Happy Halloween og Gresskarskjæring.!

I dag gjorde jeg og min søster og hennes bonusdatter noe som vi aldri før har gjort. Vi har ofte tenkt at det å gjøre dette har vært noe veldig styr. Og ikke minst noe vi ikke trodde vi ville få til. Altså at gresskarene ikke ville bli særlig fine. Men da vi var ferdige med å skjære ut gresskarene så syns vi faktisk de ble ganske så flotte til å være første gang som vi har gjort dette. Men så tenkte jeg også, tenk om resultatet av gresskarene hadde sett fryktelige ut.? Tenk om de ikke blir pene.? Masse unødvenige dumme spørsmål som for gjennom hodet mitt. Det spiller ingen rolle hvordan de ser ut. Det viktigste er da tross alt at man har det morro med gresskarskjæringen. Så blir resultatet det det blir. Uansett resultat så har hvert og ett gresskar sin flotte sjarm. Og det er tross alt det viktigste.

Det var som sagt veldig morro å skjære ut gresskarene. Og min søster og hennes bonusdatter gikk virkelig inn for å få dette til. Og var veldig konsentrerte da de skar ut gresskarene. Jeg syns også dette var veldig morro. Min søster sa til og med at hun skulle gjøre dette til en fast tradisjon med å skjære ut gresskar til Halloween helgen. Så tenker jeg, ja hvorfor ikke.
Selv kommer jeg ikke til å gjøre det, da jeg personlig syns dette med Halloween rett og slett er noe forbasket tøv fra ende til annen. Men så ser jeg jo atomhemmeligheter syns at dette med Halloween er en hyggelig å morro ting å gjøre. Både store og små syns det. Selv låser jeg og skalker alle luker når barn og voksne i dag skal tusle rundt fra dør til dør i sine Halloween klær og oransje bøtter for «å tigge» etter godteri. For og so det slik, jeg har aldri lukket opp dørene mine til de som ringer på. Og hos meg ringes det virkelig på. Så får vi se om det blir like gale i år som i fjor….

Her er jeg i full sving med å hjelpe min søster med hennes gresskar. Jeg tar ut innmaten så gjorde hun resten angående å utskjæringene av gresskaret.

Min søster og hennes bonusdatter i full sving med å skjære ut gresskarene. De ble etter hvert riktig så konsentrerte om oppgaven.


De ble vel ikke så aller verst. Eller hva.?

Til vi høres igjen. Nyt Halloween helgen. Og god Halloween.!

Garman. ❤️

Til min kjære bror Garman.!

I går kveld da jeg gikk for å legge meg ved 23.30 tiden, så fikk jeg/ble jeg møtt av en aldri så liten overraskelse i sengen. I det jeg skulle til å legge meg i sengen, å krype inn under dynen, så så jeg noe som ikke skulle være der. En av mine søstre,( jeg visste ikke hvem av dem på det tidspunktet), hadde lagt en liten gave til meg i sengen under dynen. En vakkert innpakket gave med en nydelig grønn sløyfe på og en liten konvolutt med påskriften, « Til min kjære bror Garman». Det var jo nesten som om jeg ble rørt bare av å lese denne lille teksten. Men jeg var litt usikker på hvilken av mine to søstre det var som hadde lagt denne gaven til meg i sengen, uten og si noe som helst om det. Jeg måtte sende en snap til søstrene mine å spørre hvem av dem som hadde lagt gaven der. Da var klokken nesten midnatt, og naturligvis så fikk jeg ikke svar av dem så sent. De skal jo tross alt på jobb i morgen tidlig begge to……

Så i sengen lå jeg da med noen ubesvarte spørsmål i hodet mitt. Hvem var pakken i fra.? Skulle pakken åpnes med en gang.? Eller skulle den åpnes til bursdagen min den 10 desember.? Eller måtte jeg vente helt til julaften.? Ingen av den hadde ho sagt noe til meg om den skulle åpnes nå eller ikke.!

Så den som la seg til å sove med noen ubesvarte spørsmål i hodet, mens pakken lå uåpnet på stolen like ved sengen. Det var meg. Heldigvis er jeg ikke den mest nysgjerrige i denne verden så det var ikke noe problem for meg å vente til i dag tidlig, i håp om å få svar på mine spørsmål. Ikke hørte jeg noen lyd i pakken heller da jeg ristet lett på den før jeg la meg til for å sove, helt uvitende hvem av søstrene mine som hadde funnet på denne koselige overraskelsen.

På morningen i dag lå det snap meldinger fra begge søstrene mine. Og nå hadde jeg endelig fått svar på  spørsmålene mine også. Det var min søster Elisabeth som hadde kjøpt meg en liten koselig oppmerksomhet siden jeg i disse dager er med og hjelper til litt med oppussingen til hennes eldste sønns hus (Lars Kristian) som han har kjøpt seg nettopp. Bilder og et eget innlegg på oppussingen av huset hans kommer etter hvert. Iallefall var det et veldig fint pride hjerte i glass som jeg fikk av henne. Det var skikkelig fint.

Nedenfor er noen vakre bilder som jeg tok av det hele.

Garman. ❤️

De gjorde et unntak….-men det var også det…!

