Jeg er litt skeptisk til om jeg vil la meg vaksinere mot covid-19…!

De siste par ukene har vi hørt at flere har fått voldsomme bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen. Ja, så voldsomme at flere har fått blodpropp og dødd. Flere av disse er helsepersonell som har tatt denne vaksinen. Men ikke bare i Norge har de dødd av den, men også flere andre land har meldt inn det samme. Per dags dato har Norge og flere land stoppet vaksineringen med AstraZeneca, etter at dette kom frem i nyhetene om dødsfall pga at folk har tatt denne vaksinen. Og de tror AstraZeneca kan ha en medvirkning til dette. Produsenten av AstraZeneca, Norge, og Det Europeiske Legemiddelverket er i full gang med å finne ut av om det faktisk er AstraZeneca som er årsaken til dødsfallene. Inntil da har Norge satt vaksineringen med denne vaksinen på vent inntil videre. Jeg tror helt klart at dette har en sammenheng. Noe annet ville være rart….

Selv blir jeg veldig skeptisk til hele AstraZeneca- vaksinen, etter å ha hørt alt dette. Bare her i Norge var det 3 helsepersonell som fikk AstraZeneca- vaksinen, og som ble alvorlig syke. 2 av dem ble kritisk syke, og den tredje av dem døde. 2 andre helsepersonell døde også etter å ha tatt AstraZeneca – vaksinen. Ingen av disse var gamle heller, og hadde ikke underliggende sykdommer. Det skal og være sagt at ingenting er bekreftet om det er AstraZeneca- vaksinen som er grunnen til at disse har fått blodpropp og så dødd av det. Det er blant annet det det nå forskes på for å finne ut av. Men slik jeg og flere andre ser det, så vil det være veldig rart om det ikke er en sammenheng her. Ettersom dette helsepersonellet fikk mange av de samme symptomene, men og ble så syke samtidig.

Selv har jeg hele tiden sagt at jeg skal la meg vaksinere mot covid-19 viruset. Og det står jeg fortatt fast ved. Men er det AstraZeneca-vaksinen jeg skulle bli tilbudt, så er det helt uaktuelt av meg å ta den vaksinen der. Og det kommer jeg også til å gi beskjed om, uavhengig av hva etterforskningen av AstraZeneca-vaksinen vil vise. Jeg tar gjerne hvilken som helst annen vaksine. Enten det er fra for eksempel pfiser, Modena eller Sputnik. Disse vaksinene har vi så langt i nyhetsbildet ikke hørt at folk har dødd av, eller har fått andre alvorlige bivirkninger av……. Det sier seg selv at jeg går heller for en av disse enn denne AstraZeneca-vaksinen.

Jeg må også si når jeg nå leser om alle disse bivirkningene og dødsfallene rundt denne AstraZeneca – vaksinen, så er jeg veldig glad for at jeg ikke var en av de første som har fått tilbudet om å få vaksine. Så har i alle fall jeg sluppet å være en slags forsøkskanin oppi alle disse variantene av covid-19 vaksiner som nå er på markedet. Litt kaldt å kynisk å tenke slik kanskje. Men da kan jeg i alle fall si nei til AstraZeneca – vaksinen, ettersom det er den som så langt har gitt mest og alvorligste bivirkninger.
Foreløpig har man ikke hørt at de andre vaksinene fra pfiser, Modena og den russiske Sputnik har gitt noen alvorlige bivirkninger. Kanskje er det litt tidlig og si også, ettersom AstraZeneca var den første vaksinen som ble tatt i bruk, og dermed har fått «virke litt» lenger hos folk enn de andre vaksinene……Og så er jo alle disse vaksinene som har kommet ganske så nye for oss mennesker også.

Det er visst også sånn med denne AstraZeneca-vaksinen at den ikke beskytter mot den sør-afrikanske mutasjonen kunne jeg lese i avisene for et par uker siden. Selv ikke etter dose to med AstraZeneca så beskytter den ikke mot den sør-afrikanske mutasjonen. Så her er enda en grunn til at jeg ikke skal ha AstraZeneca i mine blodårer på noen måte. Og så tenker jeg. Hvorfor i all verden skal jeg la meg vaksinere av en vaksine som ikke beskytter mot alle virusmutasjonene som er der ute nå.? Hvorfor nærmest risikere sitt eget liv for en vaksine som ikke fungerer mot alle mutasjonene.? Uavhengig av hva de nå måtte finne ut av om det er en sammenheng mellom disse dødsfallene og AstraZeneca så er det uansett helt uaktuelt for meg å ta Astrazeneca- vaksinen. Så lenge AstraZeneca – vaksinen ikke fungerer på den sør-afrikanske mutasjonen, så ser jeg heller ingen grunn til å ta AstraZeneca – vaksinen. Det vil jo nærmest bare være bortkastet. I tillegg har jeg en underliggende sykdom, som gjør meg enda mer skeptisk til å ta denne vaksinen.

Det som jeg også har tenkt litt på nå er at dersom denne vaksineringen fortsetter å gå så sakte som den gjør her i Norge og i flere andre land, og alle disse virusmutasjonene som er der ute nå. At de nå får blande seg og utvikle seg mer og mer med hverandre. Slik at mutasjonene blir sterkere og sterkere. Og til slutt muligens blir resistente mot vaksinene som vi har kommet frem med/til og produserer. Og de vaksinene ikke lenger fungerer. Ja, da våger jeg ikke å tenke på hva som kan eller eventuelt vil skje her hjemme i Norge og verdenssamfunnet forøvrig av smitte og eventuelt konsekvenser. Skulle det i verste tilfelle skje, ja da snakker vi pandemi. En skikkelig pandemi av dimensjoner. Mye større og langvarig enn den vi nå allerede har vært i, i 1 års tid nå……Det kan være det neste som skjer/kan skje. Og det kan skje når som helst. Se bare nå, så har vi da AstraZeneca – vaksinen som ikke beskytter mot den sør-afrikanske mutasjonen. Det kan bli flere den eventuelt etter hvert ikke vil eller kan beskytte oss mot på grunn av disse mutasjonene som vi har nå, og som kommer til å fortsette å blande seg med hverandre og utvikle seg fremover også.

Det snakkes og snakkes om vaksiner i nyhetsbildet nesten hele tiden. Og har gjort det nå i 1 års tid det også. Men det nesten ingen snakker om eller nevner i nyhetsbildet, er medisin. Altså en medisin(er) mot covid-19. Selv tror jeg, at selv om de fleste av oss blir vaksinert mot covid-19, så blir vi ikke bukt med problemet. Enten så vil vi måtte vaksineres hvert år så lenge vi lever. Eller inntil det kommer en medisin(er) mot covid-19. Også dette med medisin(er) mot covid-19 var det en liten reportasje om på NRK1 sin nyhetssending for et par måneder siden. Der det visstnok var lovende resultater på medisin mot covid-19. La oss håpe de finner en effektiv medisin(er) mot dette. Og det helst litt fort.

Skal du la deg bli vaksinert av Astra Zeneca vaksinen.?

Garman.❤️

Er jeg 1 av de 100 000 som har antistoffer mot Covid-19, (Corona) viruset.?

For en god måned siden ble jeg kontaktet av Universitetsykehus i Oslo, om jeg kunne tenke meg å være med på det frivillige prosjektet angående antistoffer mot covid-19. Altså om jeg er en av de som kan være immun mot covid-19 (Corona) viruset. Jeg og 100 000 andre utvalgte har fått denne forespørselen. Og det var det klart at det kunne jeg jo ikke si nei til å være med på. Tenk at JEG liksom, jeg er en av dem de vil skal være med i denne testen og det syns jeg er litt kult da…… Dessuten så er det jo litt spennende for meg å vite også om denne testen skulle vise om jeg har antistoffer mot covid-19 viruset. Tenk om jeg hadde hatt det.? Hva hadde de da foretatt seg på sykehuset dersom jeg hadde gjort det.?

Men i alke fall i dag kom testen i posten så jeg satte i gang med å ta testen med en gang. Det var veldig enkelt å gjøre dette. Alt som var av prøveutstyr og hvor prøvene skulle sendes til lå i en liten covid-19 eske forsendelse. Det ble gjort et nålestikk i langfingeren som det sto beskrevet i bruksanvisningen. Og så var det bare å smøre seg med litt tålmodighet slik at en bloddråpe og to dryppet ned på den røde stiplede sirkelen på prøvearket. Og dette tok faktisk litt tid, men det gikk fint.
Så var det bare å pakke testen/prøven inn i en spesialforsending og få den avgårde helst samme dag, men senest neste dag. Jeg forsvant ut dørene og fikk sendt den med en gang. Så er jeg sikker på at jeg da ikke gjør noe feil også.

I løpet av de neste 4 ukene vil jeg få svar på om jeg har antistoffer mot covid-19 viruset eller ikke. Det blir spennende å se om cirka 4 uker, uansett hva svaret på testen måtte være. Jeg lover å komme med svaret på den testen når den ligger klar.
Under er noen bilder fra testen og utstyret de gav meg.




Vi høres snart igjen.!

Garman.❤️

Når ereksjonen og mangelen på sexlyst uteblir.! – Beundringsverdig jobb urolog/sexolog har….!

Som noen av dere sikkert har fått med dere i et tidligere innlegg som jeg skreiv her på bloggen min i forrige uke, så er jeg en av maaaaaange menn som sliter med ereksjonen. Altså ereksjonssvikt. Enten delvis, eller fullstendig. Hos meg er ereksjonen fullstendig borte. Altså en total ereksjonssvikt. Ikke bare det, men jeg blir heller ikke kåt. Jeg har ikke lyst på sex overhode. Jeg blir ikke tent, og jeg kan heller ikke sist huske når jeg var kåt eller hadde lyst på sex sist. Så med andre ord, sexlivet, lysten på sex, og ereksjonen er fullstendig dødt.

Så mandag denne uken var jeg hos Parsennklinikken på Majorstuen for en grundigere sjekk hos urolog/sexolog. Og det etter en henvisning fra fastlegen min så klart. Som sagt så gjort. Det ble til at urologen tok bilde av prostata med et instrument som han bokstavlig talt plasserte inn i rumpestumpen min. Dette var heldigvis veldig fort gjort. Han fant ut at prostata var normal og var som den skulle være. Og heldigvis for det. Hadde den ikke vært det så kunne det ha vært snakk om prostatakreft. Men det var utelukket at det var det. Deretter undersøkte han også penis. Altså han tok røntgen av blodårene til penis for å se om det kunne være avleiringer/tette blodårer i penis/til penis. Dette var også å utelukke, heldigvis.

Neste steg var å få tatt noen blodprøver. De ble ikke tatt hos urolog, men han ville at jeg skulle til Fürst i Oslo sentrum for å ta disse blodprøvene. Så neste dag ble det til at jeg gjorde dette. Når urologen har fått svar på dette, så får vi se hva neste steg blir sa han. Og det var det hele som skjedde hos urologen denne gangen. Jeg bare håper virkelig på at vi får noen svar på hvorfor jeg hverken har sexlyst, blir tent, ikke blir kåt osv. Senest tirsdag neste uke skulle jeg få svar på dette.

Da jeg hadde betalt og forsvant ut dørene hos urologen/sexologen så tenkte jeg med meg selv at du verden for en beundringsverdig jobb som disse urologene/sexologene gjør. Jaggu meg får de nå sett litt av hvert og gjør litt av hvert når den ene pasienten etter den andre kommer inn dørene der og må ned med buksene osv. Selvsagt ikke alle pasienter som må gjøre dette. Men en del vil jeg tro. Og undersøkelsene de da gjør i vilt fremmedes folks underliv foran og bak, er mildt sagt beundringsverdig. Selvsagt er jobben til en urolog/sexolog mye mer enn bare dette. Men jeg tenker at man er vel kanskje en smule spesiell når man har valgt et slikt yrke…….Eller er man ikke det.? Men uansett, så gjør de en utrolig viktig jobb for både meg og eventuelt deg dersom du har vært eller trenger en urolog/sexolog en eller annen gang i livet. Det er ganske beundringsverdig syns jeg den jobben som de gjør. Og jeg unner de og alle andre som jobber i helsevesenet all den lønnen og hederen som de bare kan få. I dag får de ikke nok syns jeg. Hverken av heder eller lønn.

I går fikk jeg svar på blodprøvene som fastlegen min hadde tatt. Og ikke de prøvene som jeg tok hos Fürst denne uken. Det viste seg at blodprøvene var fine og at alle verdier var som de skulle. Det var jo nesten som om jeg ble skuffet da han sa at blodprøvene var fine. Men det blir jo også helt feil av meg å bli. Jeg må jo være sjeleglad så lenge alt viser det de skal.
Fastlegen min satte meg opp på ny time hos ham den 23 mars. Fikk ikke time før hos ham, ettersom jeg i morgen reiser ut på jobb offshore til den 19 mars. Jeg er tilbake i Oslo igjen den 19 mars, så dermed passer det bra med time mandag 23 mars. Det neste han nå vil gjøre er å sende meg til en karspesialist. Altså en grundigere sjekk av blodårer i kroppen for å se om det kan være avleiringer eller andre karsykdommer som gjør at ting er og blir som det blir hos meg for tiden. Men dette skulle vi snakke om på legetimen den 23 mars. Det vil bli aktuelt med en hormonbehandling hos en hormonspesialist for å øke testosteronnivået i kroppen min. Dette kan være med på å hjelpe meg med å få sexlysten tilbake. Altså at jeg blir både kåt, tent og blir lysten på sex. Slik som det er nå, så har jeg ikke noe av dette på plass.

Men inntil jeg nå får svar fra blodprøvene i neste uke, og legetimen hos fastlegen den 23 mars, så kommer det ikke noen nye innlegg angående mangelen på sexlysten, ereksjonssvikten min osv.

Ha en flott dag videre til vi høres igjen.!

Garman.❤️

Når ereksjonen uteblir – Og når lysten på sex uteblir.!

Som jeg nevnte i det siste innlegget som jeg skreiv på bloggen min, så sliter jeg med både ereksjonssvikt og lysten på å ha sex/ville ha sex. Og som jeg også sa, så har jeg ikke lyst til å riktig legge sexlivet på hylla for og si det sånn. Ikke enda. Jeg er 42 år, og langt i fra noen «olding» enda, som lever et veldig sunt liv med masse trening, sunt kosthold, lite alkohol. Og røyker heller ikke, hverken det ene eller det andre. Og har aldri gjort det heller. Jeg er slank og ganske godt trent. Så forutsetningene for å både ha, beholde og opprettholde ereksjon ved samleie eller onani burde så absolutt være tilstede. Men per dags dato er det ikke slik. Laaangt der i fra.

Jeg var hos fastlegen min i dag, og han mente akkurat det samme som meg i beskrivelsen ovenfor. At her burde forutsetningene for å både ha, og opprettholde ereksjon ved samleie eller onani, i aller høyeste grad burde være tilstede. Så i dag var jeg hos fastlegen min, som foretok noen undersøkelser og blodprøver. Jeg hadde i forkant skrevet ned på et ark hvordan jeg de siste 3 årene har/hadde opplevd ereksjonssvikten. Hvordan den gradvis i de årene bare har blitt dårligere og dårligere. Det for at jeg selv ikke skulle glemme noe av det, slik som jeg opplevde det hele med ereksjonssvikten. Han syns det var flott at jeg hadde tatt med meg egne notater på dette.

Han spurte meg noen spørsmål om ereksjonssvikten. Men det var ikke så mye han trengte å spørre meg om, fordi jeg hadde jo notert ned det meste av slik som jeg opplevde ereksjonssvikten. Og det jeg hadde skrevet ned på lappen på forhånd var som følger.:

– svært lite eller ingen sexlyst. – Blir svært sjelden/aldri kåt. – Ingen ereksjon ved onani.
– Mister ereksjonen ved samleie. Klarer aldri å holde ereksjonen gjennom samleie. Penis blir delvis slapp. – Ingen/eller lite ereksjon ved bruk av Viagra. – Må tisse relativt ofte.

PS.: ( Er du en mann som leser dette innlegget og du kjenner deg igjen i noe av det som står i den fremhevede skriften bør du snarest ta kontakt med din fastlege så fort som mulig. Fordi det da kan være starten på noe alvorlig. Men ikke nødvendigvis. Det kan være andre årsaker også.)

Fastlegen min tok så en telefon til HIV spesialisten/legen min på Ullevål for å høre med ham om medisinene jeg brukte mot HIV infeksjonen, (Edurant og Tenofovir) om det kunne være en av årsakene til at jeg fikk ereksjonssvikt. Og det kunne HIV legen min avkrefte. Det var heller ingenting som viste at jeg hadde avleiringer/tette blodårer eller hjerte og karsykdommer. Her var alt veldig fint kom det fra HIV legen på Ullevål. Vi som lever med HIV og andre kroniske sykdommer er vanligvis litt mer utsatte for å få diverse sykdommer, enn helt funksjonsfriske personer. Sånn er det visst bare.

Da praten med HIV legen på Ullevål var unnagjort, ville fastlegen gjøre et par undersøkelser til. Han sjekket blodsukkeret, og han vil sjekke prostataen min. Blodsukkerprøven var fin, mens prostataen min  var litt stor. Men ikke noe farlig ved det. Blodprøver tok jeg også. Han henviste meg også til Parsennklinikken på Majorstuen, for å få tatt noen undersøkelser hos kirurg/urolog. Hva han vil komme til å gjøre det er jeg usikker på. Men dit skal jeg nå førstkommende mandag klokken 09.30. Mandag 2 mars skulle vel det bli. Så håper jeg han finner ut av noe der. Jeg er spent på hva slags eventuelle undersøkelser denne spesialisten vil foreta seg. Men for meg spiller det ingen rolle hva det er han eventuelt gjør. Bare jeg kan få et eller annet svar. Helst at han finner ut av hva problemet er. Og at det går an å gjøre noe med det. Da hadde jeg blitt glad.

Så inntil da må jeg nå vente en ukes tid på svar fra blodprøvene. Og på mandag til uken en time hos urologen.

Inntil vi høres igjen. Nyyyyt dagen. Den er din.!

Garman. ❤️

Det er så mange som får kreft – «Fuck Cancer» armbånd.!


Den siste tiden har jeg fått vite at flere slektninger, nære og kjente har fått en eller annen diagnose av kreft. En onkel som har fått prostatakreft. En kjent har fått kreft i magen med spredning, og en annen bekjent også med kreft i magen og med spredning. De to sistnevnte er to damer i slutten av 60 årene og begynnelsen av 70 årene. Dessverre er det lite de kan gjøre for hun med kreft i 70 årene. Hun i 60 årene er det litt usikkert med enda hva prognosene for henne er. Min onkel med prostatakreft oppdaget de i veldig tidlig stadium, så han ser det ut til å gå riktig så bra med. HELDIGVIS. Og en ung venn i 30 årene som jobber som daglig leder på et av sats sentrene her i Oslo, har slitt med kreft i lengre tid, men kommer nå forsiktig tilbake i jobb fra 1 februar. HELDIGVIS.  Det er også sånn at kreftforekomsten blant yngre/unge nå har økt dramatisk også de siste  årene….
For 2 uker siden så var jeg i en begravelse i Drammen til en kvinne på 74 år. En nær og god bekjent og farmor til flere av de jeg selv er onkel til. Hun døde av lungekreft etter å ha slitt med dette i over 4 år. En fantstisk kvinne på alle vis.

Det jeg prøver og vil frem til er at alle disse personene jeg har nevnt ovenfor, har alle levd sine ulike liv. Noen med en veldig sunn livsstil og noen med sunn livsstil og noen med en noe mindre sunn livsstil. Det virker som om for meg at «alle» får en eller annen kreftdiagnose, før eller siden…. Man hører ofte at dette med livsstil har en klar sammenheng for om man vil få en eller annen form for kreft eller ikke. Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt vil tro på dette….. Jeg kunne ha nevnt enda flere ovenfor som lever de sunne livene med den beste livsstilen man nærmest kan ha. Men som likevel har fått kreft. Og sliter med denne sykdommen per dags dato. Er det nå livsstilen vi lever som først og fremst avgjør om vi får kreft eller ikke.? Jeg tenker at det nok er delvis riktig. Men tror også andre faktorer spiller inn. Som blant annet bruk av elektronikk, mobiler pc-er, Internett vi har over alt. All denne strålingen som disse produktene gir og stråling generelt som vi utsettes for, helt klart er minst like mye med på å avgjøre om vi får kreft eller ikke. Kanskje dette til og med er blitt en større kreftrisiko enn folks generelle livsstil…. Vi lever i et samfunn hvor vi er omgitt av stråling fra alle kanter, hvor enn vi går og hvor enn vi er så utsettes vi for dette. Og vi har aldri vært mer utsatt for stråling enn det vi er i dag. Og fremover i fremtiden tror jeg vi vil bli eksponert mye mer av dette. Og ergo også enda mer kreft. Mulig jeg tar feil om dette, men det er iallefall det jeg tror.

Den siste tiden med alle disse kreftdiagnosene som har dukket opp hos nære, folk jeg kjenner osv. har fått meg til å endre litt på tankegangen min. Dette året har jeg bestemt meg for å prøve å leve enda mer, reise mye mer. Oppleve og se mye mer og i det hele tatt leve livet mye mer, nærmest som om det var min siste dag. Det er målet og formålet mitt for dette året og årene fremover. Vi vet jo aldri når det skjøre livet vi har fått, enten snur opp ned på alt, eller vi plutselig ikke er her lenger. Begynne å leve livet mye mer hver dag, som om det var den siste. For før vi vet ordet av det, så kan det også være slutt….

I posten i dag så fikk jeg disse «Fuck cancer» armbåndene tilsendt i posten. Ved å kjøpe disse armbåndene så støtter man samtidig et godt formål og man støtter Kreftforeningen og det vanvittig viktige arbeide som de gjør for å finne mer ut av om kreft og kanskje til og med de etter hvert klarer å finne en kur for flere av krefttypene. Ønsker du støtte Kreftforeningen ved å kjøpe disse armbåndene så kan du gjøre det her.: https://nettbutikk.kreftforeningen.no/butikk/armband/armband-fuck-cancer/


Lev livet i dag som om det var den siste. Det har jeg så definitivt tenkt til å gjøre fremover.

Garman.💗

Slite med isijas problemer er ikke bare bare det heller.!

De siste dagene har jeg virkelig slitt med smerter i den venstre foten/benet mitt. Hjelpe meg vel så vondt som det har vært og fremdeles er. Jeg har aldri hatt denne type smerter i hverken foten, benet eller leggen min før. Eller i det hele tatt. Smerten begynner nesten helt oppe med rumpeballen, og går så videre nedover på baksiden av låret mitt og helt ned og på baksiden av leggen min. Smertene tiltar og blir så voldsomme, særlig når jeg er i ro. Jo mer og lenger jeg er i ro, desto vondere blir det. Så vondt mange ganger at det går utover nattesøvnen. Om morningene når jeg står opp, så er det så vondt at jeg mange ganger ikke en gang klarer å hverken gå, sitte, ligge eller å stå.

Nå som jeg er ute på jobb offshore, og begynner på jobb klokken 06.00 hver morgen, så står jeg opp i ekstra god tid før jeg skal begynne å jobbe. Da for å få beveget og gått litt på det vonde benet mitt. For jo mer jeg går på foten/benet desto bedre blir det og smertene de forsvinner nesten helt og blir borte. Kjenner etter hvert at det da er noe der, helt svakt. Men så når det blir kveld/natt igjen og jeg er mer og mer i ro, så kommer smertene gradvis tilbake igjen. Og slik holder det på. Og når jeg da skal stå opp så gjør det så vondt at det halve kunne vært nok.

Så i dag tok jeg turen innom sykepleieren min på jobb, og fortalte hvordan jeg hadde det. Og det jeg fortalte mente hun hørtes helt klart ut som en «isjas». Jeg vet ikke, da jeg aldri har vært borti eller hatt smerter på denne måten i benet før. Jeg fortalte også at jeg ikke hadde noen vondter eller andre plager i ryggen. Det hadde jeg ikke hatt på mange år…. Selv om jeg ikke har noen vondter eller plager i ryggen er det heller ikke dermed sagt at jeg ikke kan ha isjias. Det var iallefall det medic sa. Og smertene jeg har i benet er stråling sa medic. Da vet jeg nå hvordan det kjennes ut å ha stråling. Noe jeg aldri har hatt før. Så skulle jeg få lignende smerter igjen ved en senere anledning, så vet jeg nå hvordan dette kjennes ut.

Medic/sykepleier ga meg Paracet og Ibux som jeg skulle ta 3 stykk av, 3 ganger om dagen. Da 1 pille av hver, 3 ganger om dagen. Så får vi se om det hjelper. Dersom det ikke gjør det så skal jeg over på Voltaren som er litt sterkere saker enn Ibux og Paracet. Men jeg håper det hele har gitt seg om et par dager. Jeg er ikke så glad i å dytte i meg så mye medisiner. Da jeg syns jeg tar nok fra før av. Men hjelper ibuxenx og paraceten så er det klart at jeg tar Ibux og Paracet til strålingen er borte. Ja for det er visst stråling jeg har. Jeg har aldri visst hva stråling er. Men nå vet jeg hva det er. Det er noe som gjør sinnsykt vondt og er veldig ubehagelig også.

Etter at jeg begynte å ta disse dosene med Paracet og Ibux, så forsvant veldig av smertene. Men bare nesten alt forsvant. Jeg håper at om 3 dager at jeg slipper å ta mer medisiner mot dette. Og at det hele har gitt seg. Men det er nok veldig optimistisk fra min side å håpe på det. Da det vanligvis tar litt tid før dette vil gi seg sa medicen min ombord her. Og det var noe jeg virkelig ikke var glad for å høre. For nå tar jeg ikke sjansen på å gå å trene. Selv om det er noe jeg fryktelig gjerne har lyst til. Men det er en ting som er viktigere nå. Og det er min egen helse og å bli kvitt denne isjasen. Så får det meste annet settes på vent inntil videre….

Det skal også være sagt at jeg fra før av har to mindre prolapser i korsryggen min. Og i tillegg til det har jeg en 5 % skeivhet i ryggsøylen. Også det nede i korsryggen. Dette fikk jeg konstatert da jeg var på en grundigere MR undersøkelse i Stavanger, da jeg bodde der for mange år siden. Jeg husker ikke hvilket år det kan ha vært at jeg tok denne MR undersøkelsen. Men det må iallefall ha vært minst 15 år siden. Så når jeg kommer hjem nå så skal jeg få tatt en ny MR sjekk for å se hvordan korsryggen er i dag. For å se om det muligens kan ha blitt verre eller om det er som det var ved første MR undersøkelse. Mye kan ha endret seg. Jeg håper iallefall ikke at det har blitt verre. Muligens kan det være og at denne isijasen som jeg nå har, er på grunn av prolapsene jeg har, og den noe skjeive ryggsøylen min…..

Hadde det ikke vært for all den treningen som jeg gjør. Så tror jeg at problemene i ryggen min hadde vært enda verre…. Nå klarer jeg iallefall å holde det hele i sjakk på grunn av treningen min. Jeg har ikke hatt noen problemer eller vondter i ryggen/bena på noen måte siden den dagen jeg var på MR undersøkelsen i Stavanger for mange år siden. Og det tror jeg treningen skal ha en del av æren for….. Riktig trening vel og merke.

Disse pillene går ned «på høykant» i disse dager…. La oss håpe på at det blir med denne dosen de neste tre dagene. Det hadde vært veldig fint.

Dosen med piller jeg skal ta står her beskrevet på denne lille papirposen…:)

Denne lekre sexy herligheten av et bein er den som skaper litt bry for meg i disse dager. Vi får håpe at den kommer seg litt fort…

Garman. ❤️

Innlagt på Lovisenberg Sykehus.!


I dag har jeg vært på Lovisenberg Sykehus og sjekket både det ene og det andre holdt jeg på og si. Hjertet og lungene var det i dag som skulle sjekkes. Ettersom jeg den siste tiden har vært litt tungpustet og slitt med det i litt lengre tid nå. Jeg trodde kanskje det kunne være stress som var årsaken til dette. Og skal jeg tro legen på Lovisenberg så kunne det være stressrelatert. Alle prøvene og testene av hjertet og lungene viste veldig fint. Men som legen her sa, så var ikke det ensbetydende med at det ikke kunne være noe galt med hjertet.

Jeg har en stund vært ganske tungpustet nå som sagt. Det er ikke hele tiden det er slik. Men hver dag og jevnlig må jeg trekke pusten inn dypt og så langt jeg klarer for liksom få nok luft ned i lungene mine. Og av og til så er det så gale at jeg «hiver etter pusten» gjentatte ganger med dype inn og ut pust for å få nok luft i lungene. Dette kunne skyldes stress eller det kunne være hjertet. Men ettersom alle tester viste fint på hjertet og lungene er det nærliggende og tro at det hele er mer stressrelatert enn et hjerteproblem….. Men legen på Lovisenberg sa at han skulle gi beskjed til min fastlege om at jeg skulle ha oppfølging for å se om både pusten og det som er blir bedre fremover. Så da er det inntil videre for meg å bare ta det aldeles med ro. Så får jeg se hvordan det går. Og om tiden og litt ro vil hjelpe meg til å bli fin igjen. Det håper jeg vil skje fort for og si det sånn.

Jeg skulle også ha reist ut på jobben min i dag i Nordsjøen. Men slik som pusten min er nå, så lar ikke det seg gjøre. Så tungpustet som jeg er inni mellom og der jeg også får disse «anfallene» hvor jeg hiver etter pusten og ikke får nok pust ned i lungene. Så går ikke det an å reise ut dit så tungpustet som jeg blir inni mellom. I det «rotteracet» som er der ute, så kan jeg ikke forstå hvordan jeg skal klare å holde ut der på jobb i 2 uker med denne pusten. Så da er det bare å smøre seg med en gooood porsjon tålmodighet og håpe at jeg er på plass på jobb igjen den 9 januar neste år.

Og du verden så kjedelig det er å være innlagt på et sykehus. Tiden går så utrooolig sakte der man ligger og stirrer opp i taket. Heldigvis så var det bare circa 5 timer som jeg var inne. Men guu så kjedelig å bare ligge der i den sengen og for det meste bare vente og vente på at ting skal skje. Men uansett er det viktigste at de finner ut av ting om hva man eventuelt feiler osv.

Det er noe som ikke stemmer.! Men hva er det.? – Plutselig ereksjonssvikt.!

De siste månedene har jeg merket at er noe som virkelig ikke stemmer hos meg….. Men jeg vet ikke hva. Og vet ikke hva det kan være heller. Og nok en bekreftelse på dette fikk jeg i dag, da jeg hadde vært på trening på Sats Schous plass nede i Oslo sentrum. 

For et par måneder siden gikk jeg også til fastlegen min for å sjekke opp om det faktisk var noe som feilet meg. Det ble gjort en haauuggg med undersøkelser og tester. EKG tester for hjertet, astma og allergi tester, lungetester, og diverse blodprøver. Og kraftprøver. Alt dette var visst nok i skjønneste orden. Hjertet var helt supert, alle blodprøver var flotte, og det samme var lungetestene. Og kraftprøvene. Og astma og allergi testene. Jeg hadde samtidig klagd på til legen min om at jeg på en måte veldig ofte «hiver etter pusten» eller trekker inn pusten så dypt jeg kan flere ganger om dagen før pusten blir normal igjen. Samtidig som jeg kjente litt smerter på venstre side av brystkassen. Altså da ved lungeområdet. Han mente da at det kunne være at jeg hadde litt tette/trange luftveier. Noe som de fleste av oss har litt av, og som han visst nok mente var normalt hos de fleste av oss. Bortsett fra disse smertene. Smertene jeg hadde da, er ikke ubehagelige, men jeg kjenner at det er litt smerter der. Legen min skreiv så ut en resept på ventoline astmaspray til meg. Og mente det ville hjelpe på både pusten, lungene og at de smertene jeg hadde, da ville forsvinne også. Det fikk han rett i…… Jeg «hiver» ikke etter pusten slik som jeg gjorde. Men smerten jeg hadde i venstre bryst er fortsatt der. Men veldig svakt. 

Så er det da jeg lurer på hva det er jeg feiler. Treningen i dag var et rent mareritt så det holdt. Jeg trener normalt sett 5 ganger i uken. Hvor 3 av disse treningene har jeg lagt inn løping og intervall etter endt styrketrening. Men i dag og ved flere anledninger de siste 2 månedene har det vært et rent «helvete» for å bruke et stygt kraftuttrykk. Normal «speed» på tredemøllen når jeg løper er på mellom 14-15 km. per time. Da løper jeg i 30 minutter vanligvis. Og i dag og ved flere treningsøkter de siste 2 månedene så klarer jeg knapt nok å løpe med en «speed» på 11-12 km. per time.  Og da bare i 12-15 minutter. Det samme skjedde i dag. Og jeg er da fullstendig gåen etter de minuttene på tredemøllen. Dette er da ikke normalt for en såpass trent fyr som meg.? En såpass godt trent kar som jeg er, burde da fint klare å løpe i 30 minutter med en «speed» på 11-12 km. per time på tredemøllen.? Jeg har jo løpt og trent hele livet mitt. Og så skjer dette plutselig de siste 2 månedene…..!!

Ikke bare det. Men jeg blir også fort litt andpusten/sliten av å gå i trapper og motbakker osv. Noe som aldri før har skjedd. Ettersom alle tester og prøver viser at alt er veldig fint da jeg var hos legen. Så klarer jeg likevel ikke å slå meg til ro med dette. Ikke bare det. Men ereksjonen har også plutselig blitt mye verre de siste 2 månedene. Kan dette ha en sammenheng tro.? Jeg lurer på om det faktisk kan ha en sammenheng dette……Jeg fortalte legen min om ereksjonssvikten også. Der han da repliserte med. « Ja, det er bare å ta en blå pille det, og pffffttt så er den i gang igjen». Jeg følte da, da han sa dette at jeg ikke ble tatt seriøst nok av ham. Og fikk meg ikke til å si noe mer til ham da. Så det ble med det da. 

Så nå lurer jeg på om jeg skal ta å bestille en ny time hos legen min, for å ta dette opp igjen med ham. Om den plutselige ereksjonssvikten og pusten som ikke er som den skal. Og om disse to tingene kan ha en sammenheng med hverandre også. Hva skal jeg gjøre.? Noen forslag.? Og hva tror dere at det er/kan være at jeg feiler.? Når alle tester og prøver viser det de skal vise, så lurer jeg på hva annet det kan være jeg feiler. Burde jeg tatt en MR/skanning av lungene, hjerte og alt som er..? Eller hva.? Frustrerende nok er det iallefall dette her. Frustrerende når jeg ikke vet hva i all verden dette kan være….Hva tror du.?

Garman. ❤️

Når den gode nattesøvnen uteblir.! – Så frustrerende som det er.!

I går hadde jeg et av mine verste mareritt «ever» ombord her på oljeriggen som jeg jobber på. I går kveld da jeg hadde slått meg til ro i sengen min, og TV kvelden og det som var av interesse der for mitt vedkommende var unnagjort. Så fant jeg ut at jeg like godt kunne slukke lyset å legge meg til å sove. Endelig tenkte jeg. Dette skal bli så godt å endelig skal slukke lyset litt tidlig for en gangs skyld. Og klokken var da 22.00 da jeg kom på dette. Normalt så legger jeg meg aldri til å sove før rundt klokken 23.30 eller rundt midnatt. Selv om jeg er på jobb her ute offshore på oljeplattformen som jeg jobber på nå. Og det selv om jeg skal opp og på jobb neste morning klokken 06.00. Da begynner jeg på jobb. Og det samme når jeg er hjemme på 4 uker fri, så legger jeg meg aldri før tidligst midnatt. 

Men nok om det. Iallefall så slukket jeg lyset rundt klokken 22.00, og det syns jeg faktisk var helt nydelig. Jeg lå der og nøt den deilige roen og stillheten i mørket under dynen min. Kjempedeilig. Men den nytelsen og den gleden varte ikke lenge. For jo lenger jeg lå der, jo mer begynte hodet mitt å leve sitt eget liv. Altså det hode mitt det kvernet og tenkte og pratet altså så mye med seg selv at det var helt grusomt. Jeg var jo ikke trett i det hele tatt da jeg slukket lyset rundt klokken 22.00, og jeg vil vel tro at det kan være en medvirkende årsak til at hodet gikk litt løpsk med seg selv… Og ikke ville gå inn i noen sovemodus i det hele tatt…Klokken den gikk og den gikk. Den ble 23, den ble 23.30 og rundt midnatt, ja da hadde jeg fått nok av å ligge å snu å vende på meg selv, urolig frem og tilbake i sengen som en annen duracell kanin. Så jeg lå der og så sa jeg til meg selv at «hva gjør jeg nå.?». Jeg ble enig med meg selv om å slå på lyset, og satte meg opp i sengen en stund, i håp om at jeg skulle bli litt trett og at hodet mitt kunne få «snakket ferdig». Og jeg kjente nå at jeg begynte å bli litt trett. En halv time senere rundt midnatt slo jeg av lyset igjen, og håpet om å få sove litt nå, steg frem. Men, sovnet jeg.? Nei, langt der i fra om jeg gjorde. Jeg ble liggende der enda en stund, lys våken selv om jeg nå var litt trett, samtidig som det kvernet og brakte i tanker i hode mitt. «Hjelpes tenkte jeg. Skal jeg klare å begynne på jobb klokken 06.00 i morgen nå, ja da er det jaggu meg best om jeg sovner nå relativt kjapt.». Da var klokken for lengst passert midnatt. Siste gang jeg så på klokken, da var den nesten 01.00. Men mye søvn ble det ikke, for ca. klokken 03.15 så våknet jeg igjen, og var lysvåken. Og gjett bare hvem det var som var trett da. Jo, denne karen her. Og ikke guu om jeg fikk sove i et par timer til som jeg hadde håpet på. Klokken 05.30 skulle jeg jo opp igjen. For så å starte hardkjøret i 12 timer med vaskeri, lugarer og fellesområder. 

Men utrolig nok, da jeg kom inn i messen for å tyne i meg litt frokost så tidlig på morrakvisten, så var jeg faktisk ikke så trett. Men som jeg sa til de andre som jeg jobber i cateringen sammen med, så kom jeg nok til å bli stuptrøtt utover ettermiddagen. Noe jeg også ble til gangs. Men jeg kom meg greit gjennom dagen. Jeg la meg nedpå noen minutter i pausen, og det var en uvurderlig hjelp å få ligge litt nedpå. Jeg tørr ikke tenke på hvor tøff den dagen hadde vært visst ikke…..

Du kjenner deg sikkert igjen i dette.? Og er det ikke frustrerende å ikke få sove når du skal.? Og desto mer du prøver på å få sove, jo bare enda mer håpløst blir det. Er det ikke rart.? Og jeg var skikkelig frustrert i slutten der. Hjelpes meg vel altså. Av og til så vil kroppen bare ikke sove, selv om den har aldri så godt av det. Og vil det så gjerne. Heldigvis er det laaangt mellom hver gang jeg har slike netter som dette. Vanligvis sover jeg sammenhengende i 4-5 timer hver natt, og så blir resten av natten mye sånn av og på soving. Ikke optimalt det heller, men alt er bedre enn dette «marerittet» av en natt som jeg hadde nå iallefall. Håper det blir årevis til en slik opplevelse inntreffer meg igjen. Huff. Og ikke er det bra for hverken kroppen din eller min, dersom vi ikke får nok søvn eller hvile. Det kan skape andre helesproblemer på sikt også…….

Garman. ❤️

Endelig, endelig fant de ut av det – Jeg har lenge visst at det har vært noe – Så må også jeg begynne med astma medisiner.!

Endelig. Endelig i dag fikk jeg svarene. Og endelig der fant vi ut av det….. Jeg  har lenge visst at det har vært noe… -og det stemte.  Jeg har over lengre tid kjent/merket at det er noe som ikke helt har stemt med pusten min. Har lenge vært tungpustet. Og ofte sånn at jeg «hiver etter» pusten. Har kjent ar hjertet og pulsen har dundret gjennom hodet til alle tider, og ikke minst det å gå opp en trappeavsats gjorde at pusten ble et mareritt. Føltes som om jeg hadde løpt flere kilometer på tredemøllen. Og går topper det seg for meg da jeg var på trening på Sats Elixia Spektrum nede i byen. Da var planen å løpe i 30 minutter med intervaller inkludert. Men etter få minutter på tredemøllen så måtte jeg bare avbryte hele seansen på tredemøllen. Da pustet jeg så voldsomt og kjente pulsen/hjerteslagene dunke så voldsomt i hode at det var ei gru. Og at det var utrolig tungt å løpe. Jeg som hele tiden trener jevnt 5-6 ganger per uke, både kondisjon og styrke, burde jo ikke ha noen problemer med pusten eller noe. Og syns også at det var rart at jeg skulle slite sånn med pusten på alle mulige vis ettersom jeg er sånn noenlunde i god form….- men det kan jeg love at jeg gjorde, og har gjort lenge. Den siste tiden så har dette bare forverret seg. Og jeg fant ut at her var det bare å komme seg til legen for å se hva de kunne finne ut av. 

Dette er da det jeg skal bruke. Iallefall nå i første omgang så Sksl jeg det. Første dosen med ventoline tok jeg i dag. Og skal tas max  4 ganger daglig. Må jeg ha mer enn dette så må dosen/en endring til. Men jeg skal kun ta etter behov. Aerius tabletter skal jeg også ta. Og etter bare en dose i dag, så er jeg merkbart mye bedre i pusten. Så får vi se hvordan det går fremover. Herlig at de iallefall har funnet ut av dette her….. 

Så etter en mengde prøver, blant annet EKG, pusteprøver, lungeprøver og blodprøver over tid. Så fant han endelig ut at det var astma som jeg hadde å slite med. Endelig fant de ut av hva det var. Og etter første dose astma medisinen i dag så har pusten blitt betraktelig bedre. Jeg puster roligere og mye mer avslappet enn hva jeg gjorde før de fant ut av hvs dette kunne være. Heldigvis så var det «bare» astma og ikke noe verre enn det. For ting kunne vært betraktelig verre. Så heldigvis for det.

Ha en fortsatt strålende varm sommerdag da. 🌞🌞🌞