Reisebrev Brasil – Forflyttet meg til Natal – FOR en pisselukt – Grusom airconditio – Hostel Che Lagarto – Verdens største cashewnøttre – Disguting Motel – Overraskende busstur.!

I går satte vi kursen mot Natal. Jeg, min nevø Vemund. Og brasilianske Vittou og Miguel fra storbyen Mannaus i regionen Amazonas. Ikke i selve Amazonas jungelen, men regionen Amazonas ligger byen Mannaus……Vi 4 gutta på tur tok taxi fra Taiba og til Fortaleza, i går klokken 18.00.  Vi måtte her vente i en god time før vi fikk satt oss på bussen videre fra Fortaleza og til Natal. Vi skulle ta nattbussen. Den gikk klokken 21,00 fra Fortaleza. Og bussturen til Natal tok 9 timer. Jeg hadde i flere dager gruet meg i hjel til denne lange bussturen. Og det rett og slett fordi når jeg tidligere i mens jeg har vært her nede, og sett hvordan de fleste bussene her ser ut. Ja da tror jeg noen og enhver kanskje hadde gruet seg til en 9 timers busstur. Overraskelsen var STOR for og si det litt mildt, når vi ankom plattform 16 på bussterminalen i Fortaleza. For der sto ikke mindre enn den megaflotte dobbeldeckeren av en buss. Iallefall var den veldig flott utenpå. Og jeg ble ikke akkurat mindre overrasket da vi entret og gikk inn i bussen. Den var kjempefin. Og aldri før har jeg heller sett eller hatt bedre seteplass og benplass enn det jeg hadde på denne bussturen. Og ikke bare det, jeg tror heller aldri at jeg har sittet i noen buss som hadde så gode seter. De var i tillegg skikkelig brede og gode, og man slapp og sitte trangt. Og med min nevø som er nesten 2 meter høy, ja da var hver minste lille cm mellom stolradene kjærkommen plass for ham. Har aldri sett at vi i Norge har så flotte busser som dette på lengre distanser jeg. Godt mulig at det kanskje eksisterer i Norge også…. Men jeg har aldri sett det. Har du.?

Det eneste negative både jeg og min nevø må trekke frem her, var den vanvittige airconditionen som de hadde ombord på bussen her. Hjeeelpes vel. Hverken jeg eller min nevø hadde tatt med oss noe pledd av noe slag som vi kunne vikle oss inn i. Det hadde derimot stort sett hele bussen forøvrig gjort. Så vi skjønte jo det jeg og min nevø, at noen vandte bussturister i Brasil, det var vi så definitivt ikke. Ikke i det hele tatt. Det var altså så kaldt i den bussen, at her måtte jeg tre over meg hver eneste T-skjorte som jeg hadde med meg i sekken, eller finne på noe annet lurt. Jeg kom da på at jeg hadde pakket på meg et relativt stort håndkle i sekken min. Og det samme hadde min nevø gjort også. Så jeg reiste meg opp og tok hånklærne frem slik at vi kunne vikle de rundt oss. Og dermed så overlevde jeg denne bussturen også……. Vanligvis så får jeg aldri sove når jeg setter meg på et eller annet kollektivt transportmiddel. Men denne gangen sove jeg i flere timer på veien til Natal. Riktig nok ikke tungt, men av og på soving. Også her ble jeg overrasket, for jeg må vanligvis ha det bomstille når jeg skal sove noe sted. Kanskje var det de magiske stolsetene i bussen som gjorde utslaget.? Hvem vet….:)

Vi ankom Natal busstasjonen da klokken var passert noen minutter over 6 torsdags morgen. Ingen av oss var da særlig trette, ettersom vi alle hadde sovet relativt greit på bussen sørover til Natal. Miguel hadde ordnet med Uber taxi så den fraktet oss til Hostellet som vi skulle bo på. Ikke langt fra Ponta Negra Beach stranden. Hostellet vi skulle bo på ankom vi rett før kl. 07.00, og da var vi altfor tidlig ute, og fikk ikke sjekket inn på rommene våre. Innsjekken var ikke før klokken 14.00, så vi hadde maaange timer på oss å slå i hjel før vi fikk sjekket inn. Vi satte bagasjen igjen på hostellet, og gikk så de 7-800 meterne det var for å komme seg ned til stranden. Her gikk vi nesten hele stranden frem og tilbake til endes. Utrolig flott strand så da bare måtte vi utforske den litt. Etter hvert satte vi oss ned og tok en kokosnøtt. Det hører til når man er på slike vakre steder som dette i Brasil. Vi badet også mens vi satt her. Maaagisk deilig og helt vanvittig deilig temperatur i sjøen. Noe annet er jo ikke å vente her nede. Noe annet ville jo vært fullstendig rart….Vi ble værende på stranden i flere timer, spiste lunsj før vi så omsider endelig kunne gå tilbake til hostellet å sjekke inn.

