Hvordan takler du psykisk stress.? – Julekos Offshore.!

I går hadde jeg en fryktelig travel formiddag på jobb her ute i Nordsjøen. Og særlig da på formiddag og frem til klokken 13.00. Ikke bare hadde jeg daglig rengjøring av 36 lugarer og baderom, og påfyll av toalettpapir og dusjsåpe på hver enkelt lugar. Som var mer enn travelt nok i seg selv. Men vi fikk også tid til litt overraskende julekos.

Da vi i ettermiddag skulle ha førstehjelpsundervisning (ettersom vi i cateringen er en del av førstehjelpslaget ombord ) klokken 14.30 til 16.00, så ble vi overrasket av sykepleier med at vi i dag skulle ha litt julekos med brus og godteri. I stedet for en masse undervisning. Vi hadde litt undervisning også der emnet i dag var psykisk stress. Både hos oss førstehjelpere når vi er ute i felten og gir førstehjelp. Men også psykisk stress blant pasienter og pårørende. Så dagens tema var noe vi skulke prate og å tenke litt i gjennom. Hvordan reagerer du/jeg i en nødsituasjon der førstehjelp er nødvendig.? Hvordan tror du selv du hadde reagert/oppført deg i en nødssituasjon.? Hadde du mistet fullstendig sans og samling.? Eller hadde du vært helt rolig og klart å tenkt klart i en slik situasjon.? Du vet nemlig ikke hvordan du ville oppført deg/reagert før du hadde stått mitt oppi det. Alvorlighetsgraden av situasjonen du er havnet oppi, har og helt klart en betydning for hvordan du ville ha klart å håndtert situasjonen og oppført deg osv. Hvordan tror du du hadde oppført deg i en situasjon med en eller flere alvorlig skadde personer.? Eller et tilfelle der du måtte gitt hjerte og lungeredning, og du selv var helt alene på stedet.? Hvordan reagerer/oppfører pasienten og de rundt pasienten seg.? Hvordan ville du håndtert det.? osv. Osv. En masse psykiske spørsmål og våre tanker rundt dette.
Mens vi satt her og pratet om dette så koste vi oss med litt brus og godteri som medic/sykepleier Alice hadde spandert på oss. Rett og slett litt julekos før julen setter inn for fullt. Men også for at dette er siste turen før jul og siste offshoreturen for dette året. Kjempekoselig. Og jeg må si at jeg syns det var ganske deilig å få slippe å trene på alt det praktiske som vi gjør vanligvis. Selv om det også er morro.

At dette med førstehjelp og det å skulle måtte utøve førstehjelp på noen er i aller høyeste grad en psykisk greie. Jeg ser jo bare på meg selv, hver fredag når vi skal ha disse pålagte øvelsene ombord. Så føler jeg litt på det. Jeg blir spent, litt smånervøs og gruer meg som oftest til disse øvelsene. Ikke bare øvelsene som vi har, men også førstehjelpsundervisningene som vi i cateringen er pålagt å ha en gang per uke. Og dette er bare øvelse og trening til vårt eget og alle andre ombord sitt beste. Så hvorfor blir jeg så spent, nervøs og gruer meg til dette hver eneste gang.? Man skulle jo tro at etter snart 12 år med erfaring i Nordsjøen og 12 år med øvelser og trening innen førstehjelp, så burde ikke dette være noe å hverken grue seg til eller være nervøs for. Jeg burde være trygg på denne biten nå….. Men det blir jeg altså, både nervøs og langt i fra trygg. Og det hver eneste gang. Og derfor har jeg alltid sagt til mine kollegaer ombord at dette med førstehjelpsundervisning og øvelsene ombord, er virkelig det verste jeg gjør/er med på. Jeg hater det, selv om jeg vet at det jeg er med på er fryktelig viktig for både deg å meg å kunne, men og å vite noe om. Så, så klart gjør jeg mitt beste for å lære og å få med meg mest mulig. En annen grunn til at jeg ikke liker dette, er nok fordi jeg aldri føler meg trygg med førstehjelp. Føler meg usikker og i det hele tatt hele tiden. Og det selv etter 12 år i Nordsjøen og en masse timer med trening og øvelser innenfor dette området. Så på meg bare på øvelser og trening er det psykiske med i aller høyeste grad. Hvordan ville det da blitt for meg psykisk i en virkelig situasjon/hendelse.?

Da vi var ferdig med førstehjelpen gikk jeg og Bodil i gang med å finne frem litt julepynt. Nå var det på høy tid å få frem litt julepynt syntes vi. Så vi dro frem en gedigen eske som det var en haug med adventsstaker i. Vi  sjekket hver og en av de for å se om det var lys i alle og at de fungerte som de skulle. Og det var selvfølgelig noen som ikke fungerte som de skulle. Men heldigvis hadde vi mer enn nok som fungerte som de skulle også. Men da vi skulle rundt på riggen å plassere dem i vinduene, så fikk vi et nytt problem. Ingen av vinduene hadde stikkontakter i nærheten av seg. Ikke et eneste av vinduene hadde det. Så da ble det til at vi ikke fikk satt ut noen av de enda. Stuerten skulle sjekke med teknisk avdeling om de kunne skaffe oss en del skøyteledninger slik at vi kan få satt lys i noen av disse adventsstakene i vinduene. Men foreløpig er det satt på vent. Jeg håper de har ledninger klart til oss i morgen.

Her er vi da skulle ha undervisning og litt julekos. Et bilde måtte jo selvsagt til før vi satte i gang. Jeg er nærmest kamera. Så Amporn, Bodil, kokken. Kevin og til slutt sykepleier Alice. En veldig koselig stund.

Her er jeg i full sving midt på gulvet for å sjekke at adventsstakene virker og virker som de skal. Det var det langt i fra alle som gjorde. Men vi hadde mer enn nok å ta av, så det gjorde ikke noe…..

Garman.❤️

Så slik går nu dagan – Værfast i Kristiansund.!

De siste dagene har jeg vært værfast og sitter i Kristiansund og venter på å få komme ut på jobb i Nordsjøen. Så de siste to dagene har jeg tilbrakt på Fosna Hotell i hjertet av Kristiansund. Foreløpig er jeg ikke satt opp på noen nye flight ut til plattformen i Nordsjøen. Så mye tyder på at det kan bli enda en natt til på hotell her i Kristiansund. Selv tror jeg at jeg får komme ut på jobb i morgen. Jeg vet ikke når tid i morgen, men en eller annen gang blir det nok i morgen. Jeg håper bare at den flighten da ikke blir så altfor tidlig. Typ 6-7 tiden fra land. Det håper jeg ikke. Det gjenstår å se. Informasjon om når flight jeg får kan komme når som helst.

Grunnen til at jeg ikke har kommet meg ut på jobb enda, er fordi det har vært ganske så dårlig vær der hvor riggen nå ligger på Trestakk feltet, circa 1 times tid med helikopteret fra Kristiansund. Nå har riktignok været roet seg, men en haug med helikopter avganger har blitt kansellert denne uken. Og dermed er det et stort etterslep med crew som skal ut på diverse rigger med utreise fra Kristiansund. Og ettersom min faste flight var på torsdag så havner jeg litt bak i køen for når tid jeg får reise ut.

Men når det er sagt så går det helt fint for meg å være værfast….. På de snart 12 årene jeg har jobbet offshore så har jeg alltid kommet meg ut på jobb når jeg skal. Hver eneste gang har jeg det. Så nå var det ENDELIG, (får jeg vel si) ,min tur til å stå igjen på land litt, og nyyyte det, mens jeg nå egentlig skulle ha vært ute på jobb. Og jeg må jo si, at jeg faktisk nyter det til gangs dette. Så blir offshoreturen min, noe kortere også. Msn får se det positive i det også, så godt man kan.

De siste to dagene har jeg og min kokke kollega vært på en aldri så liten sightseeing i Kristiansund. For noe måtte vi jo prøve å finne på. Prøve å slå i hjel litt tid mens man venter. Og det syns jeg vi har klart ganske så bra. Under er noen bilder av det lille som vi har vært og sett på mens vi hat ventet her i Kristiansund.


Jeg og Kevin tok denne lille gratis «sundbåten» som den kalles. Og som kjører i sundet mellom øyene her i Kristiansund. Så vi tok båten over til en av øyene. Sundbåten er verdens eldste selskap for kollektivtransport i kontinuerlig drift. Det ble stiftet i 1876 av lokale kjøpmenn, og overtatt av Kristiansund Kommune i 1918. Æresmedlem i Norges Rederiforbund.

Vi var også innom Nordlandet Kirke. En relativt ung kirke. Den er «bare» 105 år gammel. Altså fra 1914. En veldig vakker steinkirke. Og veldig flott innvendig også. Vi slo av en liten prat med kirketjeneren som vi traff på da vi besøkte kirken. Han holdt på å gjøre klar til kveldens julekonsert med det lokale musikkorpset som skulle spille.

Etter besøket i Nordlandet Kirke, tik vi turen opp til Kristiansunds svar på Hollywood skilt. Jeg ble lutt overrasket da vi kom opp hit, fordi jeg ikke hadde forventet meg den fantastiske utsikten som var her. Men så var det vel også en grunn til at de hadde plassert bokstavene her. Jeg tror nok ikke at det var helt tilfeldig. Utsikten her var helt fantastisk flott, og msn kunne se Kristiansund by nesten overalt på toppen her. Dette var vel kanskje det beste med helt sightseeingen som jeg og Kevin hadde.

Så litt har vi da klart å få med oss syns jeg…….

Garman. ❤️

I går gjorde jeg noe som jeg ikke har gjort siden 2012 – Minner dukket opp.!

I går gjorde jeg noe på jobb som jeg ikke har gjort i det hele tatt siden jeg tok fagbrevet i renhold som renholdsoperatør i november 2012. Og det var nemlig å fly rundt med en skuremaskin på gulvet i messen her ute på jobb. Det ga mange minner tilbake til 2012 da jeg øvde meg til fagprøven på både skuremaskin og bone og poleringsmaskin. Og det ikke helt uten grunn da det å håndtere en skuremaskin/bone og poleringsmaskin og å vite hvordan den fungerer, hva den gjør, og HMS rundt dette. Samt kunne utføre et arbeide på et gulv med disse maskinene på for eksempel vinylgulv, sklisikkert gulv eller linoleumsgulv er pensum til en praktisk fagprøve i renhold. Og det er ikje bare enkelt å gjøre dette heller. Jeg brukte flere måneder på å trene med all verdens type maskiner for å bli riktig god og sikker på dette, dersom jeg skulle få gulvpleie av noe slag på en fagprøve. Vanligvis får man ett eller annet periodisk renhold med gulvpleie på fagprøven. Og jeg var heller ikke noe unntak der. Jeg fikk å skure et sklisikkert gulv på et baderom. Og boning og polering av linoleumsgulv på et pasientrom. Dette var på Aker sykehus i Oslo. Så all den øvingen og treningen med skuremaskin og poleringsmaskin i forkant av fagprøven var i aller høyeste grad verdt det. Så tusen takk til de som hjalp meg på regjeringskvartalet med dette den gang i 2012.

Hereremin det er allerede 7 år siden nå i november at jeg har tok fagbrevet i renhold. Jeg syns jo nettopp det var at jeg holdt på med fagbrevet i renhold og ikke minst eksamen. Hvor pokker ble de årene av da.? Ikke vet jeg for og si det sånn. Skremmende også hvor utrolig fort disse årene går. De går bare så altfor fort.

Mens jeg holdt på i messen med denne skuremaskinen så merket jeg at jeg var litt rusten i måten å føre skuremaskinen frem og tilbake over gulvet på. Det er en teknikk for dette også. Det er kanskje ikke så rart ettersom jeg ikke har tatt i eller rørt en slik maskin siden 2012. Ble bittelitt overrasket over det, for jeg hadde trodd at det var som å kjøre bil…. Har du først fått det inn i fingrene/bena ja så sitter det og du kan det for alltid liksom…… Eller det samme med å sykle. Men der tok jeg feil dere. Det var litt rustent, men med litt trening så hadde jeg vært raskt inne i det igjen. Men så kom jeg på å tenke på en ting til mens jeg holdt på med denne skuremaskinen. Hvor rusten er det mulig at bilkjøringen min er blitt tro….? Jeg våger ikke å tenke tanken på det. Jeg som har sertifikatet, men som ikke hverken har tatt i et bilratt eller sittet bak rattet på en bil siden jeg flyttet til Oslo 30 juni 2006. Jeg har virkelig ikke kjørt noe bil siden da. Ikke en eneste gang mens jeg har vært hjemme på besøk hos mine foreldre på Vestlandet heller. Hjelpes, kanskje jeg skal prøve på det når jeg reiser hjem til mor og far den 21 denne måneden. Det spørs vel om de våger å slippe meg til bak rattet og…..

Morro var det i alle fall å leke seg rundt på gulvet med denne maskinen i dag. Og det er slett ikke noen billig maskin jeg har lekt meg med i dag. Denne skuremaskinen koster circa 30.000 kroner. Ganske kostbare greier.

Her er jeg da i full sving med skuremaskinen inne i messen. Jeg var her akkurat begynt med skuringen så det var ikke akkurat så mye «søl» og se nå i begynnelsen. Men det ble både mer vann og skum etter hvert. Viktig med nok vann for å gå løsnet opp det som ligger fast i gulvet.

Genial denne skuremaskinen her da den er automatisk og uten ledning. Perfekt når man slipper denne ledningen som fort kan komme i veien når man holder på, og ikke minst fort kan komme inn under maskinen…. Og plutselig så har man en kortslutning…. Så elektriske varianter anbefaler jeg ikke.

Det som også er genialt med denne automatiske/batteridrevne skuremaskinen, er at den selv doserer ut rikitg dose med vann og kjemikalie. Og også har «en suge opp» funksjon når den er ferdig med skuremaskinen. Langt fra alle skuremaskiner har disse funksjonene. Jeg er fra før vandt til å skvette rundt med vann og kjemikalier når jeg skuret. Noe jeg også gjorde på fagprøven i 2012. Så teknologien går fremover på dette i rengjøringsutstyret også. Og det er bra.

Min makker og gode kollega Bodil var den som foreviget det hele mens vi holdt på inne i messen etter lunsj. Jeg foreviget også Bodil da hun gjorde dette. Hun hadde forøvrig aldri tatt i en slik maskin, og heller ikke skuret et gulv med en skuremaskin. Hun klarte det riktig så bra syns jeg.

Ha en nydelig dag.!

Garman. ❤️

Et aldri så lite jubileum – Jeg feirer 11 år offshore.!

Denne gutten her har 11 års jubileum i dag. Og i skrivende stund er jeg på jobb på riggen Transocean Enabler på feltet Trestakk, circa 50 minutter fra land med helikopter fra Kristiansund. Dette bilde tok jeg av meg selv nå nettopp ute på jobb. 

I dag er det et aldri så lite jubileum for meg. For akkurat på denne dagen for 11 år siden, altså 14 august i 2008 så hadde jeg min aller første tur offshore. Min aller første tur ut på en norsk oljeinstallasjon noen gang. Jeg husker at jeg var rimelig nervøs den første turen jeg skulle reise ut. Og det var kanskje ikke så rart. Rart med det når man skal utforske det ukjente som offshore livet for meg den gang var. Ikke bare skulle jeg reise offshore og på en norsk oljeinstallasjon for første gang. Men det å fly helikopter for å komme seg på jobb, hadde jeg heller aldri gjort før. Det var også aller første gang. Så her var mye nerver og nervøsitet husker jeg.

Jeg hadde min første utreise fra Stavanger helikopter terminal på Sola, litt utenfor Stavanger. Ettersom det var min aller første tur offshore ble jeg møtt av en av kontorets ansatte i NOC som jeg jobber for. (NOC holder også til på Sola med sine kontorer.) Han het Erling, og han kom med litt diverse verneutstyr som jeg måtte ha med meg offshore. Men han var der også for å passe på at jeg fikk sjekket inn og at alt gikk som det skulle for å få meg avgårde på min første offshore tur. Og det gjorde det. Det var forøvrig Erling som intervjuet meg på telefon og som til slutt ga meg jobben offshore. Jeg har spøkefullt spurt ham om siden den gang, om han angret på å ha ansatt meg i NOC. Da svarte han kontant nei at det hadde han ikke angret på. Betryggende for meg å høre/vite det også. Noen år senere jobbet jeg og Erling på samme rigg sammen. Og da nærmere bestemt på en rigg som het Scarabeo 5, en rigg som et italiensk selskap både dreiv og eide den gang. Vi jobbet sammen i litt over ett år der.

Den første installasjonen jeg jobbet på Offshore var faktisk ikke en flyterigg eller en plattform. Det var en gedigen båt som het Alvheim. Jeg husker det som om det hele skjedde bare for noen timer siden. Jeg var rimelig stresset på min første tur offshore. Men det er helt normalt. Når alt er nytt og man ikke vet hverken rutiner på hvordan ting skal være og er, nye kollegaer og mere til, ja da kan man jo bli stresset av mindre…..

Siden 2008 har jeg vært innom en rekke flyterigger, og jobbet mer eller mindre over hele Nordsjøen, langs hele vårt langstrakte vakre lang. Rigger jeg så langt har vært på er Alvheim, Songa Delta, Mærsk Reacher, Mærsk Gallant, Scarabeo 5, Mærsk Innovator, Transocean Equinox, Transocean Enabler og enda flere til.  En maassssse flotte hyggelige mennesker har jeg møtt. Og noen har til og med blitt gode venner av meg den dag i dag. Og for ikke å snakke om erfaringene disse riggene har gitt meg.

Jeg har ikke angret ett eneste sekund på at jeg begynte å jobbe offshore. Faktisk ville jeg ikke vært denne noe spesielle livsstilen oruten. Jeg blir like imponert hver eneste gang jeg sitter på helikopteret på vei ut i Nordsjøen og ser de små opplyste byene med oljeplattformer som ligger rundt omkring i Nordsjøen. Og ikke minst veldig stolt over å få være en del av en av Norges desidert største og viktigste inntektskilder til det norske folk og den norske stat. Folk får si hva de vil, men velstanden i Norge hadde aldri vært den samme som i dag dersom ikke oljeeventyret som startet på 70 tallet og frem til i dag hadde skjedd. Hva slags liv hsdde vi hatt i dag tror dere dersom oljen ikke hadde spilt en så viktig rolle for Norge som det den fortsatt gjør.? Hvordan hadde livene våre sett ut.? Hvordan hadde livene våre vært.? Aldri om velstanden i de norske hjem som vi ser i dag hadde vært det den er nå, dersom 4 tiår med norsk oljevirksomhet ikke hadde vært en realitet. Og fortsatt tror jeg oljen vil være viktig for Norge og verden forøvrig. Kanskje ikke full så viktig i fremtiden som i dag. Men at vi trenger ikke og gass uansett er jeg helt bombesikker på.

Til slutt håper jeg at jeg minst får 11 år til offshore å jobbe. Og gjerne i det samme firmaet som jeg er i nå. Trives veldig godt i NOC. Og det andre er om helsa holder. Det er knalltøft å jobbe offshore i cateringen, så om nakke, skuldre, rygg og knær holder ut, så kommer jeg til å bli værende offshore. Ja, hvorfor ikke.

NOC = Norsk Offshore Catering AS.

Gratulerer til meg selv Garman med 11 års jubileet..!

Garman.❤️

 

Bruken av falske stearinlys – Det styggeste jeg ser.!

Jeg satt i pauserommet i dag ved 10 kaffen som vi har daglig her offshore. Hele cateringen satt her. Normalt sett så har vi alltid litt taklys på, men i dag satt vi der nærmest i stummende mørke. Den eneste belysningen som var, var et sånn stort falskt, kunstig (eller kall det hva du vil) stearin kubbelys på det ene av to små smale bord som står her. Mens vi satt her så tenkte jeg bare med meg selv. «Hjelpes så stygt det er med slike kunstige stearinlys som det der.» Det er det ene, og ikke for å snakke om, men det er jo så utrolig populært med den slags type lys også….. Ikke skjønner jeg det at folk faktisk vil ha dette inn i hus. Jeg har selv fått flere slike lys. Både av min kjære mor og av venner. Og vet dere hva, jeg har ALDRI tatt denne typen stearinlys i bruk. Rett og slett fordi jeg syns det er så utrolig stygt med en slik kunstig belysning. Etter en stund har jeg regel rett kastet de «rett i søpla» eller gitt de bort til andre som liker den slags type lys. For meg så ser disse lysene ut som lys man setter ned på gravene på gravplasser til folk. Selv personlig vil jeg ikke se disse lysene innafor leilighetens fire vegger hjemme hos meg. Jeg bare hater de lysene der. Blant annet også på grunn av den unødvendige og vanvittige bruken av batterier som brukes til den slags type lys. Tenk på hvor mye batterier som brukes bare i dette landet på disse lysene. Så i disse miljøtider der alle blir bedt om å tenke miljø så tror jeg disse kunstige lysene er mye verre å bruke enn vanlige stearinlys…Det er nesten så jeg vil gå så mangt og si at det er miljøbomber deluxe med disse lysene….. Blant annet på grunn av den vanvittige mengden batterier som brukes. Og ikke minst hvor sløve vi er til å kaste/levere disse brukte batteriene i riktig avfallshåndtering. Veldig mange i de private hjem kaster fortsatt batteriene rett i søppelbøtten for matavfall når gamle batterier ikke lenger virker….. Her på jobb offshore er det strengt forbudt å kaste batterier i søpla. De skal kastes i egne avfallsdunker. Deretter i en egen beholder/container ute på deck. Så leveres de videre med båt inn til land. Og blir så tatt videre hånd om der. Dessverre så er trenden den at mer og mer av det butikkene selger fra sine butikker, jo mer batteriprodukter er det blitt…. Lyslenker, lamper, leker, stearinlys, og masse mer.

