Besøkt min mors familiegraver – Vikitg å ta vare på.!

I går var jeg, min mor og min far og besøkte familiegravene til min mor. Altså besøkt hennes avdøde foreldre og besteforeldre. Og da mine besteforeldre og oldeforeldre blir det. Dessverre var jeg ikke så heldig å fikk møte noen av dem. Mine besteforeldre døde 3 og 4 år før jeg ble født. De døde i 1974 og i 1975. Begge to døde dessverre av kreft.

De siste årene har jeg vært med min mor så ofte jeg kan på kirkegården i Stavanger hvor hennes foreldre og besteforeldre ligger gravlagt. Jeg kjenner på at dette er en veldig viktig ting for meg å gjøre. Noe som har blitt viktigere og viktigere for meg, nærmest for hvert år som har gått og som går. En dag så vil heller ikke min mor være her lenger. Og da er det viktig for meg at det er noen i slekten/familien som vil passe gravene på hennes familieside videre. Og det har jeg virkelig tenkt til å gjøre dersom den dagen kommer en gang…. Man har jo ingen garantier for om jeg går bort før min mor. Men skulle jeg ikke det, så vil jeg være klar til å ta over å passe på familiegravene på hennes side av familien.

Min mor er enebarn, så hun har ingen nære søsken og har heller aldri hatt nære søsken, så dermed er det heller ingen som eventuelt kunne tatt over og passet på. Jeg bor i dag i Oslo, men om noen år vil jeg flytte hjem og tilbake til Stavanger. Og da er disse gravene en av grunnene til at jeg velger å flytte hjem til Stavanger. Fordi jeg vil passe på de. Jeg har sagt til min mor i klartekst at jeg skal passe på gravene etter hennes foreldre og besteforeldre som best jeg kan den dagen hun ikke er mer. Dersom hun går bort før meg vel og merke. Det har man jo ingen garantier for, og vet heller ikke hvem det er av oss som går bort først. Mye kan skje og man vet aldri hva morgendagen bringer oss. Men hun svarte meg ydmykt tilbake at hun var veldig glad for og høre det. Og sa også tusen takk da vi gikk opp til bilen. Og en god klem.

Jeg sa det til min mor da vi gikk fra gravene og mot bilen at jeg ville komme til å passe godt på gravene her i Stavanger. En annen grunn til at jeg er med på gravene og besøker de med min mor, er at det er viktig for meg å vite hvem mine besteforeldre og oldeforeldre på morssiden het. Og da er det å besøke og å passe på disse gravene veldig viktig for meg. Jeg Jeg møtte aldri mine besteforeldre eller oldeforeldre, men jeg kjenner likevel på sterke sterke bånd og tilknytning til de. Uansett er det nær familie og slekt, og det skal passes godt på. Iallefall så lenge både jeg og min mor lever.

Jeg er blant annet oppkalt etter min bestefar som het Garman Figved. Selv heter jeg Garman Figved Eskevik. Figved navnet spurte jeg min mor om hvorfor jeg ikke hadde fått allerede da jeg ble døpt. Figved navnet har jeg bare hatt i 10 år. Jeg spurte min mor pent om å få lov til å ta til meg Figved navnet. Og etter å ha tenkt seg en stund om, så fikk jeg lov til det. Jeg syns det er utrolig viktig å føre familienavn videre. Det er egentlig noe av det viktigste vi kan gjøre når det kommer til navn i familien syns jeg. Jeg hadde ikke gjort det, dersom min mor ikke hadde villet at jeg skulle gjøre det så klart. Min mor er selv oppkalt etter sin bestemor, som het Karen. Min kjære flotte mor heter Karen Margrethe Eskevik i dag. Selv om hun er en Figved er hun gift Eskevik i dag.

Dessverre så er jeg i den situasjonen at jeg er homofil. Som igjen betyr at jeg ikke kommer til å få videreført hverken Figved navnet eller Garman videre til en neste generasjon. Og det syns jeg er utrolig trist. Det å få prøverørsbarn eller adopsjon har aldri vært et tema eller vært aktuelt for meg å være med på, på noe vis. Det er virkelig ikke min greie for og si det sånn. Skal disse navnene føres videre, ja da skulle det også vært med mine biologiske barn. Men det dessverre kommer aldri til å skje. Enda tristere syns jeg det er at ingen av mine 4 søsken har oppkalt noen av sine barn med navn fra min mors side av familietreet. Men på min fars side er det en haug med navn som er tatt i bruk og videreført i familietreet. Og jeg er onkel til 9 stykk, og ingen av dem har noen navn fra min mors side av treet. Det gjør meg veldig trist, noe jeg gjentatte ganger har gitt uttrykk for til min kjære mor også. Jeg har også sagt til min mor at dersom jeg hadde fått en datter så hadde jeg gjort ALT for at hun skylle fått navnet Alice Margrethe Figved. Alice etter min mors mor. Og Margrethe etter min kjære mor. Og med Figved som etternavn. Ikke Eskevik. Hadde jeg fått en sønn hadde jeg helt uten tvil gitt ham navnet Garman Figved. Han hadde da isåfall vært tredje generasjon Garman Figved. Syns ikke du at det er utrolig viktig å føre familienavnene i slekten videre.? Eller er du bare en som overhode ikke bryr deg om den slags.? Har du selv et navn du har videreført i din familie/slekt.? Eller er du selv oppkalt etter noen av dine slektninger på enten mor eller fars siden.?

Jahh, det ble kanskje litt komplisert forklart dette her. Og kanskje heller ikke det mest oppløftende innlegget å lese. Men syns det er viktig å ta opp dette. Vi skal jo alle gå bort en gang, så det berører jo de fleste av oss på en eller annen måte også.

Her er min mor i full sving på disse 3 bildene med å plante om på hennes foreldres gravsted. Og mine besteforeldre. Min mor er utrolig flink til å passe på denne graven. Her er det lilla stauder og røde betulia som plantes. Og da min bestefar Garman Figved som jeg er oppkalt etter. Dessverre døde de før jeg ble født. Så fikk aldri møtt dem heller.

Og her ligger mine oldeforeldre gravlagt. Oldeforeldre som jeg aldri har møtt dessverre. Min mor heter Karen Margrethe og er da oppkalt etter hennes bestemor Karen Figved på denne gravstøtten. Flotte graver begge to.

Garman.❤️

Kom som den du er, og delta akkurat som den du er.! – Hydro Rundt på Karmøy.!

I går gjorde jeg noe som jeg ikke har gjort på 30 år. Ja minst 30 år må det ha vært. Og det var nemlig å ta bussen fra mitt hjemsted Nedstrand og til Haugesund. Mens jeg satt på bussholdeplassen og ventet på bussen så tenkte jeg med meg selv og lurte på når tid det var sist jeg tok bussen fra Nedstrand til Haugesund. Og det var da det slo meg at det må være minst 30 år siden sist jeg gjorde det. Og kanskje muligens er det enda mer også. Det er jo mer enn 25 år siden at jeg bodde hjemme på Nedstrand. De siste 25 årene totalt har jeg bodd i Stavanger og i Oslo. Og Oslo er mitt nåværende bosted. Så litt morsomt var det faktisk å ta disse 5 milene med bussen til Haugesund. I Oslo tar jeg jo både buss, t-bane, tog og lokaltog rett som det er. Så det å ta buss er ikke noe sjeldent fenomen for meg. Men morro å få tatt rutebussen på hjemlige trakter. Det er jo som sagt minst 30 år siden sist jeg gjorde det.

Og grunnen til at jeg tok bussen til Haugesund var fordi at jeg skulle treffe min søster og min niese Amanda der. Nærmere bestemt på min søsters arbeidsplass som er på sykehuset i Haugesund. Jeg og Amanda fikk her servert middag av min søster som hun hadde bestilt oppe i kantinen på sykehuset. Dette var faktisk ganske så godt. Eneste var at hun hadde varmet maten bittelitt for lenge i mikroen, da take away begeret hadde smeltet flere plasser. Og en komlemiddag full av plast er jo ikke så hyggelig akkurat. Og disse take away begerne er jo isoporaktige og isopor er det plast i. Og det smelter jo da selvsagt ved for høy temperatur. Som i dette tilfellet. Men det var ikke så ille så jeg kunne spise det meste av det som var oppi dette take away begeret……. Jeg var så sulten likevel at jeg tror jeg hadde spist det uansett….

Vi ble sittende her til klokken var 16.15 sånn circa. Da kjørte vi ut til Håvik på Karmøy, der Hydro har sin virksomhet. Og det var dette som var målet for turen. Her skulle vi nemlig løpe. Og løpet det het Hydro rundt. Et løp som har holdt på i årevis. Og som er et løp for alle. Du kan enten gå, eller løpe de 5 kilometerne som dette er. Jeg liker veldig godt at dette er et løp som er beregnet for alle. Enten om du er ung, middelaldrende eller gammel. Sitter i rullestol eller har en annen funksjonshemming. Og dette var det flere eksempler på i dette løpet. Det var jo nesten som om jeg ble litt rørt av det hele. Akkurat som dette er løp jeg liker. Der det som virkelig gjelder er at hvem som helst kan bli med uten at det skal bli så konkurransepreget. Det viktigste er at kom som den du er, og delta som den du er. Og om du da velger å gå eller løpe deg inn til mål, det er det opp til deg fritt frem å velge.

Det var min aller første gang som jeg var med på dette løpet. Og det var kjempemorro. Det var i overkant av 1500 påmeldte. Mens jeg løp rundt der med et startnummer på brystet mitt, så fikk jeg en liten flashback tilbake til barndommen/ungdommen min. Da jeg var med på en rekke konkurranser og løp. Det er mange mange år siden sist. Og jeg avsluttet min løpekarriere i konkurranse da jeg avsluttet ungdomsskolen. Jeg har alltid løpt hele livet, også i dag løper jeg flere ganger i uken. Enten på treningssenter eller utendørs. Nå om våren og sommeren blir det mer og mer utendørs løping, da det er så deilig å løpe ute i norsk natur. Og så var det så deilig å slippe å ha det her alvorspregede konkurranse greiene over seg når man løper. Så dette Hydro rundt løpet var og er mye kjekkere å løpe, enn det jeg holdt på med i ungdomsårene. Helt klart. For all del det var gøy å løpe konkurranser i ungdomsårene, ellers hadde jeg jo for lengst avsluttet det da jeg var ung. Men det var morro og hadde sin sjarm det også.

Selve løpestrekningen på 5 km. foregår i nærheten av det enorme Hydro anleggets område. Men også inne på selve området til Hydro. Målgang er for eksempel inne på Hydro anleggets område. Med en løype som ikke har store oppoverbakker. Mye flatt terreng på både asfalt og grusvei. For det meste er det grusvei med breie å gode veier man kan løpe på. Med så mange løpende syns jeg det er litt viktig med god plass i veibanen å løpe.

Vi har blitt enige om at jeg skal være med på dette neste år også. Neste år har jeg fri mer eller mindre hele mai måned fra jobben min offshore. Så det passer fint. Hydro rundt løpet er som oftest i begynnelsen av mai måned hvert år. Så da får jeg planlegge en liten tur hjemover i begynnelsen av mai neste år også. Og du, sleng deg på du også dersom du bor på Haugalandet. Altså Haugesund, Tysvær og Karmøy.

Meg på rutebussen fra Nedstrand til Haugesund i går. Sjelden kost at jeg tar bussen på hjemlige trakter. Men morsomt å ha gjort dette. Det er mer enn 20 år siden sist jeg gjorde det.

Her er vi da hele hurven klare for å løpe og å gå Hydro rundt. Fra venstre i bildene i gult er min niese Amanda. Ved siden av henne, hennes mor og min søster Elisabeth. Og så er det to kollegaer av min søster, Sigrid og «littlå» som de kaller de be thai damen. Og så er det meg helt til høyre i blå jakke, tights og lysegrønne joggesko.

På disse to bildene er det meg å «littlå» som sprader foran Hydro skiltet. En halv times tid før start. Og på det nederste er da meg. En spent kar før det hele starter.

En hauuug med ferske bananer, eplejuice og appelsinjuice og flaker med vann var det bare å forsyne seg med etter endr løping. Her rigges det til før løpsstart.

Jeg og Amanda veldig klare før starten på Hydro rundt løpet. Dette er inne på selve oppvarmingsområdet før starten gikk.

Her er jeg, min søster og Sigrid på disse to bildene i full sving med å varme opp før løpe starter. Selve løpet starter klokken 18.30

To gode kollegaer klare for å løpe Hydro rundt. Min søster Elisabeth og hennes gode venninne og kollega Sigrid som begge to jobber på sykehuset i Haugesund.

En varm og svett meg, ferdig å løpe Hydro rundt. Sitter her inne på Hydro og venter på at min søster, niese og hennes kollegaer skal komme i mål. De kom i mål circa en halv times tid etter meg. Jeg tror jeg brukte rundt et par og 20 minutter på å løpe disse 5 km. rundt.

