Derfor bader jeg naken.! Og derfor er jeg naken.!

I Oslo som jeg bor i, så er det Huk på Bygdøy som er hoved nakenstranden i Oslo. Og jeg har vært der mange ganger allerede, bare i år. Og hver gang jeg er der så kaster jeg et blikk over til andre delen av Huk hvor folk bader med det ene og det andre av klesplagg på seg. Gutter som jenter. Så tenker jeg. Hvorfor er ikke dere nakne slik som det jeg er akkurat nå. Hva er det de er redde for liksom tenker jeg også. Man har da den kroppen man har enten man er tykk, slank, rynkete, ung eller gammel. Og hvorfor synes så mange at det å være naken enten hos seg selv, i det offentlige rom, eller på stranda eller hvor det nå enn måtte være er så ubehagelig eller ukomfortabelt.? Har virkelig du eller jeg noe å skjemmes over når det kommer til kroppene våre.? Du har den kroppen du har, og jeg har kroppen jeg har. Vær SUPERSTOLT over den kroppen du har. Jeg vet det er mange der ute som slett ikke liker å se seg selv naken. Og hvert fall ikke med andre i offentlighetens lys. Selv er det vanskelig for meg å forstå når kroppen du og jeg er skapt med er noe av det mest naturlige vi som mennesker har. Både du og jeg kom til verden splitter nakne. Og hva er det som er grunnen til at så mange der ute finner dette med å være naken så ubehagelig og unaturlig.? Eller fett og slett feil. Enten det er hjemme hos seg selv, sammen med andre eller i offentlighetens lys. Ja, hvorfor er det å være naken så tabu.? Og hva er det så mange er så redde for.? Jeg undres og lurer. Jeg vet det er et kroppspress der ute om at gutta aller helst skal se slik ut, mens jentene aller helst skal se slik å slik ut. FUCK det. Vær den du er og gi faen i hva det samfunnet der ute måtte peppre oss med om DE perfekte kroppene som skal se sånn og sånn ut. Og alt det andre de pepprer oss med for å bli perfekt/den beste utgaven av oss selv. Hjelpe meg når jeg hører, ser og leser den slags i sosiale medier så blir jeg ganske så irritert. La nå jeg, du og alle der ute få ha de kroppene vi har, og gi oss en sjanse til heller å omfavne å være glad i den kroppen som vi har og er skapt med. Burde ikke de sosiale mediene heller ha mye mer fokus på det.? Jo mener jeg, men dessverre er det ikke slik det fungerer. Og vi vil aldri komme dit hen at det vil bli en realitet heller.

Selv er jeg en slank mann. En slank mann som laaaaaaangt i fra på noen måte har den perfekte kroppen eller noe som helst. Og langt fra føler at jeg på noen måte er perfekt. Ingenting er perfekt ved meg. Langt der i fra. Og det er det ikke ved deg heller eller noen andre. Sånn er det bare. Og vet dere hva. HELDIGVIS for det. Men jeg er tilfreds med min egen kropp og den jeg er. Er det ikke det vi alle burde være.? Jeg tror mye av dette ligger i hodet på de aller fleste av oss. Vi får noen rare vrangforestillinger som vi låser oss/henger oss litt fast i….. Kanskje er det også en naturlig del av oss å bare være slik…. Jeg vet ikke. Men tenk om de fleste av oss hadde klart å snu litt på disse vrangforestillingene vi alle har enten til kropp, nakenhet, utseende eller hva nå enn det måtte være. Så tror jeg mye kunne ha sett annerledes ut…..

Jeg skal selv innrømme og si at jeg ikke alltid har hatt et like avslappende, trygt, sikkert og godt forhold til egen kropp og til det å være naken. Da jeg flyttet til Oslo 30 juni 2006, så var det helt utenkelig for meg å gå på en nakenstrand eller det å være naken hjemme hos meg selv var langt i fra noe jeg gjorde med mindre jeg skulle ta en dusj. Men jeg må innrømme at nysgjerrigheten til det å skulle være naken offentlig som på en nakenstrand pirret min nysgjerrighet. Men også hjemme privat. En kompis som hadde holdt på med å gå på nakenstrand fikk meg med på det til slutt. Og første gang jeg var fullstendig naken på Huk i Oslo, så syns jeg det var en fryktelig rar ting å gjøre. Og ikke minst føltes det unaturlig og litt feil. Og jeg var langt i fra avslappet på stranden. Etter mitt første besøk der, så gikk det bare et par dager, der jeg hadde gått og tenkt på om jeg skulle ta turen ut dit på Huk en gang alene. For å se hvordan det var og hvordan jeg ville reagere på det. Kjenne litt på hvordan det ville føles alene blant mange andre naturister. Kjenne litt på om jeg ville være avslappet nok til å ville gjøre dette igjen. Og ikke minst fortsette med det. For hver gang jeg besøkte naturiststranden Huk, jo mer avslappet og naturlig syns jeg dette ble. Og i dag, per dags dato når jeg besøker Huk så tenker jeg ikke over i det hele tatt at jeg er på en nakenstrand med en masse andre nakne kvinner og menn i alle aldre og fasonger. Det har nå blitt så naturlig for meg at jeg ikke en gang tenker over det eller enser det. Jeg kommer dit, finner meg et «egnet sted» hvor jeg ønsker å ligge. Kaster av meg ALT av klær og legger meg godt til rette på badehåndkle jeg har med meg. Og det er det.

Når mine venninner og kompiser som slett ikke på noen måte vil ligge på en nakenstrand og jeg en svært sjelden gang er med de på en strand hvor du må ha badetøy på, så tenker jeg hver eneste gang at jeg nå gjerne mye heller skulle ha vært på nakendelen på Huk. Og det er det flere grunner til. Etter at jeg begynte å gå på nakendelen på Huk så syns jeg det er fryktelig å dra på ei badestrand for å ligge med klær på. Om det så bare er en speedo eller badeshorts så holder jeg nesten på å keepere. Det blir forferdelig klamt med badetøy på seg. Og jeg liker heller ikke å sole meg med vått badetøy på, som «aldri» vil tørke. Mange ganger er det ikke en gang tørt før man hopper uti med en ny runde i sjøen. Og det liker jeg ikke. Å sole seg med vått badetøy gjør at (iallefall jeg) jeg syns at det begynner å klø her og der. Og det er fordi tøyet ikke er helt tørt mot huden. Og så blir det liksom aldri tørt heller skikkelig. Jeg ser at flere bytter badetøy til tørt mellom hver gang de har badet. Og det er enda et av minusene med dette våte badetøyet. Det klistrer seg gjerne inn til huden også når det er vått. Det føles helt utrolig merkelig å ha på seg klær når man er våt.

Det å være naken for meg er nå blitt en viktig del av meg og min identitet. Det er veldig befriende, jeg føler meg fri, mye lettere, lettere til sinns og i kroppen. Føler meg avslappet på alle måter. Og ikke minst er det en utrolig god opplevelse. Jeg føler meg innestengt ved å ha på meg klær. Men og å bade i det. Klær generelt føler jeg meg innestengt i. Det er i tillegg veldig godt å tørke etterpå naken, og slippe å ha på seg vått badetøy. Altså jeg bader naken, fordi jeg misliker å bade med klær på. Og nå er det blitt for meg unormalt å bade med klær på.  Man blir heller ikke usynlig ved å bade uten klær.

Når jeg er hjemme i min private leilighet i Oslo, så er jeg også naken så mye som mulig. Jeg ser TV, sover naken, spiser naken og er i det hele tatt naken så mye som mulig. Og det året rundt. Man skulle jo nesten tro jeg hadde klaustrofobi mot klær og det å ha på seg klær. Men det har jeg altså ikke.

Nå høres det ut som om at jeg vil at hver og en av oss skal kaste av seg klærne sine hvor enn man er. Det vil jeg ikke. Men jeg prøver bare å ufarliggjøre hvor fantastisk deilig det er å være helt naken. Jeg har forresten også hørt at når man er naken så skjer det noe med kroppen. Hva dette er det skal jeg være forsiktig med å uttale meg om. Men sunt for kropp og sjel er det visst. Og det er noe også jeg er overbevist om at det er.
Men det er vel også sånn at noen liker å være nakne, mens andre ikke. Og vi har alle våre grunner til det, enten det er sånn eller sånn. Selv om jeg ikke forstår helt og mest sannsynlig aldri kommer til å skjønne hvorfor de som ikke liker å være nakne offentlig eller privat. Men det lever jeg godt med.

I Oslo og omegn er det ganske bra med steder hvor det de lov til å være nakne ute om sommeren. For å nevne noen steder hvor dette er lov så er det på Kalvøya i Asker. Og i Oslo er det blant annet Svartkulp, Langøyene, Gressholmen og Huk. Og så er det også et sted ute ved Ingierstrand også hvor det er et sted. Mulig det er flere steder også. Så er du i Oslo eller i nærheten av Oslo og har lyst til å prøve ut nakenlivet/nudistlivet ute så syns jeg du skal kaste deg ut i det med en gang. Det er helt fantastisk. Og det er å si det litt forsiktig.

Nyyyt sommeren naken da dere.!

Garman.❤️

Hva er det som er så «morsomt» med å drikke seg full.?

Da jeg kom inn i messen i morges sånn ved halv 6 tiden, så var jeg så trett at jeg nærmest sjanglet meg frem til frokosten som stod klar. Nattkokken Tor Inge eller Totto som er kallenavnet hans her ute, lurte på om jeg var full. Da jeg svarte ham at det kjentes litt sånn ut så tidlig på morrakvisten så trett som jeg var, så svaret på det var ja. Videre svarte jeg ham at det kunne nok fort hende at jeg hadde blitt full dersom jeg hadde tatt en øl eller et glass vin…….En øl kunne nok til og med ha vært nok til at jeg hadde blitt litt susen i huet mitt. Det vil si ikke noe mer susen enn hva jeg vanligvis er til daglig da, hehe. Tor Inge svarer at han syns det er godt å være full når han drikker. Så tenker jeg. Hvordan i all verden kan det å være full være godt da.? Og når ble det godt.? Selv i en alder av 41 år, så kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger som jeg har vært full. Jeg har vært full 3 ganger i hele mitt liv. Og for å si det sånn, det kommer virkelig aldri til å skje igjen. Hvorfor i all verden skal jeg drikke meg full.? Og hva er poenget og vitsen med det.? Og hva slags glede er det i det å drikke seg full.? Noen sier at det er gøy å være full. Gøy.?? Men hvordan kan det være gøy.? Er du full så vet du jo knapt nok hvor du er og hva du holder på med…..!! Og neste dag våkner du opp med den hodepinen, og vet knapt nok selv hvem du er og hvor du er. Og hva du har gjort. Og kanskje til og med ikke husker noen ting fra dagen før. Er det det som er så gøy.?? Etter mitt vett, skjønn og fornuft må det da være mye gøyere å drikke å kose seg med måte og dermed også huske hva man har gjort og vært med på kvelden og natten i gjennom.? Eller hva.? Og i tillegg våkne opp med et fornuftig hode som husker noe fra dagen før. Eller er det bare jeg som ikke forstår meg på dette.?

Selv drikker jeg svært lite alkohol. Det kan gå uker og månedsvis mellom hver gang jeg drikker noe som helst av alkohol. Per dags dato er det nesten 3 måneder siden sist. Det er så lenge mellom hver gang, at når jeg først tar meg noe å drikke så smaker det bare vondt. Jeg syns i alle fall ikke at det smaker særlig godt. I alle fall de første slurkene av drikken. Mange ganger har jeg til og med lekt litt med tanken på å slutte helt med å drikke alkohol. Og det er fordi jeg har absolutt ingen glede av å drikke dette. Det gir meg overhode ingenting å drikke alkohol. Så hvorfor skal jeg da gidde å drikke det tenker jeg. Det er jo nesten som om jeg har fått avsmak fra hele alkoholen.

Det viser seg forøvrig at det er flere og flere av dagens unge som velger å la være med å begynne å drikke alkohol. Og generelt drikker nordmenn litt mindre enn før også. Selv var jeg nesten 23 år før jeg i det hele tatt hadde smakt alkohol. Og hadde det ikke vært for det voldsomme presset som var mot meg, så hadde ikke jeg drukket alkohol i dag i det hele tatt. Det er jeg temmelig sikker på. Men når du vokser opp i ei lita bygd med circa 1300 innbyggere, og hver og en som er på den bygdefesten drikker. Og alle kjenner alle i hele bygda, ja da blir presset fort stort mot en. Til slutt så ga jeg etter og begynte å drikke selv.

Det som faktisk kan være morsomt med denne alkoholen, det er å se fulle folk. Morsomt for meg som ikke drikker i alle fall å se på de som er fulle…I alle fall de fulle som er «morsomme». Det kan være utrolig morsomt å se på. Men så har du de fulle som er så fulle at de hverken vet hvor de er, hvor de står eller noe som helst. Og så har man de fulle som bare lager problemer når de er fulle. De syns jeg ikke noe om. De blir bare slitsomme……

Så hvordan kan det være gøy å bli/være full når man drikker.? Det lurer jeg veldig på. Uansett sett svar på dette, så tror jeg nok ikke jeg lar meg overbevise at det å drikke seg full er en gøy ting å gjøre… Egentlig tror jeg de fleste syns heller tvert i mot…..

Garman.❤️

Du er så utrolig mye mer enn bare et «bare».!

I flere år har dette irritert meg noe voldsomt. Og det er når noen bruker ordet «bare». Altså i enkelte sammenhenger så plager det meg veldig. Når jeg hører folk for eksempel si «aha, hun er BARE en kokk på hotell »,»han er BARE en politi», «hun jobber BARE som renholder som vikar på et kontorbygg i byen». «Han jobber BARE som brannmann i Oslo.» Det skjer noe med meg når folk sier det på denne måten om noen andre. Jeg blir litt irritert og sinna. Du har helt sikkert sagt det på samme eller lignende måter selv.? Har du ikke.? Jeg har selv gjort det, men gjør ikke det lenger nå. Og når vi sier det på denne måten så tror jeg ikke at vi tenker noe over at vi faktisk gjør det. Det blir bare naturlig for oss yå si det sånn…

Husk at den personen som «bare» er en politimann, som «bare» er en kokk, som »bare» er en brannmann. De er ikke «bare» en kokk, en politimann eller en brannmann. Det er det de er. Han eller hun er faktisk en kokk, politimann og brannmann. Og det da å være en brannmann, politimann eller kokk er en del av hvem de er som personer. Det er en del av hvem de er. Altså det er en del av deres identitet. Og det er viktig. En viktig del av de. Hva slags «bare» er du da for eksempel.? Selv personlig er jeg «bare» en kokk og «bare» en renholder som har fagbrev i disse fagene. Og som bruker disse fagene i mitt daglige arbeide offshore.

Alle disse «bare» eksemplene jeg har nevnt her, har alle sammen en svært viktig funksjon i samfunnet. Men alle på hver sin måte. Hvordan hadde samfunnet vært da tror dere uten brannmannen, politimannen, renholderen og kokken som «bare» har dette som sine yrker.? Dette er kjempeviktige yrker som alle andre yrker i samfunnet. Og sammen  så er det det som holder samfunnet i gang og i orden. Så det da å si at noen er bare et «bare» blir helt feil å si etter min mening. Du er SÅÅ uendelig mye mer enn bare et «bare». Du er en person som har en identitet. Og det da for eksempel å være en kokk, en renholder, politi, brannmann ja «you name it» er en viktig del av din identitet over hvem du er og hva du er. Og som alle er kjempeviktige for samfunnet. Ja, og ikke minst viktig for deg selv også.

Jeg syns også at det å si at noen er et «bare» er et nedlatende ord å bruke. I alle fall i denne sammenheng. Men så klart ordet bare brukes hver dag i en masse andre sammenhenger også der det ikke høres nedlatende ut. Eller høres/virkes negativt ut. For eksempel.: «I dag skulle vi bare ut å handle litt». «Ellers har vi bare slappet av hjemme og kost oss». «Skal vi gå å hente oss noe å drikke, eller skal bi bare sitte her å slappe av.»? Her faller «bare» inn naturlig syns jeg.,? Og høres heller ikke nedlatende/negativt ut…

Uff, jeg skulle ønske at jeg var mye bedre på å skrive å forklare det jeg mener og vil frem til her Jeg er dessverre ikke særlig god på det. Men håper dere skjønte litt i dette innlegget hvor jeg ville hen.

Garman.❤️

Jeg fatter ikke hvorfor folk gjør dette når de skal ut å reise…!

Denne unødvendige bruken av plastikk rundt kofferter til folk som er ute og reiser er helt meningsløs etter min mening. Se bildene også nederst i dette innlegget også……

Her om dagen så sendte en god kompis av meg fra Haugesund noen bilder til meg. Og bildene han sendte var fra flyplassen i Kiev, ettersom han hadde vært der i hele påsken på tur. Og bildene han sendte var kofferter som var viklet inn/pakket godt inn i plastikk eller plastfilm.(se nederst i innlegget).  Og han som meg forstår ikke hvorfor folk gjør dette.? Og jeg har selv stått som et annet spørsmålstegn på flyplasser og sett folk stå i køer for å gjøre akkurat dette, når jeg selv har vært ute og reist. Hva er vitsen med dette.? Og er det seriøst virkelig nødvendig å vikle bagasjen sin så mye inn i plast.? For meg er svaret nei. Og fortsatt skjønner jeg ikke vitsen med å gjøre dette.

Flere flyplasser tilbyr denne tjenesten til sine reisende. Og jeg lurer på om det rett og slett er for å tjene penger på at folk unødvendig skal pakke bagasjen sin inn i flere lag med unødvendig plastikk. Og for et sløseri ikke minst. Og for ikke å snakke om det miljømessige her. Koffertene er da laget for at de skal tåle og bli sendt avgårde akkurat slik som de er, uten den unødvendige plasten…… Og er det ikke nok plast liggende rundt omkring og flyter.?

Og hva slags fordeler skulle denne plastikken du har pakket koffertene dine inn i.? Hindre at kofferten blir skadet eller at du får riper og striper i kofferten din.? Dersom det skulle være en av fordelene så tenker jeg. HEREGUUD hva feiler det folk. En koffert er til for å brukes, og uansett hvordan man snur eller vender på det vil den kofferten få riper og striper uansett. Kanskje ikke i like stor grad men riper og striper vil den få. Og dersom kofferten med all denne innviklede plastikken blir stoppet for gjennomlysning og kontroll i løpet av reisen din. Så vil tollerne fjerne all denne unødvendige plastikken du har valgt å vikle kofferten din inn i, dersom de finner eller ser noe som eventuelt skulle virke mistenkelig i din bagasje. Og du må heller ikke tro at tollerne da tar seg tid til å vikle ny plastikk rundt kofferten din.

Og en annen ting. Dersom folk vikler koffertene sine inn i all denne unødvendige plastikken fordi de er redde for et eventuelt tyveri. Så tenker jeg. Folk har vel reiseforsikring og forsikret bagasjen sin før de legger ut på tur.? Så om bagasjen din forsvinner får du det aller meste dekket, INKLUDERT NY KOFFERT, som du har vært så redd for skal få en liten skramme eller to. Og spør dere meg, om jeg først skulle ha stjålet en koffert på veien, så tror jeg faktisk at jeg hadde gått for kofferten(e) som var viklet inn i plastikk. Jeg hadde tenkt som så. At her i denne kofferten er denne personen redd for å miste/bli frastjålet noe i kofferten sin. Og har derfor valgt å vikle kofferten sin inn i all denne plastikken, slik at det blir litt vanskeligere for tyven å komme inn i bagasjen. Jeg fatter og begriper det bare ikke hvorfor folk er så dumme å må gjøre akkurat dette. TOTALT unødvendig fra mitt synspunkt. Og sløseri og unødvendig bruk av plastikk. Tenk på miljøet neste gang dersom du er en av de som faktisk virkelig velger å gjøre dette.

Ikke nok med det. Men dette er faktisk ganske dyrt å få gjort også….. Mellom 125-175 kr sa kompisen min at de skulle ha for å vikle inn folks bagasje på flyplassen i Kiev. Og dersom du for eksempel skulle sende golfutstyr, ja så kostet det 225 kr. Jeg tenker at dette er butikk. En forretningsidé som burde vært  totalt forbudt med den unødvendige bruken av plastikk som dette er i mine øyne. Tilbyr forresten Oslo Lufthavn Gardermoen denne latterlige tjenesten her.? Jeg har aldri sett dette på Gardermoen at folk får koffertene sine viklet inn i plast.? Godt mulig de og har det. Men jeg håper ikke det. Det er iallefall det jeg håper…

Trenger du virkelig og ærlig talt pakke inn koffertene dine neste gang du skal ut å reise et sted.? Tenk litt på den før du tar valget.

Dette er virkelig mildt sagt totalt unødvendig bruk av plastikk spør du meg. Kjenner jeg blir voldsomt provosert av å se dette her.

Dette bildet her provoserer meg muligens enda mer. Til og med kofferter i stoff vikler folk inn all denne plastikken rundt bagasjen sin. Bagasje som ikke er i nærheten i å få riper og striper på seg i den grad som disse hardplast koffertene. Hjelpes vel så unødvendig.

Til og med en bag har blitt viklet inn i all denne plastikken. Og det skulle ikke forundre meg om vedkommende som eier denne bagen tok den med seg ombord på flyet som håndbagasje også……

Garman.❤️

Hvorfor skal alt være så perfekt.? Hva er egentlig det å være perfekt.? – Hvem er egentlig perfekt.? – Finnes det perfekte.?

Det er ingen hemmelighet dette, at jeg er en naturist. Så i dag har jeg ligget paddeflat og naken på Huks nudiststrand. Jeg er en av de som  simpelthen ikke klarer å ligge på en badestrand med klær på. Det syns jeg bare er helt grusomt. Shorts eller andre sommerklær som gjør deg klam og svett over det hele foran og bak klarer jeg ikke. Og jeg føler nærmest jeg er «i et fengsel» med klær på. Derfor er nudiststrand å foretrekke for mitt vedkommende. Det samme når jeg er hjemme i leiligheten min, ja da ryker det meste av klær fort av. Jeg hater å være innestengt i klær, så klærne må av så fort jeg har en anledning til det. Og det er ubeskrivelig hvor deilig det er å være naken veldig mye.

Da «jeg ble» naturist for 13 år siden circa, så syns jeg det hele var litt rart og merkelig. Og klarte heller ikke helt å venne meg til det å skulle være kliss naken sammen med en haug med andre mennesker. Og det med fremmede mennesker i tillegg på toppen av det hele også. Jeg begynte min «naturistkarriere» på Huk naturiststrand som jeg var på i dag. Og som sagt syns jeg de første gangene som naturist der var rart og merkelig. Ja, det virket nesten litt unaturlig og helt feil å skulle være naken. Naken med masse andre mennesker. Og jeg følte at alle også «beglodde meg i hjel» med sine blikk de første gangene. Men der tok jeg grundig feil. Jeg stoppet ikke å besøke naturiststranden på Huk. Jeg fortsatte å gå der den sommeren. Og for hver dag som jeg gikk der, desto mer normalt og mer behagelig syns jeg det var å gå der. I dag enser jeg nærmest ikke de andre naturistene der. Rett og slett fordi det hele føles og er så naturlig for meg. Og det er slik det burde være for de fleste av oss. Men det er det ikke dessverre.

I dag er det mildt sagt helt umulig for meg å dra til utlandet på badeferie, dersom jeg ikke vet at planlagt reisemål har en naturiststrand i nærheten. Og så tenker jeg. Hva er det vi mennesker er så himla redde for, med dette å være naken.? Og det å være naken blant andre på et offentlig sted som en nudiststrand for eksempel.? Det å være naken «er» det mest naturlige i hele verden for menneskearten. Det vil si, iallefall så burde det være det. Vi er jo alle født nakne, det mest naturlige i hele verden… Det er da ingenting ingen av oss har sett før.? Vi har jo alle sett det. Vi har alle sett en penis, en vagina, en pupp, en rumpe, en slank kropp, en dvask kropp, en tykk kropp, en veltrent kropp osv. Og hva så.? Hva er greia liksom.? Heldigvis er det alle typer mennesker som besøker naturiststranden på Huk. Og alle flotte på hver sin unike måte. Vi er jo alle like for det om. For det om du ser sånn ut og jeg sånn. Du er flott som den du er. Fordi den du er, det er deg. Og det er flott. Og det finnes ingen andre som nettopp deg. Og det gjør deg enda flottere. Du er den flotteste utgaven av deg selv. Ingen kan måle seg med den utgaven du er. Hverken med klærne på eller fullstendig naken. Du er og blir ene og alene den beste utgaven av deg selv. Så hvorfor har vi så mange fordommer rundt det å være naken, rundt våre egne kropper.?  Og så syns jeg det å være naken er det mest frigjørende i hele verden.

Samfunnet og idealer til hvem vi ser opp til, til hvordan man skal se ut, og kroppspress og sosiale medier gjør at veldig mange får komplekser til egen kropp. Og det er fryktelig synd Det er jo nesten så jeg selv får komplekser også faktisk. Ikke rart heller at folk får komplekser, der alt liksom skal være så forbasket perfekt. Men hva er egentlig det å være perfekt.? Og hvem er egentlig perfekt.? Finnes det perfekte.? Neppe. Selv de som regnes for å være de vakreste i verden, er jeg sikker på ikke ser på seg selv som perfekte. Er du perfekt da.? Jeg er laaaaangt i fra perfekt på noen som helst måte. Og gudskjelov for det. Og håper jeg aldri blir det, dersom noe slikt skulle finnes. Og vet dere. Jeg tror at uansett hvor perfekt man tror man er eller tror et menneske er, så kan jeg garantere at de ikke er det.  Så hvorfor har vi disse kompleksene.? Det er et press uten sidestykke fra alle kanter, om det så er fra sosiale medier, skolen, blant venner, ja over alt er det et press om det perfekte. Den perfekte rumpa. De perfekte leppene. De perfekte puppene. Den perfekte sminken. Ja, det perfekte perfekte perfekte. Jeg blir irritert når noen nevner noe som liksom er/skal være så perfekt. Det perfekte eksisterer simpelthen ikke. I mine øyne eksisterer det iallefall ikke. Og dette er det vi mennesker selv som har oss selv og takke for. Det er jo vi mennesker selv som skaper disse falske idealene, om hvordan alt skal se ut eller bør se ut. Det perfekte. Og for hvert år som går desto mer av dette blir det, og verre syns jeg det blir. Det perfekte er i dag blitt og er en milliardindustri av uante  dimensjoner. En milliardindustri som ikke ligner grisen. En kynisk industri som burde gremmes herfra og til månen og tilbake igjen. Og vi mennesker lar oss hele tiden lure, dessverre. Hvorfor.? Fordi mange av oss innerst inne fortsatt kanskje tror på at det perfekte finnes.? Eller bare for eget vel og velvære.? Ikke vet jeg. Men jeg høler isåfall på det siste…..Men det er synd at det er slik. Og det er synd at det er blitt slik. Dessverre tror jeg også at denne galskapen etter det perfekte bare så vidt har startet….

Vær du den beste utgaven av deg selv. Så må det være mer enn bra nok tenker jeg.

Garman.❤️

Er jeg en «show off» type – Hvilken rett har vi til å dømme andre.?

Det er noe som har irritert  meg veldig lenge. Og nå bare må jeg få det ut…..

Hvis en gutt eller jente legger ut et bilde av seg selv med litt mindre klær, eller hun i en topp eller han i en bar overkropp i sosiale medier, så blir de ofte anklaget for å være egoistiske, de vil skryte av seg selv og kan fort få stempelet som en “show off” type/person. Særlig dersom de har veltrente flotte muskuløse kropper eller lignende… Men hvis en person som er overvektig eller litt overvektig legger ut samme type bilde. Ja, da er det bra fordi de våger å vise hvordan de ikke bryr seg om trening og det å se ut som en «fit» person. Akkurat som i den sangen som amerikanske Meghan Trainer synger. « It’s all about that base”. I den sangen synger hun om at det er greit å ha litt «for mye» på kroppen, mens det å være tynn, ikke er bra, gjøre plastisk kirurgi ikke er ok osv.! Så hvorfor fortsetter vi å rakke ned/skyte på hverandre.? Fett kontra tynn. Trent/veltrent kontra normal. Alle mot alle liksom.?

Det viktigste er vel å være fornøyd med seg selv slik du er.? Slik jeg er.? Og hvis du ikke gjør det, gjør det som trengs for å være fornøyd med deg selv. Slik som jeg selv har gjort. Jeg var super tynn, og jeg hadde det veldig vanskelig å vise meg selv uten en t-skjorte. Jeg var ikke glad i det hele tatt i å vise meg selv uten t-skjorte. Jeg var ikke glad i det hele tatt med hvordan kroppen min var eller såg ut. Så jeg bestemte meg dermed for å begynne å trene, spise sunnere mat, og å bruke veldig mye tid på å gjøre det. Ja, rett og slett ta tak i det å gjøre noe med det. Jeg går fortsatt på Sats treningssenteret 3-5 ganger i uken, og jeg jobber fortsatt med kroppen min. Det må jeg gjøre hele tiden for å holde den vedlike. Og jo eldre man blir med årene, desto viktigere tror jeg også at dette er….. Men nå, per dags dato er jeg fornøyd med hvordan jeg ser ut, og jeg gjør det bare fordi jeg elsker å trene og for å holde den formen jeg har nå.

Men så tenker jeg også.: Er det virkelig greit å si slemme/stygge ting om meg, bare fordi jeg velger og har valgt å legge et bilde av meg selv i bar overkropp ut på min instagram-konto? Og som i tillegg viser kroppen min og  den fremgangen den har tatt/fått.? Er det da greit å snakke bak ryggen min når jeg tar en tur ute i sommervarmen, og da går i bar overkropp.?

Hvorfor bryr vi oss og hvorfor henger vi oss så mye opp i hva alle andre gjør og hvordan de ser ut.?  Hvis en jente ønsker silikon i brystene sine. ? Eller Botox i leppene eller pannen eller hvor det måtte være.? Ja vel, « so what» tenker jeg. La dem få lov til uten at den ene eller den andre skal måtte mene noe om det.  Er det virkelig  greit å si stygge ting om henne, når hun gjør det for å føle seg bedre.?  Eller om han for den saks skyld.? Kom igjen folkens. Så lenge vi er glade i oss selv og hvordan vi er og ser ut så får andre mene akkurat hva pokker ta de vil tenker jeg…. Men hvorfor har menneskeheten hele tiden den trangen til hele tiden å måtte påpeke og påpeke.? La folk få være  fete, tynne, slanke, overvektige eller hva de vil. Dersom de selv føler seg tilfredse med det. Eller hva. ? Og i stedet for å angripe en person som har gjort noe med sin kropp/utseende eller hva det måtte være, bruk heller den personen/bildet som en inspirasjon/kraft til selv å våge å gjøre noe du vil gjøre selv, eller kunne tenkt deg å gjøre selv.

La oss alle respektere hverandre for den personen de er, jeg er og du er.? Er det så vanskelig å få til.? Vi lever alle i en og samme verden, og er alle sammen like uansett hvordan vi ser ut. Og ikke minst er vi alle like mye verd.

Og hvilken rett har vi til å dømme.?

Mitt motto er iallefall.: «Before you judge me, make sure you are perfect». Skulle ønske flere kunne levd etter denne «regelen» her……..

Og er jeg en «show off» type som i ny og ne velger å legge ut et bilde som dette ovenfor.? Neppe, det tviler jeg sterkt på at jeg er…. Eller hva sier du.? På dette bildet er slik jeg ser ut nå. Før var jeg myye tynnere enn dette. Men med litt riktigere kosthold og mer spising. Så er fet blitt som det er blitt i dag. Og noe mer muskler/tynnere trenger jeg ikke å bli. Syns jeg selv.

Garman.❤️

Er alderen din et problem for deg.?


I dag måtte jeg virkelig begynne å flire litt da det i formiddag tikket inn en snap fra en av mine kjære onklonger. Da var det hun eldste som jeg er onkel til (Caroline) som sendte en snap fra skoleundervisningen som hun var på. Hun går forøvrig første året på sykepleierskolen på Elverum og virkelig stortrives med det. Men tilbake til snapen som hun sendte meg. Snapen hun sendte viste WHOs, eller «World Health Organisation» om du vil. Eller på godt norsk Verdens Helse Organisasjons definisjon av alder.

Jeg kunne jo ikke annet enn å flire litt da jeg så denne definisjonen. Og grunnen til det er at jeg som er en mann i min beste alder (vil jeg påstå), altså 41 år gammel, defineres som ungdom. Jeg måtte studere bildet en gang til for å se om jeg hadde lest riktig. Og det hadde jeg. Selv ville jo jeg definert meg som en voksen mann. Ikke gammel mann, ikke ungdom, men altså en voksen moden mann. Det er jeg altså ikke. Jeg er en ungdom….. Iallefall om vi skal tro på WHOs definisjon når det kommer til alder.

Det vil også si at Caroline som blir 25 år i mai og som studerer til sykepleier, og jeg som er 41 år gammel er «like unge»….. Iallefall går vi inn i samme alderskategori. Skal vi tro WHOs definisjon, så er alle som er mellom 19 og 45 år, de defineres som ungdommer. Det vil jo faktisk bety at jeg er en lykkelig ungdom i 4 år til…..hehe.  Må jo si at jeg syns det var dagens gladnyhet, ja og en aldri så liten overraskelse også.

Men så er det vel en gang sånn da. At man er vel ikke eldre enn man føler seg…. I hodet mitt føler jeg meg nærmest som en 25 åring. Men ikke i kroppen. Jeg blir fortere mer trett og sliten enn hva jeg gjorde for noen år siden. Men uavhengig av denne aldersdefinisjonen til WHO, så er uansett det viktigste at man har helsen, kroppen og hodet i behold. Uansett hvor gammel man måtte være. Så får man være så gammel som man er,  eller føler seg, uansett alder.

Men på en annen side så har kanskje WHO rett i den definisjonen sin også….. Folk lever lenger og lenger, og gjennomsnittlig levealder i Norge øker nærmest år for år. I 2017 var gjennomsnittlig levealder 84,3 år for kvinner og 80,9 for menn. Men stadig tar vi menn innpå kvinners gjennomsnittlige levealder.  Så da er jeg vel kanskje bare en ungdom for å regne.? Eller kanskje ikke.? Jeg er jo tross alt «bare» så vidt kommet halvveis i livet mitt. Iallefall aldersmessig….. Og da er kanskje jeg som 41 åring en ungdom for å regne likevel…..Det er jo nesten 40 år til at jeg selv blir 80,9 år gammel.  Hva tror du om dette.? Og alder, det har da vel ingen hindring.? Det vil si, så lenge helsa holder og vi er ved «våre fulle fem», ja da har vel alder overhode ingen hindring, og vi kan gjøre nærmest hva vi vil….-eller hva.?

En annen ting angående dette med alder. Det er at jeg er stolt, kjempestolt over at jeg får bli 1 år eldre for hvert år som går. Og jeg tar i mot for og si det sånn, hvert eneste år jeg kan få. Når jeg en sjelden gang spør hvor gammel en person er, ja da opplever jeg inni mellom at folk liksom ikke har lyst til å svare på det spørsmålet, eller de fleiper det bort. Nesten som om de er flaue over sin egen alder.  Men hvorfor i all verden skal man være flau over sin egen alder da.? Din alder er en del av deg som person og forteller mye om hvem du er som person. For eksempel din livserfaring, erfaringer, kunnskap og lærdom du har tatt med deg gjennom et helt liv. Kunnskap, lærdom og erfaringer i livet som har vært med på å forme deg til den flotte personen du mest sannsynlig er i dag. Som du er blitt i dag. Er ikke det vakkert da.? Alder er vakkert,  jeg syns det. Alder er veldig vakkert. Det har sin sjarm det å bli eldre syns jeg. Og hva slags bedre alternativ enn å bli eldre/ett år eldre finnes det da.? Å dø er jo ikke et bedre alternativ akkurat. Er det.? Og for mitt vedkommende er det ingen andre mennesker i denne verden jeg har mer respekt for enn eldre/gamle mennesker. Fulle av visdom på godt og vondt, livserfaringer så det holder og mere til.  Vi må ikke frykte eller å bli redd det å bli eldre eller gammel. Men heller omfavne den, for som sagt alternativet kan være så mye verre…..

En annen ting er at, selv kunne jeg aldri i livet tenkt meg å vært en mann i 20 årene igjen. Den tiden er heldigvis forbi…… Jeg er veldig glad jeg er der jeg er nå. Som en stolt, glad og ferdig etablert mann i 40 årene med egen bolig, utdannelse, flott jobb og med en god dose nyttige livserfaringer jeg ikke ville vært foruten i dag. Både på godt og vondt. Dette har gjort meg til en sterkere, stødigere, mer sikker og mer reflektert mann, enn da jeg var i 20 årene som en uvitende mann som skulle begynne å utforske det livet hadde å by på. Både på godt og vondt det også.

Nederst i dette innlegget ser dere snapbildet min niese Caroline sendte til meg. Se selv definisjonen, og se om du selv er enig i WHOs definisjon av alder. En interessant definisjon syns jeg iallefall at det er. Og kanskje er det noe i den også. Definisjonen er der jo for en grunn, og WHO er jo ikke akkurat noen useriøs organisasjon de heller……

Ha en fantastisk dag dere.!

Garman. ❤️

Brukte lommetørkle/snyteplagg må være noe av det ekleste som finnes.!

I dag da jeg og Bodil sto nede i vaskeriet og brettet sammen privattøy som guttene ombord på riggen leverer inn etter behov når de trenger å vaske tøyet sitt, så kom jeg over noe jeg syns bare er SÅÅ utrolig ekkelt og så disgusting, at jeg gremmes så voldsomt hver gang jeg må brette en tøypose med dette oppi. Fytti så ekkelt. Og det var en tøypose med 2 stykk lommetørkler eller snyteplagg som jeg velger å kalle det. Da jeg så dette, frøys jeg nærmest til is…..
Kan du tenke deg da noe så ekkelt og ha et brukt lommetørkle full av snør liggende i bukselommen/jakkelommen din, eller hvor du nå enn måtte ønske å ha det.? Og da bære på dette i timesvis i lommen din.? Ikke bare det, men tenk da å snyte seg gang på gang med dette lommetørkle som etter hvert blir mer og mer fullt av snør. For så å brette dette sammen på et finurlig vis, og dytte det ned i lommene igjen.? Og noe så uhygienisk da, og gå å drasse på et lommetørkle/snyteplagg fullt med snør i lommene. Og så tenker jeg, hvor lenge og hvor mange dager og hvor mange ganger bruker de det samme lommetørkle de har begynt på, før de bytter det ut igjen med et nytt.? Bare tanken på det gir meg frysninger i kroppen så det holder. Fyysj. Heldigvis seg det ut til at det bare er en person ombord på riggen her som bruker lommetørkler/snyteplagg. Hva syns du.? Er det ikke utrolig ekkelt da.?

Jeg husker jo selv da jeg var en liten gutt på 80 tallet, så hadde min kjære mor selv slike lommetørkler/snyteplagg som vi brukte. Og hun hadde de med seg, hva enn vi var ute på. I lommene sine. Ikke bare ett, men gjerne et par stykk. Ikke bare var det jeg som snøt meg i disse lommetørklene, men ofte i tur og orden snøyt jeg meg, min tvillingbror, søstre osv i det samme lommetørklet min mor hadde med seg. Som hun da puttet i lommene sine etterpå. På den tiden var jeg jo selv såpass liten at jeg ikke tenkte på hvor ekkelt og uhygienisk som dette var. Tror vel egentlig de fleste ikke tenkte på nettopp dette…… Og på den tiden tror jeg også det var mye mer vanlig å bruke lommetørkler/snyteplagg enn det det er i dag. Det var nesten litt «inn» å bruke den slags på den tiden…. Både bestemor og bestefar på den tiden gikk selv og snøyt seg i slike lommetørkler.

Heldigvis tror jeg denne typen bruk av lommetørkler er i ferd med «å dø ut»…..I dag i 2019 finnes der jo nå engangslommetørkler/snyteplagg som man bare kan kaste med en gang etter å ha brukt det en gang. Og heldigvis for det at utviklingen har gått den veien. Jeg har inntrykk av at det er den  «eldre garde» som i dag i særlig grad er de som bruker lommetørkler til å snyte seg med…. Veldig mange unge mener nok som meg at dette bare er utrolig ekkel bruk av lommetørkler/snylteplagg……-og jeg tror ikke mange i dagens generasjoner og nyere generasjoner bruker lommetørkler til den slags bruk. Jeg må vel også ærlig innrømme å si, at jeg kanskje trodde at å bruke lommetørkler i dag til å legge igjen snørra si, ikke lenger eksisterte. Ag noen faktisk ikke gjorde dette lenger.  Men så feil kan man altså ta…….

Dagens generasjoner tror jeg forbinder lommetørkler som pen pynt i en jakkelomme på for eksempel en dress. Dette er vel kanskje også en helt annen type lommetørkle enn disse som man snyter seg i. Og de man snyter seg i, er jo heller ikke i nærheten av å være så pene som de man kan bruke til fine dresser og skjorter……Det er jo så inn og i vinden som aldri før å bruke lommetørkle i dress og skjorter. Selv syns jeg det er veldig pent også med et pent lommetørkle til dress og skjorte. Det blir liksom prikken over i’en. Særlig dersom lommetørkler matcher både slipset, skjorten og dressen. Det lages utrolig mange vakre lommetørkler til dress og skjorte i dag.

Her er da disse to lommetørklene som lå i den ene tøyposen med privattøyvsom ble levert inn til vaskeriet for vasking i dag.

Og her ligger de begge to nyvaskede og klare til å legges i personens tøypose. Selv som rene og nyvaskede syns jeg det er like fullt ekkelt å ta i disse lommetørklene.

Og her på dette siste bildet blir tøyet lagt oppi tøyposer med lugarnummer på nede i vaskeriet. Slik st det bare er for de å komme og hente tøyet når de selv måtte ønske det i løpet av dagen.

Garman. ❤️

 

Hvorfor må man gifte seg.? – Skal aldri gifte meg – Å gifte seg, så viktig for mange – Mor og far feirer 46 års bryllupsdag .! 💑

Ja tenk. I dag feirer mor og far bryllupsdag. Og da hele 46 år har de vært gifte sammen. Jeg er STUM av beundring og utrolig stolt over mine kjære foreldre som har «holdt ut» med hverandre i så mange år. Når man har vært gifte i 46 år så er det visst ikke noen betegnelse på det. 45 år som gifte er safirbryllup, og så går det hele 5 år til før man kan få en betegnelse på bryllupsdagen. Og det er når man har vært gifte i 50 år. Og det heter da gullbryllup. Jeg er utroooolig glad for at min mor og far har holdt sammen så lenge. Det er ikke mange ekteskap som varer så lenge i dag. I dag er det mer vanlig å være gift en andre gang eller kanskje til og med en tredje gang. Det er liksom det som er det moderne i dag. Mine, dine og våres barn. Jeg holdt på og si også alle andres barn. Men dit er vi heldigvis ikke kommet….-enda.

Men hva er det som gjør at folk skiller seg.? Hvorfor holder vi ikke sammen lenger.? Og hvorfor er det blitt «så vanlig» å skille seg.? Bare i Norge er det nå flere folk som skiller seg enn folk som gifter seg. Er ikke det litt skremmende.? Og hva er grunnen.? Har vi ikke tid til hverandre.? Har folk det for travelt med karriere o.l..? Tar vi oss ikke nok tid til hverandre og tid til og pleie kjærligheten.? gir vi opp for lett.? Prøver vi ikke nok.? Er det derfor alt ryker.?

Selv kommer jeg ALDRI til å gifte meg uansett hvor uendelig forelsket som jeg måtte være. Hvorfor i all verden skal jeg det liksom.? Man må da ikke gifte seg for at man skal vise at man elsker sin kjære.? Det klarer jeg helt fint uten å være gift, og at det må være nedskrevet på «et offentlig» papir. Er det det symbolet «gift» som er så viktig for folk at folk gifter seg.? Man kan da vel dele alt med hverandre uten å være  gift og å elske hverandre overalt på denne jord for det om.? En familie er man da selv om man ikke er gift/må være gift dersom de har barn.  ALT man har sammen kan man da ha sammen selv om man ikke er gift.?

I fjor sommer da jeg satt på Sørenga Sjøbad, så overhørte jeg en samtale mellom to jenter. Der disse jentene pratet om giftermål. Et stykke ut i samtalen sier da hun ene jenta, « at dersom han ikke vil gifte seg så går jeg fra ham.» ? Guud hjelpes vel tenkte jeg. Det var tydelig at det var et ganske så turbulent forhold hun levde i, ut i fra den samtalen. Jeg tenkte også, at er det å gifte seg SÅÅÅ viktig for henne.? Viktigere for henne, enn å elske sin kjæreste.? Er det å gifte seg ALT for henne.? Det kunne høres slik ut. Egentlig, bare det å si noe så latterlig dumt, får meg til å undres på om hun faktisk i det hele tatt elsker sin kjæreste. Og vet dere, jeg må være så stygg og si at jeg håper ikke hun er gift med ham i dag. Jeg lurte også på, da jeg hørte henne si dette til venninnen sin, om hun har vært tøff nok til og si akkurat det samme til kjæresten sin.? Hadde noen sagt noe slikt til meg så hadde jeg kastet vedkommende rett på dør og rett ut. Virket nærmest som en trussel hun kom med der overfor kjæresten sin syns jeg. Og hva er det med den der giftinga som er så viktig.? Og da særlig for jenter.? Er det pga. den hvite kjolen de alltid har «drømt» om at de skal få bære som er så viktig.? Drømmen om den hvite kjolen.? Det er da  til syvende  og sist bare en kjole dette også.. Og festen.? Og det er det liksom.?

Og i oktober, da jeg var ute på jobben min offshore. Så satt jeg og to kollegaer og pratet om dette med giftermål. Og godt ut i samtalen så sier da hun ene jenta at, «dersom jeg skal gifte meg så er det KUN for pengenes skyld.» What.? Trodde nesten ikke det var sant det jeg hørte. Jeg repliserte med at «du verden, ja nå skjønner du hvorfor det er så viktig for meg med kontrakter, og hvorfor jeg med min samboer har signert diverse kontrakter PÅ ALT både «i hue og rævva». Og ikke kun en standard samboerkontrakt dersom du er samboer eller har tenkt å inngå et ekteskap etter hvert. Det er ikke nok for meg. Da repliserte hun tilbake med at det var smart. Veeldig smart som hun sa. Og skulle jeg på noe tidspkt inngått et ekteskap så hadde ikke en vanlig ekteskapskontrakt vært i nærheten av å  være nok kontrakt for mitt vedkommende. Absolutt alt hadde blitt advokatmat og alt av kontrakter skulle på forhånd vært skrevet og signert før et ekteskap/giftermål. Man skal huske på at et ekteskap og en skilsmisse normalt sett er en svææært kostbar æffære for mange som skiller seg. Og enkelte har nærmest ikke nok til «salt i grøten» etter en skilsmisse. Så absolutt alt av verdi og kontanter osv jeg hadde tatt med meg inn i et nytt hus/bolig skulle jeg hatt hver eneste krone av med meg ut igjen. Jeg tror faktisk at man bør begynne å tenke og gå så drastisk verks, og være litt kald og kynisk for å sikre sin egen økonomi og sitt dersom en skilsmisse skulle  oppstå. Slik som folk skiller seg i dag så syns jeg dette er noe man bør ha ordentlig på plass før man inngår et ekteskap. Ganske så sikkert vil det bli krangler ved en slik samtale før man inngår ekteskapet. Og en ubehagelig samtale. Og garantert også noen som da ikke hadde tatt det steget med å gifte seg, og gått hver til sitt i stedet.  Og til vedkommende  som da ikke ville gått med på det de ble enige om, (dersom de ble enige), ja det sier vel da kanskje mye om vedkommende, eller hva vedkommende kanskje var ute etter også……

Ellers har jeg to søsken som er skilt. Og begge to har de i klartekst sagt at de aldri skal gifte seg igjen. Og det tror jeg faktisk på at de kommer til og holde på også. Jeg husker godt  søsteren  min sa for lenge siden sa at hun ikke syns det var noe verdt å gifte seg. Men når det er sagt, så kommer det helt an på øyet som ser. Min storebror har også gitt uttrykk for at det vil være helt uaktuelt å gifte seg en gang til. Og jeg forstår han godt. Søsteren min har hatt det knalltøft økonomisk etter skilsmissen. Pluss litt til uten at jeg har tenkt til å gå noe mer inn på det. Da det blir altfor privat å brette ut om her. Og fantastisk å høre deres synspunkter også på dette her med ekteskap og giftermål.

Nå høres det ut som om at jeg er en som er veldig i mot at folk gifter seg. Nesten sånn anti i mot. Men det er jeg ikke på langt nær i det hele tatt. Men syns det er utrolig viktig at folk som tenker på å gifte seg, også tenker på/har avklart og har det på papirer hvordan de evt. skal klare seg/komme ut av det uten å bli ruinert pga en skilsmisse dersom det skulle oppstå. Og særlig dersom den ene eller den andre eller begge parter tar med seg store verdier inn i ekteskapet. Jeg tror flertallet som gifter seg i dag, faktisk ikke har hatt denne diskusjonen/avklaringen på forhånd før de tar det enorme steget som det faktisk er å gifte seg. Men hva vet vel jeg…..💑👨‍❤️‍👨👩‍❤️‍👩💏👩‍❤️‍💋‍👩👨‍❤️‍💋‍👨

#gifteseg #gift #ekteskap #giftemål #ekteskap #skilt #skilleseg #skilsmisse

Sukker Sukker Sukker – Det forunderlige sukker som vi alle «ELSKER».! Hvem har ansvaret.?

Sukker, sukker, sukker, det forunderlige sukker som vi alle «elsker». Så lenge vi mennesker har eksistert her på jordkloden så har vi mennesker alltid likt søtsaker, eller sukker om du vil. Sukker, enten det er raffinert sukker, kunstig sukker, i kaker, is, brus osv. så «elsker» vi det… Sukker sukker sukker. Selv skal jeg ikke nekte for at også jeg er glad i sukker. Hva med deg selv.? Er du glad i sukker.? Og hva er det som gjør at vi syns at sukker er så godt.? Og hvorfor får vi et såkalt søtsug.? 

Sukker er avhengighetsskapende som kokain. Dette avgengighetsskapende stoffet som vi får i oss gjør at blodsukkeret vårt går rett til himmels, synker like raskt igjen og så får vi lyst på mer og mer, selv om vi ikke lenger er sultne. Når man spiser sukkerholdige matvarer, så stjeler det plassen til det som skulle vært mer inntak av næringsrik mat. Så, så avhengighetsskapende er sukker. 

De fleste av oss spiser altfor mye sukker, så hvem sitt ansvar er det å påse at vi ikke spiser for mye sukker.? Er det deg selv.? Politikerne.? Matvarebransjen.? Eller er det et felles ansvar vi har sammen.? Jeg mener at hovedansvaret ligger hos oss som forbrukere. Altså deg selv og meg å påse at vi ikke får for mye sukkerholdig i oss. Men for å unngå det så har vi litt av en utfordring foran oss. Når du og jeg går i butikken. Har du da noen gang tenkt over hvor mye av varene i butikken du ser som inneholder sukker.? Hele 74 % av alle varer SOM ER i en dagligvarebutikk inneholder sukker i en eller annen variant. Det finnes 32 ulike sukkerarter, og de fleste av disse finner man i dagligvarebutikkene. Dermed er det ikke så enkelt for deg og meg å unngå varer med sukker i. Varer vi mener/tror er sunne viser seg ofte å være DE sukkerbombene. Feks. yoghurt. Her er det nesten bare sukker. Heldigvis holder TINE nå på med å fjerne sukkeret i sine produkter, og skal da erstatte det med noe annet. Spørsmålet er rhva dette annet er.?? Dette er en prosess som skal gå over noen år, slik at vi forbrukere blir vandt til den nye smaken gradvis, da på blant annet yoghurten. Dette tror jeg er lurt av TINE,å gjøre. For raske endringer kan føre til at folk styrer unna produktet. Hva med vann tilsatt smak.? Proppfull av sukker. Det er vel ikke lenge før de putter sukker inn i det helt vanlige vannet også…

Det jeg skal frem til er at alle grossister som leverer matvarer til dagligvarebransjen bør følge TINES eksempel. Å prøve å erstatte sukkeret med noe annet i sine produkter. Regjeringen bør komme inn på banen også her syns jeg. Og forlange at grossister er med på å ta litt av ansvaret med å få ned sukkerinnhold i diverse matvarer i butikk. Alt ansvar kan ikke legges på forbruker. Her mener jeg at vi alle har et felles ansvar med å få ned sukkerforbruket og sukkerinnhold i matvarer. Et felles ansvar som vil komme oss alle og samfunnet tilgode. Både i sparte helseutgifter og bedre helse hos folk flest. Dagligvarekjedene bør legge press på sine leverandører.

Norgesgruppen med sine 1800 butikker i Norge, og som ombefatter butikkene, Kiwi, Meny, Spar, Bunnpris, Joker, Deli de Luca, Nærbutikken, Mix og Dolly Dimples kan her ha stor innvirkning/makt til å få ned sukkerinnholdet i produktene de selger i sine butikker. Norgesgruppen er så store og har såpass mye makt at jeg syns de burde legge mye mer vekt på dette med å få  ned sukker i sine varer. Folk i dag blir mer og mer kostholdsbevisste og ønsker seg mer sunnere mat. Også i butikkene.Men så er det store spørsmålet om Norgesgruppen virkelig selv ønsker å kutte ned sukkerinnholdet i sine produkter.? Dersom de vil det, hvorfor har de da ikke gjort det allerede.? Eller i det minst begynt med det.? De siste årene har vi jo også sett hvordan matvarekjedene dumper prisene på godteri. Helt ned i 4-5 kr hektoet har godteri i løsvekt blitt solgt ut til oss forbrukere. Og da særlig til påske og Halloween. Og vi går «mann av huse» for å få tak i dette billige godteriet. Kanskje har vi her svaret på hvorfor ikke dagligvarekjedene prøver å gjøre noe med disse 74 % med sukkerholdige matvarene i butikkene.? De kaster jo sukkeret etter folk….. Er dette virkelig nødvendig.? Eller er det vi som ønsker at det skal være slik.? Å dytte i oss enda mer gift enn det vi allerede gjør.?

Selv skulle jeg sterkt ønske at det var lettere tilgang til sunnere og mer sukkerfri matvarer. Se selv når du er ute å går i gatene. Og du får lyst på noe å spise. Mange ganger ikke lett da å finne noe som er sukkerfritt…  Kafeer, matbutikker selger veeeldig mye sukkerholdige varer/mat. Skulle ønske det var litt anderledes og enda mer fokus på mye mer sunn mat. 

Når det er sagt, så mener jeg ikke at hverken du eller jeg skal bli helt «nazi» på dette med sukker. Spis sukker, det gjør jeg og det håper jeg også du gjør. Men vi kan alle begrense/redusere sukkermengden. Tenke oss om en ekstra gang og to før vi tar/handler noe. Vi vet jo også alle hvor skadelig sukker er for kroppen. 

Ha en flott søndags aften dere. 🤗🤗🤗