Nå skal jeg ikke bare svartmale disse lysene. Og jeg er heller ikke i mot at folk bruker disse lysene. I visse sammenhenger er disse lysene supre. For eksempel, her ute offshore på plattformen jeg jobber på så er disse stearinlysene den eneste typen stearinlys som er tillatt. Levende lys er strengt forbudt. Så da er det greit å bruke «nødløsningen» når det kommer til bruk av stearinlys. Det er på grunn av HMS, altså på grunn av sikkerheten ombord på plattformen. Altså et sikkerhetsspørsmål at levende lys er totalt forbudt. Så den går jeg med på. I store folkemengder og tilstelninger der det brukes kunstige batteridrevne lys er disse lysene supre. Med masse folk er det fort gjort at brann/branner kan starte på grunn av uforsiktig bruk av levende lys. Det vil uansett alltid være en risiko med levende lys, med eller uten mange mennesker til stede. Det er ild vi faktisk prater om. Og det vet alle at det er. Og det er ikke noe man leker med. Og så lenge levende ild/flamme er til stede er det også alltid en risiko for at ting kan skje uavhengig av hvor mange folk som er til stede. Det trenger ikke å være noen folk tilstede heller…… Så sånn sett er kunstige stearinlys en glimrende idé.

Men jeg skulle nok etter hvert ønske at butikkene hadde begynt å tenke litt mer annerledes mot oss forbrukere og miljøet på hva de selger til oss. Det er  jo ikke bare vi forbrukere som bør tenke på miljøet. Men også de som selger det vi som forbrukere kjøper. Det blir for enkelt å bare skylde på forbrukeren når de som selger produktene til oss også bør ta sin del av ansvaret. En stor del av ansvaret syns jeg. Det er tross alt de som selger det til oss. Og det er de som liksom «bestemmer» hva som skal selges til/mot oss som forbrukere. De lager produkter som de håper på og tror at folk vil kjøpe. Prøve å kutte ned på produkter som inneholder batterier hadde vært fint. Det har vel aldri vært mer batteri produkter i butikkene enn det vi ser nå i dag.? Det bugner jo. Eller hva tror du.? Eller Men også generelt lage produkter som er mye mer vennlige for miljøet. Men hva og hvordan skulle man gjort det.?

Dette er typen kunstig stearinlys jeg prater om. Eneste pene med dette lyset er selve fargen på lyset. En varm farge. Mange ganger er disse lysene med en sånn kald belysning, at jeg nærmest begynner å fryse bare av å se på dem…….

Batterier som brukes i et av de kunstige stearinlysene ombord her. Mye unødvendig bruk av batterier for og si det litt forsiktig…..

Ved alle avfallsstasjonene i de fire etasjene så har vi egne bøtter med lokk til alle typer batterier som de kastes i. Dette er jo spesialavfalll og skal som alle vet ikke kastes i matbefengt avfall…..

Garman.❤️

Hvorfor jobber jeg på oljeplattform i nordsjøen – Er det virkelig verdt det.?

FOR et maraton som det har vært i dag. Hjelpe meg for et kjør. På tirsdager og onsdager så har vi helikopter med nye folk som skal på jobb ombord her på riggen. Og det er greit nok. Men på disse to dagene så lander helikopteret veldig tidlig. Det lander allerede rundt klokken 06.30. Når jeg da begynner på jobb klokken 06.00 så er det litt av et rotterace jeg og Bodil må i gjennom.(Bodil er min makker). I løpet av den stunden fra klokken 06.00 – 07.30 så hadde jeg 14 lugarer som det skulle byttes sengeskift på, legges inn nye og rene håndklær på. Og i tillegg vaske ut av lugarene. Da skal alt tas. Både pulten, lampene, gulvet, spyling av bad og badegulv. Rengjøring av speil og skap, pluss skuffer og skap inne på lugaren. Og polering av alt blankt i dusjen. Og uten om det hadde jeg i dag 7 lugarer jeg måtte rengjøre før klokken 07.00 slik at de som jobber natt kan gå å legge seg med en gang dersom de vil det.

For en «flying start» som det er med disse morningene her. Man får ikke en gang tid til et lite sukk en gang før man må kaste seg over rengjøringstrallen og lugarene og få ting unnagjort. Jeg blir skikkelig varm og nesten litt gjennomsvett av et slikt maraton og stress som det også er så tidlig på morningen. Da klokken var 07.30 så kom de nye folkene som var kommet ombord ned for å innlosjere seg på sine lugarer. Og jeg hadde ikke mer tid til disse lugarene enn at jeg rakk å bli ferdig til de kom og ville inn. Jeg holdt på med å tørke gulvet på siste lugaren da de kom veltende nedover trappene og til sine tildelte lugarer. Så det var vel god «timing» vil jeg si. En «timing» med mye stress i. Torsdag og fredag kommer helikopteret litt senere ut på dagen. Da har vi mye bedre tid og det er ikke så stressende som tirsdag og onsdag da det er veldig tidlig flight…

Det å jobbe i cateringen på en oljeplattform er alt annet enn en lett jobb. For de som trodde det var det. De tar virkelig feil. Det er knallhardt og intenst på alle vis. Og har du ikke helsen din 100 % i orden og er flink til å trene og å være aktiv og er glad i å ta i et tak. Ja, da har jeg bare en ting å si. La da være med å søke på en jobb offshore. Da er ikke dette noe for deg. Her kreves virkelig ståpåvilje, høyt tempo til en hver tid og «gøts». Det er mer enn nok folk som slenger inn søknader i håp om å få en jobb offshore uten at de vet hva de går til i det hele tatt. Men vit da at det ikke er «noen dans på roser» å jobbe her ute. Det er beinhardt fra morgen til kveld i 12-14 timer hver eneste dag. Og det gjelder nesten uansett stilling du har offshore. Spesielt godt etter diverse nedskjæringer i oljeindustrien offshore har man merket det voldsomme presset som vi har her ute i Nordsjøen nå.

