Happy Halloween og Gresskarskjæring.!

I dag gjorde jeg og min søster og hennes bonusdatter noe som vi aldri før har gjort. Vi har ofte tenkt at det å gjøre dette har vært noe veldig styr. Og ikke minst noe vi ikke trodde vi ville få til. Altså at gresskarene ikke ville bli særlig fine. Men da vi var ferdige med å skjære ut gresskarene så syns vi faktisk de ble ganske så flotte til å være første gang som vi har gjort dette. Men så tenkte jeg også, tenk om resultatet av gresskarene hadde sett fryktelige ut.? Tenk om de ikke blir pene.? Masse unødvenige dumme spørsmål som for gjennom hodet mitt. Det spiller ingen rolle hvordan de ser ut. Det viktigste er da tross alt at man har det morro med gresskarskjæringen. Så blir resultatet det det blir. Uansett resultat så har hvert og ett gresskar sin flotte sjarm. Og det er tross alt det viktigste.

Det var som sagt veldig morro å skjære ut gresskarene. Og min søster og hennes bonusdatter gikk virkelig inn for å få dette til. Og var veldig konsentrerte da de skar ut gresskarene. Jeg syns også dette var veldig morro. Min søster sa til og med at hun skulle gjøre dette til en fast tradisjon med å skjære ut gresskar til Halloween helgen. Så tenker jeg, ja hvorfor ikke.
Selv kommer jeg ikke til å gjøre det, da jeg personlig syns dette med Halloween rett og slett er noe forbasket tøv fra ende til annen. Men så ser jeg jo atomhemmeligheter syns at dette med Halloween er en hyggelig å morro ting å gjøre. Både store og små syns det. Selv låser jeg og skalker alle luker når barn og voksne i dag skal tusle rundt fra dør til dør i sine Halloween klær og oransje bøtter for «å tigge» etter godteri. For og so det slik, jeg har aldri lukket opp dørene mine til de som ringer på. Og hos meg ringes det virkelig på. Så får vi se om det blir like gale i år som i fjor….

Her er jeg i full sving med å hjelpe min søster med hennes gresskar. Jeg tar ut innmaten så gjorde hun resten angående å utskjæringene av gresskaret.

Min søster og hennes bonusdatter i full sving med å skjære ut gresskarene. De ble etter hvert riktig så konsentrerte om oppgaven.


De ble vel ikke så aller verst. Eller hva.?

Til vi høres igjen. Nyt Halloween helgen. Og god Halloween.!

Garman. ❤️

Til min kjære bror Garman.!

I går kveld da jeg gikk for å legge meg ved 23.30 tiden, så fikk jeg/ble jeg møtt av en aldri så liten overraskelse i sengen. I det jeg skulle til å legge meg i sengen, å krype inn under dynen, så så jeg noe som ikke skulle være der. En av mine søstre,( jeg visste ikke hvem av dem på det tidspunktet), hadde lagt en liten gave til meg i sengen under dynen. En vakkert innpakket gave med en nydelig grønn sløyfe på og en liten konvolutt med påskriften, « Til min kjære bror Garman». Det var jo nesten som om jeg ble rørt bare av å lese denne lille teksten. Men jeg var litt usikker på hvilken av mine to søstre det var som hadde lagt denne gaven til meg i sengen, uten og si noe som helst om det. Jeg måtte sende en snap til søstrene mine å spørre hvem av dem som hadde lagt gaven der. Da var klokken nesten midnatt, og naturligvis så fikk jeg ikke svar av dem så sent. De skal jo tross alt på jobb i morgen tidlig begge to……

Så i sengen lå jeg da med noen ubesvarte spørsmål i hodet mitt. Hvem var pakken i fra.? Skulle pakken åpnes med en gang.? Eller skulle den åpnes til bursdagen min den 10 desember.? Eller måtte jeg vente helt til julaften.? Ingen av den hadde ho sagt noe til meg om den skulle åpnes nå eller ikke.!

Så den som la seg til å sove med noen ubesvarte spørsmål i hodet, mens pakken lå uåpnet på stolen like ved sengen. Det var meg. Heldigvis er jeg ikke den mest nysgjerrige i denne verden så det var ikke noe problem for meg å vente til i dag tidlig, i håp om å få svar på mine spørsmål. Ikke hørte jeg noen lyd i pakken heller da jeg ristet lett på den før jeg la meg til for å sove, helt uvitende hvem av søstrene mine som hadde funnet på denne koselige overraskelsen.

På morningen i dag lå det snap meldinger fra begge søstrene mine. Og nå hadde jeg endelig fått svar på  spørsmålene mine også. Det var min søster Elisabeth som hadde kjøpt meg en liten koselig oppmerksomhet siden jeg i disse dager er med og hjelper til litt med oppussingen til hennes eldste sønns hus (Lars Kristian) som han har kjøpt seg nettopp. Bilder og et eget innlegg på oppussingen av huset hans kommer etter hvert. Iallefall var det et veldig fint pride hjerte i glass som jeg fikk av henne. Det var skikkelig fint.

Nedenfor er noen vakre bilder som jeg tok av det hele.

Garman. ❤️

Min flotte far fyller 70 år i dag.! – Feirer dagen sin på Tuddal Hotell.!

I dag fikk jeg en telefon av søsteren min hjemme på Vestlandet. Hun ringte meg tidlig i ettermiddag. Og det hun da ringte for og som jeg slett ikke kom på, var om ikke jeg og hun skulle ringe til Tuddal Hotel som ligger ikke langt unna Gaustatoppen, for å be de om å sette inn en stor flaske med champagne og et fruktfat til de to. Og som de to kunne kose seg med på hotellrommet. Og det var det jo selvsagt klart at jeg ville være med på. Min søster lurte på om jeg kunne ta å ringe de å bestille dette. Og det var det jo klart jeg kunne. Og bestilt det fikk jeg. Men det var ikke helt enkelt heller. For hun jeg pratet med var på jobb alene og var av utenlandsk opprinnelse. Og selvsagt gjør ikke det noe at hun har utenlandsk bakgrunn, men hun pratet ikke særlig godt norsk. Så hun skjønte ikke helt hva jeg mente, hva jeg ville bestille og hvem jeg bestilte dette til. Men erter mye om og men så fikk vi ordnet det. Men jeg må innrømme da kjeft hadde lagt på røret at jeg ikke var sikker på om det faktisk ville komme noe fruktfat og champagne inn på rommet til mor og far. Men det gjorde det. Det andre jeg tenkte på mens denne noe kronglete samtalen foregikk var at hva i all verden er det hotellet her har tenkt med.?  Med all respekt for denne utenlandske kvinnen jeg pratet med, men sørg for at utenlandske kan det norske språket skikkelig og ikke minst slkønner språket. Ikke bare skjønner språket men også de mange ulike dialektene vi har i dette landet. Jeg kan  se det for meg når noen ringer Tuddal hotell og kanskje da med en helt annen dialekt hva slags utfordringer dette må være for denne utenlandske resepsjonisten og skal klare å forstå dette. Jeg kjente jo selv at jeg nesten ble litt irritert inni mellom av å hele tiden måtte forklare meg om og om igjen hva jeg ønsket å få bestille. Så jeg vil vel si at dette kanskje ikke det var det lureste å ha henne på bookinng/resepsjonen på hotellet. Men men hotellet om det.

i alle fall var overraskelsen stor for mor og far da de entret hotellet og hotellrom nummer 8 på Tuddal hotell. Jeg fikk melding av min far på messenger/facebook da de hadde åpnet champagnen og kost seg med den og frukten. Min far takker veldig og syns det var en flott og uventa overraskelse å få på rommet. Han satte stor pris på den. Og min var helt overgidd. Helt herlig, slik skal det være på en 70 årsdag syns jeg.

Far hadde ikke lyst til å være hjemme i dag på 70 årsdagen sin. Den siste uken har de vært på hytten sin ved Haukelifjell skisenter på Haukeli. Men fra i dag til i morgen på Tuddal Hotell for å slappe av, og å feire fars 70 årsdag i fred og ro. Men helt uten feiring fra oss søsken og barnebarn blir det ikke. På lørdag skal alle vi 5 ongene med ektefeller/ kjærester og min fars 9 barnebarn, også de med eventuelle kjærester, feire dagen til min far. Det gleder jeg meg til. Det er ikke hver dag alle barn og barnebarn samles for kos og hygge og feiring av min fars 70 årsdag. Det ser jeg frem til. Og tror det blir hyggelig.

Slik så det altså ut da min mor og far entret hotellrommet i Tuddal i ettermiddag. Flott oppskåret frukt servert i et sølvfat. Og en stor flaske med champagne de kunne feire dagen med. En smule overrasket ble de begge to kan man trygt si.
En noe overrasket/forfjamset mor koser seg med et glass champagne. De har her nettopp ankommet hotellrommet i Tuddal.
Og her skåler far med champagneflasken og et champagneglass. Er man 70 så er man 70, da må det feires så klart. Min far lurte på om han ville klare å komme seg inn i dusjen når flasken var tom.

