Frustrasjonen er til og ta og føle på – Når du ikke helt vet hva du skal gjøre.! – En vanskelig floke.!

En smule frustrert og småirritert herremann på jobb i disse dager da.

Frustrsasjonen den er til og ta og føle på for mitt vedkommende i disse dager. Og nå lurer jeg fælt på hva jeg skal gjøre. Og om jeg skal gjøre noe i det hele tatt utover det som allerede har blitt sagt og gjort fra min side. Og her er grunnen til frustrasjonen min som bare er blitt sterkere og sterkere for hver offshoretur som går. Det er nesten gått så langt nå at det hele begynner å gå over i sinne og voldsom irritasjon. Og slik kan ikke jeg ha det. Og her er grunnen.:

Makkeren min som jeg reiser ut med, ( jeg går ikke ut med navn) er en jente på 36 år i fra Sandnes, rett utenfor Stavanger. Hun har vært makkeren min i overkant av 3 år nå på denne riggen som jeg nå er på. En alle tiders flott, blid, hjelpsom jente på «alle mulige vis» om jeg kan si det på den måten. Så bare positivt og si om henne. Men det er når hun jobber, det er det som er problemet. Særlig når det gjelder arbeidet vi gjør den første uken vi jobber på lugarer, vaskeri og fellesområder inne på innretningen/hotellet på riggen. Og problemet er det at hun jobber så utrolig sakte. Ekstremt sakte.  Og på andre rigger som hun har vært på opp gjennom årene og folk som har jobbet med henne tidligere, sier også det samme. Blant annet har jeg to venninner i Oslo som har jobbet med henne, og da på to gamle rigger fra 70 tallet som heter Songa Trym og Songa Delta. Det gikk så tregt med henne i arbeidet der at de til og med gikk så langt og kontaktet kontoret for å få henne flyttet til en annen rigg. Men hva hjelper vel det å flytte henne til en annen rigg da.? Da flytter man jo bare problemet over til en annen rigg. Det løser iallefall ikke problemet. Men hva skal man gjøre da.? Og hva kan man gjøre da.? En vanskelig «floke» å løse slike ting. Og kan det i det hele tatt løses.? Jeg vet ikke.

Forrige tur jeg var ute offshore så spurte jeg også om jeg kunne få prate litt med forpleiningssjefen min på tomanns hånd. Det fikk jeg og forklarte ham da hvordan jeg hadde det med makkeren min som arbeidskollega. Han var også helt enig i at han syntes makkeren min jobbet sakte. Og ikke minst hadde han lagt merke til at jeg gjorde adskillig mer enn hva hun gjorde. Og mente også at det ikke var riktig. Og skjønte også at det var vanskelig for meg å holde igjen og vente på makkeren min når vi har så mye vi skal i gjennom  på en arbeidsdag. Og han hadde ingen problemer med å skjønne at jeg ville søke om en evt overflytting til annen rigg i firmaet. Det ville samtidig i hans øyne være veldig synd å miste meg som kollega på denne riggen sa han. Det var jo hyggelig å høre da, i det minste. Men det kom  ikke noe konkret frem om hva som evt kunne gjøres for å få en mer effektiv/kjappere makker. Men jeg tror ikke det er mulig å få gjort så mye med det heller……

Selv har jeg flere ganger prøvd å få henne til å jobbe litt fortere. Og har selvsagt sagt dette på en rolig og høflig måte til henne. Og hver gang så sier hun ja til at hun skal prøve på det. Gang på gang. Og så har hun prøvd på det. Men da ser jeg at da går «alt i stå» for henne og jobben hennes tar enda lengre tid enn det det allerede gjør for henne. Og her for et par turer siden så gjorde hun et tappert forsøk på å få unnagjort jobben sin litt raskere. Og det uten at jeg hadde sagt eller nevnt noe som helst til henne om det. Men jeg husker jeg tenkte at «hva er det nå som skjer». Hun fløy frem og tilbake som en virvelvind denne dagen. I slutten av arbeidsdagen ser jeg på henne at hun er «fullstendig utslitt». Jeg ser hun er helt blank i øynene sine. Og da spør jeg henne rett ut om hun er sliten og poengterer også at hun er blank i øynene sine. Hun bekrefter det og sier hun er utslitt etter den dagen.

Noen mennesker er rett og slett ikke skapt for å jobbe effektivt/raskt. Dessverre må jeg si, at min makker er en av dem, slik jeg ser det….. Og jeg klandrer henne ikke for det i det hele tatt. Det ligger ikke for henne å jobbe raskt/effektivt. Det er bare slik det er i hennes natur. Og da er det ikke riktig av meg å straffe henne for det, og heller ikke klage på henne. For jeg vet ikke om det blir riktig. Eller burde jeg gjøre det.? Fordi jeg ser jo at mange av oppgavene vi skal gjøre sammen, de er det jeg som gjør. Det vil si jeg gjorde. Dette har jeg nå sluttet med. Nå venter jeg til hun er ferdig med sine hovedoppgaver, og så går vi i gang på de områdene vi skal gjøre sammen, sammen, når hun er klar. Men Jeg må også oppi det hele tenke på meg selv her og min egen helse, ellers «tar jeg jo livet av meg selv» dersom jeg bare skal kjøre på slik som jeg har gjort. Og det er ikke aktuelt. Derfor venter jeg til hun kommer. Men da når jeg venter kommer et nytt problem opp. Da blir vi mange ganger bare så vidt ferdige med alt vi skal gjøre på skiftet vårt til det er over kl.18.00. Og noen ganger blir vi ikke ferdige i det hele tatt. Vi bør bli ferdige med alt til klokken 18.00, da det er utrolig mye å gjøre for den ene renholderen som jobber nattskiftet. Den har nok å gjøre om vedkommende ikke skal gjøre det jeg og min makker ikke ble ferdige med også.

Dere har vel kanskje skjønt nå, at det å jobbe i cateringen offshore på en oljeplattformen ikke er bare bare. Det er knallhardt arbeid fra morgen til kveld i to intense uker. Og jeg kan love deg at du er dønn sliten etter to uker på jobb offshore. Det er ingen dans på roser dette her. Og du trenger et høyt tempo og må virkelig like å jobbe, og å jobbe i et høyt tempo. Dermed blir frustrasjonen til og ta og føle på for mitt vedkommende når du har en makker som ikke har tempoet eller er særlig effektiv i det hele tatt. På hjemmesiden til mitt firma og flere andre cateringselskaper offshore står det i klartekst at dersom du vil søke jobb offshore hos oss/de så er du nødt til å ha høy arbeidsmoral og høyt tempo. Ellers er det ingen vits i å søke. Dette kommer i klartekst frem på flere av cateringfirmaenes hjemmesider.

Nå er denne frustrasjonen min kommet så langt at jeg de siste turene vurderer om jeg skal bytte over til en annen rigg som firmaet mitt har. Jeg vet jo ikke da hva jeg kommer til, og om en ny makker er bedre eller faktisk verre enn makkeren jeg har her nå. Det er isåfall en sjanse som jeg må ta. Dersom jeg velger å bytte rigg, så må jeg søke om det. Da er det å fylle ut et skjema som heter «søknad om riggbytte» og fylle ut det og begrunne hvorfor. Forpleiningssjefen min har dette på kontoret sitt. Jeg fyller det ut og så sender han det videre til kontoret. Så er det bare å avvente å se om dette lar seg gjøre. Det kan gå fort, og det kan ta litt tid også. Jeg skal tenke litt til på det før jeg tar en endelig avgjørelse om å søke om overflytting til en annen rigg.

sånn utover det trives jeg utrolig bra på denne riggen som jeg er på nå. I de snart 11 årene jeg har vært offshore så er og blir denne riggen en av de beste riggene jeg har vært på. Da særlig med tanke på det kollegiale og de andre 130 stykk ombord. En fantastisk flott, hyggelig og omgjengelig gjeng jeg trives veldig godt med. Og det betyr mye. Veldig mye for meg at det er sånn. Men en enda viktigere ting er min helse, og det å ta vare på sin egen helse, så kommer alt annet i annen rekke. Så valget om å søke om overflytting til en annen rigg er ikke noen enkel sak kan jeg si dere. Jeg skal ha bestemt meg innen slutten av neste uke for om jeg velger å søke om overflytting eller ei.

Garman ❤️

3 kommentarer
    1. Akkordlønn..øker hun ikke tempoet, sulter hun ihjel.
      (Ja, den var litt ufin.)
      Hun virker å ha valgt feil yrke, eventuelt rett yrke, men på feil sted. En gang i tiden, for skrekkelig lenge siden, var det en kvinne som hadde vaskejobb på en kafe. Første etasje av kafeen var på gateplan, og det hendte folk stoppet opp på fortauet og kikket litt på vaskedama som holdt på etter stengetid. Da kunne hun jo bruke den tiden hun ville, men hun var sannsynligvis landets tregeste vaskehjelp. Hun skjøv langkosten sakte frem, tok pause, dro den sakte tilbake, ny pause. Det var fascinerende å se på. Brukte jo hele kvelden på å jobbe seg gjennom den lille kafeen. Ovenpå var det støvsuging pga teppebelegg, antar det gikk like sent der. Så ble hun da også kalt “Lynet” av folk….sarkastisk kallenavn.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg