Kveldstur til Hedlåsen – »Storafårå» – Blitt kjent med Nedstrand på ny….!

I dag har jeg og min far vært ute og gått tur igjen i skog og mark. Og vi gikk til Hedlåsen og til Storafårå som det heter der. Jeg måtte innrømme overfor min far at jeg overhode ikke visste om disse turststiene til hverken Hedlåsen eller Storafårå. Og jeg kan heller ikke huske at jeg noen gang har vært på disse stedene som ligger bare en liten god halv time fra Nedstrand sentrum. Og jeg hadde heller ikke det minste anelse om hvor jeg skulle gå for å komme til disse stedene. Jeg hadde en liten anelse  av hvilken retning vi skulle gå i. Og det var alt. Og jeg som er oppvokst på Nedstrand og som har bodd her i mange år før jeg flyttet til Stavanger og Oslo, burde vel strengt tatt vite hvor jeg skulle gå for å komme meg hit. Og også om disse stedene. Jeg er jo fra Nedstrand og har vokst opp her også. Min far ble ganske overrasket da jeg fortalte ham at jeg aldri hadde vært på disse flotte stedene. Og jeg må jo også si at jeg syns det er litt spesielt at jeg aldri har vært her. Jeg som har hatt mitt hjemsted Nedstrand så nært mitt hjerte hele livet burde da også kjenne til Hedlåsen og Storafårå som «hånd i en ganske». Men det gjorde jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Det føles som om jeg har blitt kjent med Nedstrand på ny igjen med alle disse flotte turene jeg og min far har hatt de siste dagene. Og flere er planlagt i løpet av uken, dersom været holder. Og det håper jeg at det gjør. For det er veldig hyggelig å gå med min far på disse turene. Og ikke minst alle de flotte historiene far forteller meg.

Min far sa også at disse turstiene til både Hedlåsen, Storafårå, og ikke minst den svært så velkjente Himakånå her på Nedstrand som folk valfarter fra land og strand for å oppleve å se. Som min far sa så var ikke disse 3 stedene på Nedstrand noen velkjente mål for turister å gå til for 10-15 år siden. Men for oss lokalbefolkningen på Nedstrand så har de fleste visst om disse stedene. Og tatt dem vel i bruk Ettersom min kjære far er oppvokst her på Nedstrand så er det veldig gøy å gå på disse turstiene med ham. For hele tiden langs turløypene forteller min far historier fra gamle dager da far vokste opp på Nedstrand som liten gutt. Forskjellene fra den gang da og frem til i dag. Det er skremmende hvor fort og voldsomt ting forandrer seg på bare noen tiår. Fantastiske historier fra da min far var liten gutt. Jeg må virkelig si at jeg er glad jeg ble født noen tiår senere. Ting har blitt adskillig lettere på mange måter siden den gang da min far vokste opp. Men det er utrolig spennende og fasinerende å høre på når min far forteller. Det tar meg litt tilbake i tid da min bestemor og bestefar på min fars side levde. De fortalte mange historier fra Nedstrand, 1 og 2 verdenskrig og mere til. Utrolig å høre på. Og for en fantastisk husk de begge to hadde da de levde. Og jeg ba alltid min bestemor og bestefar om fortelle historier lenge før min tid da de levde. Og de fortalte mer enn gjerne av hjertens lyst. Det er dessverre noen år siden de begge to døde nå.

Min flotte far sitter og puster ut litt under Storafårå/fåretreét, ikke så langt unna fra Hedlåsen. Et stort gammelt vakkert tre som dette er.

Ganske så gammelt dette treét. Og en ganske heftig tykk stamme på treét på disse to bildene ovenfor. Man må være to voksne personer som holder rundt treét dersom man skal klare å holde rundt hele treét.

Og en selfie med meg selv dette treét måtte jo også selvsagt til. Det er jo tross alt aller første gang som jeg besøker dette treét. Og da må det dokumenteres med en selfie. Og det blir definitivt ikke siste gangen at jeg besøker dette flotte stedet.

Utsikten over vakre Nedstrand fra Hedlåsen, som var målet for kveldsturen vår. Og turen opp tar circa 30 minutter å gå. Ingen lang kveldstur. Fin tur dette.

På de to øverste bildene ser vi Skorpevannet, sett fra Hedlåsen. Skorpevannet er et yndet sted om vinteren til skøyter. Og Nedstrandsbuen har gjerne skøyteløp og konkurranse om vinteren. Som også er veldig populært. Og på dette siste bildet er bare et utsikts bilde.

Og jeg måtte jo selvfølgelig ha en selfie fra toppen av Hedlåsen også. Det er aller første gangen som jeg har vært her og. Og det er jo ikke sikkert at denne karen her somler seg opp hit igjen. Selv om det var aldri så vakkert på toppen her.

Flott og deilig turopplevelse i går var det i alle fall.

Garman. ❤️

Så er livsverket på Nedstrand solgt – Bondegården Roaldsvik solgt – Kjenner litt på det.!

Dette fantastisk vakre bildet, tok min storebror Jon i kveld fra terrassen i hovedhuset. Her ser vi Lysevatnet og ellers vakker vakker natur denne gården vår ligger på. :-)) 

For noen dager siden så publiserte jeg et innlegg i bloggen her om familiegården som jeg vokste opp på og som jeg bodde på i over 20 år. Livsverket til min far, bestefar og nå storebror Jon som har eid gården de siste årene. Den er nå solgt. Og den ble solgt på et blunk. Visningen på gården var i går fra klokken 16.30 til 17.30, og budrundene på gården startet i dag. Og budrundene de lot ikke vente på seg. Prisantydning på gården var 4,2 millioner, og gården ble solgt for 4,7 millioner til slutt. Så det gikk fort å få solgt gården. Det hadde vært mange på visningen også faktisk. Alt av maskiner og utstyr, pluss dyrene kommer utenom. Så dersom dette unge paret fra Karmøy som kjøpte gården vil ha dyrene og diverse gårdsutsryr, så må de betale for dette i tillegg. Det kommer utenom. Og jeg forsto det sånn på min bror Jon at det skulle forhandles en pris på dette med det unge paret fra Karmøy som kjøpte gården. I slutten av budrunden så sto det mellom dette unge paret fra Karmøy og Tveit Jordbruksskole. Tveit Jordbruksskole holder til på Nedstrand, og de kunne svært godt tenkt seg gården til bruk i undervisning av elever. Men dessverre så kunne ikke de gå høyere opp enn til 4,6 millioner kroner. Og gården ble som sagt, solgt for 4,7 millioner. Dette unge paret skal overta gården allerede i oktober. 

Her er et bilde av gården Roaldsvik som i dag ble solgt. Dette bilder er fra prospektet til megleren. Vil du se flere bilder fra familiegården, bla nedover i bloggen min. Du slipper å bla så langt.:-))

Jeg kjenner litt på det i dag, og syns det er litt trist, at i dag 5 juli 2018 så er livsverket til min far, bestefar og storebror gjennom godt over 100 år solgt. Og det er litt vemodig at gården nå forsvinner ut av familien. Nå håper jeg bare at det nye unge paret fra Karmøy vil ta vare på gården fremover. Min storebror Jon som solgte gården nå, sa akkurat det samme. Han syns det er trist. Men som jeg sa, det er en tid for alt. Storebror feiret likevel salget av gården sammen med sin eldste sønn Vemund. Han skulle hatt champagne sa han, men det fikk heller gå med en øl som han sa. Jeg hadde også feiret det, og hadde gjort det til gangs. 

Storebror selger livsverket og familiegården vår gjennom over 100 år.! 🚜❤️🚜❤️

Idylliske og vakre Roaldsvik gård. Her bodde jeg i 20 år.:))

I dag fikk jeg en Snapchat av min mor der hun sier at familiegården som har vært i eie og som er livsverket til både min far og min bestefar i langt over 100 år, nå ligger ute for salg. Da blant annet på finn.no. 

Gården ligger vakkert til langs Lysevatnet som dette vannet heter. Her er det gode fiskemuligheter etter småørret og større ørreter blant annet. 

Jeg har lenge visst at det bare var et tidsspørsmål før gården som heter Roaldsvik ble lagt ut for salg. Det er min storebror Jon som i dag eier og driver denne vakre gården. Og gan gjør dette alene. Og naturligvis så sier det seg selv at på sikt/i det lange løp så er det ikke mulig for kun en person å sitte med denne gården, og i tillegg ha full jobb ved siden av. Det blir altfor mye jobb. Alle ungene hans har også flyttet ut. To av dem bor i Drammen, en på Hønefoss. Og den siste flytter til Stavanger til kjæresten sin der til høsten. Og da sitte med en gård alene med husdyr og full jobb ved siden av, er nesten galskap å gjøre. Da vil man måtte «jobbe seg i hjel.» Så hele familien er alle enige om at det beste og lureste er å få solgt gården, mens storebror enda har helsen sin i sånn noenlunde form…..

Her bodde jeg i 20 år. En erfaring jeg absolutt ikke ville vært foruten i dag.:-)) 

Jeg syns også det er litt vemodig at livsverket til far og bestefar, og familiegården vår nå selges. Jeg har utrolig mange gode minner herfra. Og ikke minst lærte jeg ansvar, plikter, og hvordan det er å jobbe. Og hva det vil si å jobbe og å ha en jobb. Dette fikk vi lært tidlig. Noe jeg har tatt med meg inn i det voksne liv og arbeidsliv også. Det er godt mulig at jeg kanskje ikke hadde vært så ansvarsbevisst og pliktoppfyllende i dag, dersom jeg ikke hadde livet på gården med meg i min baggasje. Jeg tror også at det å tre inn i arbeidslivet i voksen alder, med en oppvekst på gård, har gjort det mye lettere for meg generelt å takle og å håndtere arbeidslivet. Dette er vel kanskje det viktigste og mest nyttige jeg har tatt med meg fra 20 år på denne gården som jeg selv bodde her med far og mor og 4 andre søsken. 

Man lærer utrooolig mye av å vokse opp på en gård. Det er noe jeg skulle ønske mange flere fikk oppleve. Men dessverre så er det ikke slik, og utviklingen med bønder og bondegårder blir mindre og mindre. Færre og færre gårder og bønder har det blitt i Norge de siste 10-15 årene, dessverre. En liten/normal bondegård i dag er ikke lønnsom i det hele tatt, og det er en av grunnene til at flere gårdsbruk legges ned og forsvinner….- og igjen må jeg si dessverre, for jeg syns virkelig det er dessverre.

Her ser vi hovedbygningen med kufjøset, sauhuset og garasje med plass til redskaper og biler. :-)) 

Hvem husker vel ikke om sommrene, alle kuene, kalvene som gresset ute på beitene. Da så man de nesten rundt hver en sving man kjørte. I dag i 2018, så sperrer man nærmest øynene opp når man ser en ku eller kuflokk beite ute om sommeren dersom man kommer kjørende, syklende eller gående rundt en sving og en kuflokk dukker opp. Det er også utrolig vakkert å se disse dyrene gjøre dette om sommeren. Dette blir mer og mer historie rundt omkring i Norge. Og sjeldnere og sjeldnere mellom hver gang vi ser dette flotte sommerbildet av kuer som gresser på sommerbeitene. Det er flere år siden gården til min storebror også avsluttet dette med kuer på gården. Sånn er det dessverre blitt. 

Alle i min familie støtter opp om avgjørelsen til min storebror om å selge gården. Nå gjenstår det å se da neste uke om det er noen som vil ha den. Visningen er på onsdag 4 juli. Så dette blir spennende. Alle bildene i dette innlegget er fra salgsannonsen som ligger ute på finn.no med denne finnkoden 123220183. Kjenner du noen som er interesserte og kunne tenke seg en bondegård på vakre Vestlandet syns jeg du skal tipset de om denne vakre perlen i Ryfylke i Rogaland. 

 Vedhuset til venstre i dette bildet med det sorte taket. Her hadde vi lagret myye ved til vinteren. 

Gamlehuset nærmest i bildet. Dette huset kan fint leies ut til andre boende.:))

Og her er hovedhuset som vi bodde i 18 av årene som jeg bodde her. Huset er satt opp i 1983.:) 

Nederste bildet viser gamlehuset. Fullt beboelig. I dette huset bodde jeg de første 2 årene da vi flyttet til Nedstrand. 

Gården Roaldsvik i vakre Nedstrand vil alltid alltid ha en spesiell varm plass i hjertet og livet mitt. Og jeg syns det er trist at gården nå mest sannsynlig forsvinner ut av min slekt. Jeg håper de nye eierene vil ta godt vare på vakre Roaldsvik gård. Og jeg skjønner og respekterer veldig valget min  storebror her har tatt. Det er en tid for alt. Sånn er det bare. ❤️❤️❤️

Til vi skrives igjen, nyyyt sommeren.!

Velkommen til kånå vår – Himakånå, Nedstrands svar på Trolltunga.!

Jeg beundrer den fantastisk vakre utsikten fra Himakånå.:-))

Så skulle det omsider skje i dag da jeg skulle bestige «Himakånå» hjemme på Nedstrand. «Himakånå» har det siste året fått en masse oppmerksomhet i en masse forskjellige medier. Blant annet Stavanger Aftenblad og VG. Flere tur magasiner har hun også fått oppmerksomhet i fra. Og på grunn av denne oppmerksomheten som «Himakånå» har fått det siste året. Eksplosjonen og interessen for «Himakånå», og besøkende fra fjern og nær er helt enorm. Og utsikten fra alle kanter er mildt sagt «breathtaking». Du ser til alle kanter mer eller mindre. Og ettersom at jeg kommer fra Nedstrand og vokste opp her hvor »Himakånå» holder til så burde dette være et godt kjent sted for meg å besøke med jevne mellomrom. Og jeg burde jo nærmest være vandt til å gå turer her. Men det er jeg altså ikke. Jeg er hverken fjellgeit eller en som har for vane å traske rundt i fjellet og å bestige hver eneste fjelltopp her eller der. Er litt mer på bakkenivå og sjøen som er mer min greie. 

Meg på tuppen av Himakånå med armene i været. Det var nesten så jeg ble svimmel av å stå her.:))

Men i dag, på den aller siste dagen i mai, så skulle det endelig skje. Etter 40 år, og 40 år med tilhørighet på Nedstrand så burde jeg ha vært her for lenge siden, årevis siden. Men den gang ei. Og jeg må si at jeg syns det er en smule pinlig og ikke ha vært her oppe i det hele tatt. Men men sånn er det, og sånn har det blitt. Min far var den trygge og gode veiviseren opp til «Himakånå». Jeg hadde nok funt funnet frem hit selv også, ettersom at oppmerkingen helt frem til «Himakånå»var veldig bra. Nesten så det er umulig å gå seg vill opp hit….. 

Min far som veiviser på disse to bildene her. Her ser dere også hvor godt oppmerket denne turstien er. Veldig bra merking

Turen opp til vakre «Himakånå» tar ca. 1 times tid. Og da går man i et helt vanlig tempo, og ikke noe stress. De første høydemetrene oppover går «rett opp», og er en smule bratt. Men ikke få panikk. Turen passer for absolutt alle og for alle i alle aldre. Eneste du trenger å «ha med deg» er gode bein. Har du det vil du klare denne turen utmerket. Turen, veiene og stien opp til «Himakånå» er meget gode og tydelige. Du vil på veien oppover særlig på vår og sommerstid hende at du treffer på firbeinte langs løypa. Da særlig sauer med lam og melkekuer. Så HUSK å lukke alle grinder du skal gå i gjennom på vei opp. 

Himakånå ruver 357 meter over havet, og befinner seg i Tysvær Kommune. Når du omsider etter 1 times tid kommer frem til Himakånå, blir du møtt av en mildt sagt spektakulær utsikt. Da med utsikt over Lysevannet i nordvestlig retning. Og Nedstrandsfjorden i sørlig retning.  Nedstrands svar på Trolltunga blir det sagt. Nå har ikke jeg vært på Trolltunga, så jeg skal være forsiktig og uttale meg om nettopp det. Men utsikten er iallefall MINST like fantastisk fra Himakånå, såpass kan jeg nok si, selv om jeg ikke har vært på Trolltunga men bare sett flotte bilder. Turen tur/retur Himakånå/Hinderåvåg er på totalt 5,8 km. Så sett av 1,5 – 2 timer på selve turen. Og sett av GOD tid oppe ved Himakånå.

Det er gode parkeringsmuligheter ved Nedstrand Kirke, og Joker butikken som ligger her. Når du står her så kan du se rett opp på Himakånå og som da vil være målet ditt på turen opp hit. NYT UTSIKTEN her når du er fremme.

Hinderåvåg ses her. Her hvor du parkerer bilen og turen opp til Himakånå starter.:)) 

Selv så merket jeg at jeg ble litt svimmel når jeg sto oppå selve Himakånå og så utover den fantastiske naturen som er her. Og ikke minst på grunn av den voldsomme høyden. Det er benker også laget til her som gjør at du kan nyte det hele enda litt bedre. Og når jeg sto oppe på Himakånå så sa jeg til meg selv. « Hvorfor i all verden har du ikke vært her før i ditt 40 år gamle liv.?» Det var spørsmålet jeg da stilte meg selv. Men heretter vil jeg komme til å gå opp hit enda oftere og enda mer når jeg er hjemme her på Nedstrand og besøker foreldrene mine. 

Far signerer seg inn i boken, og ser om det er noen navn  han kjenner i boken.:-)) 

HIMAKÅNÅ – Himakånå har alltid vært her. Sagnet forteller om at hun ble til stein – om det var soloppgangen eller kirkeklokkene som kom for brått på, har man aldri blitt enige om. Men det siste året har hele distriktet oppdaget at det er ganske kult å stå på henne òg. 

Min far sitter her og ser på den fantastiske utsikten fra Himakånå.:)) 

Jeg med en selfieda med Lysevatnet i bakgrunnen.:))

Utsikten innover mot Lysevatnet fra Himakånå. Har her brukt zoom på kameraet. :-)) 

Dette gitteret er å se nesten på toppen fremme ved Himakånå. Det siste stykket inn til Himakånå,  da det er en mye som må passeres. Veldig bra med denne løsningen her. :)) 

Dette skiltet står hengt opp like ved kirken på Hinderåvåg. Og like ved parkeringsplassen. Forteller deg hvor og hvilken retning du skal gå for å komme deg til Himakånå.  Det er forøvrig min far som har laget dette skiltet som er midlertidig til det kommer et ordentlig et. 

Jeg og min far var først oppe på Himakånå i dag. Noe denne boken kunne avsløre. Vi var her oppe ved 9 tiden i morges, og signerte oss inn som besøkende nummer 1555 og 1556. Men dette er bare en sv flere bøker som har blitt signert dette året. Så det betyr at antall besøkende dette året er langt mer enn numrene våre her.:))

 

 Et av flere meget godt og tydelige skilt på veien opp til Himakånå.:)

God tur og god fornøyelse.🤗🤗

Da 50 og 60 tallet var hipt – IKONISK BUSS fra Nedstrand i Ryfylke – Nostalgi – Vakker historie – Aktuelt Nedstrand.!

Jeg kom over et bilde på Facebook og en gruppe som jeg følger der. Og den gruppen heter «Aktuelt Nedstrand«. Dette er en gruppe på Facebook som er for de av oss som har kjennskap til eller kjenner til det fantastisk nyydelige paradiset som Nedstrand i Ryfylke i Rogaland er. Og en gruppe for alle de av oss som har vokst opp på Nedstrand og som har bodd eller bor der. Akkurat som jeg. Jeg bodde der frem til 1998. Nå bor jeg da i Oslo og har gjort det i siden 2006. 

Bildet av denne flotte gamle bussen som det står Nedstrand på over frontruta måtte jeg bare skrive et lite innlegg om. Men og litt fordi jeg kommer fra og er oppvokst på Nedstrand. Jeg syns denne bussen er råkul. Tenk om vi hadde hatt denne flotte designen på dagens moderne busser, men kanskje i en ørliten men større utgave.? Det hadde vært fantastisk. Men og selvfølgelig oppgradert det innvendige av seter osv til en bedre komfort. Jeg hadde elsket det. Hadde du likt det.? Om dagens busser hadde hatt en 50-60 talls «look» over seg. Akkurat denne bussen hadde sin vakre storhetstid på Nedstrand rundt 1962/63. Bussen er forøvrig fra 1954. Så nostalgisk dette er. Syns busser, biler og andre kjøretøy fra denne tiden er så nostalgisk og vakkert. Tenk om vi kunne ha skrudd tiden litt tilbake noen få tiår. Det hadde vært morro det. Bussen hadde sin bussrute en gang om dagen fra Amdal på Nedstrand, og gikk til Haugesund om morningen. Og så gikk den hjem til og tilbake til Nedstrand på ettermiddagen. Så en gang om dagen gikk den frem og tilbake. I dag går bussen mellom Haugesund og Nedstrand 2 ganger om dagen, altså en dobling siden 50 og 60 tallet. Denne bussen var også den første bussen uten «snute.» På samme tid fikk Nedstrand sin første kombinerte laste og melkerute, som gikk fra Haugesund og til Liarvåg. 

I dag er det en veteranbilklubb for busser på Haugalandet/Haugesund som eier denne flotte Nedstrands bussen. Selv må jeg si at jeg ikke visste om denne bussen, og heller aldri sett denne bussen hjemme på Nedstrand noen gang så lenge jeg bodde der, dessverre. Hadde vært kuuuult og fått sett den. Hippe og kule 50 og 60 tallet. Det var og er HIPT rett og slett.

Ha en fantastisk dag da.🤗🤗🤗

#nostalgi #nostalgisk #nedstrand #buss #haugesund #ryfylke #rogaland #ryfylke #veteran #veteranbuss #veteranbilklubb #ikon #ikoniskbuss #hipt #50og60tallet #femtiogsekstitallet 

NEDSTRAND – En fantastisk perle i Ryfylke – Nedstrand i mitt ❤️

Goood torsdag folkens. EN dag til nå så er det helg for veldig mange av oss. Og det skal bli deilig.Og håper du også kommer til å nyte den.🤗🤗🤗

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om en nydelig vakker liten perle av et sted. Nemlig stedet Nedstrand. Nedstrand er et tettsted i Tysvær Kommune i Ryfylke og i Rogaland. 5,5 mil nord for Haugesund by. Dette lille paradiset som jeg vokste opp på har circa 950 innbyggere. Selv flyttet jeg fra Nedstrand da jeg skulle begynne som kokk ved Radisson SAS Royal Hotell i Stavanger. Dette var 5 august 1998 at jeg flyttet til Stavanger for å ta læretiden i 2 år. Siden ble jeg værende i storbyen og borte fra det fredelige hjemstedet mitt Nedstrand. På mange måter kunne jeg godt tenkt meg å bodd på Nedstrand igjen. Jeg elllsker stillheten og roen, og det får man mer enn nok av på Nedstrand…Men så tenker jeg at det kan bli altfor stille også, og  altfor lite å gjøre der, sånn i det lange løp….. Men det kommer vel litt an på hva slags fritidsinteresser og den slags man måtte ha også. Selv er jeg nok mer en bygutt enn en landets gutt. Savner storbyen Oslo og storbylivet etter noen dager hjemme hos mor og far på Nedstrand. Men er du en sjel eller person som ønsker fred og ro og kunne tenke deg å bosette deg på landet,(Nedstrand), så anbefaler jeg sterkt dette stedet. Du vil bli tatt godt i mot og tatt godt i vare på. Det er slik «nedstrandinger» er.

Om sommeren kan jeg ikke annet si enn at Nedstrand er et utrolig idyllisk og vakkert sommerparadis. Særlig da når solen skinner og sommeren viser seg fra sin beste side. Da er Nedstrand et magisk sted å være. Riktignok dobles antallet mennesker der om sommeren, da ferierende flytter inn i hyttene sine og campingvognene. Og det gjør ingenting syns jeg. Herlig med litt liv og røre om sommeren. Det viser bare at folk nyter og er glade i sommeren. Selv kunne jeg heller tenkt meg en liten hytte på Nedstrand. Da hadde jeg kost meg skikkelig. Vi får se da, om det en gang vil la seg gjøre.

Aktivitetet.: Stedet er et yndet sted for turmål, mange fjelltopper og skoger. Så dersom du er glad i å gå i skog og mark og også bestige fjelltopper er det flere muligheter til det her. De 3 mest populære nutene å bestige heter Stølanuten som ligger 577 meter over havet. Eller du kan ta turen til den høyeste nuten som er Lammanuten  med sine 630 meter over havet. Den siste nuten heter Skrubburnuten med sine 591 meter over havet. Ellers er det også en klatrepark som er svært populær. Den ligger like ved Tveit videregående skole. Vil du besøke den kan du følge denne linken her.:https://hoytlavt.no/nedstrand. Selv har jeg aldri tatt i bruk denne parken. Da jeg ikke føler meg som en klatremus. Men en stor flott park er det. Ellers er det også et nytt og flott idrettsanlegg med både svømmebasseng, trimrom og fotballbaner til bruk her. I tillegg er det også ballbinge. Alt dette i nærheten av barne og ungdomsskolen. Det er masse flotte badeplasser på Nedstrand, blant annet kan «Leirå» nevnes og «Holmaberget». Utrolig flotte steder for både grilling, bading og diverse utespill. Er du glad i å hente sopp er det bare å sparke på seg støvlene og komme seg ut i skogen. For der yrer det av forskjellige sopp. Både jakt og fiskemuligheter er det også her. Det var iallefall litt av hva du kan finne på, på Nedstrand.:))

Litt Historie om denne vakre perlen.: Nedstrand var egen kommune fram til 1964, og hadde ved sammenslåingen da den nye storkommunen Tysvær ble etablert, drøyt 1 000 innbyggere. Fram til 1970-tallet hadde Nedstrand sentrum flere forretninger, foruten lensmannskontor, bakeri, postkontor og bank. Både bankfilialen og postkontoret ble nedlagt på 1990-tallet. Det er fortsatt tre landhandlerier i drift i det gamle kommunesenteret, alle tre tilknyttet Joker-kjeden i tillegg til legekontor.

Det nærmer seg snart Jul dere. Litt over 3 uker igjen til julaften, og da skal jeg hjem en tur noen dager for å feire Jul sammen med mine foreldre. Deg gleder heg meg skikkelig til. Sist jeg var hjemme på Nedstrand var i sommer i juli måned. Så nå er det i aller høyeste grad på tide med en tur hjem til denne vakre perlen av et sted. ❤️❤️❤️

#nedstrand #ryfylke #rogaland #tysvær #tysværkommune #paradis #sommeridyll #idyll #nedstrandimitthjerte

Bondegård – En verdifull erfaring.!

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive bittelitt om oppveksten min. En oppvekst som jeg hadde på en bondegård som vi hadde. En oppvekst på et sted som jeg i dag anser som svært verdifull å ha med seg i livet i dag. Og det på flere måter. Jeg har 4 søsken, og vi hadde alle våre oppgaver og plikter på gården. Plikter og oppgaver vi fikk svært tidlig. Min oppgave var blant annet å ta fjøsstellet om ettermiddagen hver dag etter skolen. Da var det melking av kuer, foring av både kuer, ungdyr/kalver og noen store okser. Vi hadde 18 kyr på gården og omtrent like mange ungdyr. Kan vel ikke si at meklingen og stellingen av dyrene var det som fristet aller mest etter en lang dag på skolen og lekser med en gang du kom hjem fra skolen før fjøsstellet. Men måtte jeg så måtte jeg. Om sommeren var en av pliktene å jage/følge kuene inn på beitene sine hvor de beitet om sommeren, før jeg syklet de Ca. 4 km. som det var å sykle til skolen. Kuene skulle følges Ca 1 km. inn til beitene sine, og mange ganger var det knapt med tid for å rekke første skoletime klokken 8.25. Men jeg rakk det stort sett hele tiden. Ellers var det å hjelpe til på gården som best en kunne med gressklipping, stå i siloen, foring av sauer, og mye mye mye mer. Så det å ta i et  tak og det å vite virkelig hva det er å jobbe syns jeg at jeg har god erfaring med. En erfaring som jeg i dag bare ser på som positivt. Jeg mener selv jeg kommer lettere gjennom arbeidsdagene og arbeidslivet med en slik bakgrunn på CVen.

Det som var så verdifullt med å ha en oppvekst på gården som jeg bodde på i 18 år, var at da fikk man det inn tidlig hva det ville si å ha plikter og ansvar. Seriøse plikter og ansvar. Noe jeg i dag som voksen ser nyttigheten av i det voksne arbeidslivet i dag. Og ikke minst det at man i så ung alder lærer hva det vil si å arbeide, ha ansvar og plikter og betydningen av dette i dag som voksen. Jeg er usikker på om jeg ville vært like like ansvarsfull i arbeidslivet i dag dersom jeg ikke hadde hatt det grunnlaget fra gården og gårdsdrifen. Jeg personlig tror ikke jeg hadde vært det. 

I dag er det min storebror som har overtatt gårdsdriften. Og det er nå helt slutt med melkekuer og ungdyr her. Han har kun noen sauer, hund og katt som er det som er av dyr der. Med full jobb som han har ved siden av, så sier det seg vel nesten selv at det ikke lar seg gjøre med full gårdsdrift i tillegg til gården. Som det kan se ut til vil det også være siste generasjon Eskevik på gården her. Han er 3 generasjon på gården og ongene hans virker det som om ikke er interessert i å ta over gården en gang i fremtiden heller. Og jeg må si jeg forstår dem det. Det er ingen penger lenger å hente på en liten gård i dag. Man er helt avhengig av å ha full jobb ved siden av. Og da jobber man seg i hjel, for gårdsdrift er også en fulltidsjobb og vel så det. 

De 3 bildene i innlegget er av gården jeg vokste opp på. Bildene er tatt i juli denne sommeren her. Et nydelig frodig  sted som heter Roaldsvik på Vestlandet. Som ligger skjermet til for trafikk, masse folk osv. Så her er det veldig godt for barn å vokse opp med massevis av opplevelser. Iallefall var det mens jeg bodde her. Og bilde med den flotte kuen er fra Kongsgården i år da Kongen hadde sitt årlige båtslipp for kuene tidligere i år. 🐮🐮🐮🐮🐮🐮