Jeg er jo av den typen da, som overhode aldri har likt å overnatte på et hostel. Jeg gjorde det en gang da jeg besøkte Helsinki for noen år siden. Men da oppgraderte jeg rommet slik at jeg fikk ha hele rommet for meg selv de dagene jeg var der. Denne gangen er det da Miguel og Vittou som har ordnet med overnatting her i Natal. Jeg har ikke lagt meg oppi det. Det er de som kjenner byen og landet og som snakker språket og allting så dette overlot jeg til dem. Kanskje burde jeg ikke ha overlatt dette ansvaret til de……

For da vi ankom hostellet med Uber taxien, så stoppet taxien for det første et lite stykke unna, slik at vi gikk de siste 100 meterne opp til hostellet. På vei opp til hostellet så sier plutselig Miguel, «der er det, der.» Jaha hvor tenkte jeg. Ingenting som jeg kunne se der han pekte som var i nærheten av å ligne et hostel. Jeg så bare en svær murvegg tildekket med diverse reklameplakater og en haug med store grønne trær over der igjen. Ikke før vi var kommet helt opptil porten til hostellet så jeg at det sto et skilt utenfor på den hvite delen av murveggen med den sorte påskriften  “Che Lagarto.” Vel inne av porten kom vi til en koselig uteplass, der folk satt og inntok frokosten sin. Den så også veldig fristende og tiltalende ut. Det samme var resepsjonen. Ganske så tiltalende og fin. Men så dere, så begynner det å gå heeeelt «bananas» i topplokket hos meg. Da vi hadde fått utlevert nøkler til rommet vi skulle innlosjeres på, og resepsjonisten guidet vei en etasje opp. Ja, da nærmest holdt jeg på å kaste opp av vemmelse på vei opp trappene. Det stinket så med piss på vei opp de trappene, gjennom korridoren på vei til rommet vi skulle inn på. Mens jeg med meg selv samtidig tenker med meg selv at «ikke la det stinke piss» inne på det rommet også.» Resepsjonisten åpner og forklarer og forteller om både det ene og det andre på portugisisk mens han famler og roter litt med å få opp den hersens døren han ikke klarer å få opp fort nok i mine øyne. Alle går inn før meg, og når det da er min tur til å gå inn, får jeg et nytt sjokk slengt i fleisen. Ikke bare skal jeg bo på er hostel som stinker piss, men jaggu meg skal jeg søren meg ta ligge inne på et ti manns rom også. TTIII mann. Det er rett før jeg snur i døren og nekter å overnatte på dette rommet. Jeg går inn på rommmet og det stinker jo selvfølgelig piss her også som det står etter. Og når jeg kommer til badet tar det bokstavlig talt helt av. Jeg trodde ikke stanken kunne bli verre, men det skal jeg love dere at det var der inne på det badet. Så til gangs også. »Herregud tenkte jeg, skal jeg virkelig måtte liggge her å sove å trekke inn intens pisselukt mens jeg sover.? Da vil jeg jo mest sannsynlig være rimelig bedøvet imrg. Ja det spørs om ikke den pisselukta da har slått meg helt ut.?» Det var det jeg tenkte. De andre 3 gutta tror jeg ikke en gang registrerte denne pisselukta. Fordi de har hverken kommentert det eller sagt noe som helst on dette. Greit jeg er homo altså og med homonese. Men hvordan i svarteste huleste skal jeg klare å sove her en natt med denne lukten..? I skrivende stund funderer jeg fortsatt på dette. Og i kveld  når vi skal ut å spise så må jeg nevne dette for gutta også. For å høre om de har tenkt det samme som meg. Og ikke våget å si noe….. Får også litt « flashback» til da jeg var i militæret i året 1999-2000, da vi var 8 stykker som delte rom sammen det året. En minnerik og flott tid som det militæret for all del var. Men jeg hadde vel håpet på at jeg ikke skulle sove på rom med så mange menn igjen.

Og ikke nok med det. Men som jeg sa så har vi fått et 10 mannsrom, og det verste er at alle sengene også er opptatte. Hjelpes hvordan skal dette gå.? Hverken jeg eller gutta mine snorker eller noe sånn, så da håper jeg bare de andre 6 også, herregud 6 til ikke snorker og bursover som noen andre burugler. Hjelpes som jeg gruer meg til denne natten her. Hadde det bare vært oss 4 gutta på et 4 mannsrom, ja det hadde vært noe helt annet. Men ikke dette greiene her altså. Godt mulig jeg er fryktelig negativ nå, men det får så være. Hjelpes jeg angrer veldig på at jeg ikke «blandet meg inn» i den reservasjonen Miguel og Vittou foretok seg tidligere i uken angående dette hostellet. Hjelp.

Men ok, nå får jeg bare holde ut både pisselukt og 10 mannfolk. Sovne i sengen mens den intense pisselukta farer inn og ut av  neseborene mine natten i gjennom. Hjelpes. En oppdatering om hvordan natten på hostellet her har vært, kommer imrg kveld. Det vil si, dersom jeg overlever natten og ikke blir kvalt av pisselukt. Gud bedre.

Sånn utover det har vi i dag vært og sett på verdens største cashewnøttre. Et virkelig fantastisk syn. At et nøttetre kunne bli så enormt stort hadde jeg ingen anelse om. Ikke fikk jeg med meg hvor gammelt eller noe dette cashewnøttreet er heller, da det meste av informasjon sto på portugisisk. Men spiller ingen rolle. Skal du til Natal en gang bør du få med deg dette treet. Det er en stor turistattraksjon her i Natal, og det skjønner jeg godt at det er…….Her sitter jeg og min nevø Vemund klare i den flotte bussen i Fortaleza, rett før avreise til Natal klokken 21.00. Ble litt forsinket avgårde. Klokken var vel nesten 21.20 før vi kom oss av sted.Her er et bilde av, ja et halvdårlig bilde av de flotte og gode setene som var i bussen. Myke og knallgode seter. Og med ordentlig god benplass. I tillegg kunne setene legges nesten helt flatt ut/helt ned bakover. Magisk. Og her sitter ei forfrossen skrulle da, som pakket seg inn i det store håndkleet han heldigvis hadde vært så lur og tatt med seg. Altså det vil si meg.Og her da er hostellet…..Klarer du å se det.? Klarte ikke en gang å se at det var noe som lignet på hostel jeg. Og heller ikke navnet på godteposer før jeg var helt oppe ved porten. Ser du navnet på hostellet på dette bildet.? På disse to bildene ser dere noe av stammen(e) på dette cashewnøttreet som bølger og strekker seg på kryss og tvers og i alle retninger. Både over og under og i bakken. Dette er bare en liten brøkdel av stammen man ser. Det er mye mer rundt fra alle kanter og lenger inn fra hva som ses på disse to bildene. Virkelig et fantastisk skue, selv om det bare var et tre. Dessverre var treet uten frukter på denne tiden av året…..Og det grønne teppet av blader på bildet under, viser  bittelitt hvor enormt stort dette cashewnøttreet er. Dette er bare en liten brøkdel av teppet. Treet strekker seg et par hundre meter inn i skogen, tro det eller ei. Og er verdens desidert største cashewnøttre. Fantastisk.Og jeg måtte jo selvfølgelig også prøve å forevige meg selv sammen med dette treet. Selv om jeg ser helt jævlig ut. Svett og i det hele tatt. Og se bare på den magiske frisyren vinden stelte i stand på dette bildet og. Men hvem bryr seg vel om det…..:))Til vi høres igjen dere.!

Garman. ❤️

Reisebrev fra Brasil – Myggstikk mareritt – Boklesing & avslapping.!

De siste par dagene har jeg bare tatt det helt med ro på Resorten. Jeg har ikke vært ute og fartet eller gjort noen ting de siste dagene. Ingen utflukter eller noe som helst. Bare badet ved bassenget til resorten og lest litt i en bok som jeg holder på med. Rett og slett late dager bare. Det er vel det som kanskje regnes for å ha ferie når man har ferie…….