Men så er det helt sikkert noen av dere som leser dette innlegget som tenker som så. «Jaja, deg er det ikke synd på som har så mye fri «hele veien.» Og det har heller ikke jeg sagt. Faktum er at de 14 dagene jeg er offshore så jobber jeg minimum 168 timer. Dette antallet timer har du som landkrabbe på 4 uker/1 måned. Det andre er at etter endt arbeidsperiode, (altså 2 uker») offshore så trenger man den første uken når man kommer hjem/har kommet hjem til å komme seg til hektene på. Det tar noen dager. Men dersom man har gått natt oppi denne turnusen så tar det enda lenger tid å komme til hektene også, før de fleste av oss klarer å fungere et tilnærmet godt liv igjen. Det tredje er at man ofrer utrolig mye når man jobber her ute. Man går glipp av så mye familiære ting, tilstelninger, konserter, bursdager, helligdager og masse mere til når man jobber offshore at det er nesten ikke til å tro. Selv med såpass mye fri så gjør man det. Og flere ganger har jeg lurt på om det å ha denne jobben offshore er verdt det.? Det er et spørsmål som oftere og oftere dukker opp hos meg.

Det som jeg også gjerne vil påpeke er at, dersom jeg ikke hadde vært såpass flink med treningen som jeg utfører 5-6 ganger i uken. Så kan jeg si med en gang at da hadde jeg ALDRI hatt denne offshore jobben som jeg har i dag. Jeg hadde rett og slett ikke holdt det ut så tøft som det er. Litt styrketrening, kondisjon og svømming hjelper i alle fall veldig på min kropp og det å unngå yrkesskader. Det er sååå mange i cateringen i mitt firma som jeg jobber for som sliter veldig med nakke, skuldre, hals, armer og ryggplager. Jeg har ingenting av dette. Med riktig trening og øvelser mot dette tror jeg det hjelper meg veldig. Også på lang sikt. Hva tror du.?

Tenk litt på dette…. Dersom jeg skulle jobbe i nordsjøen til jeg blir pensjonist. Altså til jeg ble 67 år gammel. Da vil jeg ha jobbet offshore i 37 år. Som igjen betyr at jeg har tilbrakt 1/3 av mitt liv på en stålbunkers langt til havs. Altså i litt over 12 år uten mulighet til hverken å komme seg hit eller dit eller fra plattformen. Jeg har liksom vært «innesperret» på en «ståløy» i 12 år. Og DET er mye det. Det er mange år å «kaste bort» når man har et så kort liv som det vi alle har. Og ikke minst borte i fra opplevelser, familie, venner, det sosiale liv og mere til. Det er utrolig hvor mye man faktisk går glipp av når man jobber offshore. Kanskje litt vanskelig å forstå dette for den/de av dere som ikke selv har en jobb offshore…..

Når det er sagt så har jeg og alle vi som jobber offshore valgt denne noe spesielle livsstilen selv. Så synd på oss er det jo ikke. Det er jo bare å finne seg noe annet å jobbe med dersom man ikke vil jobbe offshore. Og selv om tankene mine mer og mer nå streifer mot en jobb på land. Så tror jeg ikke jeg vil det. Hadde det vært en jobb der jeg gikk noen dager på og hadde en uke fri eller lignende i perioder så kunne jeg vurdert det å ha en jobb på land. Men tanken på det å gå låst/slavisk på jobb hver bidige dag fra for eksempel 08.00 – 16.00 orker jeg ikke tanken på. Og dessuten tror jeg at jeg ville ha slitt med å jobbe slik som folk flest gjør på land nå. Veldig mange offshorefolk som begynner på land sliter tungt med å jobbe på land….-særlig dersom de har er langt offshore liv til havs….Og ikke bare det, men når jeg hadde jobb på land så klarte jeg aldri helt å legge jobben i fra meg. Den lå og i bakhodet hele tiden å «murret». Helt annerledes er det når jeg er ferdig med 14 dager på jobb offshore. Når jeg setter meg ombord på helikopteret og det letter fra plattformen så kobler jeg helt ut og klarer å legge jobben i fra meg og slipper å tenke jobb de neste 4 ukene som jeg da har fri. Og det er en ubeskrivelig deilig følelse. Mange av oss som jobber offshore sier at dagen man reiser hjem er den beste dagen av dem alle. Man vet man slipper å tenke jobb, jobb, jobb. Man vet man skal ha fri. Man vet man kan styre livet sitt de neste 4 ukene akkurat som man vil….. Og det beste av alt man slipper å ha jobben hengende over seg hver eneste dag.

En sliten herremann i dag etter et maraton med sengeskift, utvask av lugarer. Kjenner jo etter hvert også at dette er en jobb for meg som blir tøffere og tøffere for hvert år som går.

Denne ENE gedigne haugen med sengetøy, håndklær og puter er fra min etasje hvor jeg har hovedansvaret for rengjøringen av 64 lugarer. Jeg tror vi var oppe i 9 røde sekker med bare sengeklær og håndklær denne dagen. I tillegg til en masse privattøy, kluter, mopper, puter, dyner, madrassbeskyttere, kjeledresser og mye mere til som skulle rengjøres i vaskeriet. En voldsom jobb når dette da også skal tørkes, brettes og trilles ut igjen på stasjonene.

Kokken Jack er her i full sving med å spyle ned mer eller mindre hele kjøkkenet. Litt av en jobb som dette her er.

Og ikke nok med det. Hver onsdag er det full nedvask av bysse/kjøkkenet. Da er det rengjøring  av vegger, tak, gulv, rister og sluker i gulv. Rengjøring av frityren. Rengjøring av hyller, kjøleskap og vifter. En stoor jobb som tar rundt halv annen time. Da er alle i cateringen som jobber dag med på dette og hjelper til. 5 stykker er vi da.

Så om du har lyst til og vurderer å søke en jobb offshore, uansett stilling, vit da at det er en knalltøff bransje du søker jobb i. Og om du er tøff nok til å takle en slik type jobb. For psyken din må også helt klart være 100 % på plass om du vil jobbe offshore.

Garman. ❤️

 

Lær deg førstehjelp – Du vet aldri når du kan få bruk for det…..!