Jeg måtte bare ha et bilde av startnummeret mitt også. Det er iallefall 20 år siden jeg sist hadde et startnummer på brystkassen min. Det minnet meg veldig om «gamledager» dette da jeg hadde startnummer på brystkassen rett som det var i flere år.

Dette helt enkle glasset fra Hadeland Glassverk fikk alle som kom i mål og gjennomførte løpet. Min søster Elisabeth har 7-8 av disse glassene. Hun fikk mitt også i sin samling. Det var ikke noe jeg hadde lyst til å dra med meg i bagasjen hjem til Oslo. Ikke bare ett glass liksom. Så da ble det enklest at hun fikk det.

Kom som den du er, og delta akkurat som den du er. Det er «spiriten» til Hydro rundt og arrangørene av dette flotte løpet. Kjempebra.!

Garman. ❤️

Gi din mor fri fra dette daglige «middagshysteriet» inni mellom.!

I dag sa jeg til min mor at i dag skulle jeg stå for middagen. Og min mor kunne ta fri fra alt som het matlaging og middag. Hun står oppi de grytene hver eneste dag. Så en liten pust i bakken fra middagen skulle bare mangle. Jeg gjør vanligvis alltid det når jeg kommer hjem til mine foreldre på besøk. Da tar jeg over kjøkkenet, (særlig da middagene) slik at min mor slipper å stå oppi disse grytene dag inn og dag ut….. Og hvorfor i all verden skulle hun det.? Jeg er da en godt voksen mann som her godt kan hjelpe til med å lage maten jeg spiser hjemme hos de. For og si det sånn, det skulle da bare mangle. Og vanligvis tar jeg over på kjøkkenet når jeg er hjemme på besøk hos de. Jeg ser på min mor at hun er litt glad for å slippe å stå oppi disse grytene hver eneste dag. Hun syns nok det er deilig å få slippe dette litt inni mellom. Jeg kan se det på henne at hun gjør det. Og da er det klart at dette gleder meg også veldig å gjøre for de. Det skulle strengt tatt bare mangle spør dere meg. Gjør det samme du med din mor eller far så skal du selv så hvor glade de blir for å slippe å gjøre dette hver eneste dag….

Mor og far ville i da ha pannekaker til middag. Så da ble det selvsagt det. Pannekaker med litt bacon til var det jeg laget til de. Og dette er noe som jeg vanligvis aldri pleier å spise selv. De ville ha det, så da ble det det. Og godt var det. Min tvillingbror Gunnar var også invitert av min mor på middagen i dag. Han skulle komme klokken 13.00 så da var det bare for meg å få stekepannen varm og få sving på pannekakerøren og pannekakene. Det ble vel 20 pannekaker jeg fikk stekt til oss. Jeg sa til min mor at dersom vi skulle ha pannekaker så måtte vi ha litt sprøstekt bacon til også. Litt sprøtt og salt med pannekaker er jo bare kjempegodt. I stedet for dette her sukkeret og det søte syltetøyet. Og dessuten så var det middagspannekaker vi skulle ha og ikke dessertpannekakker. Middagspannekaker er gjerne noe tykkere enn disse tynnere/tynne dessertpannekakene. Og dermed passet det veldig godt med bacon til. Min bestemor når hun laget middagspannekaker i sin tid, så hadde hun gjerne stekte poteter eller potetbåter ved siden av også. Kjempegodt det også. Pannekakene og baconet forsvant på null komma niks her i alle fall.

Det var forøvrig jeg som laget middagen til mine foreldre i går også. Da hadde vi Salma laks, og gode grønnsaker stekt i en ildfast form med diverse gode urter krydret over laksen. Servert med kokte poteter, agurksalat og rømme. Det var ikke så mye mer mat til overs da vi var ferdige med middagen.

Ja, hvorfor ikke gi min mor litt fri fra dette middagshysteriet som jeg velger å kalle det når jeg er hjemme på besøk hos de. Hun står da med huet oppi disse grytene mer enn nok syns jeg. Og jeg vil heller ikke at hun skal stå timesvis på kjøkkenet når jeg er hjemme på besøk hos de. De er vandt til å ha middager hver eneste dag, og kan liksom ikke være uten det. Selv spiser jeg aldri middag hver dag. Og jeg vil heller ikke ha middag hver eneste dag. Jeg har ikke lyst på det hver dag heller. Hvorfor må/skal man ha det hver eneste dag da liksom.? Jeg har i alle fall ikke det behovet at jeg må ha det hver dag…….Det finnes jo så uendelig mye annet godt man kan spise også enn disse middagene. Og du må vel ikke ha et varmt måltid hver dag vel.?

På disse to bildene er jeg i full sving med å mekke i hop pannekaker til middag til meg, min tvillingbror og foreldrene mine.

20 pannekaker ble det. Og med litt sprøstekt bacon på pannekakene. Så ble dette et fortreffelig godt måltid. Jeg kan ikke sist huske at jeg hadde nettopp dette til middag. Det er noen år siden vil jeg faktisk påstå…

Og i går hadde vi bakt salmalaks i en ildfast stor form til middag. Med blandede grønnsaker og ned sitronbåter. Og flere typer urter over salmalaks bitene. Og maldonsalt på toppen. Kjempegodt dette også.

Nyt dagen til vi skrives igjen.!

Garman. ❤️

 

 

ENDELIG hjemme igjen på Nedstrand – Alle årstider på en gang..!

Så er jeg ENDELIG hjemme igjen. Ja, jeg må si endelig, fordi det nå er nesten 1 år siden jeg sist var hjemme på besøk hos mine kjære foreldre. Men nå er jeg hjemme og skal væte hjemme en hel uke sammen med de. Det skal bli veldig hyggelig. Og veldig godt. Og hjemme for meg det er hjemme på Nedstrand, et lite vakkert sted i Ryfylke i Tysvær kommune. Det er et ordtak som sier « borte bra men hjemme best». Og det ordtaket er et av de få ordtakene jeg virkelig syns er mye sannhet i. Jeg bor i Oslo til vanlig og har bodd der nå de siste 13 årene. Men hjemmehjemme for meg er når jeg kommer hjem til mor og far på Nedstrand. Hjemme for meg er i Oslo, men hjemmehjemme er på Nedstrand hos mine foreldre. Det har det alltid vært og kommer alltid til å være slik også. Det er snart 1 år siden sist jeg var hjemme hos de. Og det pleier aldri å gå så lang tid mellom hver gang. Men det har blitt slik denne gang, og mye fordi mine foreldre har vært mye på besøk i Oslo det siste året. Men og for å besøke andre slektninger. Så da har jeg liksom sluppet å reise hjem til Nedstrand……

I alle fall da jeg kom til Nedstrand så sto min mor på kaien og tok i mot meg. Jeg tok hurtigbåten fra Stavanger og inn til Nedstrand. 1 time med hurtigbåten og jeg var da på Nedstrand. Så Nedstrand ligger ikke langt i fra Stavanger i det hele tatt, sånn geografisk sett. Haugesund by er heller ikke langt unna. Circa 5 mil bare fra Nedstrand.

