Hvorfor gjør vi dette.? – Prute eller ikke prute.? – Småflaut.!

I dag under frokosten her offshore så satt vi og pratet om både det ene og det andre i messen. Etter hvert så kom også borelederen Thorbjørn ned i messen og slo følge med oss under frokosten. Her satt vi og pratet i circa en halv times tid før vi igjen satte i gang med å jobbe litt. Men under frokosten så sier Thorbjørn at han hadde ringt hjem og pratet med konen sin i går kveld. Og da hadde konen hans sett et flott rundt spisebord med 4 tilhørende stoler i en møbelbutikk. Og dette var visst et bord og stoler som hun godt kunne tenkt seg. Han spør henne om hvor det er hun vil ha det. Der hun da svarer gjerne på hytten i Sirdal hvor de har hytte. Thorbjørn sier da at «ja det må du jo bare kjøpe deg om du vil ha det. « Da sier konen at hun vil at Thorbjørn skal betale for dette bordet. Thorbjørn spør så konen om hva dette bordet og disse stolene koster. Konen sier da at dette koster 28 000 kroner. Thorbjørn får hakeslepp og sier at han ikke er interessert i å betale så mye for et bord og noen stoler. For han var den sittegruppen de allerede hadde på hytten mer enn god nok. Så om konen ville ha det rundet bordet og stolene, ja så fikk hun da bare se til å kjøpe det selv. For han betalte det ikke for henne som han sa. Så sier Thorbjørn til oss at han skulle ringe henne i kveld for å høre om det var på Lenes Interiør hun hadde sett dette spisebordet og stolene. Så sier Thorbjørn at dersom han sier det så ville nok hun svare med at, «å ja, ja det jobber for mye kvinnfolk der ute ja». Men sannheten er den at det nesten ikke er noen kvinner på offshore installasjonene i Nordsjøen….Så hvordan dette med spisebordet vil ende, ja den fortsettelsen gleder jeg meg til å høre etter hvert.

Mens vi pratet om dette dyre runde spisebordet, så kommer vi innom dette med pruting. Om hvor dårlige vi er til å prute på ting vi kjøper her i Norge, på alt hva vi kjøper oss. Så sier Thorbjørn at, om hun ønsker dette bordet og stolene, ja så får konen prute ned på prisen. For å betale 28 000 ble helt uaktuelt sa han. Selv prutet han på alt han handlet her i Norge, med unntak av diverse matvarer i matvarebutikkene. Men så sier Thorbjørn noe lurt. Vi nordmenn er generelt elendige på å prute på møbler og klær o.l. når vi handler i Norge. Generelt er vi veldig dårlige på pruting her til lands.  De aller fleste av oss pruter aldri på noe som helst når vi kjøper noe i Norge….. Når prutet du sist på noe du kjøpte her hjemme i Norge.? Har du i det hele tatt noen gang gjort det her i Norge.? Vært inne på tanken å ha gjort det.? Eller har du bare betalt det det koster hele tiden, hver gang du kjøper noe.? De fleste av oss er nemlig slik. Jeg selv inkludert. Jeg har aldri prutet på noe som helst. Og tanken har faktisk aldri streifet meg å gjøre det heller. Vi har rett og slett ikke kultur for å gjøre dette i Norge. Men med en gang vi kommer bort fra Norges landegrenser, ja da blir kulturen en helt annen på oss nordmenn. Ja, da skal vi plutselig prute på alt som er og alt vi kjøper.  Med en gang vi nordmenn drar utenlands, til syden, eller hvor som helst. Ja da pruter svært mange av oss med en gang. Ja, om det sitter en person på et fortau i syden og selger egenlagde smykker eller duker eller hva det måtte være. Og som koster 20 kroner per stykke, ja da, da pruter vi som besatte og vil ikke betale mer enn 10 kroner kanskje for det som denne personen har laget. Hvorfor gjør vi dette.? Denne personen som sitter på fortauet her trenger den 20 kroningen MYE mer enn hva alle de som vi kjøper noe i butikkene hos hjemme i Norge gjør. Og som vi ikke pruter i. Så det er i butikkene her hjemme vi virkelig burde sette i gang prutingen vår. Men i Norge velger vi ikke å prute……I stedet for så lar vi det gå utover de som faktisk trenger denne 20 kroningen mest….. Og minutter senere etter denne prutingen, ja da går vi kanskje på en bar og kjøper oss en øl til 50 kroner. Forstå det den som kan……

Jeg kjenner meg så godt igjen i dette. Selv prutet jeg på absolutt alt som jeg kjøpte, dersom jeg var i syden på ferie i for eksempel Alanya i Tyrkia. Og jeg ga meg aldri før prisen var nærmest halvert, uansett hvor mye det kostet i utgangspunktet. Hvorfor er jeg eller du så ivrige med denne prutingen i for eksempel Alanya på ting som ikke er i nærheten av å koste det det koster her hjemme i Norge.? Hvorfor kan jeg/vi ikke heller snu på det, å heller begynne å prute på ting vi kjøper her hjemme.? Her hjemme hvor det aller meste er så hinsides dyrt i forhold til for eksempel Alanya. Der prisene allerede er laaaangt lavere enn her hjemme… 

Når det er sagt. Så er jeg ikke noe bedre enn dere….. Selv må jeg ærlig innrømme å si at jeg aldri har prutet på noe som helst i butikkene her i Norge. Og hvorfor gjør jeg/vi ikke det.? Syns vi det er ubehagelig.? Eller er det fordi vi ikke er vandt til det.? Syns vi det er pinlig/flaut å gjøre det her hjemme.?  Men når vi kommer til utlandet, ja da er plutselig «alle» så vandt til å prute. Og pruter for harde livet. Butikkene her hjemme har som oftest en voldsom avanse på det vi kjøper her hjemme. Ettersom mye av det er så utrolig dyrt…. Hvor stor avanse tror du den stakkars personen som selger sin duk på fortauskanten har da.? Kontra butikkene i Norge. Butikkene i Norge tjener «graps» på det vi kjøper selv om de skulle ha salg på ett eller annet……. Da full pris gjerne er 3-4 ganger doblet i utsalgspris før varene settes ned og rabatteres…. 

Etter denne samtalen i messen i morges så ble jeg nesten litt småflau. Tenk at vi holder på slik, bare for å spare en skarve 10 -20 kr eller 3,4, Euro for en genser, sko, belte eller hva det måtte være på Shopping i Alanya for  eksempel….. 

Selv bestemte jeg meg for at jeg faktisk skal prøve på en høflig måte å prute litt på prisen på det skoparet, genseren jeg eventuelt skal kjøpe meg i nær fremtid, her gjemme i Norge. Bare for å se om jeg faktisk får litt avslag på prisen på det jeg kjøper. Aldri gjort det, så dette kan bli spennende og se hva som skjer med det osv. Men jeg vet at jeg vil føle meg adskillig mer utilfreds med å prute her i Norge, enn ved å prute i utlandet. Merkelig nok…..Og det er bok kanskje også en følelse du sitter med også……? 

Garman. ❤️

Jeg tok en stoffmisbruker med meg hjem.! – For en sjanse å ta.!

I går da jeg satt og spiste sushi nede i byen så kom en ung mann og skulle spise litt selv. Han bestilte seg riktig nok ikke sushi, men en asiatisk gryterett av ett eller annet slag. Jeg hørte at han sa at han ville at den skulle være med kylling. Han satte seg et lite stykke i fra meg, men av en eller annen grunn så flyttet han seg nærmere meg etter en stund. Må de høyere makter forstå seg på hvorfor han satte seg nærmere meg. Hva slags tiltrekningskraft har jeg liksom.? Og i og med at han nå satte seg nærmere meg, så sitter ikke jeg der musestille og ser dum ut for og si det sånn. Da begynner jeg å prate med folk, og så ser man jo fort om de er interessert i å prate med deg videre eller ikke. Men det fant jeg fort ut at han ville.  

Han begynte selv først å fortelle om seg selv. Han sa at han het Ted og var 32 år gammel. Han sa han var fra USA, og sa at han hadde vokst opp der med amerikansk pappa og norsk  mor. Moren bodde nå i Larvik og jobbet sammen med sin type der og dreiv et hotell. Mens faren fortsatt bodde i USA. Han sa også veldig tidlig i samtalen at han brukte stoff. Det vil si, at han kun brukte hasj….. Jeg begynte så å spørre ham ut litt mer om akkurat dette. Han var 12 år gammel da han hadde sitt “første møte” med stoff. Som da var i USA. Herregud tenkte jeg. “12 år og stoff så tidlig.? Bare barnet jo. Hvor var foreldrene da oppi dette.?”  Men så forstod jeg også at hans pappa brukte stoff på den tiden. Men pappaen gjorde ikke det nå lenger. Og så tenkte jeg, “herreguud du er bare 32 år gammel, og har holdt på med stoff i 21 år. 21 år allerede, og livet ditt er så vidt begynt”. Hvordan kunne dette skje.? I så tidlig alder.? Han forteller videre at “alle” gjorde det der borte i USA. Og at kulturen var en heeelt annen fra hvordan stoffkulturen er her til lands. Han sa også at han hadde brukt tyngre stoffer enn hasj også. Men at dette holdt han ikke på med lenger. Og det var mange år siden han hadde klart å slutte med det. “Ja vel tenkte jeg. Jeg bruker ikke stoff og har aldri gjort det, så hva vet vel jeg” tenkte jeg. Han fortalte av hjertens lyst på alt jeg spurte ham om, og mer til. 

Nysgjerrig som jeg er på mennesker og andre menneskers liv så fortetter han å fortelle om seg selv. Jeg spør ham hvor det er han bor hen i Oslo. Og grunnen til at jeg gjorde det, var for at jeg skjønner ut i samtalen vår, at han egentlig ikke har noe sted å bo. Ikke et fast eget hjem iallefall. Og det får jeg bekreftet at han ikke har heller. Han bor litt her og litt der sier han. Så spør jeg videre, “om hvor det er han skal sove/bo i natt.?” Han svarer da at han skal til Majorstuen og til Frelsesarmeen.( Jeg visste ikke at Frelsesarmeen holdt til der.) Der har han da et rom som han bor på/kan overnatte på. Så tenker jeg videre. “Du verden, hva skulle verden gjort uten Frelsesarmeen og andre lignende organisasjoner.? Tenk da, hvor hadde da Ted hatt et rom hen.? Hadde han hatt et sted å sove i det hele tatt.? ” Ja, det suser en masse spørmål gjennom hodet mitt. Og så må jeg bare si at jeg blir ufattelig stolt av Frelsesarmeen og det utrolig viktige arbeide som de gjør for mange av de svakeste her i Oslo, og samfunnet vårt forøvrig. Etter å ha tenkt meg litt frem og tilbake, så spør jeg faktisk om han har lyst til å bli med hjem til meg. Og så kan han sove over hos meg til i morgen. Så får han litt “luft” fra fantastiske Frelsesarmeen. Så vi bestemmer oss for å dra. Men før vi drar så sier jeg også klart i fra om, at alt skal foregå på mine klare premisser. Noe han går med på. Jeg ser det på ham at han blir litt glad, å også litt lettet. Jeg sier også at vi må inn i butikken en liten tur, fordi vi må ha litt kvelds/middag for kvelden.

På vei til butikken så spør han meg veldig høflig og vennlig om jeg kunne kjøpt en røykpakke med Lucky Strike til ham, og også om jeg kan ta ut 110 kr. som han sier. Jeg spør ikke noe videre om hva det er han skal med disse 110 kronene., men tar de ut til ham. Og jeg regnet med at han før eller siden ville spør om å få «låne» litt penger av meg. Røykpakken kjøper jeg også til ham. Noen vil sikkert tenke hvorfor jeg er så dum og kjøper dette til ham. Det er faktisk også en tanke som slår meg . Ja hvorfor gjorde jeg det.? Jeg vet ikke faktisk. Kanskje av medlidenhet.? Jeg vet ikke.

Så står jeg og venter på 17 trikken til Carl Berner, utenfor Gunerius og Brugata som kommer om 3 minutter sto det på tavlen. For det er jeg som står og venter og ikke han. Og mens jeg står her og venter så sier han, ” Kan vi ikke vente på neste trikk sier han”, og før jeg rekker å svare så har han allerede tatt bena fatt, og jeg ser han løper bort til noen menn som står et stykke lenger borte i Brugata. Og da skjønner jeg jo hva han skulle med de 110 kronene.  Da er det også nesten så jeg angrer på at han fikk de 110 kronene av meg. Det selges veldig mye stoff i akkurat dette området av Oslo. Jeg står fortsatt og venter på trikken, mens spørsmålene flyr i hodet mitt. Og det er om jeg bare skal lure meg unna og hoppe på trikken, eller en av de andre trikkene eller bussene, bare for å komme meg unna og bort fra ham så fort som mulig. Men det rekker jeg ikke, for før de 3 minuttene er gått så kommer han løpende tilbake, samtidig som også 17 trikken kommer. Godt «timet» gutt tenkte jeg. På trikken forteller jeg ham hvor det er jeg bor, og at han er nødt til å gjøre akkurat som jeg sier. Han svarer da at han bare gleder seg til å få sove et annet sted enn hos Frelsesarmeen. Selv om det ikke er noe galt i det å sove hos Frelsesarmeen. 

Vi setter oss ned i stuen min og jeg spør ham om han vil ha noe å drikke. Ja takk sier han og et glass brus finner jeg til ham. Alkohol vil han ikke ha. Han sier at han aldri har drukket alkohol, og forstår heller ikke hvorfor folk må ha dette for å kose seg og for å ha det gøy sier han. Ja, hvorfor må folk plent ha den der alkoholen for å ha det gøy da.? Noe jeg faktisk er heeelt enig med ham i. Jeg ser fort at han begynner å slappe av ganske så raskt og godt, noe han selv poengterer. Jeg ber ham om å fortelle litt mer om seg selv. Noe han gjør. Han forteller at han har dame, og at hun også bruker stoff. Da ikke noe som hun røyker på, men da i tablett/pilleform.  Hun hadde visst aldri røykt noenting noen gang sa Ted. Men at det var pillene som hadde ødelagt for henne. Han forteller også at han liker å trene. Og det ser jeg på ham at han liker. Han er en flott trent mann der han sitter og forteller. Videre forteller han også at han er bifil. At han liker gutter og jenter. Jeg skyter inn siden det passet seg sånn, og sier at jeg er homofil.  Han ler litt, og sier, “Å du er det ja. Så kult da,” og så smiler han. Hvor kult det er, er jeg nå litt usikker på, men det er nå sånn det er. Jeg spør videre om dama hans vet at han liker både gutter og jenter. Da svarer han at han hadde blitt “ferska” et par ganger med en gutt i senga, og så ler han. Hun tok det visst ikke helt fint men hadde lært seg til å leve med det visstnok. Og de er sammen enda. Så må han ha seg en røyk. Jeg sier da “at dersom det er det du kjøpte nede i Brugata, så må du gå ned og helt ut på gatenivå å røyke, For ute på min balkong får du ikke røyke hasj”. Det kunne jeg simpelthen ikke la ham gjøre, for hva hadde da naboene tenkt.? Og ikke minst kjenne den eimen av hasj sive inn i både min leilighet og kanskje naboenes leiligheter dersom de hadde/har et vindu åpent i leilighetene sine. Så det kunne jeg ikke tillate. Han gjør som jeg sier uten å diskutere, og det blir noen turer inn og ut han gjør dette i løpet av kvelden. 

Han forteller meg også at han ikke har noen jobb da han er på god vei til å bli uføretrygdet. Jeg syns han sier at han har sklerose i ryggen, og at det er det som er årsaken til at han blir uføretrygdet.  Det var iallefall veldig alvorlig. Det var visst bare noen signaturer igjen som gjenstod og så var det hele i orden. Han sa også at han ikke hadde penger. Han hadde fått “lønn” fra NAV på mandag denne uken. Men at pengene, de hadde moren hans stukket av med, da han skyldte henne en del penger som han sa. Hun hadde kodebrikken hans og hadde full kontroll på hans konto og økonomi. Men det jeg da lurte på var følgende.: Hvorfor hadde moren stukket av med hele lønnen hans.? Skulle ikke Ted ha noe å leve av denne måneden.? Tenkte hun ikke på det.? Og i og med at moren er den som styrer og har kontrollen på kontoen hans, så kunne hun vel latt noe stå igjen litt   til Ted.? Og tatt noe til seg selv hver måned.  I stedet for å tømme kontoen hans helt. Og slik kunne hun gjort det i flere måneder fremover.? Hadde/har hun selv pengeproblemer.? Eller hva.? Eller gjorde hun det for at hun kanskje visste at dersom det var penger på kontoen hans og det ble stående så ville Ted bruke  alt på stoff.? Ja, jeg bare lurer. Men jeg spurte ikke mer om det. Jeg trenger jo ikke å rippe opp i alt i livet hans heller. Og så tenker jeg. Her sitter jeg da, nærmest med et “perfekt liv” i forhold til hans “miserable” liv. Jeg har en god jobb. Sikker inntekt. Jeg har penger. Min egen nesten gjeldfrie bolig. Et liv for ham, som han bare kan drømme om. Og et liv som mest sannsynlig hadde vært det perfekte liv for ham, og som han mer enn gjerne sikkert skulle hatt. I stedet for så dreier livet hans seg ene og alene om den ene bekymringen etter den andre. Om hvordan han skal komme gjennom denne dagen, penger, mat,  og i det hele tatt. Og slik har det vært helt frem til nå…..Hvor lenge skal han måtte gå sånn.? Jeg syns synd på ham. For hvordan kunne vel han vite hva han “fikk servert” som 12 åring.? At det skulle være med på å endre livet hans så til de grader.? Han som 12 åring hadde da ikke begreper om hva konsekvensene av dette faktisk kunne bli/være.? Han var jo bare barnet. Og så syns jeg også man skal være forsiktig å dømme stoffmisbrukere “nedom og under”, for alle har sin grunn til at de begynte med dette og havnet der de er. Og ingen av oss vet heller hvordan de havnet i dette. Og hva som var grunnen. Grunnene Jan være så uendelig mange…. Noen er helt uskyldige, andre pga spenning og nysgjerrighet. Ja, kanskje også de som faktisk vil dette frivillig…… 

Rundt midnatt skulle vi legge oss. Han ville sove på soafen og ikke i sengen på gjesterommet. Jeg må si jeg var litt skeptisk til å la en vilt fremmed mann få overnatte på sofaen hos meg. Og jeg må også innrømme og si at det ble ikke så mange timene med søvn som jeg fikk. For hva kunne han finne på.? Ville han få sove.? Han hadde jo tross alt røkt litt hasj, og hvor beroliggende sovemedisin er det liksom.? Ikke vet jeg. Denne gang lot jeg døren min inn til soverommet stå oppe. Den lukker jeg vanligvis alltid når jeg legger meg om kveldene. Men ikke denne natten.  Den fikk stå oppe slik at jeg kunne følge med på om han foretok seg noe. Og hørte noen lyder fra stuen. Lyder det hørte jeg, men det var sovelyder jeg hørte gjennom natten. Og litt hosting. Vi sto opp ved  9 tiden, han fikk seg en god dusj, og jeg kokte kaffe og lagde til frokost til ham.

Klokken 11.00 da måtte han dra. For klokken 12.00 så skulle han være på Ullevål sykehus på rusavdelingen der. Han var midt inni en avrusning, og mente selv han skulle klare dette. Men det gjør vel de fleste som går på rus. Men uansett er det viktig at han har troen på at han skal klare å bli rusfri. Noe jeg selvsagt også håper han klarer.  Som han sa så hadde han klart å komme seg ut av tyngre stoffer tidligere, så nå var det å bli kvitt hasjen. Men dersom du nå blir kvitt hasjen, vil du ikke da begynne med noe annet tro….? Før han gikk så spurte han igjen om å få “låne” litt penger. Eller noen kroner som han sa. Det fikk han ikke og jeg sa nei til det. Dette aksepterte han helt og  fint uten problemer,  heldigvis. Like etter dro han, og jeg ser ham nok ikke igjen. Ikke hadde han telefon, eller andre dubbeditter. Men jeg vet heller ikke om jeg vil ha kontakt med ham heller. For jeg vil tro det ville blitt et evig mas om penger….., om å få “låne” det blant annet……  

Men det var utrolig interessant å få møte ham, og å få høre om livet hans. Og jeg tok også en voldsom sjanse ved å invitere ham hjem til meg. For tenk om han hadde blitt den rabbiate/galne mannen når han hadde kommet hjem til meg. Vi vet jo de fleste av oss, at stoffmisbrukere ikke er de mest stabile…… Men med Ted var det anderledes med, det så jeg nærmest på ham. Han var utroooolig snill og oppførte seg mildt sagt eksemplarisk. Innerst inne tror jeg han bare trengte dette. Han trengte rett og slett litt kjærlighet. Kjærlighet i den forstand at han trengte noen å prate med og som ville lytte til ham og ta vare på ham litt….. For det er jo også kjærlighet. Han ga meg den gode klemmen og takket høflig før han dro herfra.  

Et flott og minnerikt, og ikke minst lærerikt møte med Ted for mitt vedkommende. Og fantastisk å få se og høre hvordan noen av de svakeste i samfunnet vårt lever og har levd sine liv. Utvilsomt fryktelig tøffe liv og hverdager de skal komme seg i gjennom.  Og jeg angrer ikke på at jeg faktisk inviterte ham med hjem, selv om jeg aldri kommer til å gjøre det igjen. For da er det ikke sikkert at jeg er like “heldig”. En sjanse  jeg tok, men og en sjanse jeg ikke har lyst å ta igjen. For jeg tok en voldsom sjanse her,  selv om han var aldri så snill….

Masse lykke til Ted.!

Garman.❤️

Meg i kamuflasjedrakt – Den gang jeg var i militæret – Flashback moment….!

For et par uker siden da jeg hadde mine foreldre på besøk, og vi besøkte slektninger på Skarnes utenfor Kongsvinger. Så dro jeg, min mor og Anne Kirstine en tur over svenskegrensen til Sverige for å handle litt. Og mens vi gikk rundt i butikkene her, og da på en svensk sportsbutikk. Så kom jeg over noen kamuflasjeklær som lå i en hylle her. Jeg fikk da straks assosiasjoner og et «flashback» til militæret som jeg var i fra 1999 og frem til dommedatoen so. Var den 11 februar 2000. Og grunnen til at jeg husker dummedatoen er fordi min søster har bursdag på akkurat den datoen. 

Men iallefall, jeg kunne jo ikke gå forbi disse kamuflasjeklærne, så jeg tok på meg kamuflasjejakken og hanskene. Det var bukse til også, men det hadde blitt for mye styr midt i butikken å holde på med å ta på seg alt dette der. Disse klærne var veldig lette men veldig ubehagelige å ha på seg. Men at de kamuflerer og gjør det de skal, det er det nok ingen tvil om. Syns jeg ser meg selv i busker og kratt midt i skauen på for eksempel gang med dette på meg. Eller med en AG3 i hånden. Haha, NOT. :))

Da jeg hadde dette tøyet på meg, så gikk tankene mine ganske så fort tilbake noen år i tid. Og da til militæret. Ja, tenk det er søren meg snart 19 år siden jeg dimmiterte fra militæret ved Sola Flystasjon utenfor Stavanger. Jeg syns militæret var en fantastisk tid. Og det er også et av de morsomste og mest lærerike årene som jeg har hatt. Dessverre så er det ikke slik at alle skal inn i militæret lenger. I dag kan man nærmest velge det fritt selv om man vil inn i militæret eller ikke……. Det syns jeg er veldig synd, for alle har egentlig bare godt av å være der inne 1 år. Man blir litt mer voksen av å ha vært i militæret 1 år. Og det er i tillegg en fantastisk erfaring rikere å ha med seg i livet også.