Min far sendte dette snap bilde også. Han lurte fælt på hva denne sorte fjæren som sto så fint oppi et lite glass var til. Jeg svarte at den mest sannsynlig var til pynt på bordet der. Ellers så fikk han bruke fantasien med den, hehe.:-))

Gratulerer sååå mye med 70 årsdagen din som du feirer i dag far. ❤️

Garman.❤️

 

Flott 17 mai kortesje med veteran bilen Volvo PV 544, 62 modell –

Jeg har de siste ukene vært litt frem og tilbake på om jeg skulle publisere et innlegg fra årets 17 mai, som jeg feiret hjemme på Nedstrand i Ryfylke hos mor og far. Og nå har jeg bestemt meg for at det skal jeg. Det var en så koselig og veldig annerledes 17 mai for meg,(uavhengig av corona viruset) at jeg ikke kan la være å ha et innlegg om det på bloggen min. Jeg sa det til mor og far et par dager før 17 mai, at det må minst ha vært 20 år siden jeg feiret 17 mai hjemme på Nedstrand. Jeg har ikke vært hjemme på Nedstrand på 17 mai de 14 årene jeg nå har bodd i Oslo. 30 mai i år så runder jeg 14 år i tigerstaden Oslo. Min mor ble litt overrasket over det, tok en pause før hun sa at det hadde jeg nok helt rett i. Og til og med oppholdsvær hadde vi på årets 17 mai. Og er det en ting som slett ikke er noen selvfølge så er det nettopp dette med det været og oppholdsvær på vedtlandet.

Dagen startet med at jeg, mor, far og min nevø Lars Kristian hadde frokost sammen klokken 09.00. Mor og far hadde bestilt ferdig mat til 4 personer fra en kokk på Nedstrand som laget og leverte ut mat. Det var veldig greit så slapp min mor å stå med frokosten. Frokosten bestod av spekemat, eggerøre, ost og mere til. Det ble kanskje en litt kort 17 mai frokost. Men jeg og min nevø Lars Kristian hadde det litt travelt da vi skulle rekke en veteran bilkortesje i nabobygden Skjoldastraumen klokken 11.30 Så klokken 10.00 var vi på veien og på vei til Skjoldastraumen for å gjøre oss klare til kortesjen.

Kortesjen gikk så det suste. Ikke hadde jeg forventet eller trodd at jeg skulle kjøre veteranbil i nærmere 3 timer på 17 mai. Dette er aldri noe som jeg har vært med på eller har gjort før. Utrolig hyggelig som dette var. Min nevø som er i overkant litt vel interessert i slike gamle biler, da Volvo, fortalte villig vekk om bilen som vi satt og kjørte i. Veldig stas å høre han fortelle om bilen og hva han selv har gjort og fikset på med bilen. Og ikke minst hva han kan om biler. Det kommer veldig tydelig frem hos meg at han nok er over gjennomsnittet vel interessert i gamle biler. Men en flott og sunn hobby syns jeg dette er. Kanskje heller ikke den billigste, men det er en interesse og hobby han har og som han liker. Og jeg tenker, at så lenge de ikke sitter foran en PC eller iPad dag ut og dag inn eller flere timer i døgnet, og for eksempel blir inaktive og bare sitter og spiller det ene spillet etter det andre i flere timer/timesvis, eller hva det nå er mange gjør i timesvis, så er jeg fornøyd. Viktig å ha interesser, og gjøre noen interesser hvor man ikke bare sitter foran en PC eller iPad hele tiden tenker jeg. Så flott at nevøen min har denne interessen. Han liker også å skru på biler, traktorer og det som kan skrus på. Og han har alltid hatt denne interessen for gamle biler og traktorer.

Vi kjørte som nevnt i nærmere 3 timer på 17 mai. Først halv annen time i Skjoldastraumen, og der etter hjemme i nabobygden Nedstrand som jeg kommer i fra. Det var utrolig flott å se at så mange tilskuere sto langs veiene både i Skjoldastraumen og hjemme på Nedstrand. De sto der langs veiene i finstasen sin med norske flagg og vinket og veiftet med flaggene. Mens vi kom kjørende på rekke og rad med de gamle veteranbilene som også var pyntet så flott med norske flagg og grønne bjørkeris. Jeg ble jo nesten litt rørt selv av det hele. For det var jo så utrolig flott.

Etter kortesjen på Nedstrand så var det rett hjem til min mor. Her ble vi servert en kjempegod hjemmelaget lapskaus som min mor hadde laget til. Jeg har aldri smakt lapskaus med kjøtt i fra røkt griseknoke i lapskaus. Dette var altså så godt at det skal jeg selv kjøpe, koke og ha i lapskausen jeg lager hjemme neste gang. Et supert tips fra min kjære mor dette.
Et par timer senere hadde vi sjokoladekake, is med frisk frukt, og kransekake. Etter noen timers kos og samtaler dro nevøene mine hjemover. Og min søster Elisabeth med mann som også var med i både bilkortesjen og hjemme hos mor og far. De dro også hjem. Resten av kvelden hadde jeg, Mor og far i fred og ro.

Her står min flotte nevø Lars Kristian foran gliset sitt. Altså en Volvo PV 544, 1962 modell. (Akkurat det sier ikke meg en dritt, hehe). En bil han har skrudd på og «satt sammen selv.» En bil jeg så absolutt vil si var i ganske så god stand. Flott bil.

Jeg måtte jo få mor og far til å forevige meg og min nevø foran denne flotte Volvoen til Lars Kristian. Og så et bilde med bare meg selv også måtte til.

Vi fikk også motorhavari underveis i kortesjen mens vi var i Skjoldastraumen. Eller det vil si, at tennpluggene til batteriet hadde hoppet av fra batteriet. Men de var det bare å sette på igjen så gikk bilen som aldri før. Så her er Lars Kristian med hue under panseret for å se hva som var problemet. Herlig lyd under panseret i denne bilen.

To brødre og mine to nevøer og border collien Wilma, står her og ser på hver av sine veteranbiler som er klare for kortesjen. Foran hver sine volvoer, og hvilken modell og årstall denne lyseblå volvoen er har jeg ingen anelse om.

Bilkortesjen i Skjoldastraumen på dette nest siste bildet. Tror vi var litt mer enn 20 biler i den flotte kortesjen. Det siste bildet viser noe av maten mor og far bestilte til frokosten vi hadde på 17 mai. Roastbeef, røykelaks, eggerøre, skinke. Og i tillegg hadde min mor friske jordbær og hjemmelaget waldorfsalat på lur.

En flott herlig, og noe uvanlig, men utrolig hyggelig 17 mai med mine nære og kjære hjemme på Nedstrand. Det er årevis siden sist jeg var hjemme og feiret 17 mai.

Garman.❤️

Min mors FLOTTE 50 år gamle frukttallerkner.!



Min kjære mor forteller meg villig om disse flotte gamle frukttalerknene som jeg har fått 6 stykker av henne. Min mor kjøpte disse tallerknene for circa 50 år siden. For 50 år siden så betalte min mor 70 kroner per tallerken. I dag kan man/kunne man mangedoble prisen dersom man skulle kjøpt akkurat disse i dagens interiør og porselens butikker. Jeg kan kanskje tenke meg ar prisen ville ligget på rundt 300-350 kr per tallerken. For de av dere som leser bloggen min og er fra Stavanger eller Stavanger området så ble disse tallerknene kjøpt i prostebakken i Stavanger.

Jeg er så heldig at jeg nå har fått 6 av de 12 frukt tallerkner som min mor har. Riktig nok er det ikke så mange som bruker frukt tallerkner i dag, men for 50 år siden så var det vanlig at man skulle ha 12 av alt sa min mor. Og derfor også 12 frukt tallerkner. Som min mor sa så er det svært få eller om noen som i det hele tatt kjøper frukt tallerkner. Og i alle fall ikke 12 stykker av dem. Selv skulle jeg ønske at flere av oss hadde frukt tallerkner. Min mor har brukt det i alle år, og jeg de enig med henne at det er ganske fint når man server oppskåret frukt eller hel frukt til fruktavfall eller servere oppskåret frukt på. Som også går helt fint an…… Selv er jeg en storspiser av frukt, men også grønt. Men jeg kommer ikke til å bruke frukt tallerknene til daglig bruk. Kun til spesielle og fine anledninger. Og det er vel kanskje det man også skal gjøre med slike tallerkner……

Jeg er veeeldig glad for at min mor har lyst til å gi meg disse tallerknene. Selv er jeg veldig glad i gamle ting. Særlig om det er vakre gamle ting. Da har  jeg lyst på det med en gang. Og særlig glad for det blir jeg for det, når det er nær kjær familie som har hatt det. Da betyr ekstra mye. Verdien, det vil si affeksjonsverdien betyr særlig mye når man får vakre gamle gjenstander eller hva det måtte være fra nære og kjære familiemedlemmer. Og disse er fra min mor, så disse betyr særdeles mye for meg.

Jeg og min mor pratet om disse frukt tallerknene da hun og far var på besøk hos meg i Oslo i januar i år. Og siden da har vi nevnt det flere ganger på telefonen at jeg måtte passe på at vi husket på at jeg fikk de med meg østover til Oslo igjen når jeg kom hjem. Da jeg ankom Nedstrand i går så lå altså 6 av tallerknene så fint klare på sengen til meg på soverommet jeg sover mens jeg er hjemme på besøk på Nedstrand.

Nederst her får dere en nærmere titt på tallerknene. Er de ikke flotte.?


Håper du liker disse gamle klenodiene. Jeg i alle fall elsker dem og er livredde for de.

Nyt dagen.!

Garman. ❤️

 

 

Min favoritt ginbar i Oslo – Chair – Kos med min nevø Vemund.!

Tidligere i uken så tok min eldste nevø som bor i Drammen kontakt med meg. Litt uventet vil jeg si, men likefullt veldig hyggelig at han gjorde det. Han lurte på om vi to kunne treffes i Oslo et sted for å drikke litt gin sammen. Og det er klart at jeg ikke var sen om å be da. For det var mer enn gjerne noe som jeg ville gjøre. Jeg ELSKER gin for å si det litt forsiktig. Det er og blir min favoritt når det kommer til drinker. Det var det visst også for min nevø.

Så da han var ferdig på jobb i Drammen i går ettermiddag så satte han seg på toget innover til Oslo. Jeg møtte ham på Oslo S under den store klokken ved 17.30 tiden. Da han var kommet så tok vi trikken til min favorittbar av av alle bare i denne byen. Nemlig ginbaren Chair som ligger på Grünerløkka. Vemund hadde aldri vært på denne baren, og heller ikke hørt om den. Så da dro vi dit. Chair er som sagt en ginbar, så er du en av de som elsker gin så bør du ta en tur til Chair om du er i Oslo eller ved en anledning skulle besøke Oslo. Her er linken til hjemmesiden deres på nettet. All info om hvor og hva slags bar dette er finner du på denne linken her.: https://www.chairoslo.no/ En liten ginbar, men med en stor meny bestående av en masse forskjellige gindrinker. Og dette er noe heeeeelt annet enn drinkene du får som du kjøper på en helt vanlig ordinær bar. Det er ikke i nærheten av å kunne sammenlignes i det hele tatt.

Vi ble sittende her å prate i nesten 3 timer. Det var veldig hyggelig. Og min nevø åpnet seg opp litt og pratet om alt mulig til meg. Kjempekoselig. To venninner av Vemund dukket også etter hvert opp. Jeg fant da ut at jeg skulle trekke meg unna og heller dra hjem. Så kunne ungdommen heller få kose seg selv sammen. Etter 4 store glass med gin kjente jeg også at jeg egentlig hadde fått meg nok å drikke for kvelden. Så da var det like greitt at han gamle onkelen hans dro hjem.

Her er et par bilder av oss på Chair hvor vi koser oss med litt gin.
Et litt mørkt bilde. Men her er vi i gang med den første gindrinken vår. Denne var det Vemund som valgte ut, og denne var også den beste av de fire som vi drakk. Så god smak han.

Dette glasset med gin er en Hendricks, bestående av agurkstrimlen, roseblad, pepper og ginen Hendricks. Kjempegod. Det er utrolig også hvor mye smak den agurkstrimlen, rosebladene og pepperen gir til denne drinken. Utrolig godt.

Ta turen du og da vel.!

Garman.❤️

Minner og gleder som virkelig betyr noe for meg.!

Den 30 juni så hadde en av mine nieser bursdag. Hun ble 16 år gammel den 30 juni. (Hjelp så fort som den tiden går). Og i den anledning var det full feiring hjemme i Aksdal på vestlandet hvor hun bor. En feiring jeg veldig gjerne skulle ha vært med på fullt ut. Det er ved slike anledninger som bursdager, høytider osv. jeg da savner å være hjemme hos familien. For dette er flotte minner og gleder med familien som er viktige å ta vare på. Og som man aldri får tilbake igjen. Men også minner og gleder som virkelig betyr noe. Dette er et savn jeg kjenner på blir sterkere og sterkere for hver gang noe familiært i familien skjer. Kanskje det kan ha noe med alderen min å gjøre at jeg savner de…? Jo eldre man blir jo mer og viktigere tror jeg familien blir for en. Og jo eldre man blir jo mer tror jeg man ser på disse tingene som veldig viktige. I alle fall gjør det det for meg. Hva tror du om det.? Eller er det bare jeg som er rar som tenker dette.? Og dessuten er familien det viktigste vi har, uansett hvordan vi snur og vender på det. Jeg bor jo i Oslo og familien, mor, far, søsken, nieser, nevøer osv. de bor på vestlandet. Og da blir det ikke så lett å se dem hver dag heller.

Dessverre så har jeg ikke selv min egen lille familie. Altså egne barn og mann jeg kan få kalle min familie. Det er noe jeg de siste årene fryktelig gjerne skulle hatt. En familie beriker livet ens så utrolig mye mer, enn det å være alene slik som jeg er i min egen lille leilighet på Løren i Oslo. Helt til jeg nærmet meg 40 årene har jeg hele tiden vært av den oppfatning at dette med egne barn, min egen lille familie ikke har vært noe for meg. Helt til jeg av en eller annen grunn snudde litt på min forvridde tankegang. Tankene rundt dette fortsetter å surre i huet mitt i dag. Jeg er en mann på snart 42 år. Er jeg ikke snart for gammel for dette.? Er det ikke egoistisk å tenke på å ville ha barn og en familie i en alder av 42 år.? Jo eldre man blir med å få barn desto tyngre/tøffere vil jeg jo tro at det vil bli å følge dem opp.? Men så er det jo utrolig hva slags krefter man har når det gjelder sine egne barn. Da klarer man alt…

Det er jo heller ingen selvfølge det å få barn. Og det gjelder helt klart for meg også at det ikke er. Ettersom jeg er homofil, så gjør ikke det saken noe bedre/enklere heller. Og adopsjon er en voldsom lang prosess man må i gjennom i dette landet før man får svar på om man får adoptere eller ikke. Men lysten til det er der så absolutt tilstede. Flere og flere barn der ute trenger nye foreldre til å ta vare på seg. Så det er en mulighet jeg godt kunne tenkt meg å undersøke litt nærmere. Men ettersom jeg er alene og ett barn hadde kommet inn i bilde så måtte jeg sluttet i jobben min offshore, slik at jeg hele tiden hadde vært i nærheten av barnet og hjemme hver dag fra jobb. Og vil jeg slutte i den fantastiske jobben som jeg har.? Jeg vet sannelig ikke.