Dagen på Nedstrand var en kald start hjemme den uken jeg skal være her. Med vind, sluddbyger, snøbyger, haglbyger, regn og sol. Kom mai du skjønne milde sa du.? Ja man kan godt si at alle årstidene i går var representert på en gang. Heldigvis roet det seg kraftig ned slik at jeg og min mor fikk tatt en spasertur ute i det fri. Vi gikk da rundt omkring og så i bygda. Det var jo blitt så mange forandringer her på Nedstrand. Bare på det ene året jeg ikke har vært hjemme, nå så har bygda mi fått en helt flunke ny brannstasjon. Offisiell åpning av den skal visstnok være nå i løpet av mai måned en gang. Da skal 2 nye brannbiler også være på plass forstod jeg på min mor…..

Jeg og Lars Kristian som er min nevø nummer 3 i rekken av de 9 som jeg er onkel til var ute og gikk en flott kveldstur i kveld. Vi gikk til et sted som heter Sørlie. En vakker liten turløype langs lysevannet som det heter der. Det var veldig hyggelig med denne turen så fikk jeg Lars Kristian litt på tomannshånd for meg selv og fikk spurt han ut litt om hvordan han hadde det. Livet hans generelt og litt om hva fremtidsplaner som han hadde. Det blir veldig spennende å følge ham videre livet for og si det sånn. Masse spennende planer hadde han.

Da vi kon hjem fra kveldsturen vår, så hadde min mor og far gjort i stand pizza. Bare frossen pizza. Og jeg da som vanligvis ikke spisser ferdigmat og frossen pizzaer klarte faktisk å få ned noen biter av dette. Men om jeg syns det var et kulinarisk måltid det kan diskuteres. Men koselig var det uansett.

Til de av dere som leser bloggen min og som aldri har hørt om Nedstrand hvor jeg kommer i fra, så kan dere se på dette kartet hvor Nedstrand ligger i forhold til både Stavanger og Haugesund.

Og her er den nye flotte brannstasjonen på Nedstrand nesten ferdig. En liten gravemaskin er ute og fikser opp litt rundt dørene til stasjonen. Offisiell åpning skjer i løpet av mai måned.

Jeg og min flotte nevø Lars Kristian på 20 år, ute på kveldstur i går kveld. Kjempekos å gå tur med ham på to mannshånd. Kommer litt nærmere og tettere innpå ham da. Og det liker jeg.

Og dette bilde av noe som ser ut som en plattform, men som ikke er en plattform. Dette er en krane som går for egen maskin. Brukes til for eksempel når nye moduler til nye plattformer og oljefelt skal bygges. Ds er denne super til bruk ved diverse løfting osv. En trallfa krane visst nok. Den ligger i Nedstrandsfjorden og fra stue og kjøkkenvinduet til mor og far så ser vi rett på den.

Nydelige farger selv om det liksom ikke stemmer helt. Snø, blomster i full blomst i går den 3 mai. Men veldig vakkert.

Dessverre så blir blomstene lett ødelagte i hagl, snø og sluddbyger som vi hadde på Nedstrand i går.

Dette er utrolig flott bilde syns jeg. Der trallfa kranen ses på havet, samtidig som vinteren er her «for fullt» Blomstene fullt dekket med snø.

Det er forøvrig min far som har tatt alle disse vakre bildene med snøen på blomster og planter. Veldig fint.

Garman.❤️

Min far på sykehus i Odda – Smertehelvete med isjias – Opptrening & vekt.!

De siste dagene har vært noen tøffe og slitsomme dager for min kjære far. Natt til tirsdag denne uken så havnet min far på sykehus. Jeg lå og sov da min mor hadde prøvd å ringe meg et visst antall ganger på morrakvisten på onsdag. Da jeg omsider ringte henne opp igjen så var det da hun fortalte meg at min far var blitt hentet i ambulanse på hytten på Vågslid som de da var på.

De hadde selv ringt etter ambulansen i løpet av natten da min far hadde fått enorme smerter på venstre siden av kroppen sin. Da nærmere bestemt fra hoften og nedover langs hele beinet/foten på baksiden. Og også i nedre delen av ryggen sin. Det gjorde altså så vondt at de ikke så noen annen utvei enn å kontakte ambulanse. Noe som de da gjorde. Ambulansen kom da i fra Aamodt i Telemark. Dette ligger circa en halv times tid i fra hytten til mor og far på Vågslid. De fikk ham inn i bilen og kjørte så til Odda med ham, midt på svarteste natten, der han ble innlagt i et par dager. Det tar circa 1 times tid å kjøre til Odda fra hytten.

Min far visste selv hva det var som feilte ham/hva som var skjedd med ham. Han har i lengre  tid klaget litt på en vond og smertefull rygg. Det viste seg at han hadde fått «isjias». ( Jeg vet ikke hvordan det skrives men tror det skrives sånn.) Da får man visstnok smerter langs nedover ryggen, hoften og beinet/foten…. Dette kan komme i varierende grad. Men i dette tilfellet kom det skikkelig. Han ble som nevnt liggende på sykehuset i Odda i et par dager. Det ble tatt undersøkelser, MR, og han fikk litt smertestillende også. MR undersøkelsen venter de fortsatt svar på.

Mens han var på sykehuset i Odda så skulle han starte opptrening med en gang ved instruksjoner/rettledning av kiropraktor og fysioterapeut. Jeg stusset litt over dette og syns det er rart at de vil trene opp folk når de er helt nede. Og hverken klarer å gå, ligge, sitte eller gå. Og med voldsomme smerter uten sidestykke. Det var jo ikke foruten grunn at han ble hentet i ambulanse. Burde man ikke avventet opptrening til de verste smertene var gitt seg da.? Det syns jo jeg egentlig høres det mest fornuftige ut. Men kanskje tar jeg feil her. At det er når man er på det vondeste at man da skal begynne å trenes opp igjen med en gang…. Selv om jeg synes dette høres rart ut, så var det nå det som ble gjort. Før opptreningen med kiropraktor og fysioterapeut så klarte min far i det minste å stå litt oppreist og gå sakte fremover med bena. Men da med en gåstol/rullator til hjelp. Men etter opptreningsøvelsene med kiropraktor og fysioterapeut ble disse smertene som han allerede hadde, de var blitt enda mye verre og han kunne verken gå, stå eller noe som helst. Så han ble etter det liggende strekk ut hjemme på sofaen 2 dager i strekk. Det var så ille at når han skulle på toalettet og tisse så måtte min mor komme inn med en bøtte i stuen og rett og slett tisse oppi bøtten inne i stuen. Og hjelp til masse annet også. Så det er derfor jeg stiller spørsmål ved disse spesialistene som ville at han skulle begynne å trene seg opp når han allerede hadde ekstreme smerter og ikke klarte hverken det ene eller det andre. Om det da var det riktige å starte opptreningen så tidlig.? Kanskje er det det, og med tanke på diverse muskler, sener og lignende som sikkert må komme i gang så fort som mulig selv med utholdelige smerter….. Hva vet jeg….Hva tror du.?