I går hadde vi som jobber i cateringen førstehjelpsundervisning. Ettersom vi i cateringen er en del av førstehjelpslaget og må ut å bistå sykepleier/medic dersom en ulykke på riggen skulle skje og en eller flere skulle bli skadet. Eller i verste tilfelle skulle dø. Eller om en av de ombord plutselig skulle få et illebefinnende. Da må vi være klare og beredt til å rykke ut og til å assistere sykepleier/medic når som helst på døgnet når hun/han måtte trenge oss til det. Dersom noe skulle skje mens vi er ombord offshore de 2 ukene vi er ombord. Bank i bordet. I de 11 årene jeg har jobbet offshore så har jeg selv aldri vært med på å redde en person. Og heller ikke vært med på å gi noen form for førstehjelp til noen. Heldigvis. Og jeg håper heller aldri at det vil skje. Men jeg har hørt at flere i cateringen opp gjennom årene har vært med på både det ene og det andre av førstehjelp når de har vært på jobb offshore. Også hvor pasient har omkommet og livet ikke sto til å redde. Ulykker skier offshore, og det vil komme til å skje igjen. Selv om det heter at det IKKE skal skje. Vi er bare mennesker. Og mennesker gjør feil. Vi er ikke feil frie. Og sånn er det bare……

På en måte skulle jeg ønske at jeg hadde blitt involvert i en ordentlig førstehjelpsskade/ulykke. For hvordan ville jeg da reagert.? Hadde jeg fått full panikk.? Hadde jeg vært helt rolig og fått til å utføre noe førstehjelp.? Eller hadde jeg klart å hente frem i hodet mitt alt jeg har lært av førstehjelp og klart og brukt det helt fint.? Eller hadde jeg blitt helt paralysert av sjokk og ikke hadde fått til å gjøre noe som helst.? Hvordan tror du for eksempel at du selv hadde reagert/oppført deg dersom det var du som måtte gi livreddende førstehjelp.? Hadde du taklet det helt fint.? Eller fått full panikk.? Det rare er at ingen av oss vet hvordan vi ville reagert og oppført oss i en slik situasjon før man faktisk er oppi en ulykke/førstehjelpsskade. Jeg har tenkt mye på akkurat dette. Og er sannelig ikke sikker på hvordan jeg selv ville ha taklet en slik situasjon. Så derfor kunne jeg faktisk ha tenkt meg å få oppleve en virkelig situasjon for å utføre førstehjelp. Bare for å se min egen reaksjon oppi det hele Men innerst inne håper jeg selvfølgelig at den dagen aldri vil komme. Jeg håper jo ikke at det skal skje noe med en av de 130 personene ombord her. Selvfølgelig ikke. Men man vet aldri.

Det som er mest nærliggende og tro vil skje her ute. Og som det er størst fare for vil skje ombord her. Det er hjerteinfarkt eller hjertestopp. Mye stress, hardt arbeid, intens jobbing i 2 uker og belastninger på kroppen gjør at faren for hjerteproblemer i en eller annen variant kan skje her ute.

Jeg skulle ønske at alle arbeidsplasser, skoler, barnehager, offentlige institusjoner, ja over alt hadde hatt en jevnlig gjennomgang/opplæring av hjerte og lungeredning og grunnleggende førstehjelp. Ulykker, hjertestopp m.m. kan skje hvor som helst og når som helst. Man vet det aldri. Vet du hva du skal gjøre dersom du oppdager en person som trenger førstehjelp.? Hva ville du gjort.? Hvordan hadde du gjort det.? Hvor, hvem og hvordan melder jeg i fra dersom jeg havner oppi en ulykke eller finner en person som trenger førstehjelp nå.? Still deg disse spørsmålene og tenk godt i gjennom de. Og se om du vet hva du skulle ha gjort.? Flertallet vet faktisk ikke hva de skulle gjort i en situasjon der noen trenger førstehjelp.

Derfor mener jeg at dette burde vært obligatorisk opplæring/et eget fag på skolen der blant annet grunnleggende førstehjelp ble lært elevene. Gjerne ofså ute på arbeidsplasser og i de private hjem også. LÆR DEG førstehjelp. Du vet aldri når du kan få bruk for det.

Her er hele førstehjelpslaget samlet. Og det er sykepleieren/medicen min som heter Alice som her er fotografen. Hun er da nærmest/midt i kameraet her. Herlige flotte gjeng å jobbe med.

På disse to bildene ovenfor er jeg og Bodil i full sving med hjertekompresjoner og innblåsninger av luft. Bodil blåser mens jeg tar hjertekompresjonene. Det vil si 30×2, altså 30 hjertekomptesjoner og 2 innblåsninger av luft. Dette øver vi på hver eneste tur vi er offshore, selv om vi kanskje kan dette aldri så godt. Da det er størst sjanse for at noen her ute vil/kan få et hjerteproblem. Det kan aldri øves/trenes nok på uansett hvor god man eventuelt måtte være på hjerte og lungeredning.

På disse to bildene er jeg, Kevin, Bodil og Ine i full sving med førstehjelp. Det var rig.admin. som her var pasienten. Hun hadde slått seg kraftig i er fall og  hadde fått lettere hodeskader og var bevisstløs. Så da fikk vi trent på å legge henne i stabilt sideleie, nakkekrage, og ABC. Medic/sykepleier syns vi var veldig flinke. Temaet for denne undervisningen denne gang var hodeskader.

Bodil har fått på nakkekragen og oksygen. Mens Ine måler pulsen til Iselin. Jeg og Kevin observerer det hele.

På dette siste bildet er vi i full gang med å prøve å finne ut av hva som har skjedd med pasienten og hvor kritisk det hele er. På dette bildet (med ryggen i kameraet) er jeg i full gang med å sjekke om pasienten har påført seg noen skader på resten av kroppen.

Garman. ❤️

 

Gjort ferdig en sånn «nymotens» snickers kake….!

I dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på årevis. Og det var noe som min kjære kollega og makker Bodil ville at jeg skulle gjøre for henne, ettersom hun ikke hadde fått tid til det i løpet av natten og nattevakten hennes. Og det hun ville at jeg skulle gjøre, det var å lage ferdig en Snickers kake som hun hadde laget i løpet av natten på nattevakten sin. Før hun fikk fortalt mer hva det var hun ville at jeg skulle gjøre, så sa jeg nærmest  panikkslagen der jeg stod at jeg ikke hadde hverken laget eller pyntet kaker på mange herrens år. Og i alle fall aldri en Snickers kake. En sånn nymotens kake som jeg hverken vet hvordan man lager eller knapt nok hva er. Ja, en slik kake ville Bodil at jeg skulle pynte å gjøre klar til kakebordet i kveld. Og jeg har heller aldri smakt en bit av en snickers kake. Men hørt om den, det har jeg da i det minste. Nå er ikke jeg en som er så begeistret og glad i diverse kaker. Det har jeg aldri vært. Men ettersom Bodil ville at jeg skulle gjøre Snickers kakene helt ferdige, så syns jeg også jeg pent ble nødt til å smake på kaken, for å få vite hva dette var for noe. Og for å være helt ærlig var nok ikke dette en kake helt etter min smak. Vil vel tro at det er det at jeg ikke er så begeistret for kaker generelt som gjorde at jeg nok ikke var så begeistret for denne kaken heller. Kaken syns nok mange er kjempegod. Den er som snop å regne vil jeg påstå…….

Da har denne gutten pisker krem og kommet godt i gang med å gjøre snickers kakene ferdig. Det var riktigst nok ikke avanserte greier jeg skulle gjøre for å få disse kakene ferdige. Og heldigvis for det, for da hadde jeg sagt nei til å gjøre det, så utrent som jeg er med matlaging og kaker. Selv om jeg er kokk. Kanskje ikke så rart ettersom det er mer enn 20 år siden jeg praktiserte kokke og matlagingsyrket….

Og på dette bildet her var det å drysse på litt Polly peanøtter på kakene. Og det burde jo til og med jeg kunne klare å få til. Og det ser det ut til at jeg gjorde også……

Og her på dette bildet har kakene fått mørk revet sjokolade på toppen. Og det var det hele jeg skulle gjøre med kakene før de skulle settes ut på kakebordet. Så det var ikke så komplisert akkurat……

Og her er det ferdige resultatet da. Syns kanskje det var bittelitt for lite krem oppå jeg….

Garman. ❤️

Gratulerer med dagen Norge – Slik feirer vi 17 mai offshore/oljerigg.! 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Det har også vært tog ombord her på riggen i dag. Da har mer eller mindre alle som kunne og hadde mulighet til det, de gikk i toget. Når de går i tog så går de rundt omkring på  riggen og avslutter det hele ute oppe på helikopterdekket. Og etter det så blir det pølsefest med tilbehør, kaffe og diverse ispinner. Dette også like ved helikopterdekket.

Først og fremst. Gratulerer med dagen i dag Norge, og til alle mine kjære lesere av bloggen min.

Jeg er i år som i fjor ute på jobb offshore på selveste nasjonaldagen vår 17 mai. Ja det er det andre året på rad som jeg er her. I utgangspunktet så gjøre det meg ingenting at jeg er på jobb offshore på 17 mai. Men så er det jo litt rart med det når jeg ser de flotte TV bildene i det fantastiske været i fra Oslo som jeg da hadde feiret 17 mai i. Så kjenner jeg litt på det at jeg gjerne skulle vært hjemme i Oslo og feiret 17 mai. I så flott vær så er det fantastisk å være hjemme på 17 mai. Det er jo. Og når det i tillegg ramler inn med flotte snap videoer og bilder fra venner og familie, som er pynter til fest og kos hele dagen i gjennom. Ja, da får man jo lyst til å feire 17 mai med de. Men sånn er det når man har valgt seg en jobb til havs. Ja, da er det ganske mye man må ofre. Veldig mye faktisk.

Her ute på havet har vi jo også feiret 17 mai. Så klart har vi det. Vi hadde først heisflagging klokken 08.00 i morges, der vi alle sang nasjonalsangen mens plattformsjefen heiste opp flagget. Og etter det holdt en kiten tale for de fremmøtte. Selv var ikke jeg eller noen andre av oss i cateringen til stede på dette. Da vi ikke har tid til den slags. Vi har sååå mye å gjøre på denne dagen. Masse ekstra mat som skal ut til nesten alle måltider. Kl.16 for eksempel, så blir det is, pølser, brus oppe på helikopterdekket. Dette skal da foregå etter at toget er freidig. Ja, det skal gås i tog her ute i havet også. Dette skal begynne klokken 15.30. Jeg skal i alle fall fått tatt noen bilder av dette.

Og ellers så var det middag klokken 18 i kveld. Og da ytrefilet med masse godt til for å nevne en rett. I tillegg et stort dessertbord, godteribord, og softis med ferske jordbær. Så når det gjaldt maten i dag, så var det litt av hvert å velge i mellom. Til slutt i kveld hadde vi bingo, og da med påfyll av en ny runde med godterier og brus. Som vanlig var jeg veldig nær på å vinne. Manglet ett tall flere ganger, men kom ikke helt i mål dessverre og fikk ikke sagt bingo. Får håpe på bedre lykke neste gang. En gang må det jo være min tur også til å vinne.

Her er da store deler av dagmannskapt i full sving med å gå i tog på riggen. Her er de på vei opp trappene og mot helikopterdekket, hvor det og ble tatt et gruppebilde av hele bølingen. 

Trond er her i full gang med å klare wienerpølsene fra Gilde som gjengen ombord skal ha til kaffepausen klokken 16.00. Som dere  ser er Trond veldig glad i pølse for å si det slik….. Jeg visste det var noe med ham…..

Trond som er min sjef og stuert ombord, måtte jo også foreviges ved pølsesjappa hans oppe ved helikopterdekket. Her ble det servert Gilde Wienerpølser, kaffe, og diverse pinneis. Det gikk ned på høykant det meste av det….

Og her er sultne gutter i gang med å forsyne seg med pølser. Stemningen var god og heldig hyggelig blant gjengen. Og det er en alle tiders gjeng som jeg jobber sammen med ombord her. Og supert å få feiret 17 mai med denne gjengen. 

Min makker og kollega Bodil er her i full sving med å pynte kaken som skulle på kakebordet til middagen i kveld. Bodil er utdannet kokk som meg, men både jeg og Bodil jobber som renholdere her på riggen. Vi vil aldri jobbe som kokker mer, hverken jeg eller hun. Det er vi fint ferdige med. Men Bodil hjalp kokken med å pynte denne kaken. 

Bodil er her i full sving med å sette rosene på marsipankaken. Det er Bodil som har laget disse flotte rosene til kalken også. Superfine syns jeg de ble. 

Og her det flotte sluttresultatet av kaken til Bodil som hun har pyntet. Ble den ikke flott syns dere.? 

Her har Kevin kokk klargjort en haug med okse ytrefilet til lett bruning i storpannen på kjøkkenet. Kjøttet er her ferdig saltet og pepret før bruning. Og dette er til 130 personer. 

Her er Christian og en kollega i full sving med å hjelpe oss i cateringen litt. De fyller her på diverse ispinner som vi skulle ha etter togmarsjen ute oppe ved helikopterdekket. Disse to flotte karen hjalp til med å få isboksen opp og ut til helikopterdekket også. Og fikk koblet strøm til også. Slik at isen holdt seg kald. 

Masse krone is og sjokolade ispinner hører selvsagt med til 17 mai. Så dette måtte jo bare til her på riggen også. Utrolig hvor god den der krone isen er da. 

Og her er godteri og kakebordet satt frem til middagen i kveld. Her skulle det være for noen og en hver smak å velge, skulle man tro. 

På disse 3 siste bildene, er jeg, Amporn og Bodil i full sving med å blåse opp ballonger til å dekorere med rundt omkring på riggen. Vi blåser til vi nærmest er blåe i trynet…..-og da særlig jeg som dere kan se…..

En veldig hektisk og travel for alle oss som jobber i cateringen. Slik er det alltid på alle høytidsdagene offshore. Det positive med det, er at dagene da i alle fall går fort om ikke annet…..

Håper du har hatt en fantastisk fin 17 mai feiring i dag. 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Garman. ❤️

En ubeskrivelig vakker opplevelse 130 meter over havoverflaten – UBESKRIVELIG vakkert.!