Ja, det er mye å tenke på. Og litt tankevirksomhet må jeg fortsatt bedrive før jeg bestemmer meg for hva jeg vil gjøre. Og mye som skal klaffe og gå i orden med tanke på å få egne barn, eventuelt adoptere osv. Det vet alle dere heldige der ute som har barn om. Men drømmen er der i alle fall. Så får vi se hva som skjer…..

Under er noen koselige bilder av noen av mine kjære familiemedlemmer.

Min flotte kjære mor på 68 år og far på 69 år, ankommer min søster Elisabeth og hennes mann Christian sitt hus og lager litt spetakkel med flagg, hatter og hyl/skrik i det de ankommer i bilen mens de blir tatt godt i mot av bursdagsbarnet og min søster Elisabeth og Christian. HERLIG.

Og her til venstre er Christian, min søster Elisabeths kjæreste. I midten bursdagsbarnet Amanda og hennes kjære mor Elisabeth. Alle pyntet og klare for  bursdagsfeiring.

Min flotte mor med stooor sommerhatt og for anledningen tatt med seg en kake til bursdagen. Min søster tar henne godt i mot.

Mine kjære kjære foreldre. Pyntede og klare for bursdagsfeiring. Skulle så inderlig gjerne ønske at jeg var der sammen med dem den 30 juni, som var bursdagen til Amanda.

Amanda ser helste litt overgidde ut over alt oppstyret. Men innerst inne likte hun det nok også tror jeg…. . Her sammen med sin bestefar og min kjære far.

Garman. ❤️

 

Flott 17 mai feiring på mine hjemtrakter – Over 20 år siden jeg feiret 17 mai hjemme…! 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

I forgårs publiserte jeg et lite innlegg i bloggen min med masse bilder fra hvordan vi feirer 17 mai her ute i Nordsjøen offshore på oljeplattformen som jeg jobber på. Og i dag og i dette innlegget tenkte jeg å legge ut noen bilder fra familien som feiret 17 mai i går. Det er maaaaange år siden jeg feiret 17 mai med noen av mine familiemedlemmer. Jeg kan ikke huske når tid det var sist jrg gjorde det. Det er i alle fall 25 år siden jeg gjorde der….. Og for hvert år så «ramler» det inn med bilder og snaper fra søsken, søskenbarn og mine foreldre som feirer 17 mai rundt omkring. Og for å ta litt vare på feiringen deres så lagret og tok jeg  screenshot av bildene for å ha dem her i bloggen min. Som noe fint å gå tilbake til å se på senere og om noen år ikke minst i bloggen min. Som et minne på en måte.

Her er 17 mai toget hjemme på Nedstrand i full sving på disse to bildene. For første gang er det ikke musikkorps i Nedstrand som er med og spiller. Nedstrand Musikkorps har ikke lenger nok folk til at det kan bli eller noe korps i Nedstrand. Dessverre er dette et mer og mer vanlig syn ute på landsbygda/distriktene. Selv spilte jeg i 10 år før jeg sluttet i korpset. Jeg sluttet jo da jeg skulle videre på min utdannelse i Stavanger. Så i år er det konfirmantene i flaggborgen som fører an i toget.

Og her svinger toget på Nedstrand inn på tunet til Nedstrandstunet. Her blir det vanligvis en liten tale og dersom korpset hadde eksistert så hadde korpset spilt noen sanger for de gamle som bor på Nedstrandstunet. Det er over 20 år siden at jeg var hjemme på Nedstrand og feiret 17 mai. Kanskje det er på tide at jeg gjør det igjen.? Og uke minst, feirer 17 mai med familie igjen. For en gangs skyld. Det hadde vært hyggelig å kommet hjem på hjemlige trakter og gjort det igjen….

Her er min mor og far sammen med min niese . Og Christian som er min søsters man til høyre på bildet. Fotografert ute i mine foreldres hage. Koselig.

Her er min gamle tante Ingebjørg dammen med min søster Elisabeth og hennes mann Christian på bildet, som skal ha litt dessert. Sammen med min niese Amanda i gult til høyre på bildet. Min søster og min tante på siste bildet. 

Og her er min far til venstre i bildet, sammen med min niese Amanda, Christian og Elisabeth før toget kommer og passerer dem. Bak dem ser vi Nedstrandstunet. 

Her er Christian og mine foreldre etter at de har vært og sett på folketoget på Nedstrand. De dro hjem etter at toget var gått ned til Nedstrsndstunet. Da ville de hjem å ha litt lunsj hjemme i fred og ro.

