En ubeskrivelig vakker opplevelse 130 meter over havoverflaten – UBESKRIVELIG vakkert.!

I går hadde jeg og min kollega Sissel en utrolig hyggelig dag på jobben. En dag helt utenom det vanlige. Vi hadde avtalt med noen av decks gutta ute, om at vi hadde lyst til å ha en omvisning ute. Og da inne i drillerbua hvor hele operasjonen styres for å pumpe opp og lete etter olje og gass på havbunnen. Og ellers rundt omkring på områder som jeg og Sissel ikke har tilgang til sånn vanligvis når riggen er i full drift og operasjon. For øyeblikket er det nedetid ute på deck og i drillerbua. Det vil si at det ikke foregår noen drift eller borring og leting på havbunnen. De holder nå på med masse vedlikehold. Blant annet rengjøring av masse utstyr og vedlikehold som de ikke får tid til mens de er i operasjon. Så det er litt rolige dager for decks gutta nå. Og dermed passet det også utmerket at jeg og Sissel kunne komme ut på besøk for en omvisning. Vi har vært på denne riggen nå i 3 år, og har enda ikke fått en skikkelig omvisning. Så vi syns det var på høy tid nå. Vi skulle avslutte hele omvisningen med å klatre helt opp i toppen av borretårnet. Eller «derricken» som det egentlig så fint heter på oljespråket.

Vi begynte omvisningen inne i drillerbua. Der sitter blant annet drilleren og assistant driller bak spakene  i hver sin gode skinnstol og styrer borreledningene ned i havet. Ikke bare ned i havet men flere tusen kilometer på kryss og på tvers, opp og ned i jordens indre på jakt etter gass og jordens sorte gull. Utrolig teknologi og så fasinerende å se hvor fantastisk teknologien er blitt. Men også for å se hvordan og hva disse drillerne gjør for å få borret ned i jordens indre under vann/sjøen, på jakt etter det som gjør at blant annet velstanden i Norge blant de fleste nordmenn er som det den er i dag….. Nemlig olje og gass. Jeg tror neppe at levestandarden og ytelsene vi har i Norge i dag hadde vært den samme om vi ikke hadde hatt olje og gassvirksomhet i landet. Heller tvert i mot…. Sjømaten alene uten olje og gass hadde ikke vært nok til å opprettholde hverken levestandarden, økonomien og de ytelsene vi har fra det offentlige i dag, tror jeg. Det var iallefall utrolig interessant å se hva drillerene gjorde. Og å se hvor og hvordan arbeidet med å montere alle disse borrestrengene som skal borre nede i havets bunn, hvordan dette ble koblet til og fungerte. Alt ble styrt inne fra drillerbua via flere skjermer og monitorer.

Deretter fikk vi en omvisning ute på selve deck hvor alt utstyr, rør, kroker, løfteutstyr og mere til lå for å kunne gjøre de operasjonene som de faktisk gjør under havet. Jeg hadde ikke det minste anelse om hva det var de pratet om. Men utrolig spennende å høre om. Og jeg skjønner at det krever flere års utdannelse for å skjønne seg på alt det avanserte som vi ble fortalt om her. Det var jo nærmest gresk for meg og Sissel dette og forstå seg på. Vi skjønte svært lite og ingenting av denne avanserte teknologien. Men utrolig morro likevel å få en omvisning her også. Og et innblikk i hva decks guttene holder på med.

Til slutt så skulle vi opp i høyden. Og da mener jeg virkelig opp i høyden. Vi skulle nemlig opp i toppen av borretårnet eller «derricken» som det visst nok heter på fagspråket her ute. Det er en heis som går et stykke opp i borretårnet. Sånn circa halvveis opp til toppen går den. Om du vil kan du ta stigen som går fra borredeck hvor driller guttene sitter og leker seg med spakene og pumper opp oljen, og klatre helt til topps om du vil det. Da kan jeg love deg at du vil være ganske så andpusten når du når toppen. Uansett hvor god form du måtte være i…. Vi gjorde ikke det, men valgte å ta heisen så langt den gikk. Sånn circa halvveis opp i borretårnet det. Så var det å klatre opp stigene til man kom helt opp til toppen. Hverken jeg eller Sissel hadde noen som helst problemer med å komme oss helt opp til toppen.

