Gunhild A Stordalens fantastiske bok – Det store bildet.!

De siste 2 dagene har jeg lest boken til Gunhild A. Stordalen. (Dette blir den første boken jeg sier noe om i bloggen min. Og det kommer flere). Boken ga Gunhild  nettopp ut, for circa 1 måneds tid siden. Og jeg sa til meg selv at dette er en bok jeg må få lest raskt. Så her tidligere i uken fikk jeg kjøpt boken hos Ark til 399 kroner.

Dette er ikke noen voldsomt stor bok. Boken er på 276 sider, og er i tillegg lett å lese. En lettlest bok. Jeg liker når bøkene er lettleste. Å lese bøker som er litt tyngre, føler jeg på en måte at jeg aldri kommer i gjennom boken. Det går tregere å lese, og jeg mister nesten interessen av å lese bøker som er tunge å lese. Men dette gjelder ikke Gunhilds bok. 

Boken handler om Gunhilds kamp mot den dødelige sykdommen Systemisk Sklerodermi. En sykdom Gunhild etter hvert vil dø av. Hun selv har gått ut og sagt at hun ikke kommer til å få noe langt liv med denne sykdommen. I boken skriver hun om de knallharde cellegiftkurene hun har vært i gjennom på sykehuset i Utrecht i Nederland. Om utmattelsene, frustrasjonen og de voldsomme bivirkningene rundt sykdommen. Men også det fine med denne sykdommen. Ikke det fine med å ha sykdommen, for det er det jo ikke. Men det fine ved at hun kommer enda nærmere livet, sin ektemann Petter, familien, og at det gjelder å gripe hver stund, mulighet og hver eneste dag som om det var den siste. For man vet aldri om det blir en ny morgendag. 

Hun skriver også om sin ektemann Petter, om hvordan hun oppfatter Petter og familien hans. Det er helt utvilsomt at kjærligheten mellom Gunhild og Petter er uendelig. Hun skriver varmt om Petter, om støtten han gir, hva han betyr for henne. Humoren hans og hans fantastiske evne til å se Gunhild som den hun er. Også selv med sykdommen hun har. Familien til Petter og Gunhilds familie får også «gjennomgå» i boken. Og det virker på meg som om disse to familiene ikke kunne klart seg uten hverandre. Det er utrolig hvor knyttet til hverandre disse to familiene er. Noe Gunhild uttrykker varmt i boken sin. 

Hjertebarnet EAT som Gunhild startet for 5-6 år siden er og blir det Gunhild brenner for, og som hun gir absolutt ALT for. Selv når hun er syk. Hun sier selv i boken at EAT er hennes baby. Og at hun gir alt for denne babyen. Hun kommer også innpå dette med biologiske barn, og at det er noe hun ikke ønsker seg. Men at det er EAT som er barnet hennes. Hun har heller aldri ønsket seg å få biologiske barn. Og tro det eller ei, men flere og flere voksne velger ikke å få barn i dag, eller vil ikke ha barn. Det er veldig interessant dette hun skriver om EAT. Og at det faktisk er bærekraftig økologisk mat som er redningen for menneskeheten. Og at menneskeheten må begynne å tenke annerledes for hvordan vi i fremtiden vil fø klodens 7,4 milliarder mennesker. I 2050 runder vi 10 milliarder mennesker og gjør vi ikke endringer i hvordan vi vil skaffe oss mat, så vil det ikke være nok mat eller vann til menneskeheten i 2050. Det er derfor hun da blant annet mener at plantebasert økologisk mat er løsningen. Dette er litt avansert for meg å forklare, og derfor er boken en god måte å få kunnskap og forståelse for babyen hennes EAT. (Eller google EAT).

Jeg selv opplever Gunnhild som utrolig ekte i denne boken. Hun er dønn ærlig og legger ikke skjul på noenting i boken. Hun forteller åpenhjertig om oppveksten sin på Buggerud og familien sin. Og ikke minst om sykdommen systemisk sklerodermi, EAT og sin grenseløse kjærlighet til Petter Stordalen og livet sammen med ham. Og også om hyllesten til livet. 

En bok jeg absolutt anbefaler å lese. 

Garman.❤️