I går hadde jeg og min kollega Sissel en utrolig hyggelig dag på jobben. En dag helt utenom det vanlige. Vi hadde avtalt med noen av decks gutta ute, om at vi hadde lyst til å ha en omvisning ute. Og da inne i drillerbua hvor hele operasjonen styres for å pumpe opp og lete etter olje og gass på havbunnen. Og ellers rundt omkring på områder som jeg og Sissel ikke har tilgang til sånn vanligvis når riggen er i full drift og operasjon. For øyeblikket er det nedetid ute på deck og i drillerbua. Det vil si at det ikke foregår noen drift eller borring og leting på havbunnen. De holder nå på med masse vedlikehold. Blant annet rengjøring av masse utstyr og vedlikehold som de ikke får tid til mens de er i operasjon. Så det er litt rolige dager for decks gutta nå. Og dermed passet det også utmerket at jeg og Sissel kunne komme ut på besøk for en omvisning. Vi har vært på denne riggen nå i 3 år, og har enda ikke fått en skikkelig omvisning. Så vi syns det var på høy tid nå. Vi skulle avslutte hele omvisningen med å klatre helt opp i toppen av borretårnet. Eller «derricken» som det egentlig så fint heter på oljespråket.

Vi begynte omvisningen inne i drillerbua. Der sitter blant annet drilleren og assistant driller bak spakene  i hver sin gode skinnstol og styrer borreledningene ned i havet. Ikke bare ned i havet men flere tusen kilometer på kryss og på tvers, opp og ned i jordens indre på jakt etter gass og jordens sorte gull. Utrolig teknologi og så fasinerende å se hvor fantastisk teknologien er blitt. Men også for å se hvordan og hva disse drillerne gjør for å få borret ned i jordens indre under vann/sjøen, på jakt etter det som gjør at blant annet velstanden i Norge blant de fleste nordmenn er som det den er i dag….. Nemlig olje og gass. Jeg tror neppe at levestandarden og ytelsene vi har i Norge i dag hadde vært den samme om vi ikke hadde hatt olje og gassvirksomhet i landet. Heller tvert i mot…. Sjømaten alene uten olje og gass hadde ikke vært nok til å opprettholde hverken levestandarden, økonomien og de ytelsene vi har fra det offentlige i dag, tror jeg. Det var iallefall utrolig interessant å se hva drillerene gjorde. Og å se hvor og hvordan arbeidet med å montere alle disse borrestrengene som skal borre nede i havets bunn, hvordan dette ble koblet til og fungerte. Alt ble styrt inne fra drillerbua via flere skjermer og monitorer.

Deretter fikk vi en omvisning ute på selve deck hvor alt utstyr, rør, kroker, løfteutstyr og mere til lå for å kunne gjøre de operasjonene som de faktisk gjør under havet. Jeg hadde ikke det minste anelse om hva det var de pratet om. Men utrolig spennende å høre om. Og jeg skjønner at det krever flere års utdannelse for å skjønne seg på alt det avanserte som vi ble fortalt om her. Det var jo nærmest gresk for meg og Sissel dette og forstå seg på. Vi skjønte svært lite og ingenting av denne avanserte teknologien. Men utrolig morro likevel å få en omvisning her også. Og et innblikk i hva decks guttene holder på med.

Til slutt så skulle vi opp i høyden. Og da mener jeg virkelig opp i høyden. Vi skulle nemlig opp i toppen av borretårnet eller «derricken» som det visst nok heter på fagspråket her ute. Det er en heis som går et stykke opp i borretårnet. Sånn circa halvveis opp til toppen går den. Om du vil kan du ta stigen som går fra borredeck hvor driller guttene sitter og leker seg med spakene og pumper opp oljen, og klatre helt til topps om du vil det. Da kan jeg love deg at du vil være ganske så andpusten når du når toppen. Uansett hvor god form du måtte være i…. Vi gjorde ikke det, men valgte å ta heisen så langt den gikk. Sånn circa halvveis opp i borretårnet det. Så var det å klatre opp stigene til man kom helt opp til toppen. Hverken jeg eller Sissel hadde noen som helst problemer med å komme oss helt opp til toppen.

Sissel var den av oss som klatret opp den aller siste stien opp til toppen av toppen av borretårnet. Hverken jeg eller Sissel har problemer med høyder og er ikke redde for det. Så det gikk fint…. Da det var min tur til å klatre opp så kjente jeg det kriblet litt i magen. Fikk en sånn sommerfugl opplevelse i magen og jo høyere opp jeg kom til toppen jo mer kriblet det. Og på toppen av masten i borretårnet var utsikten mildt sagt ubeskrivelig vakker. FOR EN UTSIKT. Der ligger vi med en oljerigg som veier flere titalls tusen tonn og flyter midt til havs. Og 130 meter over havoverflaten i ei syltynn mast står jeg og beundrer den mest fantastiske utsikten som jeg noen gang har sett. Hjelpe meg så fantastisk flott. I strålende solskinn og med knallblå himmel hvor enn jeg så rundt meg oppe i masten og med blått både under meg og over meg så langt øye kunne se, var dette mildt sagt en ubeskrivelig følelse. Det føltes litt som om jeg svevde litt i toppen av masten, der den svake brisen kjentes mot kroppen min mens jeg speidet utover det store åpne havet i finværet. Og det, på utrolige 130 meter over havoverflaten. Fantastisk. Mens jeg sto her oppe i toppen kunne jeg se naboplattformene Åsgard A og B. Og plattformene Heidrun og Kristin ligge på rekke og rad ikke så langt unna plattformen som jeg jobber på. Et utrolig syn å se dette fra denne høyden og denne utsikten. Jeg er glad jeg ikke har høydeskrekk på noen måte, for da hadde jeg aldri fått oppleve en slik fantastisk opplevelse og utsikt fra toppen av toppen av plattformen jeg jobber på. Ubeskrivelig kult og vakkert. Dette tror jeg ar mange som jobber på land også hadde likt……

I de 11 årene jeg har jobbet offshore nå, så er dette mitt andre besøk i toppen av borretårnet/derricken. Sist jeg var oppe i toppen var på riggen Mærsk Innovator. Det er mange år siden nå. 7-8 år siden må det iallefall være tror jeg. Så da var det på tide at jeg fikk gjort dette igjen i går. Og jeg elsket det.

Og her da helt i toppen/typen av denne tynne masten med rød sirkel rundt var jeg og nøt den mildt sagt ubeskrivelige utsikten i fra. Syykt fantastisk. Se bildene under. :))

Her er jeg da omsider endelig på toppen borretårnet/derricken på riggen som jeg er på. Godt over 100 meter over sjøen, og på riggens aller høyeste punkt. I masten på bortetårnet/derricken. Intet mindre en spektakulær utsikt fra her. Helt rått og ubeskrivelig vakkert.

Her er jeg nesten kommet meg helt til toppen i masten på borretårnet/derricken. Bare et par trinn unna for å nå målet…..

Her har jeg akkurat tatt mine to første steg på vei ned igjen fra masten i borretårnet/derricken.

Og her er jeg på vei ned fra masten i Borretårnet. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å gå ned herfra igjen. Men kunne jo ikke bli der heller i all evighet….

Til slutt håper jeg ikke at det blir lenge til jeg kommer opp i toppen av bortetårnet/derricen igjen. Det er altså så fantastisk rått å stå i toppen her og føle deg fri i luften og høyden som er her oppe. Samtidig med den utsikten som ingen ende vil ta er bare så maagisk.

Garman. ❤️