Sissel var den av oss som klatret opp den aller siste stien opp til toppen av toppen av borretårnet. Hverken jeg eller Sissel har problemer med høyder og er ikke redde for det. Så det gikk fint…. Da det var min tur til å klatre opp så kjente jeg det kriblet litt i magen. Fikk en sånn sommerfugl opplevelse i magen og jo høyere opp jeg kom til toppen jo mer kriblet det. Og på toppen av masten i borretårnet var utsikten mildt sagt ubeskrivelig vakker. FOR EN UTSIKT. Der ligger vi med en oljerigg som veier flere titalls tusen tonn og flyter midt til havs. Og 130 meter over havoverflaten i ei syltynn mast står jeg og beundrer den mest fantastiske utsikten som jeg noen gang har sett. Hjelpe meg så fantastisk flott. I strålende solskinn og med knallblå himmel hvor enn jeg så rundt meg oppe i masten og med blått både under meg og over meg så langt øye kunne se, var dette mildt sagt en ubeskrivelig følelse. Det føltes litt som om jeg svevde litt i toppen av masten, der den svake brisen kjentes mot kroppen min mens jeg speidet utover det store åpne havet i finværet. Og det, på utrolige 130 meter over havoverflaten. Fantastisk. Mens jeg sto her oppe i toppen kunne jeg se naboplattformene Åsgard A og B. Og plattformene Heidrun og Kristin ligge på rekke og rad ikke så langt unna plattformen som jeg jobber på. Et utrolig syn å se dette fra denne høyden og denne utsikten. Jeg er glad jeg ikke har høydeskrekk på noen måte, for da hadde jeg aldri fått oppleve en slik fantastisk opplevelse og utsikt fra toppen av toppen av plattformen jeg jobber på. Ubeskrivelig kult og vakkert. Dette tror jeg ar mange som jobber på land også hadde likt……

I de 11 årene jeg har jobbet offshore nå, så er dette mitt andre besøk i toppen av borretårnet/derricken. Sist jeg var oppe i toppen var på riggen Mærsk Innovator. Det er mange år siden nå. 7-8 år siden må det iallefall være tror jeg. Så da var det på tide at jeg fikk gjort dette igjen i går. Og jeg elsket det.

Og her da helt i toppen/typen av denne tynne masten med rød sirkel rundt var jeg og nøt den mildt sagt ubeskrivelige utsikten i fra. Syykt fantastisk. Se bildene under. :))

Her er jeg da omsider endelig på toppen borretårnet/derricken på riggen som jeg er på. Godt over 100 meter over sjøen, og på riggens aller høyeste punkt. I masten på bortetårnet/derricken. Intet mindre en spektakulær utsikt fra her. Helt rått og ubeskrivelig vakkert.

Her er jeg nesten kommet meg helt til toppen i masten på borretårnet/derricken. Bare et par trinn unna for å nå målet…..

Her har jeg akkurat tatt mine to første steg på vei ned igjen fra masten i borretårnet/derricken.

Og her er jeg på vei ned fra masten i Borretårnet. Jeg hadde virkelig ikke lyst til å gå ned herfra igjen. Men kunne jo ikke bli der heller i all evighet….

Til slutt håper jeg ikke at det blir lenge til jeg kommer opp i toppen av bortetårnet/derricen igjen. Det er altså så fantastisk rått å stå i toppen her og føle deg fri i luften og høyden som er her oppe. Samtidig med den utsikten som ingen ende vil ta er bare så maagisk.

Garman. ❤️

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg