Er det mulig å være mer tankeløs….? – Brann i Krydderhagen.!

I dag da jeg skulle på trening og i det jeg gikk ut av inngangsdøren til blokken jeg bor i, så ser jeg en barnefar som er ute på trilletur med barnet sitt. Jeg ser at han har festet blikket sitt fast og bestemt i en retning. Og det blikket holder han lenge uten å se hvor han selv går. Han er så opphengt i å se i en helt annen retning at han nesten krasjer med barnevognen sin. Og når jeg selv skjønner hva det er han ser på. Så skjønner jeg også hvorfor han nesten krasjer og mister fokuset på barnevognen sin….. Det viser seg at det er en brannbil og flere brannmenn på plass for å slukke en røykutvikling i en av de store felles søppeldunkene utenfor ved blokkene i Krydderhagen som jeg bor i. Ikke bare er det en røykutvikling, men dette utvikler seg også til å bli en brann. (Se bilder nederst i innleggget).

Så tenker jeg, hvor tanke er det mulig for folk å bli.? Dersom noen har vært så tankeløse. Mulig folk har kastet uten å tenke over hva de egentlig kastet. Og at det de kastet muligens kunne være en brannfelle. Det er fort gjort. Brennbart materiale/avfall skal ikke i søpla. Heller ikke sigarettavfall/sneiper med mindre dette har blitt druknet i vann først. Da er det greit men ikke ellers. Dette kan jo være årsaken. At det er glør fra sigarettsneiper. Det behøver ikke å være at det er det som er årsaken. Men muligheten er der. Det er ingen leiligheter i Krydddehagen som har hverken vedovn eller peis. Iallefall, det skal bli spennende å høre hva den eventuelle årsaken til denne brannen er. Jeg regner med og vil tro at vi beboere vil få «kjeft» fra de diverse styrene i sameierne her etter hvert dersom det skulke være relatert til en av blokkene. Iallefall informasjon om hva som har skjedd osv. vil vi nok uansett få.

Når det er sagt så kan det jo forresten også være guttestreker, da vi som bor i Krydderhagen observerer en haug med skoleelever som trasker gjennom Krydderhagen daglig. Det ligger flere skoler rundt og nær Krydderhagen. Og skoleelever de kan jo finne på litt av hvert. Så dette er heller ikke å utelukke. Uansett hva som har blitt gjort, og hvem som har skylden og gjort det de har gjort, då tror jeg ikke dette har blitt gjort med vilje.

Det kunne se ut som om brannvesenet hadde full kontroll på brannen. Jeg våger ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd i verste tilfelle, dersom de ikke hadde hatt kontroll. Under hele Krydderhagen og de 16 nye blokkene som Krydderhagen har, så befinner det seg et enormt 2 etasjes garasjeanlegg. Dette anlegget ligger under og strekker seg utover hele Krydderhagen disse 16 blokkene står på. Altså under bakken. Jeg våger nesten ikke å tenke på hvor alvorlig dette kunne ha blitt dersom brannen hadde spredd seg til garasjen. Det er ikke sikkert at det hadde det heller. For jeg lurer på om det ikke er sånn brannmur/beskyttelse mellom garasjen og søppeldunkene. Jeg vil tro at det er det. Det er helt sikkert forskrifter/lover og regler for hvordan dette også skal være vil jeg tro…

Uansett er det nifst å tenke på at det var en brann i nabolaget. Min oppfordring er. Tenk en ekstra gang før du kaster i søpla det du har tenkt å kaste. Og ar det ikke ligger noe der som kan antennes eller være brannfarlig på annen måte.


Til vi høres igjen da dere. Så håper jeg dere har det fint.!

Garman. ❤️

Kinesere reiser halve jorden rundt for å kjøpe produkter «Made in China.»!

I dag var jeg og en kompis ute og tittet litt i Oslos søndag tomme gater. Det vil si, hadde det ikke vært for alle de mange hundrevis av kinesere som flyr rundt omkring i gatene i store puljer i disse dager, så hadde Oslos gater vært rimelig stille….Jeg og en kompis ved navn Jose Fernando tok turen innom en rekke av alle disse forskjellige souvenir butikkene som finnes over hele Oslo. Og som tydeligvis er et populært mål for turistene. Også de kinesiske. De var fulle av høylytte shoppegalne kinesere. Det var som Jose Fernando sa, at hvorfor må de snakke så utrolig høyt.? Og det kan man jo lure på. Det var jo nesten som om de skreik til hverandre mellom souvenir reolene, og nesten til sjenanse for andre turister i butikkene….

Jeg og Jose Fernando gikk rundt og tittet i flere av disse souvenir butikkene. Og mens vi gikk her og såg i den ene butikken etter den andre. Og vi kom til souvenir butikken som ligger ved Rådhuset, så hørte vi nok en gang voldsomt høylytt snakking. Og da var det en haug med kinesere som hadde flokket seg rundt særlig ett bestemt klesstativ midt i butikken. De var da i full gang og prøvde på en haug med jakker. De rev av og på seg den ene jakken etter den andre, mens ekspeditøren bokstavlig talt kokte over der hun løp frem og tilbake. Slik som hun løp så skjønner jeg godt at hun ble varm i topplokket…. For det hadde også jeg blitt. Og ikke bare det, men denne ekspeditøren var også kinesisk og jobbet i denne souvenir butikken, og kunne utmerket godt kommunisere med de kinesiske turistene. Forøvrig veldig smart å ansette en kinesisk ekspeditør i butikken som snakker samme språket som kineserne som besøker byen. Et smart triks syns jeg å ansette slike da de fleste kinesere fikk jeg vite av hun ene i butikken ikke snakker et kvekk ord engelsk. Alle souvenir butikkene vi var inne om så var det kinesisk talende ekspeditører. Veldig bra.

Men det som forundret meg litt her og som jeg stilte meg spørsmål ved rundt dette klesstativet med jakker som de prøvde, var at hvorfor i all verden reiser disse kineserne halve jorden rundt for å gå amok i akkurat dette jakkestsativet.? For det første så kostet disse jakkene 900 kroner per stykk. Så ikke akkurat noen billige jakker… Og det var heller ikke jakker som det var noe ekstravagant ved. Helt vanlige jakker som folk flest har… For det andre så var alle disse jakkene «made in China». Og da stiller jeg meg undrende til at de reiser halve jorden rundt for å kjøpe disse jakkene som deres eget land har laget…… Jeg er bombesikker på at om de hadde kjøpt akkurat de samme jakkene hjemme i Kina (som de helt sikkert får kjøpt der) som de så på i souvenir butikkene i Oslo, at det da ville ha spart dem for flere hundre kroner…. For hva er det vi gjør når vi importerer jakker og andre klær og annet fra Kina/Asia før vi selger det i butikk.? Jo, vi som oftest mangedobler prisene på produktet flere ganger fra innkjøpspris. Altså for eksempel en jakke til innkjøps/importpris som koster 100 kr. vil fort koste 5-600 kroner i utsalgspris i Norge. I alle fall. Godt muligens mer også…..Så derfor syns jeg det er rart at de bruker så mye penger på et produkt som de mest sannsynlig kan få hundre ganger billigere hjemme i Kina….. Eneste med disse jakkene var at de hadde det norske flagget på ene brystet og under så sto det da «NORWAY» med store bokstaver. Er det det de syns er verdt å betale 5-600 kroner for tro.? Selv kjøper jeg aldri klær i utlandet dersom jeg kan få det samme plagget i Norge til samme pris. Da bruker jeg heller pengene på andre ting.

De siste årene har besøkende turister fra Kina, bare økt og økt i omfang. Ja det vrimler av dem rundt over alt i Oslo sentrum om sommeren. Og det er kanskje ikke så rart ettersom Kinas økonomi har vært i en voldsom fremgang de siste årene, og en masse nye nyrike kineserne som vil ut og reise og oppleve Europa og Skandinavia. Og deri i blant lille vakre Norge. Da er det vel heller ikke så rart om de kjøper seg jakkene de mest sannsynlig kunnet fått seg mye billigere hjemme i Kina…. De er rike og betaler det det koster, og ferdig med det liksom. Hyggelig er det også at kineserne og andre asiatere legger turen innom Oslo og Norge. Og i tillegg legger igjen litt «gryn» her.

En annen sak er at jeg selv aldri setter mine ben innenfor en souvenir butikk i utlandet. Jeg gjorde det før. Men ikke nå lenger. Alt slikt «rææl» som selges der har jeg ikke behov for å ta med meg hjem. For så å legge det bort i en skuff…..Noe jeg selv gjorde ofte før.  Og ikke bare det, ofte har jeg også tenkt hvorfor i all verden kjøpte jeg nettopp dette. Hva skal/skulle jeg med dette.? Du kjenner deg vel kanskje igjen i nettopp dette….?

Den beste souveniren jeg kan ta med meg hjem fra et annet land er bildene som jeg tar i det landet jeg besøker. Det er og blir den beste souveniren og ikke minst det beste minnet fra det landet/stedet som jeg besøker. Eller en slags souvenir om vi skal kalle det for det. Hva er den beste soiveniren du tar med deg hjem når du har besøkt et land.?

Her er noen av kineserene i full sving med å prøve alle disse jakkene som hang på dette klesstativet. Dette er bare noen av dem. Flere står litt lenger borte til venstre i bildet og prøver flere av jakkene foran speilet. Morro at de ville ha disse jakkene. Og flere av dem kjøpte med seg da de gikk fra butikken. Den kinesiske ekspeditøren sa «Huuhh» samtidig som hun tørket seg over pannen da kineserne var gått. En morro opplevelse for meg, men kanskje dagligdags for den kinesiske ekspeditøren. Spørs vel kanskje om hun synes det var like morro…..

Garman. ❤️

Ryddet, kastet og fjernet til Grønmo Avfallshåndtering.!

I dag var jeg oppe ganske tidlig. Og det fordi. Min kompis Martin sendte meg en snap melding og lurte på om det var i dag han skulle hjelpe meg med å kaste diverse skrot som har samlet seg opp det siste året hos meg. Men og diverse fra oppussingen av mitt bad som fortsatt holder på. Og det kunne jeg bekrefte overfor ham at det var i dag. Så han dukket opp nede i garasjen min. Og allerede da hadde jeg datt frem en del av det som skulle kastes og kjøres til Grønmo. Han var hos meg ved 10 tiden. Og vi brukte circa halv annen time på å få unna alt og å kjøre det til Grønmo. Veldig gild hjelp av Martin som hjalp til med dette. Og i tillegg hadde han bil som vi kunne bruke for å få kjørt dette av sted. Så slapp jeg å leie en bil for å få dette bort.

Mens vi holdt på her så tenkte jeg på hvor mye skrot og dritt som det de mulig for oss å samme opp  over tid. Når var det riktig nok bare 1 år siden jeg sist hadde en opprydning, men likevel blir det jaggu meg litt skrot som samles opp gjennom 1 år. Heldigvis er jeg i utgangspunktet veldig flink til å rydde unna skrot jeg ikke har bruk for jevnlig. Enten gir jeg det bort, eller så selger jeg det billig på Finn. Siste utvei er å levere det til Grønmo Avfallshåndtering som i dag. Blant annet var det slitte og ødelagte skoskap og kofferter. En sekk med klær, gamle lykter, bagger og noe gammelt fra badet som jeg hadde før. Det ble faktisk hele bilen vi klarte å fylle opp. Og da hadde vi også lagt ned baksetene i bilen for å få plass til alt.

Jeg sa til Martin mens vi satt i bilen og kjørte til Grønmo, at du verden så morro det er å kaste ting. Nå høres det ut som om jeg er en som kaster hele tiden. Og det gjør jeg ikke. Jeg kaster bare dersom jeg må. Jeg er ikke en av de som bytter ut ting bare fordi jeg er lei av det. Det går ikke. Og er ren galskap å gjøre syns jeg. En sånn bruk og kast fyr er jeg ikke. Men når jeg først holder på med å kaste å rydde så syns jeg faktisk det er litt morro. Når jeg ser det så ser jeg også hva slags unødvendig rot som jeg har liggende/stående. Og mange ganger når jeg holder på å rydde å kaste så tenker jeg med meg selv. «Hva i all verden skulle jeg med den.? Hvorfor har jeg tatt vare på dette da.? Hva var grunnen til at jeg tok vare på dette.?» osv. Og mens jeg stiller disse spørsmålene til meg selv så klarer jeg ikke å finne ut av eller huske hvorfor jeg tok vare på det. Jeg er sikker på at du kjenner deg igjen i mye av det jeg sier her…… Eller hva.?

Martin er her i full sving med å demontere en av to delvis ødelagte skohyllen fra IKEA som jeg har hatt stående i boden min en god stund nå. Jeg vil vel heller kanskje si knuser skohyllene enn demonterer dem, heeh.:) Dette er nede i garasjen i -2. Det var bare å bære alt som skulle kastes rett ut i garasjen fra boden. Veldig praktisk…..

Og her står vi da i kø for å komme oss frem til avfallshåndteringen på Grønmo. Vi slapp å stå lenge i kø å vente heldigvis. Og selve sorteringen gikk unna i en fei.

Og så måtte jeg jo ha en selfie av meg selv i full sving med å sortere det vi skulle kaste i containerne bak meg på bildet. Heldigvis var det ganske fint vær for å få gjort dette i dag…..

Garman. ❤️

 

« Jeg er så utrolig glad i deg» – « Så mange hyggelige stunder vi har hatt sammen» – Så utrolig vakkert pensjonistpar.!

I dag da jeg satt og spiste lunch på Billabong Café på Majorstuen, så såg jeg to gamle pensjonister som satt for seg selv ved det ene store vinduet som Billabong har. De satt og nøt middagen sin sammen og spiste panert rødspette med kokte poteter og grønnsaker til. Og med bearnaise saus ved siden av. (Typisk sånn gammeldags kost for pensjonister tenkte jeg…..) I tillegg hadde de bestilt seg en stor karaffel med en kald og god hvitvin. De virkelig koste seg sammen. Jeg kan tenke meg at dette paret var i 70 årene et sted…..Det var en fryd for øyet å se disse vakre pensjonistene spise sin middag sammen. De sa ikke så stort mye mens de inntok måltidet sitt. Men etter en stund så sier den eldre damen følgende.: «Så mange hyggelige stunder som du og jeg har hatt.» Han tittet opp, smilte og ga henne et varmt vakkert slengkyss tilbake. Det gjentok han et par ganger. Jeg kunne se at han virkelig mente dette. Han gjorde bare det, og sa ikke noe mer som svar utover det.

Så spiste de videre og begynte å snakke litt om Danmark. Det var tydelig at det var hun som var opptatt av Danmark. Da hun gjentatte ganger begynte å prate om nettopp dette landet. Hva de snakket om angående Danmark var litt vanskelig for  meg å høre. Den ene servitøren kom bort til dem for å høre om maten smakte. Noe de begge repliserte med at de syntes at den gjorde. Da de var ferdige med måltidet og servitøren hadde ryddet bort tallerknene deres, så ser jeg det nydeligste jeg ikke har sett på aldri så lenge. De sitter på hver sin side av bordet, og så sier hun.: «Jeg er så utrolig glad i deg», mens de begge holder hendene til hverandre godt over bordet. Er ikke det utrolig vakkert.? Og for en vakker kjærlighet dem i mellom tenkte jeg. Noe vi ser og hører altfor lite om i dag…… Holder hender  gjør de en hel stund. Hun fortsetter å si at hun aldri hadde hatt så mange hyggelige stunder, om det ikke var for ham. Jeg kjente allerede her at tårene begynte å presse seg på. Men jeg klarte heldigvis å beherske meg. Men det var så vidt.

Jeg tror ikke de var gifte, for jeg kunne ikke se gifteringer på noen av hendene deres. Kanskje de var kjærester.? Men uansett så spiller det ingen rolle hva de var. Det viktige her for meg var at de to koste seg sammen som det de gjorde, og hadde et hyggelig selskap med hverandre under måltidet. Og ikke minst var kommet seg ut sammen for å gjøre noe sosialt og hyggelig sammen. Det sitter altfor mange eldre mennesker der ute i dag helt alene. Enten hjemme i boligen sin eller på et aldershjem «og råtner bort». Og det er hjerteskjærende så det holder. Det varmet mitt hjerte og gjorde denne dagen min komplett av å se de kose seg så mye som de to gjorde. Da de hadde tømt karaffelen for hvitvin kommer servitøren bort og spør om det er noe mer de ønsker seg. Han takker høflig nei, mens hun gjerne vil ha et glass til med hvitvin. Jeg la også merke til under måltidet deres at karaffelen var blitt tom. Der han gjentatte ganger så på karaffelen, løftet den opp flere ganger. Som for å se på den om det ikke var mer i den. Hadde vi allerede drukket opp alt.? Skal jeg bestille mer.? Men det ble med den karaffelen under måltidet. Utrolig vakker opplevelse for meg som satt et par bord unna dem, og se de kose seg som de gjorde.

Første gangen de møttes var på gata for flere år siden, da hun skulle levere bilen sin inn på verksted. Han sier så at det irriterte ham at han ikke hadde tilbydd seg for å hjelpe henne med bilen til verkstedet. Hun sier så.: «men det endte jo godt da». «Ja det gjorde det sier han, og jeg hadde vel møtt på deg igjen……For jeg har jo sett deg flere ganger». Der hun igjen sier. «At det skal du ikke ta som noen selvfølge at du hadde. Men du var heldig med den» sier hun. Og så småler hun. Jeg tenker, så heldige de er som møtte hverandre. Og som har hverandre på sine eldre dager. Det virket som om det var ganske tilfeldig det aller første møtet deres. Eller var det skjebnen som ville det slik at de to skulle møtes.? Og isåfall en utrolig vakker skjebne. Og i dag er de venner som aldri før liksom. Og som hun sa så er det slett ingen selvfølge at de skulle møtes igjen. Og det er ingen ting som er en selvfølge. Og i alle fall ikke i den mer og mer hovne, kalde og kyniske verden som vi lever i, i dag. Og verre tror jeg det dessverre vil bli også……

En av de ansatte på restauranten spurte hvor denne flotte eldre damen var fra. Hun var fra Småland og het Birgitta. Og hun kom fra Sverige. Han het Arne og var fra Skullerud her i Oslo. De bodde begge i Oslo nå.

For et vakkert nydelig par tenkte jeg da jeg dro fra Billabong. Og ikke minst, for en herlig opplevelse dette var for meg også. Det er utrolig hva man kan få oppleve og få med seg, dersom man setter seg ned et sted på en restaurant, café, eller tar en kaffe/øl på Karl Johan. Det er mye som kan skje. Og mange historier man kan høre folk prate om, dersom man diskret spisser ørene litt og lytter litt rundt seg. Men også ikke minst det at man også kommer i kontakt med folk…..

Kanskje kan det jo til og med hende at jeg treffer drømmeprinsen min tilfeldig. Slik som Birgitta og Arne møtte hverandre….. -man vet aldri….

Garman.❤️

For en dag som det har vært – men utrolig hyggelig.!

Ja, for en dag som dette har vært. Men en utrolig hyggelig en vel og merke.

Dagen i dag startet med at jeg våknet opp og var lys våken ved hav 7 tiden. Og etter det var det bare helt kul umulig for meg å få sove. Det ble sånn at jeg prøvde å legge meg til å sove igjen. Men det var bare helt kul umulig for meg å få noen minutter til på øyet. Så det var bare å gi opp. Så da etter å ha tafset litt frem og tilbake på telefonen en stund på morrakvisten, så fant jeg ut at det kanskje hadde vært litt godt med en løpetur på morrakvisten. Og en løpetur på circa 40 minutter det ble det. Og det gjorde helt fantastisk å starte dagen med en slik løpetur. Så dette skal jeg gjøre igjen. Og i tillegg med nærmest sommervær ute i april måned på morrakvisten her, så var det ikke så mye å lure på egentlig. Komme seg opp og ut og løpe litt. Slik ble det. Og for en herlig følelse som det gir deg etterpå når man er ferdig med treningen er helt supert. Særlig så tidlig på morrakvisten som da jeg var ute og løpte. Liker du å løpe så anbefaler jeg en deilig løpetur på morrakvisten……

Deretter sendte jeg en melding til Stephane som jeg ble litt kjent med her om dagen. Jeg spurte han hva slags planer han hadde for dagen. Og da var planen hans å gå rundt i byen og titte litt. Ettersom det var 2 påskedag og de fleste museer og lignende holder stengt. Så begrenset det seg litt hva han kunne finne på. Samtidig som det aller meste av butikker og det som er også holder stengt. Så dermed tilbydde jeg meg å vise ham litt rundt her og der i byen på områder som man kan besøke hver dag uten å tenke på at det er stengt diverse helligdager.

Vi dro først opp til Ekebergparken og skulpturparken som ligger her. Vi tilbrakte flere timer her. Dette var en park Stephane likte veldig godt. Han syns noen av skulpturene var litt bisarre og til og med kitt groteske. Og jeg kan jo ikke si meg helt uenig i det akkurat. Men parken likte han svært godt. Det er 40 skulpturer i denne parken. Og selv må jeg innrømme at jeg bare har sett en brøkdel av disse selv. Parken er såpass stor også, at det å finne alle skulpturene er en liten utfordring…. Selv om det er gode kart som forteller hvor hver enkelt skulptur er plassert, så syns ikke vi de var like enkle å finne…. Jegctror vi fant sånn circa rundt halvparten av dem. Men det var egentlig nok også. Jeg hadde iallefall sett nok da. Og jeg tror Stephane og virket fornøyd med det…..I tillegg satte han stooor pris på den fantastiske utsikten man ser over Oslo fra nærmest alle kanter også.

Da vi var ferdige på Ekeberg så gikk vi ned til byen igjrn. Og på veien ned passerte vi plutselig en Green Taste sushi sjappe. Og det bare oste av gode matlukter gjennom dørene her. Og jeg ble jo holsulten da vi kom hit. Så jeg sa til Stephane at her måtte jeg inn å ha meg noe mat. Da var det også 8 timer siden jeg sist hadde spist noe som helst. Så det var på høytid med en matbit da. Vanligvis har jeg iallefall spist 2 måltider på den tiden. Så da kan du kanskje tenke deg hvor sulten jeg nå var…..Jeg bestilte da 20 biter med sushi. Stephane sa at han ikke spiste rå mat. Hverken av fisk, skalldyr eller kjøtt. Men jeg klarte faktisk å lokke i ham 3 biter av sushien min som inneholdt laks. Men han syns bare det smakte helt ok. Men han skal ha for at han prøvde. Det er jo langt i fra alle som hadde gjort det. Så den skal han ha. Vi spiste forresten lunsjen vår i Middelalderparken.

Deretter gikk vi videre. Ikke så langt, men ned til Sørenga og Sørenga Sjøbad. Denne delen av Oslo hadde han ikke sett. Jeg fortalte ham at dette var en helt ny bydel av Oslo. Han som meg var enig i at de kunne ha gjort det så mye mer spennende på Sørenga hva angår alle boligblokkene osv her nede. Nå see nærmest alt likt ut…. Med gråfarge nyanser, glass og hvitt som går igjen her. Hvorfor kunne de ikke lagt enda litt mer liv i alt her.? Nå ser nærmest alt bare helt likt ut…. Både jeg og Stephane syns det er pent. Men her hadde de hatt muligheten til å gjort det hele så nye mer spennende….. Han likte ikke det nye Munch museet som bygges i Bjørvika. Det syns han var meget spesielt som han sa. Og jeg kan jo helt klart si meg enig med ham i det. Vi ble på Sørenga og nøt de siste strålene av sol før vi tuslet inn mot sentrum igjen. I sentrum tok jeg trikken hjem igjen. Og våre veier skiltes her.

Vi avvekslet telefonnumre slik at vi kunne holde kontakten videre på WhatsApp. Men også på Facebook. Så det er hyggelig. Og i tillegg er det ekstra hyggelig for meg å ha en guide neste gang jeg besøker Paris. Det blir ikke lenge til. Det er jo 5 år siden allerede jeg sist var der og besøkte vakre Paris.

Her beundrer jeg og Stephane den fantastiske utsikten som er fra Ekebergrestauranten. Heldige med været og, slik at dette ble en helmaks opplevelse for Stephane.

Her i Middelalderparken spiste vi litt mat. Det var her vi hadde sushi. Kjempegodt i godt selskap som det var.

Og her har vi vært på Sørenga og Sørenga sjøbad. I bakgrunnen ser man Munch museet som nesten er ferdig bygget…..

Og enda et til med Munch museet i bakgrunnen. Og det bygges og bygges som bare det i Bjørvika.

Forferdelig kyssing på meg da…… Men så kysser jo franskmenn hverandre hele tiden nærmest så da gjorde det ikke noe syntes jeg…

Og her må jo jeg skape meg litt da. Rekker litt tunge til forografen fra Sørenga.

Til slutt får jeg avslutte med et seriøst bilde av meg og Stephane. Kan jo ikke bare tulle på bildene hans. En flott dag hadde vi sammen.

Garman. ❤️

Årets første dag på Huk – Stephane, en fransk mann jeg ble kjent med.!

I dag da jeg sto opp så lurte jeg på om jeg skulle ta meg en tur på stranden for å slikke litt sol og varme. Det hadde jeg veldig lyst til. Men så var jeg litt frem og tilbake om jeg skulle ta sjansen på om jeg skulle ta turen til Huk eller ikke. Da jeg var på butikken i morges ved 10 tiden så syns jeg det kjentes litt for kaldt ut til å ta turen til Huk og nyte litt sol og badeliv. Det er tross alt bare 20 april så jeg regnet med det ville være for kaldt å dra dit. Men jeg tok sjansen sånn ved 12 tiden. Og det, det skulle jeg ikke angre på ett sekund. For det har vært en mildt sagt fantastisk flott dag ved sjøen.

Da jeg kom til Huk og var kommet ned til sjøen, så var stranden allerede relativt ganske så bra med folk. Til å skrive 20 april så var det overraskende mange på stranden. Og etter hvert som timene gikk, desto flere ble det på stranden. Så tidlig i sesongen så overrasket det meg litt. Men mest av alt veldig gledelig. Jeg blir glad når jeg ser folk kommer ut i solen. Det var flere som faktisk våger seg ut i sjøen også. Jeg var så definitivt ikke en av dem. Da jeg syns at 10 plussgrader i vannet, er LITT i kaldeste laget for min vinterbleke kropp. Litt beundringsverdig at noen klarer å bykse uti så kaldt vann syns jeg. Jeg må i alle fall ha 20 varmegrader dersom noen skal få meg plaskende ut i sjøen for et  aldri så lite bad. Ellers er det helt uaktuelt. Før var jeg selv en isbader og begynte alltid badesesongen i januar/februar måned. Men ikke nå. Sikkert fordi jeg er blitt mye eldre og kanskje til og med litt mer pysete. Det er godt mulig….

Etter en stund kommer det en mann å legger seg bittelitt bortenfor meg på stranden. Og nysgjerrig som jeg er på andre mennesker så begynner jeg å prate litt med ham. Det viser seg at denne hyggelige mannen er på påskebesøk i Oslo denne helgen. Han heter Stephane og er 44 år. Han kommer fra Frankrike og bor i Paris. Jeg beklager det triste som skjedde med Notre Dame katedralen overfor ham før vi prater videre. Brannen der var helt vanvittig.  Han sier han skal være her til tirsdag i neste uke. Han forteller videre at han jobber med film i Paris. Når jeg begynner å prate om hva jeg gjør, blir han veldig overrasket. Særlig når han hører all fritiden jeg har. Da sier jeg at da jobbes det også til gangs for de friukene. Jobben offshore betyr at jeg er på jobb 24/7 i 2 uker når jeg er på jobb. KNALLHARDT arbeide.

Etter en stund finner vi ut at vi skal gå og tusle litt rundt ute på Bygdøy. Han har lyst til og se litt. Og det skjønner jeg, ettersom han aldri har vært i Oslo før. Han er jo turist på besøk i Oslo for påsken. Så jeg er mer enn gjerne med ham og tusler rundt litt. På bildene under kan dere se litt av oss. Jeg har lovet ham at vi skal treffes imrg også så skal jeg vise ham rundt litt. Det ville han gjerne. Se bildene i bunn her av oss to.

Meg og Stephane på litt sightseeing på Bygdøy da jeg viste ham rundt litt. Så koselig som det var.

Og her er vi og spaserer litt ved Frognerkilen. Vi gikk fra Huk og helt hjem inn til Aker Brygge. Fra Aker Brygge tok jeg 21 bussen min hjem til Løren.

To blide gutter på spasertur på vei hjem fra stranden.

Og denne flotte trepalttingen ved Frognerkilen lå helt nede i sjøkanten. Legg merke til fjorårets flotte lange strå/siv til høyre på bildet her. Det var utrolig flott.

Måtte jo bare forevige denne flotte gamle trebåten som tøffer seg forbi naturiststranden på Huk i etter isdag i dette nydelige sommerværet uten så mye som et vindpust eller en sky å se heller.

Og disse utrolig vakre gule blomstene (som jeg ikke vet navnet på), gikk forbi på vår vei inn mot byen fra Bygdøy. Fantastisk flott og fir en nydelig gulfarge og busk.

Garman.❤️

Når desperasjonen etter et toalett melder seg – W.B. Samson ble redningen.!

I dag hadde jeg en merkelig opplevelse om jeg kan kalle det det…. En opplevelse som etter hvert ble til desperasjon. En desperasjon som etter hvert tiltok i styrke for hvert minutt som gikk jo lenger tid det gikk. Og den følelsen det da er å ikke ha et toalett i nærheten er bare fryktelig.

I morges da jeg gikk hjemme i fra og skulle til frisøren, det var da marerittet startet. Jeg gikk ut av inngangsdøren min oppe i 4 etasje med søppelposen i handa. Jeg tenkte jeg kunne ta med meg søpla mi også, å kaste den, da jeg må gå forbi søppeldunkene likevel dersom jeg skal noe sted. Da jeg etter hvert har tatt heisen ned til 1 etasje og nærmer meg hovedinngangsdøren til selve blokken min, og jeg akkurat har åpnet denne døren, så kjenner jeg at jeg må på toalettet. Så jeg stopper opp halvveis i døren og lurer på om jeg skal ta heisen opp i 4 etasje igjen for å gå på toalettet.  Men det velger jeg ikke å gjøre for jeg må liksom ikke veldig på do. Bare litt. Og tenker som så at dette går fint. Jeg skal jo bare ta t-banen fra Hasle og ned til Stortinget som går om få minutter. Så kan jeg gå på toalettet når jeg kommer til frisøren min som ligger like ved Stortinget. Det er det jeg tenker, en tanke jeg aldri skulle ha tenkt for og si det rett ut. Det andre var at der jeg halvveis hadde stoppet opp i hovedinngangsdøren så tenkte jeg at dersom jeg tar heisen opp igjen for å gå på toalettet så rekker jeg ikke frisøren min som jeg skal være hos klokken 10.00. Det var nesten som om at det ble et dilemma det hele…Men jeg valgte å bare komme meg av gårde.

På vei ned til t-bane stoppet på Hasle (som ligger 5 minutter unna) så kjenner jeg at denne toalettrengtheten virkelig melder sin ankomst. Nesten som om det er noe akutt som skjer baki der. Og da jeg kommer ned til Hasle og står her og venter et par minutter så tar det virkelig av. Jeg må altså så på toalettet at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Nå er jeg så trengt at jeg lurer på om jeg i det hele tatt vil klare å holde meg til jeg kommer til Stortinget og til frisøren min som holder til i nærheten der. Jeg velger å stå oppreist inne på t-banen, i stedet for å sitte. Og jeg bestemmer meg for å stå unna litt fra folk. Hvorfor jeg velger dette må de høyere makter ha svar på for det har ikke jeg. Men jeg har nå så mange tanker som farer  gjennom hodet mitt, at det er ikke sant. Klarer jeg å holde meg.? Skal jeg gå av t-banen å lure meg bak nærmeste busk.? Eller hva gjør jeg.? T-banen er rimelig full av folk, ettersom folk fortsatt er på vei til jobb osv….. Selv klarer jeg ikke en gang å stå helt i ro, jeg krysser bena, vrir og snur meg og prøver å holde igjen som best jeg kan. Jeg prøver å bevege meg rolig litt frem og tilbake. Men så stopper jeg opp og sier til meg selv. Ikke begynn å stress, ro deg ned, trekk pusten dypt et par ganger og prøv å slappe av. Jeg tar noen dype pust/trekk og prøver som best jeg kan å slappe litt av i kroppen min. Og roe meg ned. Det ser det ut til at jeg klarer også. For når jeg nærmer meg Jernbanetorget så roer disse «riene» seg en del. Og jeg ber til de høyere makter og håper på at det hele holder seg rolig til jeg kommer til Stortinget, som nå bare er ett stopp unna.

Da jeg kommer til Stortinget og er på vei opp trappene og skal ut, så topper jeg det hele med å gå ut i feil retning. Og det er ikke akkurat det jeg trenger nå. Jeg er på vei ut ved Akersgata, mens jeg egentlig skal ut ved Karl Johans gate og Stortinget. Den som da snur og gjør helomvending i en fart, jo det er meg. Nå kjenner jeg også at disse «riene» som jeg kaller det tiltar i styrke. Og de tiltar voldsomt. På vei opp de siste trappene før jeg treffer gatenivå på Karl Johan er dette nå så uutholdelig at når jeg kommer opp trappene og treffer Karl Johan så ser jeg at bakeriet W.B. Samson ligger i gaten her. Jeg LØPER inn (i den grad jeg klarer det) og spør om å få låne toalettet. Betjeningen her ser at jeg nå er så desperat etter et toalett at de uten å si noe annet enn at koden til toalettet nede i kjelleren er 1849. Jeg «løper» det jeg klarer, ned de smale trappene i kjelleren og inn på første toalett jeg kommer. Heldigvis så er også toalettet ledig så jeg slipper å vente på det. Klokken er 09.40 på dette tidspunktet. 20 minutter før jeg skulle være hos frisøren min klokken 10. Aldri i verden om jeg hadde klart å holde meg i 20 minutter til, til jeg hadde kommet inn til frisøren.

