Å frykte sin egen annerledeshet – Filmen Moonlight, ET MESTERVERK.!


VGs anmeldelse om filmen først.:

Filmen var å se på kino i 2016

Med et skarpt blikk og egne arr skildrer Jenkins det kaotiske forholdet mellom hovedkarakteren og hans crack-røykende mor (Naomie Harris), sannsynligvis hjulpet av at han selv vokste opp med en rusavhengig matriark. Måten husets møblement gradvis forsvinner, og Chiron snur sekken sin på magen for å kontrollere hvor eiendelene hans er i forhold til morens klør, føles som en like naturlig del av fortellingens miljø som det frodige gresset og lyden av «chopped and screwed»-rap og soul fra Muscle Shoals gjør.

At han klarer å få produktet av en runk på stranda til å se ut som kunst, sier også sitt.

Filmen er lavmælt og i stor grad bestående av intense dialoger mellom fire øyne. Likevel oppleves den som en tikkende klokke, der det alltid lurer en fare som ulmer rundt neste hjørne – enten det er et svik, mer selvforakt eller en stol i ferd med å knuse i bakhodet på noen.

Og den er vel så rørende når den spiller på de store tangentene som de små, som da Mahershala Alis karakter gir et veloverveid svar til Chiron når han spør hva en «faggot» er for noe.

«faggot» er for noe.

Det som virkelig løfter «Moonlight» til storhet er prestasjonene til Ali og ansiktene bak både tenåringsinkarnasjonen og den voksne Chiron, henholdsvis Ashton Sanders og Trevante Rhodes. De uttrykksfulle minene deres er oppslukende fra og blikkene deres formulerer smerte bedre enn i hvert fall mine ord er i stand til.

En manns mislykkede teaterprosjekt har blitt en annen manns mesterverk, og sammen gjør Jenkins, McCraney og det talentfulle ensemblet det klart at man kan finne kunst når man titter under steinene. Se denne.

Min mening om filmen.:

Selv er jeg helt fortapt i denne filmen. Og det er tredje gangen som jeg nå ser filmen. Og hver eneste gang så får denne filmen meg til å gråte.En rørende og sterk film tvers i gjennom. Muligens er det fordi jeg flere steder i filmen kjenner meg så godt igjen. Vi har vel alle en gang fryktet vårt egen annerledeshet.? Det har iallefall jeg og det er det som gjør at jeg kjenner meg så godt igjen flere steder i filmen.

Det er en vakker, sterk film. En vakker historie og film som handler om ting flere av oss vil kjenne oss igjen i. Jeg blir så rørt av denne filmen at det rett og slett føles godt. Andre ganger kan det og føles litt sårt å se denne filmen, eller så kommer begge følelsene nesten samtidig. Slike opplevelser kan være med på å styrke oss, eller tar et oppgjør med ting som vi selv sliter med. Der det å bare være et menneske er en utfordring. Særlig i den verden jeg som homofil lever i.

Skuespillerprestasjonene til hovedpersonene er ut av det blå vanvittig gode. Fantastisk.
Filmen ble også nominert til flere Oscar.
Vil du se denne filmen så er den å finne på Netflix og på Apples Apple TV.

Jeg gir filmen helt klart terningkast 6.

Garman.❤️

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg