Besøkt min mors familiegraver – Vikitg å ta vare på.!

I går var jeg, min mor og min far og besøkte familiegravene til min mor. Altså besøkt hennes avdøde foreldre og besteforeldre. Og da mine besteforeldre og oldeforeldre blir det. Dessverre var jeg ikke så heldig å fikk møte noen av dem. Mine besteforeldre døde 3 og 4 år før jeg ble født. De døde i 1974 og i 1975. Begge to døde dessverre av kreft.

De siste årene har jeg vært med min mor så ofte jeg kan på kirkegården i Stavanger hvor hennes foreldre og besteforeldre ligger gravlagt. Jeg kjenner på at dette er en veldig viktig ting for meg å gjøre. Noe som har blitt viktigere og viktigere for meg, nærmest for hvert år som har gått og som går. En dag så vil heller ikke min mor være her lenger. Og da er det viktig for meg at det er noen i slekten/familien som vil passe gravene på hennes familieside videre. Og det har jeg virkelig tenkt til å gjøre dersom den dagen kommer en gang…. Man har jo ingen garantier for om jeg går bort før min mor. Men skulle jeg ikke det, så vil jeg være klar til å ta over å passe på familiegravene på hennes side av familien.

Min mor er enebarn, så hun har ingen nære søsken og har heller aldri hatt nære søsken, så dermed er det heller ingen som eventuelt kunne tatt over og passet på. Jeg bor i dag i Oslo, men om noen år vil jeg flytte hjem og tilbake til Stavanger. Og da er disse gravene en av grunnene til at jeg velger å flytte hjem til Stavanger. Fordi jeg vil passe på de. Jeg har sagt til min mor i klartekst at jeg skal passe på gravene etter hennes foreldre og besteforeldre som best jeg kan den dagen hun ikke er mer. Dersom hun går bort før meg vel og merke. Det har man jo ingen garantier for, og vet heller ikke hvem det er av oss som går bort først. Mye kan skje og man vet aldri hva morgendagen bringer oss. Men hun svarte meg ydmykt tilbake at hun var veldig glad for og høre det. Og sa også tusen takk da vi gikk opp til bilen. Og en god klem.

Jeg sa det til min mor da vi gikk fra gravene og mot bilen at jeg ville komme til å passe godt på gravene her i Stavanger. En annen grunn til at jeg er med på gravene og besøker de med min mor, er at det er viktig for meg å vite hvem mine besteforeldre og oldeforeldre på morssiden het. Og da er det å besøke og å passe på disse gravene veldig viktig for meg. Jeg Jeg møtte aldri mine besteforeldre eller oldeforeldre, men jeg kjenner likevel på sterke sterke bånd og tilknytning til de. Uansett er det nær familie og slekt, og det skal passes godt på. Iallefall så lenge både jeg og min mor lever.

Jeg er blant annet oppkalt etter min bestefar som het Garman Figved. Selv heter jeg Garman Figved Eskevik. Figved navnet spurte jeg min mor om hvorfor jeg ikke hadde fått allerede da jeg ble døpt. Figved navnet har jeg bare hatt i 10 år. Jeg spurte min mor pent om å få lov til å ta til meg Figved navnet. Og etter å ha tenkt seg en stund om, så fikk jeg lov til det. Jeg syns det er utrolig viktig å føre familienavn videre. Det er egentlig noe av det viktigste vi kan gjøre når det kommer til navn i familien syns jeg. Jeg hadde ikke gjort det, dersom min mor ikke hadde villet at jeg skulle gjøre det så klart. Min mor er selv oppkalt etter sin bestemor, som het Karen. Min kjære flotte mor heter Karen Margrethe Eskevik i dag. Selv om hun er en Figved er hun gift Eskevik i dag.

Dessverre så er jeg i den situasjonen at jeg er homofil. Som igjen betyr at jeg ikke kommer til å få videreført hverken Figved navnet eller Garman videre til en neste generasjon. Og det syns jeg er utrolig trist. Det å få prøverørsbarn eller adopsjon har aldri vært et tema eller vært aktuelt for meg å være med på, på noe vis. Det er virkelig ikke min greie for og si det sånn. Skal disse navnene føres videre, ja da skulle det også vært med mine biologiske barn. Men det dessverre kommer aldri til å skje. Enda tristere syns jeg det er at ingen av mine 4 søsken har oppkalt noen av sine barn med navn fra min mors side av familietreet. Men på min fars side er det en haug med navn som er tatt i bruk og videreført i familietreet. Og jeg er onkel til 9 stykk, og ingen av dem har noen navn fra min mors side av treet. Det gjør meg veldig trist, noe jeg gjentatte ganger har gitt uttrykk for til min kjære mor også. Jeg har også sagt til min mor at dersom jeg hadde fått en datter så hadde jeg gjort ALT for at hun skylle fått navnet Alice Margrethe Figved. Alice etter min mors mor. Og Margrethe etter min kjære mor. Og med Figved som etternavn. Ikke Eskevik. Hadde jeg fått en sønn hadde jeg helt uten tvil gitt ham navnet Garman Figved. Han hadde da isåfall vært tredje generasjon Garman Figved. Syns ikke du at det er utrolig viktig å føre familienavnene i slekten videre.? Eller er du bare en som overhode ikke bryr deg om den slags.? Har du selv et navn du har videreført i din familie/slekt.? Eller er du selv oppkalt etter noen av dine slektninger på enten mor eller fars siden.?

Jahh, det ble kanskje litt komplisert forklart dette her. Og kanskje heller ikke det mest oppløftende innlegget å lese. Men syns det er viktig å ta opp dette. Vi skal jo alle gå bort en gang, så det berører jo de fleste av oss på en eller annen måte også.

Her er min mor i full sving på disse 3 bildene med å plante om på hennes foreldres gravsted. Og mine besteforeldre. Min mor er utrolig flink til å passe på denne graven. Her er det lilla stauder og røde betulia som plantes. Og da min bestefar Garman Figved som jeg er oppkalt etter. Dessverre døde de før jeg ble født. Så fikk aldri møtt dem heller.

Og her ligger mine oldeforeldre gravlagt. Oldeforeldre som jeg aldri har møtt dessverre. Min mor heter Karen Margrethe og er da oppkalt etter hennes bestemor Karen Figved på denne gravstøtten. Flotte graver begge to.

Garman.❤️

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg