Netflix filmen – «God’s Own Country».!


I kveld la jeg meg godt til rette i sengen, og tenkte dermed at jeg skulle se om jeg kunne finne en film eller noe på Netflix eller Apple. Og etter en stund med leting så endte jeg opp med å se filmen «God’s Own Country».

Til å begynne med så syns jeg filmen i begynnelsen virket litt kjedelig, og tenkte med meg selv om jeg kanskje skulle slå den av, å heller se om jeg kunne finne en annen film som kunne være av større interesse. Men jeg fortsatte å se på filmen. Og det angrer jeg ikke på. For dette var en film som etter hvert bare ble mer og mer interessant og bedre jo lenger ut i filmen som jeg kom. Og da filmen var slutt så var jeg meget meget tilfreds med å ha sett filmen.

Filmen er britisk drama fra 2017, der den unge reserverte sauebonden Jonny i Yorkshire får livet snudd opp ned, når en rumensk gjestearbeider kommer til gården. Jonny bor på gården sammen med faren sin Martin, og bestemoren Deirdre. Faren har hatt slag, sitter i rullestol og er ved dårlig helse. Bestemoren er en gammel dame blitt, så det meste av gårdsarbeidet faller nå på Jonny. Jonny er svært ensom på gården, og for å døyve litt på ensomheten, bruker han fritiden på fyll og tilfeldig sex.
Mot Jonnys vilje leier faren inn den rumenske gjestearbeideren Gheorghe, for å hjelpe til på gården og med lammingen. Etter hvert innleder Jonny og Gheorghe et forhold, og Jonny får et nyt syn på hverdagen.

Det mektige landskapet i Yorkshire blir ofte kalt «Gods Own Country» – er bakteppet for denne filmen.

En flott film. Så om du har Netflix så anbefaler jeg gjerne denne filmen om du ikke skulle ha noe annet å finne på en kveldsstund du er hjemme.

Terningkast 4+

Garman.❤️

Jeg vil bare pule og være lykkelig.!

Så er den store dagen her som vi alle sammen har ventet sånn på. Det gjelder også meg. I forrige uke fikk jeg Bodil og Kevin som er gode kollegaer av meg i cateringen, en gave av kokken som reiste hjem i forrige uke. Kokken Tor Inge eller Totto som han blir kalt hadde kjøpt julegaver til oss 3. En utrolig hyggelig overraskelse for oss tre. Så den siste uken så har gaven stått inne på rommet på lugaren min. Og jeg har tittet på den og hatt veldig lyst til å åpne den hele uken. Men som Totto så strengt sa, så fikk vi ikke lov til å åpne de før på julaftenen. Og dette skulle vi gjøre sammen under middagen alle tre. Noe vi da ikke gjorde. Men vi åpnet den iallefall på julaften på nå på kvelden om ikke annet.

Det var ikke noe tull av noe julegave som Totto hadde kjøpt. Det kunne man nesten se også, på måten som den var pakket inn på. Veldig ordentlig og for seg gjort så det holdt. Totto er en spøkefugl i det daglige så gaven kunne også bare vært noe tull. Men det var det langt i fra ikke. Og jeg ble både glad og og trakk litt på smilebåndet da jeg så hva det var for noe. Det var et flott krus med påskriften « Jeg vil bare pule og være lykkelig.» Selv om det ikke er helt mitt motto i livet så var det en festlig og interessant påskrift på dette kruset.

Jeg må også si at jeg syns dette var veldig fint gjort av Totto å gjøre dette. Og ikke minst veldig omtenksomt av ham. En fin tanke til oss som er ombord her offshore og på jobb i julen. Og jeg vet sannelig ikke om jeg hadde tenkt så langt selv å funnet på dette. Men det skal jeg prøve på å huske på til neste år, for jeg skal være på jobbe julen neste år også. Både julen og nyttår ute da. En god bamseklem skal han Totto også helt klart få neste gang jeg kommer ut på jobb offshore.

Dette var også den eneste ene julegaven jeg fikk i dag på selveste julaften.  Men når jeg kommer hjem den 3 juledag så ligger det et par pakker til under juletreet mitt hjemme og venter på meg. Det er fra mi mor og far. Og mine to søstre Lillian og Elisabeth. Er spent på hva det kan være jeg.

Som dere kan se så var pakken veldig pent innpakket. Og på til og fra lappen så sto det «Ingen barn skal vokse opp alene».Blir litt rørt jeg når folk tar seg tid til å pakke inn gavene ordentlig. Det sier egentlig ganske så mye syns jeg.

Her er det fantastiske kruset som jeg fikk av kokken Tor Inge i dag. Veldig koselig og et ganske kult krus syns jeg.

Bodil fikk dette flotte kruset. Hun som strikker så mye, både gensere, votter, skjerf, luer og mere til så var dette ganske så perfekt til henne vil jeg si…

Kevin fikk dette kruset. Jeg vet ikke helt hva påskriften her er. Men et ganske så kult krus dette også. Jeg syns han Totto har vært veldig flink og kreativ å finne på julegaver til oss. 

Og ikke bare det. Men sannelig så fikk vi besøk av julenissen, en alv og det tredje kostymet vet jeg rett og slett ikke hva er eller hva skal forestille. Men det spiller ingen rolle. Veldig hyggelig at de kom på besøk syns jeg.

Fortsatt God Jul kjære lesere. Og nyt den som best dere bare kan gjøre det.!

Garman. ❤️🎄

Det å savne noen i Julen.!

I dag er det dagen før dagen. Altså selveste julaften som er i morgen. Mange av oss har reist land og strand for å komme hjem til våre kjære nærmeste familie og venner. Noen er der de er og trenger ikke å reise noe sted i det hele tatt for å feire Jul med sine nære og kjære.

Selv er jeg hverken det ene eller det andre dette året. Jeg er ikke sammen med familie eller venner denne Julen. Og det er fordi jeg er på jobb på en oljeplattform ute i nordsjøen. Det er min tur i år til å være på jobb, men også neste år er jeg ute med Julen. Også nyttår er jeg ute da. Så Julekosen blir med andre ord til havs. Det er også selvsagt koselig. Men det blir aldri helt det samme, som det å være hjemme med sine nære og kjære der hjemme å feire Jul. Men Jul blir det uansett på den ene eller den andre måten.

Det som er så fint å se når jeg er på jobb offshore i Julen, det er å se alle fedrene som er her ute, og som sliter litt når selveste julaften er her. Jeg mener ikke at jeg nyter synet av pappaene som sliter i den fiorstand. Men det er så fint å se at de sliter litt med å være her når de heller aller helst skulle ønsket at de var et helt annet sted enn på jobb her ute i nordsjøen. Men heller vært hjemme sammen med de glade barna sine, gleden de stråler på julaften av julegaver og alt det som gleder barna deres på denne dagen. Og savnet de kjenner på etter dem på julaften mens pappaene er her ute. Og kanskje også konene/kjærestene sine som de har barna sine med. Når jeg ser dette savnet/belastningen det er for dem, så sier det meg også at disse pappaene har noe trygt, og godt som venter på dem der hjemme når de er ferdige med sin turnus offshore. Og det er vakkert å tenke på, men også vakkert å se. Men en mager trøst får kanskje være at de som er der hjemme og feirer Julen uten mammaen eller pappaen sin, garantert tenker på og savner sine kjære, og skulle ønske de var der sammen med dem.
Julen handler jo også om det å savne og å tenke på noen som man er utrolig glade i. Det syns jeg er ganske fint med julen at man minnes og tenker på nære og kjære. Enten det er noen som har gått bort eller fortsatt er sammen med oss. Dette er viktig å reflektere over syns jeg. Og at man ikke tar alt for forgidt her i verden.

Av erfaring så vet vi som jobber offshore, at det å tilbringe julehøytiden på jobb, kan være en ekstra belastning, spesielt når familien er samlet til julefeiring der hjemme.

Derfor er det viktig for oss å ha gode kollegaer som man kan feire høytiden sammen med.
Det kan være tyngre for enkelte enn hva man tror.

Til slutt. Vis litt ekstra omtanke for de nære og kjære som du holder kjær. Det skal så lite til for hver enkelt av oss å gjøre nettopp det.

GOD JUL kjære lesere.!

Garman.❤️

Juleverksted offshore – Pepperkakehus konkurranse til havs.!

I går klokken 19.45 så ble hele riggens ansatte som jobber på dagtid invitert til å være med på pepperkakehus konkurranse. Det ble totalt 4 lag som satte i gang med å lage pepperkakehus. Dette var sånne ferdige byggesett fra Berthas som var utgangspunktet. Man kunne selvsagt lage det originale pepperkakehuset som vist på esken. For delene de lå ferdige og klare i esken. Men i stedet tok de fleste gruppene i bruk flere sett og skar ut nye deler og gjorde om til helt andre pepperkakehus. Og du verden så kreative og flinke som de alle var. Og ikke minst, så utrolig engasjerte som de var også. Det ble bygget en oljeplattform, en suplybåt. Et gedigent hus som det sto Enabler på. Og en ROV robot. Utrolig kreativt fra hele gjengen. Og jeg ble kjempeimponert over hvor flotte alle husene ble. Jeg hadde aldri klart å få dette til i det hele tatt. Litt over klokken 21.00 var alle ferdige med sine hus. Og jeg må si, at på så kort tid, og det de klarte å bygge på den gode timen virkelig var imponerende. Da var de ferdig bygget, pyntet og plassert til utstilling med de andre alternativene. Slett ikke verst. Selv har jeg aldri noen gang hverken tatt i, kjøpt eller bygget noe som helst av pepperkakehus. Det var jo nesten så jeg angret på at jeg ikke hadde gjort eller vært med på dette før. For dette var riktig så koselig. Kjempekoselig syns jeg det var. Og det virket som om gutta som var med på dette likte dette veldig godt også. De takket iallefall veldig for dette koselige tiltaket fra cateringen som ble gjort. Vinneren av denne konkurransen vil bli kåret på selve julaften.

Mens vi hadde holdt på med byggingen en liten stund, så merket jeg at det var noe som manglet her mens vi holdt på. Og det var litt julemusikk. Så jeg forsvant inn på kjøkkenet for å koble meg opp med bluetoothen for å få spilt litt julemusikk. Slik at vi kom i enda litt mer julestemning. En liten oppvarming til det som kommer til uken. Og det var litt morsomt å være litt DJ faktisk. Og heldigvis så likte de fleste det som jeg spilte. Og det er jo litt hyggelig når de liker det man spiller….

Her er en haug med bilder som jeg tok av gårsdagens happening i messen.:

Her er jeg, Silje, Anders og Medic Jørn i full sving med på lage en ROV robot. De fleste av dere som leser dette vet mest sannsynlig ikke hvordan en ROV ser ut. Men det er en robot med armer som gjør en jobb på havets bunn for oljeriggen, for og si det litt kort. Og resultatet ser dere her.




Flere av service folkene ombord som og hadde et lag, laget dette kjempeflotte huset. Gjennomført å flott med påskriften Enabler 2019. Og Enabler heter jo riggen som vi jobber på. Dette er min favoritt til å vinne pepperkakehus konkurransen. Det blir iallefall spennende å se hvem som stikker av med premien…

Guttene ute på deck/drilling hadde muligens valgt det vanskeligste pepperkakehuset å bygge. Iallefall teknisk sett. Og resultatet ble utrolig bra. Og muligens vil jeg tro at flere av disse gutta hadde bygget et pepperkakehus før også……

Gjengen på kontoret hadde laget en suply båt. Utrolig fin den også. Det gikk mye melis og eggehviter til disse 4 mesterverkene.

Da byggingen av pepperkakehusene var ferdige, måtte de selvsagt tas i betraktning fra noen og enhver om bord her på riggen.

Til slutt. Hvilken av disse alternativene er din favoritt til å vinne denne konkurransen.?

Garman.❤️

 

Juleuken – Den travleste uken for oss i cateringen…:.!

I går hadde jeg og Rune en hyggelig dag på jobben.  Nå syns jeg riktig nok at hver dag på jobben her ute til havs i Nordsjøen er en hyggelig dag. Men kanskje særlig i går, for da skulle vi endelig få lov til å pynte juletrærne som vi skal ha til Jul. Men og fordi når det er Jul så får vi gjøre andre ting enn bare gå å vaske rundt omkring på plattformen. Som for eksempel pynte juletreet. Juleuken er og blir den desidert travleste uken for oss i cateringen gjennom hele året. Da er det myyyye ekstra som skal gjøres for oss. Mye som må gjøres for at de 107 ombord skal få litt Jul og kos her ute i havet. Julepynting rundt forbi på riggen. Klargjøring av ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og enda mere til som skal serveres på Julaften. Pluss dessert/kakebord i 3 dager også. Julaften, 1 og 2 juledag skal det være kakebuffet og godteri bord. Pluss mye annet som hører Julen til. Så vi er langt i fra arbeidsløse.

Jeg personlig synes det er ganske hyggelig å feire  julen på jobb offshore på oljeplattformen som jeg er på. Det gjør meg overhode ingenting å være borte fra familien i Julen. Men savnet etter familien kommer alltid når det er Jul og jeg er på jobb offshore. Og slik vil det nok også alltid være. Jeg har jo selv valgt å jobbe på sjøen, og da er dette en del av «gamet» å være borte fra nære og kjære i jule og nyttårsfeiringen. Dessuten så er jeg bare «en skjorte og en sjel» på to bein som ikke har hverken kjæreste eller barn. Da blir det og straks enda mye lettere å være på jobb offshore. Det er ikke til å komme i fra at når Julaften kommer til uken, så er det mange fedre som vil komme til å slite litt. De skulle nok mye heller ønske at de var hjemme med sine barn og kone/kjæreste, enn å være «stuck» på en plattform langt til havs på selveste julaften. Men slik er det.

Det gikk unna med juletrepyntingen i går. På 1.2,3 så var det på plass i juletrefoten. Men før vi kom så langt så måtte vi få juletre inn i messen hvor det skulle stå i all sin skjønne prakt. Og det var ikke bare bare. Jeg og Rune fikk bært det inn gjennom kjøkkenet til kokken og inn i messen hvor vi sitter og spiser. Det er ikke hver dag at jeg trasker gjennom er kjøkken offshore med en stor grønn busk under armen. Men det gjorde vi altså i går.

Her er jeg og Rune på tur med juletreet, tvers i gjennom kjøkkenet. Jeg hadde hele uken gått og lurt på om treet var litt for stort. Men det var det ikke. Det hadde perfekt størrelse.

Og her er juletreet plassert i juletrefoten og på sin rette plass i messen. Jeg syns også at trer i seg selv var er ganske fint tre. Det er visst edelgran dette treet…

Rune er i full sving med å henge på julekuler på juletreet. Og i fargene blått, sølv og hvitt. Han ble veeldig fort lei, så jeg tok over etter hvert. Jeg sitter selv og trer trå i gjennom en haug med julekuler som det ikke var tråd i. Det var ganske så mange som det ble.

En haug med juleglitter fra julekulene ligger på litt fang. De sorte buksene gikk jeg å glitret i som et annet juletre rundt om på plattformen. Jeg følte jeg hadde glitter over absolutt hele meg da pyntingen var ferdig. Men morro å gjøre noe annerledes enn bare å stå ned hodet oppi et dass med dasskosten….

Og slik ble resultatet av juletreet inne i messen. Med dette blåe og sølvaktige så syns jeg juletreet får et sånn spaceaktig preg over seg……Ganske annerledes julefarge med alt dette blåe som er på treet. Litt kult også syns jeg…. Julepynten ble kjøpt i Korea da riggen ble bygget der.

Og juletre nummer 2, står ute i dagligrommet. Her er det plastikktrre som gjelder. Og da stort sett i  fargene sølv og gull. Må vel si at ekte tre helt klart er å foretrekke. Det er langt i fra det samme med et plastikktre kontra et ekte juletre. Så får litt dryss av barnåler bare stå til syns jeg.

Nyyyt det lille som er igjen av den deilige førjulstiden.!

Garman. ❤️

Hvor i bibelen står det at homofili er synd.?

Jeg har ofte lurt på en ting… Hvor i bibelen står det at homofili er en synd? Lurer virkelig på hva vi gjør som er så galt? Driver vi med terror.? Plager og trakasserer vi noen.? Er vi ondskapsfulle og slemme.? Hva i alle dager er det som plager mennesker så mye med at vi har kjærlighet for samme kjønn.? Hva gjør oss mindre verdt.? Hva er problemet med kjærligheten vi gir hverandre.? Går vi inn å sier at dere synder for å tro på Gud.? Sier vi at dere må ha skam over deres tro, deres kjærlighet for motsatt kjønn og deres mening om hva kjærlighet er.? Sier vi at dere trenger terapi for å være annerledes enn oss.? Nei, det gjør vi ikke. Kan man ikke la andre leve som de vil.? Er det så vanskelig å respektere.? Kan vi ikke elske hvem vi vil.? Vi, og jeg som er homofile er ikke syke. Vi er fantastiske og vi er fulle av kjærlighet. Dersom eller om noen har problemer med å kontrollere sine følelser, usikker på sin legning, ikke ønsker å ha tanker om samme kjønn og som kanskje føler skam. De  syns jeg selvsagt burde få hjelp til å GODTA seg selv. “Ikke utdannede” terapeuter, har ingenting med menneskehjernen å gjøre.

De kristne kan holde seg til sin tro, de kan få mene akkurat hva de vil, og de har rett til å være den de er. Men de har overhode  ingen rett til å “psykisk behandle” en person, spesielt ikke når det de sier ikke henger på greip med virkeligheten. Vi alle trenger å høre at vi er mennesker vi også. At vi er elsket uansett hvem vi elsker og hvem vi er som personer. At vi er godtatt og at man aldri skal skamme seg for hvem man elsker. Eller for hvem man er. Jeg skammer meg ikke over det. Har aldri gjort det og kommer heller ALDRI til å skamme meg over det. Hvorfor skulle jeg vel det.? Skammer du deg over den/de du elsker.? Eller for hvem du er.? Man omvender ingen som har en medfødt legning. Ja for legningen som jeg har, og som utrolig maaange andre sammen med meg har. Den kalles HOMOFILI. Ja, HOMOFILI, prøv å gni det inn. Like dumt som å si at vi homofile skal drive med “Hetroterapi”… Konvertere en heterofil person til å bli homofil. En legning er en legning. Ferdig snakka. Alle mennesker har rett til å elske den de vil. Jeg gjør iallefall det og driter virkelig en lang milemarsj i hva andre måtte mene, tenke og tro om det. Noe også de burde tenke. Jeg er homofil,  og bare gjett om jeg er stolt av det og meg selv. Jeg driter i andres legning og hvem de elsker. Det viktigste er at man elsker noen.? At man har noen å elske, uavhengig av om det er en av samme kjønn eller ei. Vis meg samme respekt som jeg viser deg og vær et medmenneske.  Jeg sier heller ikke at DIN heterofile legning er feil!”. Ikke i det hele tatt. Jeg er stolt og rørt av å se hvor mange heterofile som støtter oss homofile. Tusen takk.!

Og hva er normalt.? Er det normale å være heterofil.? Eller er det normale å være homofil.? Ja, hva er egentlig det å være normal.? Er du normal.? Er jeg normal.? Eller er både du og jeg unormale.? Er du unormal fordi du er en person som er heterofil.? Eller er jeg som er homofil unormal.? Så hva vil det si å være nornal.? Hva er egentlig det å være normal.?

Garman.❤️

Hvordan takler du psykisk stress.? – Julekos Offshore.!

I går hadde jeg en fryktelig travel formiddag på jobb her ute i Nordsjøen. Og særlig da på formiddag og frem til klokken 13.00. Ikke bare hadde jeg daglig rengjøring av 36 lugarer og baderom, og påfyll av toalettpapir og dusjsåpe på hver enkelt lugar. Som var mer enn travelt nok i seg selv. Men vi fikk også tid til litt overraskende julekos.

Da vi i ettermiddag skulle ha førstehjelpsundervisning (ettersom vi i cateringen er en del av førstehjelpslaget ombord ) klokken 14.30 til 16.00, så ble vi overrasket av sykepleier med at vi i dag skulle ha litt julekos med brus og godteri. I stedet for en masse undervisning. Vi hadde litt undervisning også der emnet i dag var psykisk stress. Både hos oss førstehjelpere når vi er ute i felten og gir førstehjelp. Men også psykisk stress blant pasienter og pårørende. Så dagens tema var noe vi skulke prate og å tenke litt i gjennom. Hvordan reagerer du/jeg i en nødsituasjon der førstehjelp er nødvendig.? Hvordan tror du selv du hadde reagert/oppført deg i en nødssituasjon.? Hadde du mistet fullstendig sans og samling.? Eller hadde du vært helt rolig og klart å tenkt klart i en slik situasjon.? Du vet nemlig ikke hvordan du ville oppført deg/reagert før du hadde stått mitt oppi det. Alvorlighetsgraden av situasjonen du er havnet oppi, har og helt klart en betydning for hvordan du ville ha klart å håndtert situasjonen og oppført deg osv. Hvordan tror du du hadde oppført deg i en situasjon med en eller flere alvorlig skadde personer.? Eller et tilfelle der du måtte gitt hjerte og lungeredning, og du selv var helt alene på stedet.? Hvordan reagerer/oppfører pasienten og de rundt pasienten seg.? Hvordan ville du håndtert det.? osv. Osv. En masse psykiske spørsmål og våre tanker rundt dette.
Mens vi satt her og pratet om dette så koste vi oss med litt brus og godteri som medic/sykepleier Alice hadde spandert på oss. Rett og slett litt julekos før julen setter inn for fullt. Men også for at dette er siste turen før jul og siste offshoreturen for dette året. Kjempekoselig. Og jeg må si at jeg syns det var ganske deilig å få slippe å trene på alt det praktiske som vi gjør vanligvis. Selv om det også er morro.

At dette med førstehjelp og det å skulle måtte utøve førstehjelp på noen er i aller høyeste grad en psykisk greie. Jeg ser jo bare på meg selv, hver fredag når vi skal ha disse pålagte øvelsene ombord. Så føler jeg litt på det. Jeg blir spent, litt smånervøs og gruer meg som oftest til disse øvelsene. Ikke bare øvelsene som vi har, men også førstehjelpsundervisningene som vi i cateringen er pålagt å ha en gang per uke. Og dette er bare øvelse og trening til vårt eget og alle andre ombord sitt beste. Så hvorfor blir jeg så spent, nervøs og gruer meg til dette hver eneste gang.? Man skulle jo tro at etter snart 12 år med erfaring i Nordsjøen og 12 år med øvelser og trening innen førstehjelp, så burde ikke dette være noe å hverken grue seg til eller være nervøs for. Jeg burde være trygg på denne biten nå….. Men det blir jeg altså, både nervøs og langt i fra trygg. Og det hver eneste gang. Og derfor har jeg alltid sagt til mine kollegaer ombord at dette med førstehjelpsundervisning og øvelsene ombord, er virkelig det verste jeg gjør/er med på. Jeg hater det, selv om jeg vet at det jeg er med på er fryktelig viktig for både deg å meg å kunne, men og å vite noe om. Så, så klart gjør jeg mitt beste for å lære og å få med meg mest mulig. En annen grunn til at jeg ikke liker dette, er nok fordi jeg aldri føler meg trygg med førstehjelp. Føler meg usikker og i det hele tatt hele tiden. Og det selv etter 12 år i Nordsjøen og en masse timer med trening og øvelser innenfor dette området. Så på meg bare på øvelser og trening er det psykiske med i aller høyeste grad. Hvordan ville det da blitt for meg psykisk i en virkelig situasjon/hendelse.?

Da vi var ferdig med førstehjelpen gikk jeg og Bodil i gang med å finne frem litt julepynt. Nå var det på høy tid å få frem litt julepynt syntes vi. Så vi dro frem en gedigen eske som det var en haug med adventsstaker i. Vi  sjekket hver og en av de for å se om det var lys i alle og at de fungerte som de skulle. Og det var selvfølgelig noen som ikke fungerte som de skulle. Men heldigvis hadde vi mer enn nok som fungerte som de skulle også. Men da vi skulle rundt på riggen å plassere dem i vinduene, så fikk vi et nytt problem. Ingen av vinduene hadde stikkontakter i nærheten av seg. Ikke et eneste av vinduene hadde det. Så da ble det til at vi ikke fikk satt ut noen av de enda. Stuerten skulle sjekke med teknisk avdeling om de kunne skaffe oss en del skøyteledninger slik at vi kan få satt lys i noen av disse adventsstakene i vinduene. Men foreløpig er det satt på vent. Jeg håper de har ledninger klart til oss i morgen.

