2 håndballkamper – Heftig musejakt – Tur rundt Rosenli – Lunsj på Ostehuset i Stavanger.!

Jeg sitter og disser på en disse i Rosenli i Stavanger. Kan ikke sist huske at jeg gjorde dette. Må ha vært en gang i barndommen vil jeg tro det sist var….. 

I dag har vært en riktig så flott dag her på Ålgård utenfor Stavanger. Og du verden for et fantastisk vårvær som det har vært også. 17 varmegrader har gradestokken vist i dag. Og det tror jeg det må ha vært i skyggen, for i solen vil jeg tro at det har vært noe varmere…..- rundt et par og tyve grader kan jeg tenke meg. Men uansett 17 grader eller noen og tyve, sinnsykt deilig for det om. I morges til frokost var det  ørlite regn i luften, men det ga seg heldigvis. 

Jeg og min niese Amalie i morges. Amalie lager her havregrøt mens jeg sniker meg innpå for å ta en flott selfie av oss.  

Det kanskje mest spesielle som ble gjort på morrakvisten i dag og som pusen Lissi hadde lagt fra seg så fint ute på terrassen ved terrassedøren var en «saftig» mus som hun hadde fanget i løpet av natten. Vanligvis er Lissi inne om nettene men natten som var, gjorde at hun fikk testet jaktinstinktet sitt litt. Og det var med det største hell kan man vel trygt si. Se bare på det ekle bildet under der musen ligger så fint på terrassen. Min svoger og hans to vakre døtre måtte jo selvfølgelig ta denne musen i nærmere øyesyn. Ikke skjønner jeg hvorfor, men de sto nå der alle tre og tittet på den. De syns dette var en stor mus, til mus å være. Og akkurat det kan jeg jo være enige med dem i. Sånn utover det kunne jeg godt styre meg for hele «inspeksjonen» av denne musen. Det er vel rett før det kryr av muser rundt dørene, nå som vinteren er over og alle dyr begynner å våkne til liv igjen. Heftig musikant for pus i natt. 

Her står søstrene Amalie og Therese med pappaen sin Geirmund og studerer bytte som kattepusen deres Lissi hadde fanget i løpet av netten.  

Etter frokosten var det bare å slenge seg i bilen, ettersom Therese i dag skulle spille 2 håndballkamper. Den første var i 12 tiden på Tjelta på Jæren, og da spilte de mot et lag som het Havdur. Og Therese scoret 3 flotte mål som jeg hennes gamle onkel fikk oppleve i denne kampen. Og jentene vant med god margin, nemlig 20-14. Det er vel heller mer rikitig og si at de «knuste» motstanderen sin her.

Her sitter jeg og Therese i bilen, på vei til første håndballkamp i formiddag på Tjelta på Jæren. Og som de vant så flott. 

Før siste kampen i ettermiddag, så gikk vi for å spise lunsj på Ostehuset. Dette ligger også på Storhaug i Stavanger. Lillian og Geirmund spanderte og vi spiste en helt fantastisk god kylling club sandwich. Og dumme meg, glemte jo helt å ta et bilde og to av den, slik at jeg kunne vist det til dere her i bloggen min.  Men men shit la gå. Vi spiste på Ostehuset, og for et koselig sted. Og den der sandwichen var siiiiinsyyykt god. Så til de av dere som bor i Stavanger området, kom dere til Ostehuset og prøv sandwichen som de har. Jeg kan garantere at du ikke vil bli skuffet. 

Og her er et av de flotte Ålgård supporter flaggene som heiagjengen drar med seg på kampene.  På flagget står det.: « ÅHK Fygarane» som betyr Ålgård Håndballklubb flyverne.

Den andre kampen skulle de spille noen timer senere. Og da klokken 16.00 i Storhaughallen som ligger på Storhaug i Stavanger. Også her scoret Therese 3 mål foran onkelen sin. Men det ene ble annullert. I tillegg skjøt hun ballen i stolpen også. Men det gjorde for så vidt ingenting. Fordi jentene vant denne kampen også. De spilte mot laget Brodd. Og vant komfortabelt 25-19, kjempebra. Dette var forøvrig de 2 siste kampene som de spilte i dag for årets sesong. Og de kom på 4 plass sammenlagt.

Jeg og min svoger Geirmund med ryggen til fotografen, på tur langs sjøen ved Rosenli i Stavanger. Fantastisk deilig og flott. 

Ellers så har vi hatt en aldri så liten, men flott spasertur på Rosenli i Stavanger. Dette var like ved der Therese skulle spille siste kampen sin i ettermiddag. Og vi var litt tidlig ute. Så da tenkte vi at vi voksne skulle spasere og titte litt, mens Therese sprang inn til laget sitt for å varme opp litt. Og du verden så vakkert og deilig som det var å gå her. Masse deilige vårdufter, duften av sjø, lyden av båtene på sjøen og ikke minst alle folkene som var ute og koste seg eller som var ute og løpte. Det er altså så deilig å se når alt våkner til liv. Kommer ut til liv og i det hele tatt. Jeg elllsker våren, tror aldri jeg kan få sagt det nok hvor godt og hvor glad jeg er i våren. Det er helt magisk. Hvilken årstid av de 4 årstidene er din favoritt.? Jeg liker veldig godt alle årstidene. Men favoritten er nok våren for min del……

Nyt våren og nyt lørdagen, for det har jeg gjort. Veeldig deilig.🤗🤗🤗

Sushi Way – På Ålgård utenfor Sandnes – Koos med Lissi – Tur til Skurve.!

I går var det fredag den 13. Og det er jo da som kjent at da kan en ulykke, uhell eller en tragedie forbunnet med denne dagen skje. Og det kan skje deg, meg, ja hvem som helst visstnok…… Selv har jeg aldri hatt noen uhell eller ulykker osv. på denne dagen. Og jeg har heller ikke noe forhold til akkurat denne dagen. Har du.? Og hvorfor har du det.? Og hvorfor er akkurat fredagen den 13 dagen der alt liksom skal gå «til helvette». Iallefall er det det første som jeg tenker når jeg hører om denne datoen på denne dagen. Og hvordan fikk fredag den 13 dette «stemplet.» Ja man kan jo undres om det.

Jeg har tatt turen over fjellet for helgen, og det på besøk hos min storesøster og hennes mann, og deres to vakre døtre som bor på Ålgård, like utenfor Sandnes. Jeg fløy med flyet over til Stavanger i formiddag. Det er lenge siden jeg har vært å besøkt min søster og hennes familie. Altfor lenge siden, og det er for og si det litt mildt, utrolig flaut. Og nesten så jeg ikke våger å snakke om det også. Sist jeg var på besøk var i fjor den 7 april. Da feiret søsteren min år.så med andre ord er det altså 1 år og 1 uke siden sist jeg var her. Hjelpes det er pinlig syns jeg. Og med så mye fritid som jeg har, så burde jeg kunne klare å bevege meg over fjellheimen litt oftere enn det jeg har gjort frem til nå. Det er ikke lenger turen heller liksom fra Stavanger og Oslo med fly. Så dette er og blir et løfte jeg bare skal innfri fra nå av. Det er vel sånn det er blitt og kanskje. Etter at de sosiale mediene kom så er det der vi holder kontakten og «treffes» jevnlig.? Mer og mer.? Det nye «sosiale» møtestedet for oss, og helt sikkert de flere andre også……

Og så har jeg jo kommet til en sushi elskende familie, som simpelthen elllsker sushi. Og det er jo ingen hemmelighet, at det gjør jo jeg også. Det er jo nesten så det er favorittmaten blitt. Det er iallefall favorittmaten til de to jentene som jeg er onkel til her i huset. Jeg vet ikke hva alt var av det som ble servert på sushi brettet i dag som jeg har bilde av i innlegget i dag. Mange av variantene har jeg aldri smakt før og heller aldri hverken sett eller hørt om før. Blant annet en variant som het flambert sushi. Som da besto av flambert laks. Med ris og avokado på. Herreguuu så godt som det der var. Og en variant til som var frityrstekt med litt chilli og ost inni. Jeg glemte jo helt å ta bilde av disse variantene ettersom jeg ble så ivrig og helt glemt det ut, dessverre. Restauranten hvor de lager denne fantastiske sushien heter Sushi Way. Og dette ligger på Ålgård på det nye kjøpesenteret som de har fått der. Ønsker du åbestille denne lekre sushien så kan du gå inn å følge denne linken her https://easyfood.no/sushiway og jeg tror ikke du/dere blir skuffet. 

Koos med Lissi har jeg og fått sneket meg til i dag.  Lissi er kattepusen her i heimen. En 7 år gammel flott jente. Sist jeg var her for 1 år siden så var det helt umulig for meg å klappe å kose med henne. Men nå i år har hun tydeligvis endret på dette. Nå får hun ikke nok kos i det hele tatt. Og er heller ikke redd når vi prøver å kose med henne. Hun er helt med. Slik var det ikke for 1 år siden. Da var det kun søsteren min og de to døtrene hennes i huset som fikk klappe henne. Og heller ikke mannen til min søster fikk lov å klappe å kose med henne. Det styrte hun pent unna. Men nå er det ikke slik. Nå får alle klappe å kose med henne akkurat når de vil og så mye de vil. Hva har skjedd liksom.? Lissi ble operert for brokk for ett par måneder siden, og det var visst etter denne operasjonen at Lissi fikk det for seg at kos bare er godt og ikke noe farlig. Jeg vet hun ble veldig mye «dullet» med og kost med etter operasjonen, og at det godt er mulig at den «dullinga» var det som skulle til for at vi skulle få slippe helt inn på henne… Jeg er ingen kattepus ekspert, men herlig å se henne så avslappet med oss mennesker nå.

Og så har vi vært en liten kjøretur på Skurve i går også. Min svoger Geirmund har da et prosjekt i gang her, og det var det vi var og tittet litt på . Jeg skal ikke gå inn så mye på dette hva det går ut på men det er en hall der det skal produseres et spesielt og veldig proteinrikt fiskefór. Og interessen for dette fóret skal visstnok være ganske så stor har jeg skjønt. Han regner med å starte opp med dette for fullt allerede til høsten. Så jeg håper virkelig han får det til og vil lykkes med dette når han kommer i gang ordentlig. Spennende for meg også å se. Selv om jeg ikke skjønte så veldig mye av det….

En flott dag her på Ålgård i går, og en flott helg i vente her. Det blir deilig det. 🤗🤗🤗

Familie, det viktigste av alt – Jeg elsker familien min – Hva skulle jeg gjort uten familien min – Savnet.! ❤️❤️❤️

Hei, og god 2. Juledag dere. 🤶🤶

Min mamma er på dette bildet på shopping. Dette bildet er fra Obs på Amanda senteret i Haugesund.❤️❤️❤️

Jeg håper dere så langt har kost dere en hel haug så langt i Julen, og at forventningene til den har vært/blitt slik som dere ønsket det. Det har det iallefall hos meg til gangs. Og kanskje mere til, til og med.  Nå har jeg vært hjemme på Nedstrand siden fredag. Og i dag 2 juledag bærer det av sted og hjem til travle Oslo igjen. Hjelp så fort denne julen har gått.

Dette bildet er av søskentrioen Lars Kristian, Thomas og Amanda..Kult bilde i sort og hvitt.❤️❤️❤️

Disse 4 dagene jeg nå har vært hjemme hos mor og far så slo det meg at jeg har en voldsomt flott familie. Og det slo meg også hvor utrolig viktig en familie er. Ikke det at jeg ikke har tenkt at jeg har det før. Men denne gang slo det meg «ekstra hardt» for og si det sånn. Jeg har ikke barn eller noe sånn, og kommer dessverre heller aldri til å få det. Men jeg har en stooor familie i 4 søsken med sine respektive. Jeg har mor og far, og jeg har en haaug med nevøer og nieser. Til sammen 9 stykker er jeg så langt onkel til. Og for en herlig gjeng vi er alle sammen. Og jeg er utrolig glad i, hver eneste en av dem. Og jeg ville ikke vært noen av dem foruten.

Jeg og mammaen min slapper av hjemme på Nedstrand på dette bildet. ❤️❤️❤️

For hva er vel livet uten en familie.? Hva skulle jeg gjort uten familien min.? Hva skulle du gjort uten din familie.? Jeg er så velsignet av å ha en stoor familie som jeg når som helst kan kontakte, komme til og å søke trøst hos. Og ikke minst og kanskje det viktigste, det trygge og tryggheten av å ha en familie jeg når som helst kan komme til er virkelig uvurderlig. Jeg er heldig, men det er også mange der ute som på langt nær er like heldige som meg. Og som ikke har så stor familie eller har noen familie i det hele tatt. Jeg kjenner flere som ikke har familie, og jeg vet de savner å ha en familie. Særlig da ved bursdager og høytider. Men selvfølgelig også ellers. Tenk deg og ikke ha en familie.? Så utrolig trist/leit det må være.? Og for et savn det også må være. Og kanskje det verste, så utrolig ensom man blir uten den klippen som familien er. Jeg har selv tenkt på og prøvd å forestille meg det å ikke ha en familie. Og jeg vet at jeg hadde blitt/vært utrolig ensom og alene uten familien min. Og når man i tillegg har veldig få venner så hadde dette ikke blitt noe lettere heller. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten familien min jeg.

Og på dette bildet så er det jeg og Amanda. Og hennes mor Elisabeth. Stolt onkel. 💗💗💗

Nå høres det ut som om alt er «rosenrødt» i min familie. Og det er det ikke. Og det tror jeg ikke det er i noen familier. Vi i min familie diskuterer, er uenige, vi krangler og ja til og med kan det bli så heftig at man knapt nok snakker til hverandre på en dtund…. Men heldigvis hører dette sjeldenhetene til. Og mange ganger blir vi enige om at vi er uenige. Og det er jo også en enighet. Og det er jo dette blant annet som er en /skaper en familie. Man er ikke og kan aldri være enige om alt i en familie. Hadde man vært det, ja da vil jeg påstå at det er/var noe som ikke stemte helt i den familien. Nesten blitt litt bekymret også kanskje. Dessverre er det veldig mange der ute også som slett ikke har noen god kontakt med familien sin. Hvorfor har det da blitt sånn.? Hva er grunnen til det.? Og hvorfor ble det slik.? Jeg vet godt at årsakene til nettopp det kan være mange. Men hva er det som skjer når dette skjer.?

Jeg og min nevø Vemund på lillejulaften hjemme hos bestemor. ❤️❤️❤️

Da jeg satt helt stille og bare ble sittende og titte på mine søsken, nevøer, nieser, foreldrene deres og mine foreldre som pratet, lo, diskuterte osv. på 1 juledag så bare nøt jeg synet over hvor herlig som det var med et smil om munnen. Og hvor heldig jeg er. Jeg skulle også ønske at jeg hadde min egen lille familie. Men det blir veldig vanskelig ettersom jeg er homofil. Jeg kunne ha adoptert en gutt eller en jente, eller fått biologiske barn via «insiminering». Ved en evt adopsjon så ville dette tatt uhorvelig lang tid, blant annet fordi jeg har en homofil legning. Av en eller annen finurlig grunn tar dette ekstra lang tid fordi jeg er homofil. Forstå det den som kan. Jeg tror at det ikke hadde blitt «det samme « heller som familie dersom jeg hadde adoptert, enn mine egne biologiske barn. Selvfølgelig ville jeg forgudet adoptivbarnet og elsket det opp i skyene. Men jeg tror det er rart med det, at dine biologiske barn som «du har laget selv» hadde blitt mer familie. Ettersom du da ser evt likhetstrekk, væremåte osv i deg selv i det barnet på mange måter…. Men det er godt mulig jeg tar grundig feil her. 

Jeg og Lars Kristian på Amanda senteret i Haugesund. Her har vi kaffe sammen med bestemor og bestefar. ❤️❤️❤️

Jeg er nå etter hvert blitt en godt voksen mann som har blitt 40 år gammel. Og jo eldre jeg har blitt desto mer tenker jeg over hvor viktig familien min er. Dette var noe jeg slett ikke tenkte på for 20 år siden da jeg var 20 og i 20 årene. Jeg tror at jo eldre man blir jo mer reflektert og mer tenker man på de viktige tingene i livet. De viktige tingene som virkelig betyr noe . Og som betyr noe å leve for. Og der kommer familie. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg så godt som jeg gjør i dag dersom jeg ikke hadde hatt søsknene mine, mor og far og alle de 9 flotte ungdommene som jeg i dag er stolt onkel til.  Båndene til hele «hurven» er veldig sterke. Og det er de som gjør meg sterk 

Savnet etter familien min er mange ganger blitt veldig stort. Jeg bor i Oslo mens de bor her på Vestlandet ikke langt i fra Haugesund. Jeg får liksom litt dårlig samvittighet av å ikke være mer hjemme på Vestlandet enn det jeg er. Som oftest blir det 2-3 ganger i året, og det syns jeg er  litt lite egentlig. Men heldigvis så kommer flere av «hurven» på besøk til meg titt og ofte. Selv får jrg ha som nyttårsforsett at jeg skal reise hjem ofter i 2018. Mye oftere. Burde jeg ha dårlig samvittighet.?  

Jeg og min nevø Tor Andre poserer foran kameraet hjemme hos bestemor og bestefar på Nedstrand. 

Uansett er jeg uhyre stolt over den flotte familien som jeg har. Og jeg mener også at famile(n) er det viktigste vi har. Om vi ikke har venner, føler oss ensomme, alene så har vi uansett familien vi kan støtte oss til på en eller annen måte.  Og ja, jeg går så langt og si at jeg elsker familien min. Gjør du.? ​

Så har vi til slutt jeg og min nevø Thomas. ❤️❤️❤️

#nedstrand #hinderåvåg #julen2017 #jul2017 #nevø #nevøer #niese #nieser #mamma #mor #familie #familien #slekt #slektninger #loveyou #loveu #desember2017