I går ble jeg bitt av mygg. Myggene her nede i Brasil er adskillig større enn de myggene vi har hjemme i Norge. Men du kjenner ikke at myggen stikker når den stikker eg faktisk. Først en stund/timer senere merker du at du har blitt stukket. Det er forøvrig første gang jeg har blitt stukket av mygg her i Taiba. Sist jeg var her for 6 år siden kjente fikk jeg ikke et eneste myggstikk. Men nå har jeg jo pokker meg ta fått nærmest over hele meg. Ryggen, magen, bena, føttene, leggene, lårene. Og vet dere hva, den pokkers myggen har gitt meg et stoooort solid myggstikk midt på den ene rumpeballen også. Akkurat der skjønner jeg jo godt at myggen ble fristet til å stikke meg. Så HOT som den rumpa der  er, så skjønner jeg godt at også myggen ikke klarer å holde fingrene av fatet, hehehe. Nå er det så vondt at jeg ikke en gang klarer å sitte ordentlig med det stikket plassert på rumpeballen. Tydelig ganske hissig mygg dette her som de har i Brasil…….

Heldigvis så har jeg da nå endelig fått en skikkelig god salve/krem mot myggstikk. Og som heter Tydeligvis er dette en veldig god salve/krem mot myggstikk. Den fryktelig intense kløen som disse myggstikkene ga meg, stoppet mer eller mindre etter veldig kort tids bruk. Herlig. 🙂

Så la oss håpe på at det blir med de myggstikkene som jeg har fått. Dett hadde vært fint å sluppet flere….Dette bildet her har riktig nok ikke så mye å gjøre med myggstikkene son jeg har fått. Dette er fra bassenget hvor jeg har mine daglige og deilige morgenbad i. Hver morgen hopper jeg uti her og tar noen svømmetak. Fantastisk for både kropp og sjel med å starte dagen med noen svømmetak. Her er noen av myggstikkene son jeg har fått. Dette er på venstre siden av magen, rett under brystkassen. Der er enda flere enn hva dette bildet faktisk også viser. Dette viser da min svært så lekre og tiltalende fot, full av myggstikk. Det er på føttene og begge hendene at jeg vil si at jeg er mest rammet. Og det har klødd som pokker på disse stedene. Men nå ser det ut til å ha roet seg litt……
Og her er øvre del av brystkassen min blitt rammet. Venstre arm og skulder på dette bildet ser heller ikke ut. Jaja, man får lide for skjønnheten er det visst et ordtak som sier…….

Garman. ❤️

Reisebrev Brasil – Kakerlakker, noe SÅÅ motbydelig ekkelt.!

I går kveld da jeg skulle legge meg så møtte jeg på det jeg virkelig håpet på at jeg ikke skulle møte på. Men så måtte jeg vel før eller siden møte på det også……. Noe så ekkelt. Jeg var klar for sengen, og skulle en tur på toalettet og få unnagjort tannpussen sånn ved 22.30 tiden. Da var jeg stuptrøtt og kjente at det var tid for å legge seg. Men den som da snudde seg og gjorde helomvending inne på det badet i en fart og forsvant ut dørene, jo det var meg. En kakerlakk gikk forsiktig frem og tilbake på gulvet og «sniffet» seg frem og tilbake på gulvet. Riktig nok var ikke denne kakerlakken av det største slaget, for de kan bli mye større enn den lille jeg kom over. Eller de kan ikke bli, de blir mye større når de er fullvoksne individer. Snakk om å være pysete da dere. «Livredd» en kakerlakk liksom. En smule spesielt hehe.

Men iallefall den som forsvant ut dørene og bort til min nevø Vemund, det var meg. Jeg sa jeg hadde funnet en motbydelig kakerlakk på badegulvet. Han bare lo da jeg sa det. Og jeg lurte på om han kunne være så snill å fjerne det krypet. Det ble ikke aktuelt for meg å gå inn på det badet igjen før jeg visste at den var ute og borte FOR GODT.  Vemund gikk inn på badet og tok seg til og med en dusj «sammen med» dette krypet. Jeg spurte om han hadde klart å fjerne kakerlakkene. Det hadde han. Men ikke nok med det, mens han holdt på med dette så tror dere søren meg ikke at jeg kommer over enda en kakerlakk. Men da ute på flisene ved huset. Et stort motbydelig beist som ligger helt urørlig, gudskjelov.  På god avstand klarer jeg å ta bilder/zoome inn begge disse to kakerlakkene. Ussjhh.

Vet dere jeg får heeeeelt grøssninger og frysninger av disse krypene. Det er altså så ekle og motbydelige dyr at jeg gremmes av mindre. Hvorfor pokker ta skal de forville seg inn i husene til folk da..? Holde seg ute skal dem. Og ikke inne. Fysj. Godt mulig jeg er pen på det altså. Det får isåfall heller så være. Gudskjelov er ikke dette med kakerlakker så utbredt i Norge som det det er her i Brasil…… Eller har vi/finnes det kakerlakker i Norge.? I kloakksystemet i Oslo kanskje…..? Og kanskje heller ikke samme type/variant av kakerlakk hjemme i Norge som den de har her i Brasil. Men like ekle ef de bå uansett hvordan man snur og vender på det.Denne uke fullvoksne, men like fullt motbydelige kakerlakken fløy rundt frem og tilbake på badegulvet på rommet til meg og min nevø Vemund i går. Herrguuu så ekkelt. Og som om ikke det var nok. En enda større fullvoksen av disse kakerlakkene lå ute på de varme steinhellene ved huset urørlig og koste seg. Hjelpes så elle de er. Kommer en eller jeg ser en slik stor kakerlakk som dette inne på mitt rom/bad så stryker jeg på dør. Der det de en er det gjerne også flere i nærheten……. Fysjom.

Garman. ❤️

Reisebrev Brasil – Wegokite Bar – Spasertur langs sjøen – Fantastisk lunsj.!

I dag ved lunsjtider til jeg og min nevø oss en spasertur langs sjøkanten her i Taiba. Jeg har hatt lyst til dette lenge nå, så nå måtte vi bare gjøre det. For dette hadde jeg hatt lyst til lenge nå. Så da gjorde vi det. Vi kunne ikke gå så langt, ettersom høyvannet var i ferd med å stige. Og det stiger fort her. Veeldig fort. Og når det har steget til maks høyde så er det nesten umulig å gå langs stranden. Enkelte steder er det til og med helt umulig å gå også. Så spaserturen den ble ikke lang. I morgen får vi se om vi ikke kan gå litt tidligere og lenger langs sjøen…..Og strendene her i Taiba er utrolig vakre.

Jeg har ingen anelse om hvor lange disse strendene her i Taiba er. Men laaange og flotte det er de iallefall. Og jeg måtte jo selvsagt ha en selfie på disse flotte strendene her. Det er litt mye strømmer og bølger i sjøen her, så man må være litt forsiktig dersom man skal bade i sjøen her. Heldigvis har vi store bassenger inne på resorten vi holder til på som også blir flittig brukt av oss….Her er jeg og Vemund som er min nest eldste nevø, på en av de lokale restaurantene som heter Wegokite og spiser lunsj. Vi spiste hel grillet fisk som er helt fantastisk her. Ikke spør meg om hva denne fisken heter, men utrolig god og smakfull er den. Sultne som vi var bestilte vi for 3 personer, selv om det bare var oss to. Til fisken fikk vi både ris, varme bønner, pommes feires og salat. En ting er sikkert, og det er at de kan dette med tilberedning av fisk her i Brasil. Yummy.

På disse 3 siste bildene ser dere baren som ligger inne på samme området som restauranten på Wegokite. Før vi spiste lunsj bestilte vi oss litt kald, god forfriskende drikke.  Da Caiprihnia og en kokosnøtt til meg. Elsker forresten glassene vi fikk servert caiprinhaen i. Minner litt om et norsk syltetøyglass….. Man kan jo ikke reise til et sted som dette uten å ha drukket fra en kokosnøtt. Det er jo nesten så jeg syns det er en obligatorisk greie å gjøre…… En alle tiders lunsj hadde vi iallefall.

Og en herlig dag med bading, ro og avslapping. Deilig.

Garman. ❤️

Reisebrev fra Brasil – Grilling av MINST 30 hummere og feiring av bursdag.!

I går hadde vi bare en skikkelig avslapping her på Resorten som vi holder til på. Det vil si, jeg og Vemund, min nevø tok en liten spasertur på stranden. Jeg ville ned å kjenne på den varme sjøen. Gjett om det var nydelig å stikke tærne ut i sjøvannet her. Kontrastene til været vi har hjemme i Oslo nå er voldsomme. Her i Taiba er det circa 30 grader døgnet rundt nå. Og grunnen til det skal visstnok være fordi vi ligger ved ekvator. Så og si akkurat på ekvator om jeg kan si det på den måten. Daglig tikker det inn snap fra familie og venner der den ene etter den andre er mer innpakket i ull enn den andre. Temperaturen i Oslo var på hele 17 minusgrader. Da er jeg glad at jeg er her i Brasil i 14 dager til.