Så lurer du på om du skal ta deg en tur inn i militæret 1 år. Så ikke tenk på det. Bare GJØR det. Og når året er ferdig så vil du garantert ikke angre på det. Men se tilbake på der som en morro greie/erfaring det var verdt å ha med seg, og å gjennomføre. 

Ha en fantastisk fin høstdag da. 🍂🍂🍂🍂

Garman. 🤗🤗🤗

Ekeberg Skulpturpark.! – Kunst.? Eller ikke kunst.? Eller bare rart.?

I ettermiddag har jeg vært en tur i den flotte skulpturparken vår her i Oslo. Det var jo så nydelig vær med godt over 20 grader. Og da nytter det jo ikke å sitte inne i finværet. Så da tok jeg turen til Ekeberg for å ta en titt. Det er veeeldig lenge siden jeg har vært her. Så dette var på tide syns jeg. Og hvordan kommer du deg dit. Jo, du tar trikk nummer 18 eller 19 fra Jernbanetorget midt i Oslo sentrum. Og hopper av ved Ekebergrestauranten. Og vipps så står du  nesten midt inni hele parken.. Om man liker denne kunsten som presenteres her eller ikke, så er det uansett veldig gøy å gå her å se. Og bildene av skulpturene jeg har lagt ut, er bare noen få av alle som presenteres her.

Denne skulpturen her tror jeg vel kanskje de fleste av oss, tror ser ut som noe helt annet, enn hva kunstneren faktisk kanskje tenkte dette skulle være.!! Eller hva tror du.? For meg som ikke har så greie på kunst så tolker jeg denne gule skulpturen her som en mann som ligger på ryggen og bokstavlig talt skrever ut og viser frem det han har i erigert tilstand. Kan man egentlig kalle dette for kunst.? Og hva er egentlig kunst da.? Er alt kunst.? Bare det ser merkelig nok og rart ut.? Eller.? For svært mye kunst forstår jeg meg ikke på at kan kalles kunst. Men det er vel derfor jeg ikke er en kunstner selv også. Iallefall er dette kunst fra Sarah Lucas, og mesterverket sto klart i 2015 i Skulpturparken, og har fått navnet «Deep Cream Maradona.»

Og  denne skulpturen syns jeg vel egentlig er litt kul. Denne skulpturen heter «Marilyn», og kunstneren bak denne skulpturen heter Richard Hudson og er fra 2010. Når man ser formen og fasongen på denne skulpturen så minner det ganske mye om Marilyn Monroe da hun hadde sine åletrange kjoler på seg i sine glansdager…. En av de finere og forståelige skulpturene i denne parken syns jeg. 

Denne morsomme skulpturen heter « Judith». Og hun er det kunstneren Markus Lüpertz som har laget. Den sto klar i 1995. Dette er en av de kulere skulpturene syns jeg, selv om «Judith» mangler litt av venstre armen sin da….:)

Og denne skulpturen, som ser ut som en sopp i mine øyne er laget av kunstner Tony Cragg. Og heter «Cast Glances» og er fra 2002. Jahh jeg vet ikke hva mer jeg skal si om akkurat denne sorte soppen….

Og denne skulpturen er fra 2003, og det er kunstneren Louise Bourgeous som står bak denne « kreasjonen.» Og den har fått navnet «The Couple». Ja, for meg så ser dette ut som to par menneskebein med softis fra livet og opp. Men det er nok ikke det det skal være. Men et ganske så overvektig par dette skal forestille…. Og de henger og dingler i en vaier mellom 3 trær. 

Og så har vi da denne damen, som må gjøre sitt fornødne langs den ene stien i skulpturparken. Ja her får du se henne urinere der hun sitter på huk. Nesten litt ekkelt og vulgært kanskje i mine øyne. Og kan dette virkelig kalles kunst da.? Iallefall heter hun «Fideicommissum» og er laget av kunstneren Ann-Sofi Siden.

Og  dette kunstverket, syns jeg bare er makabert og vemmelig. Og jeg vil heller ikke kalle dette kunst i det hele tatt. Men det er nå min sak da, Heeh. Syns bare dette er makabert, ekkelt og i det hele tatt ikke nødvendig. Kunstneren bak dette, er iallefall Jake og Dinos Chapman. Og mesterverket heter « Sturm und Drang» og er fra 2014. 

Jaja morro er det bå uansett å tusle rundt i denne skulpturparken i Oslo. 

Garman.🤗🤗🤗

Det er utrolig hvor vakker høsten er – Fantastiske farger.!

Disse plommene, bare måtte jeg ha et bilde av. Der de sto i en Kiwi butikk og fristet meg som bare det. Og jeg klarte jo ikke å motstå den fristelsen, så kjøpte med meg en pose av disse plommene. De var suuuupergode. 

Det er helt utrolig hvor vakker høsten er. Høsten er en fin tid, med utrolig mange vakre farger. Og ikke minst en masse flotte frukter som høsten gir oss. Se bare på de bildene under i innlegget her. Med unntak av bilder med plommene da. Dette er bilder jeg har tatt i hagen til Sameiet som jeg bor i. Krydderhagen heter det der hvor jeg bor. Og det ligger vel i navnet at det her vokser massevis av forskjellige urter og bær osv. Noe deg faktisk gjør også. Og det er det ikke mange sameier rundt omkring i Oslo som har. Og det er et nydelig syn hvert år…

Flere nypetrær vokser flott i Krydderhagen som jeg bor i på Løren. Så da er det vel bare til  å høste dem inn og begynne å lage litt nype te eller…? 

Rognebærtrær  har vi også flere av i Krydderhagen vår. Og disse er nå klare til innhøsting. Får vel lage til litt syltetøy da kanskje.? Men husk, her trengs det myyye sukker om man bestemmer seg for å lage syltetøy eller gelé av de.  

En annen variant av nyper og en annen farge som jeg ikke har sett før. Sikkert gode til te disse også….! 

Og enda litt flere rognebær i Krydderhagen vår.

Håper dere har hatt en like magisk helg som det jeg har hatt.

Garman. 🤗🤗🤗 

Tenk å «sløse» slik med livets edle dråper da…..!

Så sånn gikk det med denne flasken hvitvin jeg glemte i fryseren i går. I tusen knas i fryseren i dag. 

I går kom mine foreldre til meg på besøk. Og det er alltid koselig når de kommer. Og nå er det en stund siden de begge to var her hos meg. Men i går kom de, endelig. Og i den anledning så ville jeg kjøpe inn litt vin til de kom. Så det gjorde jeg. 2 hvitvinsflasker og en god flaske med rødvin. Og disse flaskene kjøpte jeg bare noen timer før mor og far kom. Og da måtte jeg jo få disse 2 hvitvinsflaskene kalde i en fart på ett eller annet vis. Så da kom jeg på at jeg skulle avkjøle hvitvinsflaskene i fryseren er par timer. Så jeg la dem like godt der. 

Jeg kunne ikke annet enn å legge hele flasken/det som er i denne flasken i vasken. Slik at innholdet får tint og smeltet i vasken. Vil ikke rote for mye med en slik knust flaske. Fort gjort å skade seg. .:)) 

Da mor og far kom, og vi hadde slått oss til ro, så skulle jeg høre med de om de hadde lyst på litt hvitvin. Men det hadde de ikke lyst på. Men ville heller ha det i morgen. Og da glemte jeg helt å ta ut disse vinflaskene fra fryseren. Så de ble liggende i fryseren natten over. Og det skulle de jo selvfølgelig ikke ha gjort. For hva skjer da, jo flaskene fryser og kan i verste tilfelle sprikke. Og i dette tilfelle så sprakk den ene flasken da. Og ja, alkohol fryser også for de som ikke trodde at alkohol gjorde det. Er det kaldt nok så fryser egentlig det meste så sånn er det…… Heldigvis ser det ut til at der går bra med den siste flasken. Så den blir god å kose seg med litt senere i dag. 

Jeg reddet iallefall denne hvitvinsglasset da. Men som fortsatt er full av is. Men den tiner fort heldigvis. Jeg kunne heller ikke se noen sprekker i denne flasken heldigvis. 

Ha en fin dag dere.!

*Garman*

 

 

Hvorfor er det ALLTID bare EN som ryker.? – Kjenner jeg blir mektig irritert.!

Det har skjedd deg også. HELT sikkert skjedd deg også. Iallefall så skjer det alltid hos meg. Og jeg kjenner jeg blir mektig irritert hver gang dette skjer. Og i går, ja i går da skjedde det igjen. Vi har de i huset vårt alle sammen. Både du, jeg og alle andre. Og det jeg prater om er disse tørkestativene/klessststivene man henger klær opp til tørk på. Det som skjedde i går da jeg skulle henge opp klær, var at den ene «spilen/stanga» (eller hva man kaller det) som man henger klærne på, den gikk i stykker i går. Selvfølgelig tenkte jeg da med en gang. Samtidig som jeg kjente at sinne/irritasjonen bygget seg kraftig opp inni meg. For man er faktisk ganske så avhengig av den der ene «spilen/stanga» som ryker. Før eller siden så skjer dette alltid. Det er alltid en sånn «spile/stang» som ryker. Og alltid så er det bare en. Den ene ENE som ryker. Hvorfor ryker ikke flere da.? 

Jeg har et stativ nede i boden som er mer eller mindre likt det som er på bildene her. Også der er kun den ene «spilen/stanga» gått i stykker. Men her røyk den i midten/midt i stativet. Hvorfor det da.? Jeg ble så irritert forrige gang en slik «spile/stang» gikk i stykker, at jeg bestemte meg for å kjøpe et som kostet littegrann mer, enn de vanlige som jeg alltid har pleid å kjøpe på Nille. Så jeg gikk på Clas Ohlson. Men som man kan se på bildene så hjalp ikke det. Det er akkurat samme dritten de selger der som på Nille. Og sikkert Jysk og Jula også. Det er vel samme produsenten og leverandør kanskje til alle disse butikkene. Det kan virke sånn iallefall. Ikke vet jeg…

Det er nesten så jeg får lyst til å drasse med meg dette klesstativet til Clas Ohlson å vise de og spørre de hvorfor dette alltid skjer. Og begge stativene hadde jeg i circa et halvt års tid før dritten gikk i stykker. Men kjenner jeg de rett både på Nille og Clas Ohlson så kan de sikkert ikke svare på disse spørsmålene. Og så gidder jeg heller ikke drasse med meg et ødelagt stativ, hverken til de eller Nille. Men så tenker jeg også. At det er vel slik man må regne med når man kjøper slikt billig søppel…..-eller hva.? 

Har du et tørkestativ/klesstativ som fungerer, og som IKKE går i stykker etter noen gangers bruk, så må du være så snill og hyle ut og fortelle meg hva og hvor du har fått tak i det. Det hadde vært fint. Gjerne en lenke eller nettside så skal jeg få bestilt i en fart. Det er helt uaktuelt å kjøpe disse som de har på Nille og Clas Ohlson igjen. Det er det eneste jeg vet og er bombesikker på at jeg ikke skal gjøre. Hvor mange ødelagte tørkestativ skal jeg ha stående i boden da liksom…?

Garman.🤗🤗🤗

Kos og bading på Hovedøya – Prosecco og juice – Godt med Mimosa.!

I dag dro jeg og en venninne til Hovedøya midt ute i Oslofjorden. Vi dro for å bade og kose oss i noen timer. Vi hadde begge to lyst til å dra hit i dag, da det var veldig lenge siden vi hadde vært på akkurat Hovedøya. Brit hadde ikke vært der siden i fjor sommer. Mens jeg tror det var mer enn 2 somre siden sist jeg besøkte Hovedøya. Og i dag var det faktisk ikke særlig mye folk her. Kanskje var det noe overskyede været en av grunnene til at det var littt lite folk. En sky på himmelen og Oslo folk nærmest forsvinner fra strendene….- merkelig nok. Vi var her i 5 timer. Og tok båten hjem fra Hovedøya ved 17 tiden. Da hadde vi ikke annet valg enn å måtte dra hjem, ettersom Brit skulle på kino med en kompis ved halv 8 tiden og se Deadpool 2, og jeg skulle få besøk av en kompis. En flott dag på stranden var det, og vaaarmt også. 