Jeg slengte i fra meg sekken og jakken min rett på det skitne gulvet på toalettet og satte meg på toalettet og fikk gjort det jeg skulle gjøre. Og noe mer himmelsk tror jeg det er lenge siden jeg har gjort. Og jeg tror heller aldri jeg har vært mer glad i å se et toalett enn akkurat i dag. Hjelpes vel. Og W.B. Samson ble helt klart min store redningsfugl i dag.

Vanligvis når jeg skal ut på noe så passer jeg alltid på å gå på toalettet før jeg drar hjemme ifra. Det gjorde jeg også denne gang. Men da måtte jeg ikke «bommelomme» for og si det sånn. Det kjente jeg ikke noe til på noen måte. Ikke før jeg gikk ut hovedinngangsdøren til blokken jeg bor i kjente jeg det. Det var helt merkelig. Nesten som en akutt greie. En skikkelig akutt greie som kom som ut av det blå. Det var helt rart. Aldri opplevd det på denne måten. Og det er helt grusomt når det skjer. Og jeg håper aldri jeg opplever dette på noen måte igjen. Også så ubehagelig det er. Og den følelsen og fortvilelsen det er og da, å ikke ha et toalett i nærheten på noen måte, det er heeelt grusomt.

Så til slutt en oppfordring/tips.: Må du på toalettet når du er ute et sted, så kom deg på toalettet i en fart og ikke tro at du klarer å holde deg til du kommer dit du eventuelt skal. Man vet jo aldri hvor akutt dette kan bli. Så finn deg et toalett og få det hele unnagjort. Og ikke slik som meg som trodde jeg skulle klare å holde meg til jeg kom til frisøren min. Noe som jeg ikke klarte….

Ha en nydelig dag i vårsolen.

Garman❤️

 

Flotte PRIDE mus – Madonna & Jupiter.!

I dag da jeg kom ombord på jobb og jeg kom ned på lugaren min som jeg skulle bo på. Altså lugar 214, så kom jeg da inn til den koselige overraskelsen i det jeg åpnet døren til lugaren min. Fordi, i sengen min ved hodeputen satt det to flotte Pride mus side ved side av hverandre og ventet på meg så fint i sengen. Begge to hadde i tillegg en bounty sjokolade inn under armene sine. Så da regner jeg med at det er det som er favorittsjokoladen deres……Det er iallefall ikke min favorittsjokoladen.

De har allerede fått navn. Hun heter Madonna. Madonna fordi jeg elsker artisten og superstjernen Madonna. Noe jeg har gjort gjennom hele mitt liv. Å og fordi Madonna har gjort utrolig mye og er og har vært, svært viktig for oss homofile. Og alt det hun har gjort for oss homofile gjennom sine vanvittige og snart 40 årige karriere. Og ikke minst hennnes stemme og støtte til alke oss homofile, lesbiske, transer osv. Hannmusen slet jeg å finne navn til. Men nå har han fått navn og heter Jupiter. Jupiter har jeg ingen forklaring på, annet enn at jeg syns det er et pent navn til en mus/et dyr. Kanskje ikke det mest spennende navnet, men likevel et pent navn. Eller har du et passende navneforslag til hva hannmusen kan hete.? Hunnmusen skal iallefall hete Madonna. Det er iallefall det eneste som er bombesikkert, hehe.:)

Det er en kollega av meg som heter Gunn som har laget til disse musene til meg. Jeg bare måtte ha dem. Hun hadde fra før laget to andre mus som står i vinduskarmen i oppholdsrommet på riggen. Men ikke i pridenønsteret/fargene. Og det var da jeg så disse musene at jeg fikk ideen om at jeg også ville ha to mus. Men Ikke like de som sto i vinduskarmen. Men jeg ville ha to stykk i pride mønsteret/regnbueflagg mønsteret på mine to mus. Det var iallefall det jeg ønsket. Så jeg sendte en melding til Gunn på Facebook, og hun fortalte da at det skulle hun gjøre, og at det heller ikke var noe problem for henne å lage de i pridemønsteret/regnbuemønsteret. Herlig tenkte jeg da. Så i dag da jeg kom på jobb, så satt de så fint i sengen og ventet på meg. Ble de ikke flotte da.? Hun skulle ha 300 kr. per stykk. Og det syns jeg ikke er mye. Garn er tross alt ganske så dyrt blitt i dag…… Så da syns jeg ikke 300 kr. var så dyrt….

Gunn har laget disse to musene mens hun har vært på jobb i Nordsjøen de siste 2 ukene. Hun reiser hjem når jeg kommer ut på jobb. Vi avløser hverandres skift. Når hun drar hjem så overtar jeg og kommer ut. Så da har hun vært flittig og flink med hendene på kveldene de to ukene hun har vært på jobb…..

Disse musene skal sitte/stå på ryggen/ryggraden på sofaen i stuen. Det tror jeg blir veldig fint. Men inntil da, så må de pent stå på pulten/benken min inne på lugaren. Og det for de neste 14 dagene jeg er ombord på jobb.

Akkurat som dette satt Madonna og Jupiter og ventet på meg i sengen da jeg kom ombord på jobb på riggen i morges. Og begge to ønsker meg velkommen med hver sin bounty sjokolade. :))

Et litt nærmere nærbilde av musene. Og en lue i pridefargene måtte jo Jupiter ha og. Kul fyr han.:)

Og her er en del av buksen/kroppen til musene. Og selvfølgelig i pride/regnbuefargene som også er fargene som symboliserer de homofile og lesbiske.

Jeg da med en liten ettermiddagskos med Madonna og Jupiter. Og de storkoser seg i armkroken min.:-))

Og her er musene på «omvisning» på riggen. Her sitter de i vinduskarmen slik at folk kan se dem. Dette var i forrige uke en gang at de satt her.

Og her har de tatt veien til bordtennisbord. Og hviler ryggene sine på racketene. Ja, det er to nysgjerrige mus dette her. Akkurat som eieren sin som er minst like nysgjerrig. Dette var også i forrige uke før jeg kom ut på jobb i dag….

Jeg syns fargene som ble valgt var veldig fie. Varme og sterke farger. Og jeg elsker sterke farger. Syns det lyser opp hverdagen med farger.

Og her har da Pridemusene mine endelig kokker hjem. Hvor de sitter så pent sammen på sofaryggen.

Og her sitter musene mine på sofaryggen, hånd i hånd. Og med Prideteppet liggende klart, som eventuelt kan holde dem varme, dersom det skulle bli litt kaldt for de.

Og her er musene på sofaryggen i stuen, med både puter og prideteppet på plass. Syns de passet kjempefint på sofaryggen og i stuen min der jeg.

Garman.❤️

Folk eier overhode ingen skam eller respekt for andre medmennesker…..!

I helgen som var så tikket det inn en ny mail i fra styret. Og denne gang hadde det ingenting med denne skjeggkre saken å gjøre. Men helt andre ting. Denne gang var det fellesannleggets garasje her i Krydderhagen hvor jeg bor det gjaldt. Et par beboere i naboblokkene her, hadde hatt innbrudd i bodene sine. Og innbruddene hadde skjedd i to av bodene i en annen oppgang her. I 34b mens jeg bor i 30. Alle beboere i Krydderhagen har fått tildelt sine boder i -1 og -2. Som da også fører oss rett ned i garasjeanlegget når man tar heisene ned. 

For å komme inn til bodene så har hver blokk egne kodebrikker inn til sine boder. Altså vi som bor i blokk 30 har våre egne boder inne i et stort rom. Og for å komme inn i dette rommet og til de 25 bodene vi har der, så må man altså bruke en kodebrikke for å låse seg inn. Ikke en vanlig nøkkel. Og deretter har hver enkelt beboer hengelåser på sine boder. 

Ettersom man må ha en egen kodebrikke for å låse seg inn til bodene, noe alle beboere i blokkene i Krydderhagen har fått, så var jo min første tanke at det må jo da være noen beboere i Krydderhagen som har kodebrikke som da har brutt seg inn i de to bodene i oppgang 34…. Litt farlig å tenke sånn, men det var nå likevel den tanken som slo meg først. Og det er kun de beboerne som bor i 34 blokken som kan bruke sin kodebrikke til å komme inn i det området hvor de har sine boder. De i blokk 34 kan ikke bruke sin kodebrikke til blokk 30 som er hvor jeg hører til. Så jeg syns dette er litt mistenkelig…. Hver beboerblokk i Krydderhagen har sine egne kodebrikker til sine inngangsdører til blokkene og til sine boder. Da skulle man jo tro at det var nærliggende å tro at det må være en eller annen eller noen i 34 blokken som har gjort dette innbruddet/tyveriet….. Som sagt er det farlig å synse om dette når man ikke vet. Men det var nå iallefall min første tanke om dette innbruddet. Det kan jo også være at noen beboere kanskje har mistet sin kodebrikke ett eller annet sted, feks. i garasjeanlegget og så har noen ubudne funnet denne kodebrikken. For så å ha «slått seg løs». Det er ikke godt å si hva som har skjedd egentlig….. 

Det kom også frem av mailen at det virket som om disse tyvene visste hva de var ute etter. Da det dyreste av verdi i disse to bodene var forsvunnet skal vi tro eierne av disse to bodene. Heldigvis er det nå kommet opp videoovervåkning i hele garasjeanlegget. Så styrene i de forskjellige blokkene skal nå sjekke kameraene for forrige helg. Natt til søndag i helgen som var, var da dette skjedde visstnok. Politiet er også informert og satt på saken.

Heldigvis så skjedde det ikke noe der hvor jeg har bod. Jeg fikk en melding på innboksen min av naboen min som bor i 5 etasje rett over meg, om jeg kunne være så snill å sjekke om det hadde vært innbrudd i bodene våre. Jeg var da på Kiwi rett borti gata her og handlet. Og visste heller ikke på det tidspkt. at det hadde vært noe innbrudd. Så jeg sa at det skulle jeg sjekke med en gang jeg kom hjem i fra butikken. Naboen i 5 etasje sitter også i styret. Så jeg skjønner at han var nysgjerrig på om det hadde vært innbrudd hos oss også. Og ikke bare i naboblokken. Naboen var bortreist så han hadde ikke fått sjekket opp i dette selv i helgen. Og ba derfor meg om å gjøre det. Og jeg gjorde jo selvsagt det.

Det har vært mye styr nede i garasjen her. Og folk har blitt frastjålet både det ene og det andre. Blant annet moped, barnevogner og en haug med låste sykler har her blitt stjålet. Dette da ikke fra bodene, men ute i selve garasjeanlegget hvor mange av oss beboere har private parkeringsplasser. Der står det også sykkelstativer hvor vi beboerne kan låse fast syklene våre. Jeg selv har blitt frastjålet den ene sykkelen min som sto her. Den andre sykkelen sto heldigvis i boden. Og jeg vet ikke hvor mange i sunt stykker hengelåser det har vært nede i den garasjen vår.  Fra nå av blir alt satt inn i boden min. Selv om det tydeligvis ser ut til å ikke være trygt der heller. Alt dette skjedde før overvåkningskameraene ble montert opp i garasjen. Etter at de kom opp, så har det ikke forsvunnet noe fra selve garasjen så vidt meg bekjent iallefall. 

Fra nå av er jeg nede og sjekker ofte og jevnlig i boden min at alt er som det skal. At diverse dører på vei inn fra garasjeanlegget og på vei inn til bodene er lukket til en hver tid. Jeg spør også fremmede folk jeg møter i inngangen om de bor her eller hva slags ærende de har her. Og påser og passer også alltid på at inngangsdøren til blokken min «smekker» igjen før jeg tar heisen opp i 4 etasje hvor jeg bor. Så noen ting tror jeg vi beboere kan hjelpe litt til med selv også, for å hindre at ubudne gjester skal ta seg inn «over alt» på våre områder i Krydderhagen….

Avslutningsvis vil jeg si at det er da noe så helt utrolig hvor frekke folk er. Folk stjeler og tar søren meg alt de kommer over…. Folk eier overhode ingen skam eller  respekt for andre medmennesker, men forsyner seg bare av det de vil ha…. Og jeg skjønner heller virkelig ikke hvordan folk kan ha samvittighet til å holde på slik. Jeg forstår det bare ikke. Men det er vel slik samfunnet er blitt. Vi blir mer og mer kalde og kyniske mot hverandre, kan det virke som dessverre. Og vi bryr oss på mange måter ikke om hverandre i det hele tatt…. -ikke på den måten som før i tiden iallefall… Hvor og hvordan skal det ende dette her…? Jeg bare spør. 

På det øverste bildet her, er slik bodene er lagt til og inndelt. 

Slik ser da altså dørene inn til bodene våre ut. Egentlig ganske så solide og ikke bare netting, nettingdører som veldig mange boder ofte har……  

Og her et tydeligere bilde som viser at hengelåsen henger på like hel og fin. Men det er selve festet til døren i boden som er brutt opp av kjeltringen(e).

Her på dette bildet over, henger altså hengelåsen like hel og fin. Men de har brutt opp den delen som hengelåsen er låst til i stedet. 

Og her et enda tydeligere bilde som viser hvordan de har brutt opp døren inn til selve boden. Altså var det ikke hengelåsen som det gikk utover
denne gang. 

Altså en slik KABA kodebrikke som dette er hva hver enkelt beboer i Krydderhagen bruker til inngangsdørene til sine blokker og boder bruker, for å komme seg inn og ut. Til selve leiligheten har hver enkelt leilighet selvfølgelig sine egne nøkler. 

Garman.❤️

EL- gigantene «tvinger» oss til å kjøpe nye støvsugere, når vi allerede har «nye» støvsugere….!

En “lykkelig” liten sjel som her er i full sving med å montere på slagen på sin splitter nye gule kule støvsuger. 

For et par uker siden da jeg skulle støvsuge i leiligheten min, med min lille blå støvsuger som jeg har hatt i et par år nå. Så såg jeg til min frustrasjon at det var behov for å bytte støvsugerpose i støvsugeren min. Jeg merket at støvsugeren ikke tok opp/sugde opp skitten etter seg som lå rundt omkring på gulvene hos meg, godt nok. Så den som da måtte stoppe opp med hele støvsugingen, og ut for å kjøpe nye støvsugerposer, det var meg. Ikke hadde jeg flere støvsugerposer liggende hjemme heller. Så den som bar avsted til Elkjøp for å kjøpe nye støvsugerposer, jo det var meg. Det var på Elkjøp jeg hadde kjøpt denne lille blå støvsugeren. Så da hadde de vel også de støvsugerposene som jeg trengte også…..-trodde jeg… 

Men dette skal jeg hilse dere å si, at det skulle ikke bli så enkelt som det høres ut som. Den tomme esken med støvsugerposer hadde jeg tatt med meg til Elkjøp, sånn at jeg visste hva slags støvsugepose modell det var jeg skulle ha. Slik at jeg fikk akkurat den samme modellen som på esken jeg hadde med meg. Jeg gikk bort til støvsugeravdelingen på Elkjøp, og på en vegg der og noen hyller der var det en masse forskjellige støvsugerposer å velge mellom. Så jeg begynte å se og sammenlignet med den esken som jeg hadde tatt med meg, om jeg kunne finne samme modell som på esken som jeg hadde med meg. Og modellen jeg trengte var en Menalux 4900. Jeg tittet og tittet gjennom hyllene og eskene som hang på en vegg her. Men fant ingen av akkurat denne Menalux 4900 modellen. Det var mange andre Menalux modeller. Men de hadde nummer som 4923, 4903 osv. Det ble til at jeg spurte betjeningen i avdelingen her om litt hjelp. De sa da etter å ha sett gjennom hyllene og sjekket inne på dataene sine, at Menalux 4900 modellen som jeg skulle ha ikke lenger fantes og var gått ut av markedet for lenge siden. Jeg spør så om de har lignende/tilsvarende modeller som jeg kan bruke i støvsugeren min i stedet. Men det hadde de heller ikke. Men så stusser jeg også over at de sier at «støvsugeren min er nok for gammel.»

Og her i denne esken på dette bildet er de berømmelige støvugerposene om ikke lenger er å få tak i, i det hele tatt. 

FOR GAMMEL.??? Det går en skrue og to løs hos meg da. Og jeg kjenner jeg blir mektig irritert der jeg sier til betjeningen at..: «Står du her og sier at jeg har en for gammel støvsuger.? Støvsugeren er jo bare knappe 2 år gammel jo» sier jeg. Så hvordan kan da denne støvsugeren være for gammel.? « Betjeningen svarer høflig og sier at «det kan se slik ut ja. « Så tenker jeg. HERREGUUD. Er det slik det har blitt.? Og er det slik disse El gigantene nå opererer.? Bytter de ut/slutter de å lage/produsere  støvsugerposer til støvsugere folk har kjøpt hos dem etter bare et par år.? Og visst til. Da er det kun ene og alene en eneste grunn for at de gjør nettopp dette. Og det er fordi de vil at folk skal kjøpe nye støvsugere etter et par års tid, når jeg som kunde ikke får tak i de støvsugerposene som jeg trenger til akkurat min støvsuger. Å og for å tjene enda mer penger…; Er det slik det har blitt.? Andre som kjenner seg igjen i det jeg skriver om her.? Og noen andre som har slike/lignende erfaringer.? Altså vi tvinges til å kjøpe helt nye støvsugere når vi allerede har fullt brukende støvsugere hjemme. Men på grunn av at vi ikke får tak i de rette/«utgåtte» støvsugerposene til våre støvsugere. Så må vi kjøpe nye støvsugere etter få år.? Hva slags bruk og kast er dette da.? Og ikke minst hvor lite miljøvennlig. Her er det da altså de store EL gigantene som har skylden….-som tvinger oss til å kjøpe nytt etter et par år. Altså EL gigantene tvinger oss til å kaste fullt brukelige støvsugere…… Så er det da EL gigantene som er miljøsvina her på dette området, og som opererer med en «bruk og kast» holdning mot oss frorbrukere. Er det virkelig slik det er blitt.? Jeg er sjokkert dersom dette er tilfelle. Støvsugeren jeg hadde før jeg kjøpte den lille blå støvsugeren min måtte jeg også kvitte meg med av samme grunn. Den hadde jeg hatt i 3 år. Men på grunn av at støvsugerposene ikke lenger fantes, eller var gått ut av produksjon,  så måtte jeg kjøpe nok en ny en. Altså det har bare gått 2 og 3 år mellom hver gang jeg har blitt «tvunget» til å kjøpe nye støvsugere. Og dette henger da virkelig ikke på greip. 

Jeg ble jo så forbanna, at da jeg kom hjem så sa jeg til meg selv. At støvsuger med støvsugerposer skal jeg ALLDRII ha inn i mitt hjem igjen. Så noe av det første som jeg gjorde var å se om jeg kunne finne støvsugere på nettet, og som det IKKE var nødvendig å bruke støvsugerposer på  når man skulle støvsuge. Og gjett om jeg fant. Jeg fant mange. Og den jeg likte best var den de hadde på Jula. Her hadde de flere varianter jeg godt kunne tenkt meg å hatt selv. Men jeg landet på denne gule her som det er bilder av i bloggen min her. Sjekk ut nettsiden til Jula også. https://www.jula.no/search/?query=Grovstøvsuger så kommer det opp flere modeller. 

Og i dag. I dag kom  min. ENDELIG. Og jeg fikk montert den opp i en fart, og testet den ut. Og den fungerte som bare rakkeren. Dette er en støvsuger som kan støvsuge både vann, fuktighet og tørr skitt. Og det følger med 1 stykk støvsugerpose også. Ja, den kan brukes med støvsugerpose, eller helt  uten. Det velger du selv. Begge deler fungerer utmerket. Jeg bruker den uten støvsugerpose.  Denne modellen ser jeg nå er steget til full pris igjen, dessverre. Mens jeg ga nesten halv pris på den. Da det nettopp har vært kampanje på den. En kampanje som bare varte i et par dager. Så jeg var heldig. Jeg så reklame om denne støvsugeren på TV2 , og da var det jo bare å kaste seg rundt å få kjøpt en til seg selv i en fart. Uavhengig av den kampanjen eller ikke. Jeg hadde kjøpt den uansett.

Støvsugere  med støvsugerposer, er jeg virkelig ferdig med. Og det kommer ALDRI inn i mitt hus «ever again».Hva har du hos deg.?

Forundringsgspakken fra PostNord i hus i dag. Og her er jeg i full sving med å åpne og pakke ut den nye støvsugeren. 

 

Og slik ser det nye gule vidunderet ut, der den nå etter hvert skal suse rundt på gulvene inne i leiligheten min. 

Og litt montering av hjul og hjuldeksler måtte jeg også få på plass, før jeg tok støvsugeren i bruk.

Studere bruksanvisningen, slik at man monterer og gjør ting riktig første gang er viktig. Og ikke minst så man ikke gjør feil og ødelegger noe også. Men den var enkel å montere i hop. Veldig enkel. 

Garman.❤️