I morges tikket det inn en god morgen snap fra min mors Snapchat. Der er min far endelig oppegående. Iallefall så vidt. Han klarer og stabbe seg fremover, da med krykker og ikke en sånn rullator/gåstol. Det gjør fortsatt fryktelig vondt sier han men det er godt å være oppe å gå i stedet for bare å ligge paddeflat rett ut. Blir det ikke bedre skulle han selvfølgelig ta kontakt med lege igjen og sykehus.

Det som jeg også tror kan være en av grunnene til denne isjiasen han nå har fått, muligens må være hans overvekt….. overvekt og «mange kilo» vil jeg tro belaster både rygg, hofter, korsrygg, knær og andre ledd. Min far har hatt isjas før en gang for mange mange år siden. Men da var isjasen ikke så vond som det den er denne gang. Min far har alltid vært en stor mann og de siste årene har han lagt på seg enda noen få kilo. Og jeg tror at dette kan ha en medvirkende årsak til at han fikk isjas. I tillegg har han i flere år klaget på vond hofte og vond rygg. Da særlig i korsryggen sin. Og dette tror jeg hans overvekt over flere år kan være skyld i at han har problemene han har i dag…. Jeg har flere ganger tenkt at han bør gå litt ned i vekt. For sin egen del og helsen hans som sliter litt med. Dette blir heller ikke bedre jo eldre man blir tror jeg…. Min far blir 68 år i juni han.

Når det er sagt, så er ikke min far noen latsabb. Han er en mann som liker å være aktivitet. Han går mye turer, og da gjerne i litt småbratt og ulendt terreng. Han har sagt at det hjelper på de smertene som han har hatt før han fikk isjiasen. Og er det ikke for turer så jobber han alltid med ett eller annet. Som min far selv har sagt, hadde han vært i bedre form/helse så hadde han vært i full jobb i dag og i flere år fremover. Selv om han  er pensjonist. Så han har alltid vært og kommer alltid til å være en aktiv mann så lenge han kan.

Her ligger pappen min på sykehuset i Odda etter å ha fått diverse behandlinger, tester og prøver i forbindelse med isjasen. Dette er tatt første morgenen etter at han ble innlagt på sykehuset.

Og her ligger min far i sengen og venter på at fysioterapeut og kiropraktoren skal komme å vise hsn øvelser til opptreningen han skal i gjennom. Men som gjorde ham mye verre etter at øvelsene ble utført. Men det nå vel bli verre før det kan bli bedre……

Og her er min far i full sving med litt trening på sykehuset i Odda. Mens fysioterapeut følger med og min mor knipser bilder. Her med gåstol og skikkelig vondt.

Og her er min far hjemme på sofaen og klarer ikke å gjøre noe som helst. Her gjelder det om å holde ut med smertene. Dette var i går formiddag.

Og her på dette bildet, er min far oppe og går, men da ved hjelp av krykker. Dette var i dag morges. I dag også med masse smerter.

Og her er min far i full sving med å trene seg opp igjen. Rett før han skulle til kiropraktoren litt senere på dagen.

Min tapre flotte far. ❤️❤️

Garman.❤️

Drømmen har aldri vært nærmere – Deømmen om å bli sykepleier – Skogmuseét i Elverum – Besøke Caroline.!

Jeg og min 24 år gamle og flott niese står her på den ene av flere broer i Elverum som går over Glomma. Broen var tenkt å skulle være for tog, men dette ble det ikke noe av. Så da passet  det heldig fodt med en selfie her syntes vi. 

I dag har jeg, min mor og far vært en tur i Elverum. Vi kjørte fra Skarnes ved 12.30 tiden, og var fremme i 14 tiden. Og grunnen til at vi dro hit var for at vi skulle besøke min niese som er den eldste av de 9 jeg er onkel til. Altså Caroline. Hun er 24 år, og har denne høsten flyttet til Elverum for å studere 3 år på med sykepleier her. Så dette er første året hennes her, og det i en helt ny by og nytt sted. Spennende for både henne og meg spm onkel. Sykepleier er noe hun har ønsket å bli i flere år. Men hun har ikke kommet inn før nå, da hun ikke har hatt poeng nok. Men nå har hun klart det, og hun kan etter hvert få oppfylt drømmen sin om å bli sykepleier. Det er visstnok ganske høyt snitt for å komme inn på sykepleierskolen. Det var lettere før, men nå er det visstnok mye vanskeligere enn det har vært noen gang å komme inn på nettopp sykepleierhøyskolen. Jeg håper hun klarer å fullføre 3 år med sykepleie, da dette er et ganske så krevende studium. Slik at hun får oppfylt drømmen sin om å bli sykepleier. Drømmen har aldri vært nærmere, og jeg håper hun klarer dette. Hun var iallefall veldig motivert til dette, og hadde for lengst og før skolestart,  begynt å lese litt. Da anatomi som hun sa. En stolt onkel er jeg iallefall. Ikke bare av henne, men alle de 9 jeg er onkel til så klart.

Ettersom jeg, min mor og far er på besøk hos slekt på Skarnes, like utenfor Kongsvinger, så var det mor og far som kom på dette med å besøke niesen min Caroline på Elverum. Det er ikke så langt unna Kongsvinger/Skarnes, circa 1 1/2 time. Så da fant vi ut, at er vi då nærme, så blir det for dumt å ikke ta turen oppover til Elverum for å besøke henne. Så det gjorde vi. Og tillegg så hadde både jeg og mine foreldre lyst til å se hvor hun skulle studere hen de neste 3 årene. Se området, skolen og hybelen hun hadde fått leid seg sentralt i sentrum av Elverum. Med gå avstand til både skolen, sentrum, butikker, togstasjonen og alt som var. Og det er jo perfekt for en student. Herlig å besøke henne, og ikke minst fantastisk godt å se henne igjen. Det er dessverre en god stund siden jeg har sett henne nå. 

Vi tok henne med ut på middag. Hun var ferdig på skolen kl.16.00, så vi dro rett til sentrum etter at vi hadde inspisert hybelen hennes for å få oss litt mat. Hun var sulten, og vi var sultne. Vi spiste på en italiensk restaurant som het Milano. Og vi trykket i oss biff alle sammen. Kjempegod mat hadde dem her. 

Jeg har aldri vært i Elverum. Ikke som jeg kan huske iallefall. Men mor og far hadde vært her for lenge siden. For circa 30 år siden som dem sa. Og det er jo en stund siden. Og mye har nok blitt forandret i Elverum på de 30 årene skulle jeg tro. Elverum var en vakker liten by syns jeg. Jeg selv har aldri vært i Elverum, men jeg vet jeg har kjørt raskt i gjennom bare for mange mange år tilbake. At jeg knapt nok husker noe som helst fra stedet. Men morro å se igjen nå i voksen alder. Absolutt. 

I  huset rett bak Caroline, der bor hun i et bofellesskap med to andre damer. Ei dame på 38 år og ei dame på 41 år. Flott sentralt og stille sted Caroline her hadde funnet seg i sentrum av Elverum.

 Jeg og Caroline spiser her Biff Milano på restauranten Milano i Elverum. Kjempegodt syns vi at det var  begge to. Og myyyyye mat. Vi ble stappmette begge to. Men deg er slik det bør være når man er på restaurant syns jeg…. Kan ikke fordra det der, at når du går fra en restaurant så er du nærmest like sulten som da du kom når du drar der fra…. 

Min flotte mor, står her ved en gedigen brun bjørn, inne i skogsmuseet i Elverum. Vi var her for å se, da det fortsatt var et par tiner til, før vi traff Caroline like etter skoletid i dag.. 

Og her er jeg, som poserer ville vekk med en selfie sammen med denne vakre giganten. Og dette er et dyr jeg overhode ikke ville truffet på i skogen for å si det litt forsiktig. Den var jo helt enorm svær der den står på sine to bein. 

Mange rare dyr man skal treffe på her inne på Skogsmuseet. Og denne elgen, var kjempefornøyd da jeg hilste på den der den sto inne på museet. Et flott museum dette Skogsmuseet også syns jeg. 

En flott dag i dag har det vært. Og en lang dag. Og det mest fantastiske på hele dagen i dag, var å se Caroline. 

Garman. 🤗🤗🤗

Jeg synes det er FLAUT, ja nesten litt pinlig – «Bedre sent enn aldri», men nei, ikke alltid.!

Jeg og min flotte mamma ved Eidsvollbyggningen i ettermiddag. For er flott sted, og hvilken fantastisk bygning Eidsvollbyggningen er. 

I dag har jeg, min mor og min far vært på Eidsvoll. Da nærmere bestemt besøkt den vakre og svært så historiske Eidsvollbyggningen på Eidsvoll. Denne byggningen har jeg hatt lyst til å se i mange mange år. Og etter at jeg flyttet til Oslo 30 juni 2006, så har jeg jo hatt gode muligheter til å gjøre dette mange ganger. Det er jo bare 1 times tid med toget fra Oslo. Så det finnes ingen unnskyldninger for at jeg ikke skulle ha besøkt denne vakre historiske byggningen som Eidsvollbyggningen er. 12 år har jeg bodd i Oslo, og 1 time i fra Oslo så burde jeg ha besøkt dette stedet for flere år siden. Et viktig bygg og en av de viktigste historiske historiene i norsk historie, som også gjør at jeg syns det er flaut at jeg ikke har besøkt dette stedet tidligere. Og så var det jo en byggning og dens historie vi alle har lært om på skolen også. Og som alle norske elever lærer om på skolen den dag i dag. Så ja, jeg syns det er flaut, nesten litt pinlig at jeg ikke har vært her før, i mine snart 41 årige gamle liv. Og hvorfor jeg ikke har vært der, ja det har jeg ingen ordentlig forklaring på. Men nå er jeg her sammen med min mor og min far, som gjør dette enda koseligere å gjøre dette sammen med de. Og så er det jo et ordtak også som sier, «bedre sent enn aldri». Men jeg vet likevel ikke om det blir passende å si dette ordraket til Norges viktigste historie og byggnings…..Etter endelig å ha besøkt Eidsvollbyggningen og sett hvor Grunnloven ble underskrevet, så er det noe inni meg som sier, at her, her burde jeg ha vært på besøk for mange mange år siden. 

Og jeg poserer for første gang med en selfie foran Eidsvollbyggningen. Mitt aller første besøk her noen gang. Så, endelig. 

Jeg var på en flott guidet tur inne i Eidsvollbyggningen. En flott tur på circa 45 minutter, og som kostet 130 kr. Penger jeg syns var vel anvendt å bruke her, virkelig. Guiden var norsk, og hun geleidet oss rundt i rom for rom og fortalt historien om og rundt hvert enkelt av rommene. Dette var utrolig interessant, og her kom det frem mye historie jeg aldri hadde hørt om. Jeg tror ikke jeg hadde lært om dette på skolen heller…. Eller så var det bare jeg som ikke har fått med meg dette i skoletimene. Flott og se hvor flott fe hadde kopiert gamle tapeter, mønster, tepper, gardiner osv. fra den gang da. For det var ikke alt som var fra 1814 og den tiden der. Så kopier etter originaler var kopiert og vist frem i sin helhet. Virkelig mye flotte rom. Ja rett og slett herskapelig er ordet jeg vil bruke om denne historiske byggningen. Flott besøk og et viktig besøk jeg gjerne skulle sett hver og en nordmann i dette landet tatt seg tid til å besøke…..

 

Den flotte Eidsvollbyggningen sett utenfra på de to bildene over her. Flott praktbygg dette viktige bygget er syns jeg. 

I dette vakre  rommet, satt de 50 mennene og diskuterte både det ene og det andre. Blant annet Grunnloven

Mange farger, og gjerne sterke farger var brukt i de fleste rommene i bygningen. Sterke farger var visst inn å bruke på den tiden…. 

Deler av matboden nede i kjelleren ser vi her. Dette rommet var ganske så stort. 

Og rundt akkurat dette bordet ble selve Grunnloven underskrevet, den 17,18 og 19 mai. Bordet er også originalen fra den gang da denne viktige begivenheten fant sted. Fantastisk. 