Her er vi da skulle ha undervisning og litt julekos. Et bilde måtte jo selvsagt til før vi satte i gang. Jeg er nærmest kamera. Så Amporn, Bodil, kokken. Kevin og til slutt sykepleier Alice. En veldig koselig stund.

Her er jeg i full sving midt på gulvet for å sjekke at adventsstakene virker og virker som de skal. Det var det langt i fra alle som gjorde. Men vi hadde mer enn nok å ta av, så det gjorde ikke noe…..

Garman.❤️

Så slik går nu dagan – Værfast i Kristiansund.!

De siste dagene har jeg vært værfast og sitter i Kristiansund og venter på å få komme ut på jobb i Nordsjøen. Så de siste to dagene har jeg tilbrakt på Fosna Hotell i hjertet av Kristiansund. Foreløpig er jeg ikke satt opp på noen nye flight ut til plattformen i Nordsjøen. Så mye tyder på at det kan bli enda en natt til på hotell her i Kristiansund. Selv tror jeg at jeg får komme ut på jobb i morgen. Jeg vet ikke når tid i morgen, men en eller annen gang blir det nok i morgen. Jeg håper bare at den flighten da ikke blir så altfor tidlig. Typ 6-7 tiden fra land. Det håper jeg ikke. Det gjenstår å se. Informasjon om når flight jeg får kan komme når som helst.

Grunnen til at jeg ikke har kommet meg ut på jobb enda, er fordi det har vært ganske så dårlig vær der hvor riggen nå ligger på Trestakk feltet, circa 1 times tid med helikopteret fra Kristiansund. Nå har riktignok været roet seg, men en haug med helikopter avganger har blitt kansellert denne uken. Og dermed er det et stort etterslep med crew som skal ut på diverse rigger med utreise fra Kristiansund. Og ettersom min faste flight var på torsdag så havner jeg litt bak i køen for når tid jeg får reise ut.

Men når det er sagt så går det helt fint for meg å være værfast….. På de snart 12 årene jeg har jobbet offshore så har jeg alltid kommet meg ut på jobb når jeg skal. Hver eneste gang har jeg det. Så nå var det ENDELIG, (får jeg vel si) ,min tur til å stå igjen på land litt, og nyyyte det, mens jeg nå egentlig skulle ha vært ute på jobb. Og jeg må jo si, at jeg faktisk nyter det til gangs dette. Så blir offshoreturen min, noe kortere også. Msn får se det positive i det også, så godt man kan.

De siste to dagene har jeg og min kokke kollega vært på en aldri så liten sightseeing i Kristiansund. For noe måtte vi jo prøve å finne på. Prøve å slå i hjel litt tid mens man venter. Og det syns jeg vi har klart ganske så bra. Under er noen bilder av det lille som vi har vært og sett på mens vi hat ventet her i Kristiansund.


Jeg og Kevin tok denne lille gratis «sundbåten» som den kalles. Og som kjører i sundet mellom øyene her i Kristiansund. Så vi tok båten over til en av øyene. Sundbåten er verdens eldste selskap for kollektivtransport i kontinuerlig drift. Det ble stiftet i 1876 av lokale kjøpmenn, og overtatt av Kristiansund Kommune i 1918. Æresmedlem i Norges Rederiforbund.

Vi var også innom Nordlandet Kirke. En relativt ung kirke. Den er «bare» 105 år gammel. Altså fra 1914. En veldig vakker steinkirke. Og veldig flott innvendig også. Vi slo av en liten prat med kirketjeneren som vi traff på da vi besøkte kirken. Han holdt på å gjøre klar til kveldens julekonsert med det lokale musikkorpset som skulle spille.