Som sagt så har vi i dag bare vært «hjemme» og slappet av på resorten. Helt til det dukket opp en haug med brasilianske gutter som skulle feire bursdag sammen med oss og alle de andre jeg er sammen med på resorten her. Disse guttene er noen lokale gode venner. Han ene av guttene,(Beto)hadde bursdag i dag og ble 32 år gammel. Og det ble behørig feiret med en barbeque og øl. Både til lunsj og til kvelds. Dette var veldig koselig.Det som i dag skulle grilles var blant annet brasiliansk hummer. Og aldri har jeg vel sett så mange hummere blitt grillet. Til lunsj i dag kom en hel stor gryte med hummere som skulle grilles. Å kjøpe denne råvaren her i Brasil er veldig billig. De fleste brasilianere her i Taiba fisker sine egne hummere selv. De fikk nærmest bakoversveis da jeg sa hva denne  råvaren kostet hjemme i Norge. Der regnes jo hummer for luksus å være, så dyrt som det er.Bursdagsbarnet selv, Beto er her i full sving med å dele alle hummerne. Og da måtte det ordentlig utstyr til for å få det til……. Den brasilianske hummeren er mye hardere i skallet enn den norske hummeren. Så dermed trengte Beto en stor og god kniv, i tillegg til en ordentlig pinne det var litt kraft i for å kunne komme i gjennom det knallharde skallet på hummerne. Morsomt å se hvordan Beto gjorde dette.Her ligger noen av hummerne på brett nesten klare for å grilles. De ble grillet helt enkelt, og ikke med all verdens av urter og smør på, slik som vi gjerne gjør det hjemme i Norge. Det ble kun brukt en sitron/lime olje de hadde laget og som de dryppet litt over på hver av hummerne. Veldig enkelt og utrolig godt. Det enkle er ofte gjerne det beste. Og det var det også i dette tilfellet. Nydelig som det var.Her over på disse to bildene er noen av hummerne klargjorte for grilling. Og som alle andre hummere, så blir også de røde når de blir grillet eller kokte. Personlig syns jeg Beto grillet hummerne litt for lenge. Da de ble litt tørre. Men de var likevel gode. Og smaken var helt fantastisk. Helt annerledes fra vår norske hummer. Og på mange måter bedre også. Hummerne smakte så mye mer her og smaken satt mye lenger i munnen også. Kjempegodt. Jeg er sikker på at vi grillet til sammen iallefall godt over 30 hummere til lunsj og til kvelds. Dette hadde jo kostet en svimlende sum dersom dette skulle ha blitt gjort hjemme i Norge…..Til kvelds i dag. Så var det fisk som sto på menyen. Og også enda flere hummere. Så vi dro inn til byen sammen med Beto for å kjøpe fersk fisk på en fiskebutikk. Ja, man kan vel si måten man selger fisk på her er langt unna måten vi selger fisk på hjemme i Norge. Her ligger diverse sløyd fisk oppi i store kar og med masse is/isbiter over som avkjøles fisken. Og med lokk over på toppen for å hindre fluer og andre insekter å komme inn. Det skal være sagt at dette hadde jo aldri blitt godkjent i Norge å selge fisk på denne måten. Selv syns jeg jo denne måten var super, da all fisken var iskald og helt stiv. Så trygg fisk å spise…… Jeg hadde utrolig lyst til å ta et bilde når «slakteren» skulle klargjøre de 2 fiskene og fjerne skjellene på skinnet for oss. Men det våget jeg ikke. Iallefall tok han fiskene med seg ut på gaten, med en fjøl og en kniv og satte i gang. Syns jo det var litt komisk. Men han visste hva han holdt på med.Ikke spør meg om hva slags fisk dette er, men utrolig god var den. Her har Beto som var masterchefen vår lagt fiskene på grillen. Her var det også en enkel sitron/lime olje de bare dryppet over fisken. Jeg har lagt merke til at salt og pepper som vi bruker voldsomme mengder av hjemme i Norge, ikke brukes mye av her i Taiba/Brasil. Men maten smaker like smakfullt for det om syns jeg.Sluttresultatet av fisken ble som dette. Ser det ikke godt ut.? Saftig og god og perfekt grillet etter min mening. Nydelig.Fisken ble grillet i en ovn ute på terrassen ved bassenget. Veldig koselig å grille på denne måten her syns jeg.Denne lille gekkoen og mange andre gekkoer dukket opp rundt på terrassen og huset vårt flere ganger om dagen. De var overalt. Jeg er ikke redd de i det hele tatt. Det er nok heller de som er mer redde meg/oss.

Flere reisebrev kommer.!

Garman.❤️

Reisebrev fra Brasil – Fortaleza – Taiba.!

Dette bildet viser turen min halvveis over til Fortaleza i Brasil. Midt over enorme Atlanterhavet.

I går begynte endelig reisen min til Brasil. Og jeg sto opp klokken 5 fordi jeg ville ha god til på meg på vei opp til Gardermoen og til innsjekk utland. Jeg liker alltid å ha god tid når jeg skal ut og reise. Både når jeg reiser innenlands og utenlands. Og også i dette tilfellet ettersom jeg skulle reise laaangt av sted  over Atlanterhavet og til Brasil. Nærmere bestemt til Fortaleza hvor jeg lander med flyet og så en times tid i bil til jeg kommer til Taiba og til Taiba Beach Resort. En flytur som tar litt mer enn 9 timer i fra Amsterdam.

Som sagt så kom jeg meg opp klokken 05.00 og da jeg så ut av vinduet var det mengder med snø kommet det siste døgnet. Og jeg tenkte med meg selv at det skulle bli godt å komme seg bort fra all denne snøen og kuldegradene. Gradestokken viste minus 15 denne morningen.

Ettersom jeg skulle fly til Brasil og varmere strøk så hadde jeg ikke kledd  meg altfor godt. Jeg skulle bare gå 5 minutter ned til t-banen fra hvor jeg bor i Oslo. Men det viste seg at disse 5 minuttene ned til t-banen var alt annet enn bare bare. Og de var heller ganske tunge….. Heldigvis hadde jeg regnet god tid ned til t-banen. Hadde jeg ikke gjort det så tror jeg ikke at jeg hadde rukket t-banen som gikk klokken 05.46. Da jeg gikk hjemmefra så var jeg lur nok til å ta heisen ned i garasjeanlegget og ut den veien. Det kortet ned ganske mye turen min i snøen ved å gå ut den veien. Og heldigvis at jeg gjorde det. For da jeg kom ut av garasjen så hadde de ikke brøytet gangveien og heller ikke hovedveien. Så den som da måtte hale og dra i den kofferten med seg ned til t-banen, jo det var meg. Jeg har 4 hjul på kofferten men de ble ubrukelige i all den snøen som lå liggende i veien. Det ble til at jeg måtte slepe kofferten gjennom snøen i stedet for og trille den. Hadde jeg visst at det ikke var brøytet så hadde jeg tatt en taxi ned i stedet. Men men, jeg kom meg ned i god tid til t-banen gikk. Ikke bare det, men jeg hadde også på meg tynne tynne sommersko som alt annet var varme og som ikke passet til dette snøføret her. Så med litt snø på skoene så ble jeg litt kald og våt på bena også. Heldigvis hadde jeg tatt med meg ekstra par med sokker i håndbagasjen slik at jeg kunne bytte til tørre sokker. Og det var lurt.

Innsjekjen på Gardermoen gikk helt smertefritt og fint. Og jeg kunne bare gå rett inn i taxfree uten noe ekstra styr i innsjekken. Det er derfor jeg alltid regner gooood tid på flyplassen når jeg skal ut å reise. Man vet jo aldri hva som skjer/kan skje når man skal til utlandet. Når jeg flyr innenlands så regner jeg ikke så god tid…. Etter innsjekk hadde jeg 3 timer på meg før flyet skulle lette til Amsterdam. Så god tid hadde jeg virkelig. Så jeg gikk i gang med en deilig rolig frokost. En focaccia med mozzarella og tomat. Kjempegodt. Da flyet endelig skulle gå til Amsterdam så ble jo det selvfølgelig over 1 time forsinket. Flyet skulke gå klokken 09.25 og flyet fra Amsterdam til Fortaleza skulle gå 12.45. Jeg hadde god tid….- trodde jeg… Men på grunn av denne forsinkelsen som skyldtes snøværet i Oslo og avising av flyene så var klokken nesten 10.45 før flyet gikk. Da hadde jeg plutselig ikke så god tid lenger i Amsterdam….. Og jeg begynteå bli en smule småstresset også.