I mer enn et halvt år har jeg gått og ventet på svar fra banken min, om jeg som HIV positiv ville få innvilget min søknad om forsikring på uføretrygdforsikring og livs/helseforsikring i min bank. Og nå var svaret kommet. Min juridiske rådgiver som blant annet jobber for og tar litt saker for HIV Norge hadde fått svaret. Og han ringte meg for å fortelle om dette. Han sa da, at forsikringene skulle jeg få, uten noen ekstra kostnad i prisen osv. Men som han også sa, så var det med unntak. Jeg følte på en måte at jeg hadde vunnet en viktig seier her, både for meg selv og ikke minst for alle de andre der ute som lever med HIV da jeg fikk høre at jeg fikk godkjent forsikringene. Å og fordi nå kunne andre som lever med HIV, og søke på og få disse forsikringene.

Men så tenkte jeg litt nærmere etter. «Det var med et unntak».? Hva mente banken min/forsikringsselskapet mitt med det.? Var jeg et unntak.? Var det sånn å forstå at jeg fikk disse forsikringene kun godkjent fordi HIV Norge og jeg hadde involvert en juridisk rådgiver i dette.? Og derfor så gav de etter.? De våget liksom ikke noe annet.? Og det til tross for at bankenes forsikringsnemd i samarbeid med HIV Norge hadde bedt bankene og denne nemda om å endre på retningslinene i nemda for kronisk syke, blant annet oss med HIV. Slik at vi med HIV og andre med kroniske sykdommer kunne søke om å få disse forsikringene. Å og fordi retningslinjene til forsikringsnemda for lengst var gått ut på dato/utdaterte. Så de trengte å oppdateres. Og så tenkte jeg. «HIV positive og andre kronisk syke som eventuelt søker om disse to forsikringene vil de da ikke få godkjent søknadene sine.? Men bare jeg siden jeg var et unntak……? Jeg kjenner at den tanken der provoserer meg ganske så mye. Ikke bare provoserer det, men det er også diskriminerende, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det. I neste uke skal jeg ta turen innom HIV Norge i hjertet av Oslo, og prate med de litt om dette.

I forbindelse med søknaden til disse forsikringene, så måtte HIV legen min på Ullevål skrive en oppdatering angående min helsestatus og HIV status. Legen skriver ettertrykkelig at han ikke ser noen grunn til hvorfor jeg ikke skulle få disse forsikringene da min helsetilstand er tilnærmet lik en person som ikke har HIV sin tilstand. Altså sunn og frisk på alle måter som det er mulig å bli. Alle verdier som har med HIV viruset å gjøre er også veldig gode. Noe de alltid har vært, med unntak av da jeg var nysmittet med HIV. Da er de fleste verdier vanligvis ganske unormale….-men ikke alltid da heller. Legen skriver også avslutningsvis at jeg kommer til å bli en gammel mann dersom jeg fortsetter min sunne livsstil som det jeg gjør i dag. Akkurat like gammel som hvilken som helst funksjonsfrisk person. Hvilken livsstil man velger å ha med dette viruset er med på hvor gode blodverdiene som har med HIV viruset å gjøre bllir. Selv har jeg alltid hatt en meget sunn livsstil. Med svært lite alkohol, aldri røkt hverken det ene eller det andre. Meget sunt kosthold og minimum 5 treningsøkter i uken bestående av kondisjon og litt styrke.

Da jeg var på årskontroll hos HIV legen min i juli, så spurte legen min om jeg hadde fått noe svar på søknaden om forsikringene. Han var også veldig nysgjerrig på hva svaret ville bli. Nå har jeg fått svaret og det skal han få vite neste gang jeg kommer til ham.

Jeg har flere ganger opp gjennom årene forsøkt å få helse/livsforsikring og uføretrygdforsikring i flere banker. Men det har vært med blankt avslag jeg har fått det. Det måtte altså til en juridisk rådgiver/advokat til for at jeg skulle få gjennomslag å få godkjent dette. Jeg syns vel det sier ganske så mye om hvordan bankene tenker/diskriminerende som de er fortsatt. Og det til tross for at retningslinjene i bankenes forsikringsnemd nå er endret og HIV positive og andre som lever med kroniske sykdommer kan søke på disse forsikringene. Ikke bare søke men og få de godkjent. Men det virker som om det likevel satt laaaangt inne for min bank å godta disse forsikringene. For og si det sånn, disse forsikringene kommer jeg aldri til å si opp. Nå når jeg først har fått disse forsikringene og har kjempet i årevis for å få disse forsikringene. Så kommer jeg til å ha disse forsikringene til jeg ligger under torva for å si det slik. Og det siste er at jeg mener at hver og en der ute i det ganske land bør ha disse forsikringene. Det er nemlig et par av de viktigste forsikringene som du og jeg som privatpersoner kan ha.

Kjenner du noen som for eksempel har HIV, og som ikke har helse/livsforsikring, så syns jeg du skal nevne/høre med vedkommende om dette. Det er som nevnt noen av de aller viktigste forsikringene du og jeg som privatpersoner kan ha.

Nyt lørdagen da folkens, til vi høres igjen.!

Garman. ❤️