Etter besøket i Nordlandet Kirke, tik vi turen opp til Kristiansunds svar på Hollywood skilt. Jeg ble lutt overrasket da vi kom opp hit, fordi jeg ikke hadde forventet meg den fantastiske utsikten som var her. Men så var det vel også en grunn til at de hadde plassert bokstavene her. Jeg tror nok ikke at det var helt tilfeldig. Utsikten her var helt fantastisk flott, og msn kunne se Kristiansund by nesten overalt på toppen her. Dette var vel kanskje det beste med helt sightseeingen som jeg og Kevin hadde.

Så litt har vi da klart å få med oss syns jeg…….

Garman. ❤️

Det eneste juletreét av sitt slag i hele verden…..!

I dag fant jeg ut at jeg ville ta turen ned til Filipstad kaien for å ta en titt på gaven som Stein Erik Hagen har gitt i gave til Oslo Kommune. Altså en gave fra en av Norges rikeste menn. Treet ble tent på søndag som var, altså 1 søndag i advent. Jeg var litt frem og tilbake på om jeg skulle ta turen på søndag for å se på da de tente lys i det for første gang. Men slo det pent i fra meg. Det fordi det mest sannsynlig ville være en ganske så stor folkemengde her for å titte på dette. Og jeg er ikke så veldig glad i disse store folkemengdene. Blir veldig stresset av dette og får litt angst av det også. Så derfor gikk jeg heller for å se på treet en tur i dag, når ting hadde fått roet seg ned litt….

Jeg må si at jeg syns dette treet bestående av 125 000 LED lys som skifter farge i til alle tenkelige vakre farger var utrolig vakkert å se på. Og helt klart et imponerende syn. Både på nært hold og på god avstand. Og jeg er enig i at området hvor dette treet er plassert, trenger litt lys og farger så passer dette 12 meter høye treet perfekt der det står på Filipstad kaien. Bare et steinkast unna Tjuvholmen. 27 tonn veier treet. Det er meningen at dette treet til 25 millioner kroner skal stå her i all sin prakt de neste 5 årene. Der det er Stein Erik Hagen som vil komme til å ta strømregningen for de neste 5 årene. Og jeg tipper at den månedlige strømregningen ikke blir liten. Det skulle vel egentlig bare mangle tenker jeg at Stein Erik Hagen tar denne regningen.

Men så kommer kritikeren i meg frem litt også. 25 millioner kroner for et tre med blinkende LED lys.?? Har Stein Erik Hagen virkelig ikke andre ting å bruke pengene sine på.? Men det er vel sånn det blir når man «vasser i « og nærmest svømmer over av penger at noe må de jo finne på å bruke de milliardene sine på. Ettersom dette og var en julegave til Oslo Kommune. Hadde det ikke vært mye bedre av Stein Erik Hagen å for eksempel donert pengene til noen som trenger disse pengene så så sårt.? For eksempel Fattighuset i Oslo.? Frelsesarmeen.? Til frivillige organisasjoner.? Ja til nærmest hva som helst nødarbeide eller lignende.? I stedet for å «kaste bort» 25 millioner på et tre med en haug med LED lys som ikke gjør noen nytte for noen på noen måte. Men Står bare der og pryder seg selv og viser seg også frem vakkert for den forbipasserende som måtte finne på å streife forbi. Jeg syns virkelig at dette er bortkastet og feil bruk av penger når disse pengene helt klart kunne vært brukt på en mye mer fornuftig måte enn dette. Men, det er vel også litt sånn blant de rike rikeste å vise seg frem litt på. Og det gjør jo Stein Erik Hagen med dette treet syns jeg.

Uavhengig av hva jeg måtte mene om dette, så er dette helt klart et veldig vakkert og imponerende syns på alle mulige måter. Så det er så absolutt verdt turen ned til Filipstad kaia i Oslo for en titt på dette. Og kanskje så er vi også de eneste i verden som har akkurat et tre som dette å vise frem….? Eller hva tror du.?

Under er en del bilder av dette fantastiske treet.!


Til vi høres igjen. Nyt disse vakre bildene av treet og ikke minst førjulstiden frem til jul som jeg mener er det koseligste med hele julen…..

Garman.❤️