I Amsterdam var det bare å komme seg ut av flyet litt fort og ta bena fatt til gate D42 til Fortaleza. Det er jo ikke akkurat noen småflyplass Amsterdam så jeg var nødt til å gi på litt om jeg ville rekke flyet til Fortaleza. Jeg rakk gaten med 15 minutters margin. Hadde jeg ikke småløpt er jeg usikker på om jeg hadde rukket flyet videre. Ja, det er alltid ett eller annet som dukker opp når man skal ut å reise…. Jeg tror aldri at jeg har vært på en reise som har gått knirkefritt for seg……

Jeg fløy KLM ned til Fortaleza. Et flysselskap jeg er ganske fornøyd med å fly med. God service, god mat og nok drikke underveis. 2 måltider på veien og drikke til, og alt inkludert i flybilletten. Hadde dette vært flyselskapene hjemme i Norge, ja da er jeg sikker på at vi måtte ha betalt enda mer enn det billettene egentlig koster i dag. For det er jo slik i Norge blitt at absolutt alt skal koste og betales for, på en eller annen måte……

Vel fremme i Fortaleza så måtte jeg vente litt i kø for å komme i gjennom passkontrollen. Og mens jeg sto i passkøen så skjedde det noe veldig hyggelig. Og ikke minst utrolig gøy. Mannen som sto bak meg, en flott høy, mørk mann fra Venezuela, tok forsiktig tak i meg og lurte på om jeg var i fra Norge. Han kunne se det på passet mitt som jeg holdt i hånden min. Og i tillegg sa han dette på norsk, så jeg ble litt satt ut av det hele. Jeg hadde jo liksom ikke forventet at jeg skulle treffe en norsktalende i passkontroll køen i Fortaleza. Men det gjorde jeg, og det var veldig hyggelig. Han sa han het Rafael, 39 år gammel og jobbet for Equinor i Stavanger. Han snakket veldig bra norsk og hadde bodd i Norge i mange år. Han spurte også om vi ikke kunne holde kontakten. Og det hadde jo jeg også selv lyst til. Så jeg ga han tlfnr mitt og jeg fikk hans. Og siden i går har praten gått flittig på WhatsApp. Det viser seg faktisk at han er homofil som meg. Jøss, nå har vi da kommet så langt at vi har blitt enige om å treffes når vi er hjemme og tilbake i Norge igjen. Er det skjebnen som vil dette her.? Tenk om han er drømmemannen da.? Det hadde jo vært fantastisk om han var det. Så langt virker han veldig oppegående, rolig og fornuftig. Og det liker jeg. Og praten vi har på WhatsApp er behagelig på alle måter. Så det blir spennende når vi kommer hjem igjen å se hvordan dette går. Han skulle besøke venner i Fortaleza mens jeg skulle videre 1 times tid i bil til Taiba.

Ette at bagasjen og passkontrollen var unnagjort satte jeg meg i en taxi og dro av sted i den. Denne sjåføren som kjørte var alt annet enn en forsiktig sjåfør. Han lå hele tiden 40-50 km i timen over fartsgrensen. Og jeg måtte ofte holde meg fast selv med sikkerhetsbeltet festet. 1 time i bilen kostet 200 reias, eller 400 norske kroner om du vil. Så det var i det minste en billig taxitur om ikke annet.

Her er jeg da på tur med kofferten min. Ikke noen muligheter for å trille kofferten her. Så her ble det til at jeg måtte dra/slepe kofferten gjennom all snør  som var kommet.

Å gå på tynne sommersko i minus 15 grader merktes også relativt godt og fort. Selv om det bare var 5 minutter å gå ned til t-banen på Hasle i Oslo. Så var dette likevel kaldt nok.

En ting jeg alltid gjør når jeg skal reise til utlandet, er å ta et bilde av den bagasjen som jeg har valgt å ha med meg. I dette tilfellet her, er det denne kofferten her. Dersom bagasjen ikke kommer frem til dit jeg skal, så er det så mye greiere å vise et bilde av kofferten/bagasjen jeg valgte å sende. I stedet for å stå der å prøve å forklare på «gebrokkent» engelsk hvordan kofferten/bagasjen min så ut. Så blir det kanskje lettere for de som skal komme med bagasjen i etterkant også……

lere reisebrev fra Brasil kommer.!

Garman.❤️