da kommer disse geniale lokkene/dekslene opp. De selges i pakker med 6 deksel/lokk i hver pakke. Jeg kjøpte 2 pakker til 115 kr. per pakke. Ikke dårlig det syns jeg.

Disse dekslene/fås i disse fargene som er på dette bildet her. De r mildt sagt geniale. Og passer til de fleste ølbokser og brusbokser…..

Her er jeg i full sving med å drikke en cola zero ved bruk av dette genialt dekselet/lokket. For anledningen valgte jeg det gule lokket da gult er en av mine favorittfarger.

Og slik gjør du det. Åpne brusboksen, og trykk/press nedpå dekselet/lokket (gult for anledningen) og så er det bare å drikke av hjertens lyst. Lokkene/dekslene sitter veldig godt på, så ingen fare for at det vil ramle av mens du er midt i drikkingen av en boks.

Og slik ser da colaboksen ut med dette lokket/dekslet på. Bare å skru av korken og pøse i seg zeroen. Dette syns jeg er en genial ide.

Her er det bare å velge å vrake i hvilken farge man vil skal pryde boksen. Jeg fikk 12 stykker av disse lokkene. Jeg trenger nok ikke så mange men greit å ha iallefall.

Og PS.: Pass dere for vepsen som kan lure seg oppi brusboksen din, dersom du nyter en brus utendørs. Det kan være farlig, og nå er det tiden for veps……

Ha en fortreffelig dag.!

Garman. ❤️

Vi må slutte å dømme først, men heller prøve å sette oss inn i situasjonen til den det gjelder…..!

På tirsdag denne uken så tikket det inn en melding på Facebook kontoen min. En melding fra en person som var totalt uventet for meg å få melding i fra. Denne meldingen var fra min eks kjærestes far som bor i Spydeberg ikke så langt i fra Ski. Først skjønte jeg ikke helt hvorfor denne mannen hadde sendt meg en melding. Men jeg så han hadde sendt en melding siden innboksen på Facebook viste så. Da meldingen tikket inn så hadde jeg ikke der og da tid til å åpne selve meldingen. Jeg så bare at det var fra min eks sin far og at det var en melding av den personlige sorten. Jeg var på jobb offshore på plattformen i Nordsjøen da denne meldingen tikket inn. Jeg både lurte på og skjønte ikke hvorfor min eks kjærestes far skulle sende meg melding. Og det i tillegg inne på Facebook. Han hadde jo aldri hatt noen som helst form for kontakt med meg i det hele tatt han faren her mens jeg var i forhold med hans sønn i nesten 3 år. Så hvorfor nå liksom.? Nesten 3 år etter at det ble slutt mellom meg og hans sønn. Jeg sto der en smule forvirret og spørrende inne i oppvasken og kjørte i gjennom en haug med oppvask i tunnelmaskinen mens blant annet disse spørsmålene surret i hodet mitt. Og jeg skjønte ikke noenting.

Til slutt så hadde jeg tid til å sjekke og å lese meldingen som min eks kjærestes far hadde sendt til meg. Det han faktisk lurte på var hvordan levemåte/livsstil sønnen hans hadde. Jeg ba ham da spesifisere hva det var han spesifikt ville vite mer om. Og da lurte han på hvordan min eks sitt forhold til penger og økonomi var. Uten å tenke noe mer på dette så begynte jeg og forklarte mine synspunkter rundt dette. Og forklarte også at hans sønn hadde mer enn nok gjeld som han skyldte til både den ene og den andre kreditoren. Jeg forklarte også at dette var noe som jeg prøvde å hjelpe hans sønn med å rydde opp i da vi var sammen. Og etter mye om og men fikk jeg ham da med på dette. Likevel opplevde jeg en noe motvilje fra min eks til å rydde opp i sin egen gjeld og økonomi som jeg prøvde å hjelpe ham med. Det var et krav jeg hadde, at dersom vi skulle fortsette å være kjærester og samboere så var det et ultimatum for meg at han gikk med på å gjøre dette. Visst ikke ville jeg komme til å gå fra ham. Jeg slapp å gå i fra ham på grunn av dette. Vi var så vidt begynt på planen vår med å rydde opp i hans økonomi da det dukket opp et brev i fra OBOS advokatene i Oslo, som og var adressert til meg i mitt navn. Der det til mitt store sjokk kom frem at min kjæreste og samboer da hadde utført et tyveri i en bil i fellesanleggets garasje her hvor jeg bor. Det viste seg at han da hadde stjålet svært kostbart foto og filmutstyr til en verdi av flere titalls tusen kroner. For å gjøre det litt kort så hadde OBOS advokatene og politet mer enn nok beviser mot ham på at det var min kjæreste som sto bak dette tyveriet, da de tok ham på fersken og ville kjøpe dette utstyret på Finn av ham. Da min eks hadde lagt det ut for salg der. I tillegg hadde eieren av dette fotoutstyret gjort et søk på Finn for å se om han kunne kjenne igjen/finne fotoutstyret sitt. Noen han da også gjorde da han kjente igjen serienummeret osv. på utstyret. Eieren av dette fotoutstyret anmeldte til polititet og Politiet gjorde det de måtte gjøre for å få avslørt min eks. Jo det var å kontakte min eks for en handel angående dette utstyret via finn. Da de skulle hente det på døren hos meg, det var da polititet avslørte min eks og forklarte  hvem de var osv. Jeg selv visste ikke noe om dette før flere måneder etter tyveriet, da dette brevet fra OBOS advokatene kom deisende ned i posten. Jeg var på jobb i Nordsjøen da alt dette skjedde. Han var og er i skikkelig pengenød. Og det var grunnen til at jeg gikk i fra min eks. (Jeg har skrevet et mye grundigere innlegg på dette tyveriet tidligere. Det er å finne inn under kategori «personlig»).

Alt dette fortalte jeg på tirsdag til min eks sin far. Jeg sendte også over brevet slik at han kunne lese det brevet. Ikke bare det, men jeg fortalte om mine store bekymringer rundt min eks sitt liv nå. Han er ikke i jobb, men går på nav. Han er blitt så tynn, at jeg ikke tror det er mulig å bli mer tynn enn det han er nå. Jeg tror det er så gale blitt at han flere dager i måneden ikke har råd til mat. Jeg fortalte også at han trenger hjelp. At han virkelig trenger hjelp til å få ryddet opp i livet sitt og økonomien sin. Dette er noe han ikke vil komme til å klare alene. Jeg fortalte også at min eks er en av mange der ute som ikke skjønner eller forstår seg på dette med penger. Og er en som bruker over evne av hva han har og kan gjøre. Noe han også gjorde da vi var sammen. Selv om han aldri innrømmet dette overfor meg. En annen viktig ting jeg også fortalte hans far var at om min eks skulle klare å bli kvitt gjelden sin så måtte han få profesjonell hjelp. Og i tillegg få noen til å ta styringen og kontrollen over økonomien hans i en periode. Men og ta ham med aktivt inn i dette slik at han fikk se at det ikke går an å bruke penger uhemmet…….

Hans far kunne fortelle at det hjemme hos ham hadde forsvunnet flere tusen kroner i norske kontanter, men også en del sedler i utenlandsk valuta. Og det var hans egen sønn og min eks som hadde stjålet disse pengene. Det var derfor jeg nå hadde fått denne meldingen på Facebook fra faren til min eks hvordan levemåte og livsstil hans sønn faktisk hadde/levde etter. Og ikke bare det men han hadde stjålet fra sine andre to brødre også. Når tid han hadde gjort dette og hvor ofte/mange ganger det spurte jeg aldri om. Det er heller ikke min «business» lenger å rippe opp i noe av dette lenger. Fordi jeg ikke har noe særlig med ham å gjøre lenger. Vi treffes en sjelden gang av og til for en kopp kaffe bare…

Jeg må si at jeg ble litt overrasket over min eks at han faktisk har gått så langt at han stjeler penger fra sin egen far og brødre. Dette visste ikke jeg noe om. Da er du rimelig desperat etter penger…..Noe også det tyveriet i bilen er et eksempel på….. Men ikke bare er det det. Men det er også et desperat rop om hjelp spør du meg. Noe jeg også sa til faren hans. Og får han ikke den hjelpen så vil han «gå under». Noe jeg ettertrykkelig presiserte overfor min eks sin far. Men og fordi han nå er så sykelig tynn blitt. Ja det er nesten  så jeg vil gå så langt og si at han minner meg mer og mer om disse tynne barnene i Afrika. Som i seg selv er et forferdelig trist syn å se på. Det gjør utrolig vondt å se på.

Gjennom samtalen jeg hadde med min eks sin far på Facebook. Så slo det meg også hvor kald og kjølig hans far var. Faren sa rett ut til meg at han var dypt skuffet over sin sønn. Ikke bare det men han rakket ned på, noe voldsomt på min eks sin mor. En mor han også hadde vært gift med. De skilte seg for mange herrens år siden også. En mor som dessverre døde av kreft for noen år siden. Og han mente at hun ikke hadde stilt noen krav til sønnene sine under oppveksten. Men så tenkte jeg. Hvor pokker var du selv under oppveksten til dine sønner og min eks.? Selv om du var skilt fra din sønns mor. Hvor pokker var du.? Så vidt jeg har skjønt på min eks, så har faren ikke vært til stede nesten i det hele tatt under oppveksten….. Og nå i voksen alder er det ikke stort bedre. Og har visst aldri vært. Jeg har skjønt det på min eks at det og ha hatt en far under oppveksten har vært et savn. Faren ignorerte fullstendig alt jeg hadde sagt om at min eks nå sårt trenger en hjelpende hånd. Han fortsatte å rakke ned på og hakke på min eks sin mor og hvor skuffet han var. Til slutt sa han « at da den dagen jeg faller fra og ikke er mer så skal en bestyrer inn å ta kontrollen over alt jeg har slitt for og fått til». Han mente da at en bestyrer skal inn å ta kontrollen og styringen av formuen han hadde bygget seg opp. Og som han hadde slitt så voldsomt for som han sa. Ja vel tenkte jeg. Men du verden ingen medlidenhet eller sympati eller bekymringer på noe som helst  overfor sin sønn. Bare skuffelse, sinne som kom fra hans munn. Jeg kjente at jeg faktisk ble skuffet over min eks sin far. Jeg vet at min eks flere ganger har prøvd p få hjelp av sin far. Men alltid har dette blitt blankt avvist. Og det er veldig trist. Fra før er den ene sønnen/broren på stoff. Ganske så på kjøret inni mellom. Og jeg har skjønt der sånn at ingen i familien har særlig kontakt med ham i dag. De har liksom gitt opp….. Så tenker jeg. Vil de miste en sønn/bror til.? Det er det jeg faktisk tror dersom dette får fortsette og min eks ikke får noe som helst hjelp. For det er dessverre veldig ille nå…..

Til slutt spurte jeg om ikke han var bekymret overfor sin sønn.? Og om han ikke kunne tenkt seg å prøvd å strukket ut en hånd til sin sønn. Akkurat her visste jeg utmerket godt hva svaret ville bli, da min eks flere ganger mens han var sammen med meg, gjentatte ganger hadde spurt sin far om hjelp. I stedet for var svarene alltid kategorisk blankt avvist. Noe også han selvsagt svarte meg. Jeg merket også at faren var bitter. Veeldig bitter. Og hvorfor skjønner jeg ikke. Når han selv ikke har vært særlig til stede og påvirket resultatet av hvordan sønnen har blitt, og i tillegg ikke ønsker overhode den dag i dag å prøve å hjelpe. Ja, da sier det vel kanskje litt om faren og vil jeg påstå….

Noen timer senere etter at praten på Facebook var over. Så angret jeg som en hund på alt jeg hadde fortalt min eks sin far. For det han nå hadde fått vite av meg hadde jo ikke på noen som helst måte gjort ting bedre. Heller ikke forholdet de i mellom blir jo noe bedre. Det er helt klart. Heller tvert i mot, dessverre. Hvordan kunne jeg være så dum.? Jeg tenkte ikke på dette i det hele tatt under samtalen jeg hadde med faren hans og fortalte.

Jeg lovet faren til min eks at denne samtalen som vi nå hadde hatt, at den kun ble mellom oss to. Men nå er jeg litt usikker på om jeg skal la dette bli mellom oss to. Eller om jeg skal fortelle min eks om dette og. Hva mener du.? Burde jeg fortelle min eks om dette.? Bare sånn at han vet.? Eller skal jeg forbli taus.? Og hvorfor skulle jeg i det hele tatt fortelle alt hans far egentlig har sagt.? Det kommer jo ikke noe godt ut av dette likevel. Ikke i det hele tatt. Og iallefall ikke i favør min stakkars eks.

Jeg har selv mange ganger prøvd å sette meg inn i min eks sin situasjon. Tenk om det var jeg som hadde disse problemene som han har.? Hva hadde jeg selv gjort da.? Hvordan hadde livet mitt vært.? Hadde jeg evnet og klart å komme meg ut av en slik situasjon.? På egenhånd.? Eller måtte jeg ha hatt hjelp.? Hadde jeg selv gått så langt og blitt en tjuvradd.? Eller hva hadde jeg/vi gjort.? Vi må selv prøve å sette oss inn i andres situasjoner i stedet for å dømme med en gang. For det er veldig ofte det vi gjør. Vi dømmer andre først i stedet for selv å prøve å sette oss inn i situasjonen til den det gjelder. For tenk om det var meg.? Eller tenk om det var deg dette gjaldt.? Hva hadde du gjort.? Det er vanskelig å si hva man hadde gjort før man står midt oppi en slik situasjon. Tenk på den hjelpløsheten og håpløsheten oppi det hele man også føler på. ? Heldigvis har jeg selv meget god forståelse på penger og økonomi, har en meget gid jobb og har alt på stell. Men tenk, tenk om dette var deg eller meg.?

Garman.❤️

Et aldri så lite jubileum – Jeg feirer 11 år offshore.!

Denne gutten her har 11 års jubileum i dag. Og i skrivende stund er jeg på jobb på riggen Transocean Enabler på feltet Trestakk, circa 50 minutter fra land med helikopter fra Kristiansund. Dette bilde tok jeg av meg selv nå nettopp ute på jobb. 

I dag er det et aldri så lite jubileum for meg. For akkurat på denne dagen for 11 år siden, altså 14 august i 2008 så hadde jeg min aller første tur offshore. Min aller første tur ut på en norsk oljeinstallasjon noen gang. Jeg husker at jeg var rimelig nervøs den første turen jeg skulle reise ut. Og det var kanskje ikke så rart. Rart med det når man skal utforske det ukjente som offshore livet for meg den gang var. Ikke bare skulle jeg reise offshore og på en norsk oljeinstallasjon for første gang. Men det å fly helikopter for å komme seg på jobb, hadde jeg heller aldri gjort før. Det var også aller første gang. Så her var mye nerver og nervøsitet husker jeg.

Jeg hadde min første utreise fra Stavanger helikopter terminal på Sola, litt utenfor Stavanger. Ettersom det var min aller første tur offshore ble jeg møtt av en av kontorets ansatte i NOC som jeg jobber for. (NOC holder også til på Sola med sine kontorer.) Han het Erling, og han kom med litt diverse verneutstyr som jeg måtte ha med meg offshore. Men han var der også for å passe på at jeg fikk sjekket inn og at alt gikk som det skulle for å få meg avgårde på min første offshore tur. Og det gjorde det. Det var forøvrig Erling som intervjuet meg på telefon og som til slutt ga meg jobben offshore. Jeg har spøkefullt spurt ham om siden den gang, om han angret på å ha ansatt meg i NOC. Da svarte han kontant nei at det hadde han ikke angret på. Betryggende for meg å høre/vite det også. Noen år senere jobbet jeg og Erling på samme rigg sammen. Og da nærmere bestemt på en rigg som het Scarabeo 5, en rigg som et italiensk selskap både dreiv og eide den gang. Vi jobbet sammen i litt over ett år der.

Den første installasjonen jeg jobbet på Offshore var faktisk ikke en flyterigg eller en plattform. Det var en gedigen båt som het Alvheim. Jeg husker det som om det hele skjedde bare for noen timer siden. Jeg var rimelig stresset på min første tur offshore. Men det er helt normalt. Når alt er nytt og man ikke vet hverken rutiner på hvordan ting skal være og er, nye kollegaer og mere til, ja da kan man jo bli stresset av mindre…..

Siden 2008 har jeg vært innom en rekke flyterigger, og jobbet mer eller mindre over hele Nordsjøen, langs hele vårt langstrakte vakre lang. Rigger jeg så langt har vært på er Alvheim, Songa Delta, Mærsk Reacher, Mærsk Gallant, Scarabeo 5, Mærsk Innovator, Transocean Equinox, Transocean Enabler og enda flere til.  En maassssse flotte hyggelige mennesker har jeg møtt. Og noen har til og med blitt gode venner av meg den dag i dag. Og for ikke å snakke om erfaringene disse riggene har gitt meg.

Jeg har ikke angret ett eneste sekund på at jeg begynte å jobbe offshore. Faktisk ville jeg ikke vært denne noe spesielle livsstilen oruten. Jeg blir like imponert hver eneste gang jeg sitter på helikopteret på vei ut i Nordsjøen og ser de små opplyste byene med oljeplattformer som ligger rundt omkring i Nordsjøen. Og ikke minst veldig stolt over å få være en del av en av Norges desidert største og viktigste inntektskilder til det norske folk og den norske stat. Folk får si hva de vil, men velstanden i Norge hadde aldri vært den samme som i dag dersom ikke oljeeventyret som startet på 70 tallet og frem til i dag hadde skjedd. Hva slags liv hsdde vi hatt i dag tror dere dersom oljen ikke hadde spilt en så viktig rolle for Norge som det den fortsatt gjør.? Hvordan hadde livene våre sett ut.? Hvordan hadde livene våre vært.? Aldri om velstanden i de norske hjem som vi ser i dag hadde vært det den er nå, dersom 4 tiår med norsk oljevirksomhet ikke hadde vært en realitet. Og fortsatt tror jeg oljen vil være viktig for Norge og verden forøvrig. Kanskje ikke full så viktig i fremtiden som i dag. Men at vi trenger ikke og gass uansett er jeg helt bombesikker på.

Til slutt håper jeg at jeg minst får 11 år til offshore å jobbe. Og gjerne i det samme firmaet som jeg er i nå. Trives veldig godt i NOC. Og det andre er om helsa holder. Det er knalltøft å jobbe offshore i cateringen, så om nakke, skuldre, rygg og knær holder ut, så kommer jeg til å bli værende offshore. Ja, hvorfor ikke.

NOC = Norsk Offshore Catering AS.

Gratulerer til meg selv Garman med 11 års jubileet..!

Garman.❤️

 

Bruken av falske stearinlys – Det styggeste jeg ser.!

Jeg satt i pauserommet i dag ved 10 kaffen som vi har daglig her offshore. Hele cateringen satt her. Normalt sett så har vi alltid litt taklys på, men i dag satt vi der nærmest i stummende mørke. Den eneste belysningen som var, var et sånn stort falskt, kunstig (eller kall det hva du vil) stearin kubbelys på det ene av to små smale bord som står her. Mens vi satt her så tenkte jeg bare med meg selv. «Hjelpes så stygt det er med slike kunstige stearinlys som det der.» Det er det ene, og ikke for å snakke om, men det er jo så utrolig populært med den slags type lys også….. Ikke skjønner jeg det at folk faktisk vil ha dette inn i hus. Jeg har selv fått flere slike lys. Både av min kjære mor og av venner. Og vet dere hva, jeg har ALDRI tatt denne typen stearinlys i bruk. Rett og slett fordi jeg syns det er så utrolig stygt med en slik kunstig belysning. Etter en stund har jeg regel rett kastet de «rett i søpla» eller gitt de bort til andre som liker den slags type lys. For meg så ser disse lysene ut som lys man setter ned på gravene på gravplasser til folk. Selv personlig vil jeg ikke se disse lysene innafor leilighetens fire vegger hjemme hos meg. Jeg bare hater de lysene der. Blant annet også på grunn av den unødvendige og vanvittige bruken av batterier som brukes til den slags type lys. Tenk på hvor mye batterier som brukes bare i dette landet på disse lysene. Så i disse miljøtider der alle blir bedt om å tenke miljø så tror jeg disse kunstige lysene er mye verre å bruke enn vanlige stearinlys…Det er nesten så jeg vil gå så mangt og si at det er miljøbomber deluxe med disse lysene….. Blant annet på grunn av den vanvittige mengden batterier som brukes. Og ikke minst hvor sløve vi er til å kaste/levere disse brukte batteriene i riktig avfallshåndtering. Veldig mange i de private hjem kaster fortsatt batteriene rett i søppelbøtten for matavfall når gamle batterier ikke lenger virker….. Her på jobb offshore er det strengt forbudt å kaste batterier i søpla. De skal kastes i egne avfallsdunker. Deretter i en egen beholder/container ute på deck. Så leveres de videre med båt inn til land. Og blir så tatt videre hånd om der. Dessverre så er trenden den at mer og mer av det butikkene selger fra sine butikker, jo mer batteriprodukter er det blitt…. Lyslenker, lamper, leker, stearinlys, og masse mer.

Nå skal jeg ikke bare svartmale disse lysene. Og jeg er heller ikke i mot at folk bruker disse lysene. I visse sammenhenger er disse lysene supre. For eksempel, her ute offshore på plattformen jeg jobber på så er disse stearinlysene den eneste typen stearinlys som er tillatt. Levende lys er strengt forbudt. Så da er det greit å bruke «nødløsningen» når det kommer til bruk av stearinlys. Det er på grunn av HMS, altså på grunn av sikkerheten ombord på plattformen. Altså et sikkerhetsspørsmål at levende lys er totalt forbudt. Så den går jeg med på. I store folkemengder og tilstelninger der det brukes kunstige batteridrevne lys er disse lysene supre. Med masse folk er det fort gjort at brann/branner kan starte på grunn av uforsiktig bruk av levende lys. Det vil uansett alltid være en risiko med levende lys, med eller uten mange mennesker til stede. Det er ild vi faktisk prater om. Og det vet alle at det er. Og det er ikke noe man leker med. Og så lenge levende ild/flamme er til stede er det også alltid en risiko for at ting kan skje uavhengig av hvor mange folk som er til stede. Det trenger ikke å være noen folk tilstede heller…… Så sånn sett er kunstige stearinlys en glimrende idé.

Men jeg skulle nok etter hvert ønske at butikkene hadde begynt å tenke litt mer annerledes mot oss forbrukere og miljøet på hva de selger til oss. Det er  jo ikke bare vi forbrukere som bør tenke på miljøet. Men også de som selger det vi som forbrukere kjøper. Det blir for enkelt å bare skylde på forbrukeren når de som selger produktene til oss også bør ta sin del av ansvaret. En stor del av ansvaret syns jeg. Det er tross alt de som selger det til oss. Og det er de som liksom «bestemmer» hva som skal selges til/mot oss som forbrukere. De lager produkter som de håper på og tror at folk vil kjøpe. Prøve å kutte ned på produkter som inneholder batterier hadde vært fint. Det har vel aldri vært mer batteri produkter i butikkene enn det vi ser nå i dag.? Det bugner jo. Eller hva tror du.? Eller Men også generelt lage produkter som er mye mer vennlige for miljøet. Men hva og hvordan skulle man gjort det.?

Dette er typen kunstig stearinlys jeg prater om. Eneste pene med dette lyset er selve fargen på lyset. En varm farge. Mange ganger er disse lysene med en sånn kald belysning, at jeg nærmest begynner å fryse bare av å se på dem…….

Batterier som brukes i et av de kunstige stearinlysene ombord her. Mye unødvendig bruk av batterier for og si det litt forsiktig…..

Ved alle avfallsstasjonene i de fire etasjene så har vi egne bøtter med lokk til alle typer batterier som de kastes i. Dette er jo spesialavfalll og skal som alle vet ikke kastes i matbefengt avfall…..

Garman.❤️

Jeg har faktisk begynt å date igjen.!

Denne flotte kjekkasen her er daten jeg har truffet noen ganger siden den 20 juli. Mye morro har vi hatt det sammen så langt. Så får vi se hvor det hele ender til slutt. Som venner eller kjærester. Jeg håper mest på det siste….

Den 20 juli så skjedde det jeg virkelig ikke hadde forventet skulle skje. Det er vel noe jeg aldri forventer skal skje meg faktisk. Men det skjedde faktisk denne gang. Og etter snart 3 år som singel var det vel kanskje på tide at jeg nå starter å date igjen. Det kjennes også riktig at jeg faktisk nå gjør dette.

Jeg hadde vært og tittet litt i butikkene i Oslos pulserende gater. Og underveis så måtte jeg sånn plutselig tisse. Så det endte opp med at jeg dro innom på Paleet for å gjøre mitt fornødne der. Nede i kjelleren på Paleet er det gratis, rene og pene toaletter så jeg går dit vanligvis, dersom jeg må på toalettet i sentrum. Og i tillegg så er toalettene gratis.
Jeg gikk ned her og gjorde mitt fornødne og på vei opp trappene fra kjelleren her når jeg er ferdig, la jeg merke til at en mann som jobber på den ene av de to restaurantene i kjelleren fester blikket sitt på meg. Litt diskret gjør han det, samtidig som jeg likevel merker at han ser på meg mens jeg er på vei opp trappene.

Da jeg har kommet meg ut av Paleet og begynner å gå videre nedover Karl Johan så tikker det plutselig inn et par meldinger på min Grindr profil. (Grindr er en homoapp for homofile, lesbiske og transkjønnede). Det viser seg da at disse meldingene er fra denne personen som har iakttatt meg med sine øyne mens jeg var på vei opp trappen fra mitt toalettbesøk på Paleet. I meldingene lurer han på om det var jeg som nettopp gikk opp trappen. Noe jeg da kan bekrefte overfor ham at det var.

Siden da så gikk praten i mellom oss. Og 2 dager senere den 22 juli bestemte vi oss for at vi skulle møtes for en kopp kaffe. Noe vi gjorde. Vi ble enige om å møtes utenfor Paleet. Og da vi møttes bestemte vi oss for å gå nedover til Aker Brygge for å se om vi kunne finne oss et sted der hvor vi kunne sitte. Vi endte opp på Lekter’n på Aker Brygge, og her ble vi sittende i et par timer mens vi pratet om alt mulig. Så min første date og møte med ham var på Lekter’n på Aker Brygge. Vi fant et rolig sted på Lekter’n som vi kunne snakke og for å bli litt kjent. Dette treffet gikk til over all forventing veldig fint. Så vi bestemte oss for å holde kontakten med hverandre. Siden den gang har vi vært ute og spist, gått turer, og vørt mye sammen. Og jeg liker ham veldig godt.

Så hvem er så denne daten jeg prater så ivrig om i dette innlegget. Jo dette er en portugisisk mann ved navn Jose Fernando, eller Fernando som alle sier til ham. Han er fra Porto i Portugal. Han er 40 år og virker som en ordentlig herremann. Han jobber på den japanske restauranten nede i kjelleren på Paleet som kokk i fulltidsstilling der. Han prater ikke norsk men er meget god i engelsk, noe også jeg er. Så kommunikasjonen mellom oss går utmerket. Han begynner på norsk kurs i løpet av høsten er planen hans. Etter 3 år så er det kanskje på tide……Men det å gå på norsk kurs og å lære seg norsk de ganske dyrt her. Så jeg skjønner om han ikke har tatt deg råd til dette enda. Jeg håper i alle fall at han klarer dette fint. Han virker veldig motivert for dette…..Videre så er han en gentleman. En veldig gentleman. Noe han selv også sier. Og det ser jeg også at han er når vi er ute på ting. Han er svært måteholden med alkohol, og det er noe også jeg er. Jeg drikker svært sjelden og lite når jeg først setter i gang. Eneste negative med ham er at han røyker. Og røyker kanskje litt for mye også etter min mening. Noe han selv også sier ar han gjør. Og når det er sagt så har alle mine 3 tidligere kjærester også røykt. Så sånn sett så er ikke det noe stort problem for mitt vedkommende. Men skulle selvsagt ønske han ikke røykte. Men dette må han få finne ut av selv.

Jeg hadde aldri forventet, trodd på eller håpet på at jeg skulle treffe noen i det hele tatt på Grindr. For meg er 99 % av det som foregår der kun sex, sex og sex. Det meste handler om sex, pikkstørrelse, om du er aktiv eller passiv osv osv. Svært svært få av tilfellene av menn jeg prater med inne på Grindr virker det som kun er ute etter sex og ikke noe mer seriøst som kjæreste og et langvarig forhold. Jeg er nå en mann som om noen få måneder fyller 42 år, og jeg er for gammel til å holde på å ligge rundt med den ene og den andre som en annen flyfille. Noe jeg så absolutt ikke er interessert i heller lenger. Jeg er 42 år snart, en godt voksen mann som nå lin er ute etter å finne en mann jeg kan dele livet mitt med. Årene går fort, og jo eldre jeg blir desto verre tror jeg det blir å finne noen seriøse….. Særlig i mitt miljø…… Derfor er det litt uvirkelig for meg at jeg har truffet på Jose Fernando på denne «puleappen» Grindr som jeg kaller det for. Det vil si de fleste av oss som er på denne appen mener at det er nettopp det Grindr er….

Nå får vi se hvordan ting går. Hvordan dette utvikler seg og hvilken vei dette i dere hele tatt går. Det eneste jeg vet bombesikkert er at her skal ingenting skje forhastet. Her skal tiden tas til hjelp. For og si det sånn han flytter ikke inn over natten slik som nærmest mange velger å gjøre. Det skjer ikke med meg.

En oppdatering på hvordan dette går, kommer.

Garman.❤️

PINK – The Beautiful Trauma Tour i Telenor Arena.! – FANTASTISK.!

I går var jeg på konsert. Og det var med ingen ringere enn Pink. Lenge siden sist jeg var på konsert og så en konsert. Så der var kanskje på tide.

Forrige gang Pink besøkte Oslo så hadde jeg også tenkt til å gå på konserten. Eller det vil si, jeg hadde veldig lyst til å gå på konserten men den ble jo utsolgt før jeg fikk snudd meg. Men denne gangen som hun nå er her med «Pink, The beautiful Trauma Tour» som turneen hennes heter. Så fikk jeg billett. Og ikke bare en billett men faktisk i Golden Circle. Og FOR en konsert som hun ga oss. FOR en opplevelse. Og jeg skjønner virkelig godt at kritikerne der ute har rost denne turneen hennes opp i skyene. FOR det velger jeg også å gjøre. Om jeg skal gi henne dette tåpelige terningkastet så får hun helt klart en 5. En sterk 5 blir det.

Det var så mye som skjedde i løpet av denne konserten. Hun svinger seg frem og tilbake ned akrobatikk i lysekroner, er høyt og lavt samtidig som hun synger live. Hun har med seg en drøss med dansere som vet hva de holder på med. Og forseggjorte kostymer gjennom held showet. Med et et fantastisk liveband på scenen. Selve showet avslutter hun virkelig på spektakulært vis, der hun bokstavlig talt suser frem og tilbake over publikum festet til fire vaiere, og til låten «So what». Dette var altså så kult å se. Og også en veldig kul måte å komme ut til hele publikumet sitt på. Det mest imponerende for meg var hennes stemmeprakt. Pink våger jeg meg på å si må være en av verdens beste kvinnelige sangere som synger live. Dette var altså så bra at jeg fikk gåsehud flere ganger. Dette slo meg flere ganger gjennom konserten hvor dyktig live artist som hun er. Fantastisk. Og da er det jo en fryd å være på konsert når en artist synger så bra som henne.

Konserten var helt utsolgt, og jeg tror ikke noen av de 25 000 i salen kjedet seg et sekund. Som Dagbladets anmelder valgte å gi, velger også jeg å gi henne terningkast 5. En sterk 5 fra meg. Og jeg kan med sikkerhet si at det ikke er siste gang jeg er på en konsert med Pink.

Nederst i innlegget er noen bilder jeg prøvde å ta av henne i løpet av konserten.!

Fabelaktig.!

Garman.❤️

Kinesere reiser halve jorden rundt for å kjøpe produkter «Made in China.»!

I dag var jeg og en kompis ute og tittet litt i Oslos søndag tomme gater. Det vil si, hadde det ikke vært for alle de mange hundrevis av kinesere som flyr rundt omkring i gatene i store puljer i disse dager, så hadde Oslos gater vært rimelig stille….Jeg og en kompis ved navn Jose Fernando tok turen innom en rekke av alle disse forskjellige souvenir butikkene som finnes over hele Oslo. Og som tydeligvis er et populært mål for turistene. Også de kinesiske. De var fulle av høylytte shoppegalne kinesere. Det var som Jose Fernando sa, at hvorfor må de snakke så utrolig høyt.? Og det kan man jo lure på. Det var jo nesten som om de skreik til hverandre mellom souvenir reolene, og nesten til sjenanse for andre turister i butikkene….

Jeg og Jose Fernando gikk rundt og tittet i flere av disse souvenir butikkene. Og mens vi gikk her og såg i den ene butikken etter den andre. Og vi kom til souvenir butikken som ligger ved Rådhuset, så hørte vi nok en gang voldsomt høylytt snakking. Og da var det en haug med kinesere som hadde flokket seg rundt særlig ett bestemt klesstativ midt i butikken. De var da i full gang og prøvde på en haug med jakker. De rev av og på seg den ene jakken etter den andre, mens ekspeditøren bokstavlig talt kokte over der hun løp frem og tilbake. Slik som hun løp så skjønner jeg godt at hun ble varm i topplokket…. For det hadde også jeg blitt. Og ikke bare det, men denne ekspeditøren var også kinesisk og jobbet i denne souvenir butikken, og kunne utmerket godt kommunisere med de kinesiske turistene. Forøvrig veldig smart å ansette en kinesisk ekspeditør i butikken som snakker samme språket som kineserne som besøker byen. Et smart triks syns jeg å ansette slike da de fleste kinesere fikk jeg vite av hun ene i butikken ikke snakker et kvekk ord engelsk. Alle souvenir butikkene vi var inne om så var det kinesisk talende ekspeditører. Veldig bra.

Men det som forundret meg litt her og som jeg stilte meg spørsmål ved rundt dette klesstativet med jakker som de prøvde, var at hvorfor i all verden reiser disse kineserne halve jorden rundt for å gå amok i akkurat dette jakkestsativet.? For det første så kostet disse jakkene 900 kroner per stykk. Så ikke akkurat noen billige jakker… Og det var heller ikke jakker som det var noe ekstravagant ved. Helt vanlige jakker som folk flest har… For det andre så var alle disse jakkene «made in China». Og da stiller jeg meg undrende til at de reiser halve jorden rundt for å kjøpe disse jakkene som deres eget land har laget…… Jeg er bombesikker på at om de hadde kjøpt akkurat de samme jakkene hjemme i Kina (som de helt sikkert får kjøpt der) som de så på i souvenir butikkene i Oslo, at det da ville ha spart dem for flere hundre kroner…. For hva er det vi gjør når vi importerer jakker og andre klær og annet fra Kina/Asia før vi selger det i butikk.? Jo, vi som oftest mangedobler prisene på produktet flere ganger fra innkjøpspris. Altså for eksempel en jakke til innkjøps/importpris som koster 100 kr. vil fort koste 5-600 kroner i utsalgspris i Norge. I alle fall. Godt muligens mer også…..Så derfor syns jeg det er rart at de bruker så mye penger på et produkt som de mest sannsynlig kan få hundre ganger billigere hjemme i Kina….. Eneste med disse jakkene var at de hadde det norske flagget på ene brystet og under så sto det da «NORWAY» med store bokstaver. Er det det de syns er verdt å betale 5-600 kroner for tro.? Selv kjøper jeg aldri klær i utlandet dersom jeg kan få det samme plagget i Norge til samme pris. Da bruker jeg heller pengene på andre ting.

De siste årene har besøkende turister fra Kina, bare økt og økt i omfang. Ja det vrimler av dem rundt over alt i Oslo sentrum om sommeren. Og det er kanskje ikke så rart ettersom Kinas økonomi har vært i en voldsom fremgang de siste årene, og en masse nye nyrike kineserne som vil ut og reise og oppleve Europa og Skandinavia. Og deri i blant lille vakre Norge. Da er det vel heller ikke så rart om de kjøper seg jakkene de mest sannsynlig kunnet fått seg mye billigere hjemme i Kina…. De er rike og betaler det det koster, og ferdig med det liksom. Hyggelig er det også at kineserne og andre asiatere legger turen innom Oslo og Norge. Og i tillegg legger igjen litt «gryn» her.

En annen sak er at jeg selv aldri setter mine ben innenfor en souvenir butikk i utlandet. Jeg gjorde det før. Men ikke nå lenger. Alt slikt «rææl» som selges der har jeg ikke behov for å ta med meg hjem. For så å legge det bort i en skuff…..Noe jeg selv gjorde ofte før.  Og ikke bare det, ofte har jeg også tenkt hvorfor i all verden kjøpte jeg nettopp dette. Hva skal/skulle jeg med dette.? Du kjenner deg vel kanskje igjen i nettopp dette….?

Den beste souveniren jeg kan ta med meg hjem fra et annet land er bildene som jeg tar i det landet jeg besøker. Det er og blir den beste souveniren og ikke minst det beste minnet fra det landet/stedet som jeg besøker. Eller en slags souvenir om vi skal kalle det for det. Hva er den beste soiveniren du tar med deg hjem når du har besøkt et land.?

Her er noen av kineserene i full sving med å prøve alle disse jakkene som hang på dette klesstativet. Dette er bare noen av dem. Flere står litt lenger borte til venstre i bildet og prøver flere av jakkene foran speilet. Morro at de ville ha disse jakkene. Og flere av dem kjøpte med seg da de gikk fra butikken. Den kinesiske ekspeditøren sa «Huuhh» samtidig som hun tørket seg over pannen da kineserne var gått. En morro opplevelse for meg, men kanskje dagligdags for den kinesiske ekspeditøren. Spørs vel kanskje om hun synes det var like morro…..

Garman. ❤️