Jeg og min venninne Brit koser oss med mimosa på Hovedøya i dag. Og dor de som lurer på hva en mimosa er, så er det prosecco blant ut med en eller annen fruktjuice. Vi brukte apppelsin juice og jordbærjuivce. Friskt og kjempegodt.🌞🌞🌞

Her står to glass med mimosa. Oliventapenade og guacamole som Brit hadde tatt med seg til Hovedøya. I utgangspunktet liker jeg ikke prosecco. Iallefall ikke ren prosecco. Men når den blir blandet ut i en eller annen juice, så var dette helt greit og godt å drikke. Så gjerne mer av dette. 

Og denne merksnodige karen her, soler seg i glansen i 31 grader på Hovedøya i dag. Da må en selfie til vet dere….. Nok en fantastisk deilig dag i vakre sommer Norge. 

Garman. 🌞🌞🌞

Å gå til tannlegen er ikke bare bare – Aldri hatt bedre tannlege – Utmerket tannpuss.!

Sitter hos tannlegen da, klar for en tannlegesjekk.:-)) 

I går var jeg hos tannlegen min for den vanlige sjekken min jeg har hvert halv år. Jeg pleier å gå en gang i halv året, mens det normale hos folk flest er å gå en gang i året….Jeg velger å gå en gang i halv året om ikke annet bare for å få fjernet tannstein som vi alle uansett får enten vi vil eller ikke. Jeg ønsker å ha så rene og pene tenner som mulig til en hver tid. Så går derfor en gang i halvåret til tannlegen. Og i dag var dagen for en ny sjekk i kjeften. Og det var fort gjort som vanlig. Og jeg hadde ingen hull og ingen blødninger i tannkjøttet eller noe som helst. Og for å sitere Alexandra som da er tannlegen min så sa hun faktisk dette.: «Tenk om alle hadde vært like flinke med tennene som det du er Garman. Det er helt fantastisk å se hvor flotte tenner du har.» Og det var utrolig hyggelig å høre.

Hjelpes. Det er litt diverse utstyr som disse tannlegene faktisk har å rutte med og å holde styr på syns jeg. :-)) 

Og når sant skal sies så er jeg svært påpasselig med tennene mine. Og passer vanvittig godt på de. En tannpuss hos meg er ikke unnagjort på 3-4 minutter som mange faktisk unnagjør tannpussen sin på. Ja, kanskje til og med enda kortere tid bruker enkelte. Hos meg varer en tannpuss i 8-10 minutter. Hovedtannpussen på tennene varer i minimum 5 minutter. Og da med en soft tannkost. Og ikke en medium eller hard tannkost. De fleste tannleger anbefaler også en soft tannkost. Da de fleste av oss pusser tennene for hardt med den tannkosten vi allerede har. Selv med en soft tannkost gjør vi det. Da kan du tenke deg hvordan tannkjøttet og tennene dine får gjennomgå dersom du bruker en medium eller hard tannkost, kontra en soft tannkost. Jeg bruker en soft tannkost, og da fører jeg tannkosten veldig lett over tennene og tannkjøttet. Her gjør de fleste feil, de presser/trykker/bruker for mye kraft når de gjør dette uavhengig av hva slags tannkost de bruker. Deretter bruker jeg en børste til bruk mellom hver enkelt tann. Både oppe og nede, og gjør denne prosessen to ganger. Så bruker jeg tanntråd mellom hver tann oppe og nede etterpå. Avslutter så hele seansen med å skylle tennene med fluor munnskyll og holder på med denne skyllingen i 1 minutt. Dette gjøres både morgen og kveld. Så vil vel tro at det er denne prosessen da som gjør at jeg har så flott tannpuss som Alexandra sa….. 

Disse gule børstene er det jeg bruker mellom hver enkelt tann, både opp og nede på tennene mine. Jeg bruker koster som passer til 0,6 mm mellomrom på tennene. Det var det Alexandra sier jeg skal bruke og som passer best mellom tennene mine. Jeg kjøper disse kostene hos min tannlege. Men de kan også fås kjøpt på de aller fleste apotek. Men det kan  være greit at du sjekker med tannlegen din, hva slags størrelse/tykkelse på disse små børstene  du skal ha. Slik at du får riktige koster til bruk mellom dine tenner. Viktig at kostene skal gli inn mellom tennene og ikke presses inn mellom. Presser du inn, så har du for stor kost kort og godt. 

Det som er så morsomt med å gå til Alexandra som tannlege. Er at når jeg sitter i den tannlegestolen så prater og prater Alexandra, og stiller så mange spørsmål til meg som hun vil jeg skal svare på. Og det mens jeg ligger der med kjeften full av all slags remedier. Og da sier det seg selv at det blir litt vanskelig å svare. Du har kanskje selv opplevd det at tannlegen stiller deg spørsmål mens du ligger der med gapet fullt av diverse tannlegeutstyr.? Eller hva.? Det er ikke enkelt å svare tannlegen sin da.? Så ofte blir det bare med et slags nikk som jeg på en eller annen måte klarer å gi henne. Og så er det litt morsomt også syns jeg. 

Og her er jeg i stolen, og midt i undersøkelsen.:-)

Akexandrs er virkelig den mest fantastiske tannlegen jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg har brukt henne i 2 år nå. Og hun er mildt sagt fantastisk. Og hvorfor er hun så fantastisk.? Hun er utrolig behagelig å høre på, og tar deg veeeeldig godt i mot. Og gjør det på en trygg og god måte. Hun får deg til å slappe av med en gang du kommer i snakk med henne. Og mens hun gjør det hun skal i munnen din, så forklarer hun til punkt å prikke hvordan dette skal gjøres og hvordan dettte vil foregå. Hun spør hele tiden underveis om jeg har det bra og om det går greit. Og ikke minst, hun tar deg dødsens seriøst når du evt sier at du kanskje føler du har hatt litt problemer med tennene siden forrige gang jeg besøkte henne. Hun er varm, imøtekommende og tar seg tid til nettopp deg når det er dun tur i stolen hos henne. Helt fantastisk er hun. Og aldri før har jeg slapper bedre av i en tannlegestol enn nå. Har alltid hatt denne her litt anspentheten i kroppen, men den er nå for lengst borte. 

Og på dette siste bildet her, er jeg akkurat ferdig med tannlegesjekken.:-)) 

En venninne av meg som ikke hadde vært hos tannlegen på flere år, besøkte henne. Da jeg anbefalte venninnen min til å ta en tur til Alexandra. Venninnen min lider av voldsom tannlegeskrekk, så det var mye frem og tilbake, og om og men, for om hun faktisk skulle gå. Men til slutt  tok hun motet til seg og gikk til Alexandra. Hun kunne ikke takke meg nok for anbefalingen vedrørende å bruke Alexandra som tannlege etter å ha besøkt henne. Og nå har hun faktisk begynt å gå fast til henne. Herlig det er når man kan hjelpe andre litt også. 

Så nok en flott opplevelse hos tannlegen min like ved Frogner Kirke på Frogner i Oslo, denne gangen også. 

Ha en nyydelig dag i solen da dere. For det skal jeg.🌞🌞🌞

Café LaundrOmat – Croquet Madame – Bislett Games – Vakker fuglesang – Flott dag.!

I dag er det den store dagen for Bislett Games, på Bislett Stadion. Og på de 12 årene som jeg har bodd i Oslo så er det første gangen jeg i dag så  det hele fra tribunene på Bislett. Dette er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Og i dag skjedde det, og det i praktfullt vakkert sommervær. Herlig. Og jeg har fått sitteplass på motsatt langside hvor de kommer i mål. Og det var heldigvis på skyggesiden som jeg satt på. Og det var bra, for det så en smule intenst varmt ut med en helt fullsatt tribune på solsiden. Så heldigvis satt jeg ikke på den siden.

Meg på plass og med en selfie, like før direktesendingen til NRK1 startet klokkken 20.00.:)) 

Det var veldig morro å se de store stjernene i kveld gjøre sitt. Og årets høydepunkt sett med norske øyne var Karsten Warholms 400 meter hekk og Ingebrigtsen guttenes 1500 meter løping. Ingen av de vant sine løp. Warholm kom på 2 plass, og det samme gjorde Filip Ingebrigtsen kom også på en 2 plass. Storebroren kom et godt stykke lenger ned på listen. Men dette var likevel veldig morro å se. Det  som slo meg litt da jeg så Ingebrigtsen guttene løpe i dag, var det helt vanvittige tempoet som de hadde. Fra start til mål. En rolig løping for de guttene der, er jo en spurt og vel så det for normale løpere i gaten som meg og kanskje også deg. Fyameg for et tempo. Ble nesten anpusten av å se på de, da de passerte langsiden som jeg satt på. Men jeg merket også fort at man ser utvilsomt mye mer og får med seg mye mer når man ser Bislett Games gjennom TV ruta. Og så var det så mye som skjedde på en gang også at man nesten ikke klarte å følge med på alt som skjedde på stadion under den direkte TV sendingen. Hørte bare plutselig et voldsomt publikumsbrøl mens man satt og fulgte med på noe helt annet et annet sted ute på arenaen. Men en erfaring rikere og veldig morro å ha gjort en gang på et fullsatt og helt utsolgt Bislett Stadion. Jeg tror det var 15.000 tilskuere som var på arenaen og så det hele i dag. Og jeg tror heller ikke at jeg kommer til å gjøre dette igjen. Nå har jeg gjort det en gang, og jeg må være så ærlig å si at det frister mer å se det gjennom TV ruta neste gang….

En fullsatt Bislett Stadion i dag. 15.000 stykker. :))

Like ved Bislett ligger den koselige Cafeén LandrOmat. Og LandrOmat skrives med en stor O, ikke spør meg hvorfor. Men morro er det iallefall med den store Oen midt inni der…. Litt anderledes enn for eksempel Landromat, og litt kjedeligere også kanskje det… Men iallefall så ligger LandrOmat tvers over veien for selve Bislett stadion og ved hovedinngangen der hvor de har sånn Crossfit trening. Veldig enkelt å finne egentlig. 

På Café LandrOmat skuflet jeg i meg en kjeeempegod rett som de kaller for Croquet Madame, eller også kalt parisertoast.Dette har jeg aldri spist før. Men dette var uhyggelig godt. Dette er et varmt smørbrød med skinke og ost som enten stekes eller grilles. På toppen som du ser på dette bildet har de bechamelsaus/hvit saus, og så toppes det hele med et speilegg på toppen. Og pommes frites kommer da utenom. Jeg ville ha det også jeg. Hvorfor må all denne usunne maten som denne toasten være så forbasket godt da.? Syns ikke du dette så godt ut.? Jeg spiste her på LandrOmat, et par timer før jeg gikk inn på Bislett Stadion. Du burde prøve selv om du noen gang er i nærheten av Bislett eller Bislett Stadion. Anbefales.

Fantastisk gode Crouqet Madame , supergodt.:)) 

Jeg hadde også så god tid i dag, at jeg etter den gode lunsjen på LandrOmat gikk opp til Stensparken for å slappe av litt i skyggen. Som sagt så gjort. Her la jeg meg paddeflat under et gedigent tre i skyggen. Og slappet av. Jeg lukket øynene flere ganger mens jeg lå her, og tok innover meg den vakre fuglesangen som var i dette store treet. Det er altså  så ubeskrivelig deilig å ligge å høre på småfuglene som synger i trærne slik. At jeg blir heeeelt avslappet til det. Det er nesten så jeg vil gå så langt å si at det er terapi for både kropp, sinn og sjel å høre på dette. Du burde prøve det du også. Finn deg et stooort tre i en park, legg deg i skyggen under det og ta fuglesangen innover deg. Jeg er sikker på at du vil komme til å like dette, og å nyte dette fullt ut….

Jeg ligger i Stensparken og nyyyter vakker fuglesang. I slutten av juni er det mer eller mindre helt stopp i fuglekvittringen, så da er det bare å nyte den mens man enda kan.:)) 

En flott deilig dag med flere deilige inntrykk og opplevelser det vært. Herlig.🌞🌞🌞