Har du tid, og heller ikke har vært ved Eidsvollbyggningen, så syns så syns jeg du skal besøke dette vakre bygget og stedet så fort som du bare kan. Du vil ikke angre på dette. Da besøket her er meget interessant på alle mulige vis… 

Garman.🤗🤗🤗

Elvebåtfestivalen i Drammen – Fantastisk dag med familie i Drammen.!

I dag har jeg, mor og far vært en tur i Drammen på Elvebåtfestivalen. Og ikke bare for å se på den, som også var første gangen mor og far var på Elvebåtfestivalen. Men også for å besøke barnebarn og mine nevøer som bor der. En dag i Drammen som var utrolig koselig. Elvebåtfestivalen syns vi ikke helt var det store. Hverken jeg, mor eller far syntes det. Men det var nå barnebarn og nevøene mine vi var her mest for å treffe på. Vi var her i 4 timer, da hadde vi fått nok, ettersom min far sliter litt med vond rygg og bein. Så fant vi ut at det var best å dra hjem å ta det litt med ro. Da vi fortsatt har noen dager til med besøk, både her og der. Dagens bilder viser kosen og hyggen med familie vi hadde i dag. KJEMPEKOSELIG. 

Her er jeg og min far, på vei ned til t-banen som går fra Hasle. Og det i nydelig høstvær. Og det tar bare noen minutter fra Løren å gå ned til t-banen fra hvor jeg bor. 

Det er jo alt annet enn noe hverdagskost at mor og far kjører tog. Men i dsg skjedde det igjen i 12 tiden. Da vi skulle til Drammen på Elvebåtfestivalen, pluss besøke 2 av sine flotte barnebarn.

Jeg, mor og far måtte ha litt lunsj før vi skulle treffe alle barnebarn og nevøer. Og i folkemylderet i Drammen. Heg spiste hamburger. Mor hadde en reke bruschetta og far hadde en kylling Cæsar salat. Og det så godt ut alt sammen. 

Min far og hans minste barnebarn Mats. Som er barnebarn nummer 9 i rekken. Herlig med en stor familie syns jeg.:))

Jeg og Vemund på Elvebåtfestivalen i dag. Vemund er den nest eldste av alle de 9 jeg er onkel til. Flotte mann er han blitt. 

Jeg i gult på bilder, onklongen min Vemund og ved siden av ham igjrn en onkel til av Vemund. Kjempekoselig. 

Jeg og min nevø i grønt som er Mats. Minstemann av de jeg er onkel til. Og Mats sitt søskenbarn, vakre Sofia. 

En utrolig herlig og flott dag med familie. 

*Garman.*🤗🤗🤗

 

Fantastisk tur til Sognsvann, Ullevålseter og Frognerseteren – En impuls av handlinger i dag – Grilling i lyn og torden.!

Denne flotte tuen med sopp, (vet ikke hva slags sort sopp) sto i stikanten  mellom Sognsvann og på veien opp til Ullevålseter. 

I dag var planen at jeg, mor og far skulle gå en tur rundt det flotte Sognsvann her i Oslo. Dette var noe som vi hadde bestemt oss for å gjøre i går. Så da ble det til at vi gjorde det. Men allerede halvveis rundt dette Sognsvannet så ser min far at det står et skilt langs venstre veikant, der det står Ullevålsseter på. Og det var da han sa om vi ikke skulle gå en tur dit i stedet for. Hverken jeg eller mor hadde noen innsigelser på det. Så da ble det til at vi gjorde det. 4,5 km. var det å gå til Ullevålsseter fra Sognsvann. En flott tur i litt ulendt og meget godt oppmerkede løyper/stier. Jeg selv har aldri gått denne løypen opp til Ullevålsseter. Vi gikk sakte og rolig opp til Ullevålsseter. Det var ikke noe pes i tempoet i det hele tatt. Min far sliter litt med en hofte så vi fant ut at vi tok det helt med ro på veien opp til Ullevålsseter. Veien opp til Ullevålsseter fra Sognsvann går i slakt oppover hele tiden. Så min mor på 66 og far på 67 klarte denne turen veldig godt. 

Vel fremme på Ullevålsseter så bare måtte vi ha noe å drikke. Da var vi alle 3 så sinnsykt tørste at det var noe av det første som vi måtte ha. Kjøpte oss også etter  hvert litt hjemmebakst som de solgte her. Suuupergodt. Etter pausen vår her, så var det min far som lurte på om vi ikke skulle gå til Frognerseteren, i stedet for å gå ned til Sognsvann igjen. Og som han sa så var det jo noe kortere å gå til Frognerseteren ennn til Sognsvann. Så dermed valgte vi Frognerseteren. Og det var like greit så fikk min mor og far sett Frognerseteren også. Hele turen fra Sognsvann til Frognerseteren fant min mor ut, var på hele 1,2 mil. Så i dag har vi virkelig fått brukt bena våre.  Herlig syntes vi alle 3, selv om min mor fikk litt gnagsår mellom tærne her og der, og vi alle fikk litt vondt i bena.

Det var ikke meningen at vi skulle gå så lang tur i dag. Men kun en tur rundt Sognsvann. Og det var kanskje ikke så rart at vi da fikk vondt i bena våre, for egentlig hadde ingen av oss det helt riktige skotøyet på oss for å rusle så langt i skog og mark. Alt var liksom på impuls i dag. Og det liker jeg veldig godt. Impulsive mennesker eksker jeg. Og jeg kan ikke fordra disse menneskene som må ha alt planlagt i «hue og rævva» og « opp ned og i mente» før de skal gjøre noe eller ute på noe. Det er virkelig ikke noe for meg. Spontanitet er viktig for meg på alle mulige vis….Det gjør på en måte dagen adskillig mer spennende syns jeg…:))

Da vi var kommet hjem fra vår flotte tur rundt Sognsvann, og vi hadde slappet av en stund, dusjet og tatt en liten blund, så gikk jeg i gang med å stelle i stand litt mat til oss. Og det var tid for litt grillings. Personlig så er jeg ikke så særlig begeistret for dette med grilling og grillmat. Jeg spiser det selvsagt, men kan jeg velge vil jeg veldig gjerne heller steke kjøttet eller fisken ordentlig på pannen eller i stekeovnen. I stedet for nærmest å hastverk å svi av grillmaten på en grill. Men det er jo selvfølgelelig en smakssak dette også. Noen bare elsker svidd mat fra grillen, mens andre som meg kan så vidt leve med det. Min mor og far har grillet nærmest hele sommeren hjemme på Vestlandet, mens jeg, jeg har ikke en gang hatt grillen ute på balkongen. Ikke før mine foreldre kom på besøk denne uken, så gikk jeg ned for å hente opp grillen. Jeg er nok stygt redd for at grillen hadde blitt stående i boden, om det ikke var for at mine foreldre var her denne helgen. 