Det ser ut som om de har hatt en veldig fin 17 mai feiring i år hjemme på Nedstrand. Og jeg tror jeg får ta turen hjem neste år å være med mor og far på dette. Det er jo tross alt godt over 20 år siden jeg sist var hjemme og med på dette. Det hadde i alle fall vært veldig hyggelig.

Garman.❤️

En flott konfirmasjon for Therese på Ålgård i helgen.!

I helgen som var, altså helgen den 10-12 mai, så var jeg i konfirmasjon til min niese Therese. Hun sto konfirmant lørdag den 11 mai klokken 11.00 i Ålgård  Kirke på Ålgård, like utenfor Sandnes. Jeg må si, at det å ha konfirmasjonen på en lørdag i stedet for på en søndag som egentlig er den vanlige dagen å ha konfirmasjon på, syns jeg var helt supert. Og det er det flere grunner til. Blant annet så er det supert å ha det på lørdagen, fordi dersom det er noen tilreisende fra fjern og nær så blir det ikke så stressende for de tilreisende med tanke på jobb. Fordi svært mange har fri om søndagen. Det andre er at det må være greit for foreldrene til konfirmanten å ha fri på søndagen etter en konfirmasjon på lørdagen. Da for å hente seg inn litt, roe ned litt, og evt ha tid til å gå i gjennom konfirmantens gaver og få en total oversikt på det. Det samme for konfirmanten selv. Og også evt rydde å vaske litt det som evt måtte gjenstå av det på søndagen. I stedet for å ha konfirmasjon på søndagen for så å gå rett på jobb igjen mandag morgen. Mye mer stressende tenker jeg at det er og må være……. Derfor syns jeg det må være greit å slippe å ha konfirmasjon på søndagen. Så kan dagen i stedet brukes til dette……

Da jeg sto konfirmant for mange herrens år siden, så sto de aller fleste konfirmant på søndagen. De siste årene ser det ut til at dette mønsteret har endret seg litt…… Nå er det konfirmasjon både om lørdagen og søndagen. Og konfirmasjoner kjøres nærmest hele året rundt virker det nesten som…. På våren, om høsten og om sommeren. På Skarnes utenfor Kongsvinger er der feks konfirmasjon i juni. Jeg har et søskenbarn som bor der, og det var han som sa det, at det var vanlig med å ha det i juni…..

Nå er 8 av mine 9 som jeg er onkel til blitt konfirmerte. Om 2 år skal siste mann stå. Det er da Mats som er minstemann som da skal stå. Jeg har vært heldig, og har fått med meg nesten alle konfirmasjonene til mine nevøer og nieser. Det er bare til Amanda og Tor Andre jeg ikke var i konfirmasjon til. Da var jeg på jobb offshore på jobben min på plattformen min i Nordsjøen. Jeg håper virkelig på at jeg er hjemme på fri om 2 år når siste mann skal konfirmeres. Der hadde iallefall vært utrolig hyggelig om jeg hadde fått med meg den også.

Under kan dere se noen bilder fra konfirmasjonen som jeg var i, i helgen.

En flott konfirmant på vei inn i kirken for å konfirmeres. 50 minutter senere så var hun konfirmert. En flott og stolt konfirmant var hun.

Og her står Therese ved døpefonten og gjør korsetstegn med vann fra fingeren. Det er visst ganske vanlig at konfirmantene gjør dette i Ålgård Kirke. Selv gjorde ikke jeg det da jeg sto konfirmant.

Og her blir hun velsignet av presten og «et hav» av andre mennesker. Var det virkelig nødvendig at 4 personer skulle legge hånden på henne på denne måten.? Ikke skjønner jeg det i alle fall…..

Og her er Therese og konfirmanten selv i bunad. Og så flott som hun er i bunaden. Denne bunaden har hun arvet etter min mor, eller Thereses bestemor om du vil. Kjempeflott.

Og jeg måtte jo selvsagt sikre meg et bilde sammen med Therese. Flotte vi er begge to syns jeg.

Jeg og konfirmanten måtte ha et bilde sammen før vi skulle i kirken også. Her hjemme på terrassen på Ålgård i nydelig solskinn. Men det var litt småkjølig denne dagen.

Konfirmanten med sine besteforeldre. Ja, og mine foreldre da. Flotte alle tre.

Konfirmanten med sine stolte foreldre og hennes storesøster Amalie. En flott familie på fire.

Konfirmanten og hennes storesøster Amalie. To nydelige jenter begge to. Og en veldig stolt onkel som jeg er til de begge to.

Og her er konfirmanten med noen av sine søskenbarn til stede. Det mangler 3 søskenbarn her…..

Her ankommer min lillesøster hennes mann og min søsters datter Amanda Figgjohallen på Ålgård etter at vi hadde vært i kirken. Og de var også de eneste som hadde pynter bilen sin med norske flagg og bjørk. Kjempefint var det.

Konfirmanten og storesøster på bilpanseret til min søster sin bil. Hennes mann har lurt seg med inn på bildet…

En flott dag og flott konfirmasjon syns jeg at dette var i helgen. Helt nyyyydelig.

Garman. ❤️

Tenk om jeg hadde vært en like flink «handy man» som min far – SE hva han har fått til.!

I forrige uke som jeg var hjemme på Nedstrand med mor og far, så var jeg borte i snekkerboden hos min far nærmest daglig for å se på hans nye prosjekt som han holder på med. Det er ikke hvilket som helst prosjekt. Det er et stooort prosjekt som han nå holder på med. Han holder på med å lage en gedigen himmelseng som han har planlagt tenkt til å ha på hytten på Vågslid på Haukelifjell. Det er en himmelseng med plass til to stykker i. Og den har min far tenkt til å sette inn på soverommet til seg og min mor. Jeg har ikke fått sett bilde av den himmelsengen som han har planlagt å bygge/skjære ut. Det var hemmelig sa min far. Men en mal hadde han som han følger. Eneste forskjellen var at utskjæringene på himmelsengen ikke ble helt de samme som etter malen…

Men er det en ting jeg er bombesikker på at min far får til å gjøre, så er det å bygge og skjære ut denne himmelsengen. Så mye som min far har bygget av diverse bygninger som hagestue, møbler og andre  gjenstander og i det hele tatt, så klarer han også dette. Uten tvil. Min far er en meget handy mann, og ikke bare er han det. Men han er også selvlært på mye av det han bygger og skjærer ut. Han er utrolig flink. Og kan bygge, skjære ut og tegne nesten hva som helst. Utrolig flink.

Jeg misunner min far disse «handy man» evnene som han har. Selv er jeg jo ikke i nærheten av å være så handy som det han er. Jeg kan male, montere i hop diverse møbler, slå i en spiker og to. Det klarer jeg. Men å bygge noe, skjære ut osv. Det klarer ikke jeg i det hele tatt. Skulle mange ganger ønsket at jeg var litt mer handy enn det jeg selv er. Mye tid og penger man kan spare dersom man er litt handy og vet litt om hvordan man skal gjøre ting. Min far vet jeg har spart tusenvis av kroner på å gjøre og å lage ting selv. Og ettersom vi bodde på gård i 16 år også, og dreiv den. Så er det masse min far fikk brukt sine «handy man» ferdigheter på mens vi bodde der. Så det har sine fordeler å være handy.

Kanskje jeg burde ha vært flinkere i oppveksten til og tatt initiativet til å vært med min far mye mer og lært fra ham under oppveksten. Særlig da vi bodde på bondegården, for da var det alltid noe som måtte bygges på, forbedres og justeres på. Men interessen for gårdsdrift og det å være «handy man» har aldri vært min greie. Og ikke har hatt interessen for det heller. Og når man ikke har interessen for den slags, ja da blir det jo litt vanskelig. Og en viss interesse må man jo ha for det om man vil lære å bli litt ordentlig «handy man» som det min pappa er. Noen er kanskje født handy menn og de er det jo bare å misunne. Jeg er alt annet enn født handy man. Det kan jeg bare si.

Min far er her i full sving med å lage himmelseng på disse 4 bildene ovenfor, som han og mor skal ha på hytten sin på Vågslid. Dette er et tidkrevende arbeide som tar veldig med tid. Men min far er pensjonist blitt, så plenty med tid det har han. Og for en tålmodighet han har med å skjøre ut alt dette for hånd. Tror ikke jeg hadde hatt tålmodighet til dette jeg……

Og her er noen av delene som min far etter hvert skal begynne å skjære ut i. Ikke spør meg om hvor på himmelsengen disse delene hører til. Men jeg er sikker på at dette blir bra. Min far er veldig nøye med arbeid han foretar seg. Og det gjelder egentlig det meste forøvrig også….

Denne flotte holderen for øl og brus har min far laget. Også alle utskjæringer er det min far som har stått for. Min nevø Thomas var det som fikk denne i bursdagsgave fra min far på sin 19 årsdag som var den 10 mai denne måneden. Er den ikke flott.? Under har min far signert denne beholderen med «bestefar 2019». Hjelpes for et flott minne for Thomas dette er etter sin bestefar. Skulle gjerne hatt en selv også jeg.

Min far har laget denne slagverket som dere der er full av puter. Så den er ikke så lett å se. Men det dere ser er i alle fall flott syns jeg. Og det er min mor som selvfølgelig har dekorert og stappet slagbenken full med puter….

Og til slutt har min far laget denne også. Uten at jeg helt vet hva dette er eller hva den er til…. Men dekorativ og flott syns jeg i alle fall er med sine mange detaljer og utskjæringer. Tror aldri jeg hadde fått til noe slikt som dette, så klønete som jeg er med hendene mine….

Jeg får vel bare drømme videre om å bli en handy man slik som min far. Eller kanskje heller finne meg en mann som er en handy man son kjæreste. Det hadde vært noe det…..

Garman. ❤️