Vi hadde forøvrig utrolig flaks med grillingen som jeg satte i gang. For akkurat i det vi skulle sette oss til bords for å spise, så kom regnet. Ikke bare kom det et heftig regnvær. Men med både lyn, torden og et skikkelig pøsvær. Jeg syns vi hadde flaks med hele grillingen. Fordi akkurat i det jeg fjernet all kjøttet fra grillen, så begynte regnet å komme, og det ble heftigere og heftigere veldig fort. Jeg vil vel kalle det for ganske så god beregning og flaks oppi dere hele, at ikke regnet ødela hele grillmaten på balkongen min. 

Dagens bilder er fra turen jeg hadde med mine foreldre til Sognsvann Ullevålseter, og til Frognerseteren. Og noen bilder av meg i full aksjon med grillingen.

Jeg og min vakre mor er her klare for en spasertur rundt Sognsvann. Min far er fotografen her. Flink han til det.

Jeg, mor og far i fantastisk flott turterreng, nesten halvveis på vei opp til Ullevålsseter. Varme, svette og gjennomvåte av svette ble vi etter hvert også. 

Jeg og mor foran her på Turistforeningens godt oppmerkede og vedlikeholdte turstier på vei opp til Ullevålsseter. Min far tar bildet.:)

Jeg og mor poserer igjen for fotografen som er min far. Liker å ta bilder han.:)) 

Det endelige bevis, på at mor og far også har hatt sin første tur til Ullevålsseter noen gang. Et flott sted syns de det var. 

Her er jeg da, i full sving med å grille litt marinert kyllingfilet og marinerte nakkekoteletter. Dette var kjempegodt syns vi. 

Tro det eller ei, men en ordentlig pinsett er en sv kokkens aller beste venner, når det kommer til kjøkkenutstyr på kjøkkenet. Denne kjøpte jeg da jeg jobbet som kokkelærling i Stavanger i 1997. Fikk den gang da kjøpt disse pinsettene på et hvilket som helst apotek. Hva man får nå, vet jeg ikke. 

Og her er da den «svidde» grillmaten jeg serverte til min mor og min far. De var  iallefall fornøyde med dette og syntes det smakte fortreffelig som min far sa. 

Og en FLOTT dag med mine foreldre i fantastisk natur, nærmest midt i Oslo var helt utrolig. Kan det bli bedre liksom…?

*Garman* 🤗🤗🤗

Jeg & elgen – Mys i byen – Sko bonanza – Dagens definitive bilde – Fantastiske Gressholmen.!

I dag har jeg hatt med meg mor og far litt rundt omkring i Oslo og tittet litt. Og da også på helt andre og nye steder enn inne i sentrum sv byen som de har sett det meste av likevel…. Jeg tok dem blant annet med meg ut på en ny øy ute i Oslofjorden på oppdagelsesferd på Gressholmen. Og det var en suksess. Dette likte min mor ig far utrolig godt. Og vi gikk rundt på hele øya og tittet før vi spiste lunsj og hadde noe godt i glasset ved Gressholmen til slutt. I fjor hadde jeg  de med meg til Hovedøya, og der er det en del historie min far likte veldig godt å se på. Da vi dro fra Gressholmen i dag, så sa min far at neste gang måtte vi ta turen til Langøyene. Og det skal vi. Langøyene er den øyen jeg foretrekker å dra til når jeg skal bade på en av øyene ute i fjorden her. 

Jeg, mor og far var på mys i byen i dag. Og da svippet vi innom den norske souvenir butikken som ligger i Lille Grensen. Og da måtte jeg bare ha et bilde av meg og denne flotte elgen som virkelig hadde fått hedersplassen i vinduet i denne souvenir butikken. Min far skulle ha en caps som han trengte for å beskytte hodet sitt mot solen som vi hadde en liten stund i dag.

Jeg måtte ha en selfie av meg, mor og far ved Gressholmen Kro.:))

Og så tok mor et bilde av meg og far også. Kjempekoselig.:))

Disse 3 bildene ovenfor er med meg og mor og far på Gressholmen i dag. Her hadde vi en god lunsj etter at vi hadde gått rundt og sett på alt som var på øya. Dette er et naturreservat pga blant annet all den voldsomme variasjonen av flora/ planter og trær  som vokser her. Gressholmen er et utrolig vakkert sted, både for lunsj på Gressholmen Kro og for badeliv og avslapping. Mor og far likte seg også virkelig godt her.

Denne flotte vakre gamle tørkerulleren for klær, står og tar i mot deg like før du ankommer selve Gressholmen Kro. Et flott og positivt inntrykk  denne gjør syns jeg når man ankommer kroen. Og så liker jeg litt godt slike gamle gammeldagse gjenstander fra gamle dager. Syns slikt er kjempekoselig. 

Mor og far syns det var utrolig fint på Gressholmen og veldig koselig på Gressholmen Kro. Jeg elsker dette vakre paradiset av en øy i Oslofjorden. Og er superglad for at vi har slike perler midt i byen nærmest. Mor er her i full sving med å ta litt bilder ved Gressholmen Kro. 

Mim mor sitter her og kjører t-bane. Dette her er noe  de svæææet sjelden og aldri gjør. Kun når de er på besøk hos meg i Oslo farter vi rundt med dette fremkomstmiddelet blant annet. Tror nok både mor og far syns det er litt nydelig å slippe å kjøre i bilen også. Iallefall her i Oslo gryta hvor de ikke kjenner byen eller veiene eller noe som helst. 

Dette bildet er definitivt dagens bilde for meg i dag. Mor og far på Gressholmen som omfavner hverandre mens vi venter på båten på vei inn til byen. Den 20 desember i år, så har de vært gifte i 47 år. Og det er noe som er alt annet enn daglidags å høre om i dag….

På vei hjem fra Gressholmen og rundturen i sentrum i dag. Så dro vi til Grønland for å  se på litt sko. Jeg fortalte min mor og far at de solgte billige sko på Sir Price på Grønland. Så dersom det trengte joggesko så kunne vi dra innom der for å se. Skoene var til 50 % avslag og enda mer også. Både jeg, mor og far kjøpte oss to par hver. Disse 6 parene med sko kostet 798 kr. To par til hver av oss. 

PS.: Dersom du vil lese mer om Gressholmen og Gressholmen Kro, gå da gjerne inn på bloggen min under kategori «mat/restaurant.» så kan du lese mye om Gressholmen der. 

En fantastisk dag med mine kjære foreldre. Herlig.

Garman.❤️❤️❤️