Hjelpe meg så utrolig trist.!


Som dere kan se av bildet øverst her kjære lesere. Så ser dere at det er ikke noe oppløftende innlegg som jeg har å komme med til dere. Denne teksten på dette bildet er hentet fra VGs nettavis i går. Og det dere leser er ikke annet enn dypt dypt tragisk og utrolig trist. Og grunnen til at jeg publiserer dette bildet/teksten fra VG er at jeg vokste opp på denne gården i Roaldsvik i Tysvær Kommune, 5,5 mil nord for Haugesund. Fra jeg var 2 år og frem til jeg var 22 år bodde jeg på denne gården med mine foreldre, brødre og søstre. Min far overtok driften av gården i Roaldsvik etter hans far. Men i de siste årene frem til i fjor vår, var det min storebror Jon som hadde driften av gården. Han overtok etter min far. Men i fjor vår valgte storebror å selge gården. Og den ble solgt til et par med 2 barn. Et par i 30 årene som i flere år har hatt drømmen om å få sin egen gård. Og i fjor vår fikk de drømmen sin realisert. Men i går skjedde det fatale på gården som jeg kjenner så veldig godt til. Mannen i 30 årene hadde vært på «øvre beite» som vi i min familie kalte det ene beitet. Et beite med ganske ujevne og til tider bratt terreng. Og en smal vei å kjøre på. Mannen i 30 årene hadde kjørt av veien på dette beitet, traktoren hadde veltet og mannen ble funnet drept med det ene store bakhjulet over halsen sin. Hans kone var den som fant ektemannen sin, men da var han allerede dø.

Jeg må si at da denne nyheten kom opp som et varsel på VG appen min, gikk jeg inn og leste om denne ulykken umiddelbart. Jeg ble litt sjokkert og måtte lese setningen der Roaldsvik ble nevnt et par ganger,  før jeg klarte å tro på at det som faktisk ble skrevet og sagt i denne artikkelen på VG var sant. Jeg trodde nesten ikke det jeg leste. Fordi denne fryktelige ulykken hadde skjedd på gården jeg vokste opp på. Og ikke bare det, men jeg ble utrolig trist og lei meg for dette. Og jeg har det siste døgnet tenkt veldig mye på dette. Men også på mannen, hans kone og barn. Jeg har vært litt trist i hele dag. Jeg kjente jo gården i Roaldsvik som om det var i min egen bukselomme. Og at noe så tragisk som denne ulykken kunne skje på akkurat denne gården var for meg ved første tanke da jeg hørte om ulykken, helt uforståelig. Men ting kan skje over alt, og denne fatale traktorulykken skjedde altså på gården som har vært i min slekt og familie i nærmere 100 år.

Hva som detaljert skjedde i forbindelse i denne ulykken kan jeg bare spekulere i. Og jeg har ikke behov for å vite alt heller. Men med informasjonen jeg har fått vite i forbindelse med denne ulykken, så skal man heller ikke begynne å tenke over, «hvordan.? Hvor.? osv. Slike spørsmål skal man være forsiktig med å spekulere i, men og å stille seg. Det som nå har skjedd har skjedd. Og det er fryktelig tragisk.

Jeg pratet med min storebror Jon i går, som nå bor i Haugesund. Det var han som solgte gården til dette paret. Han hadde inni mellom kontakt med denne familien. Forståelig nok, ettersom de nye gårdseierene i etterkant mest sannsynlig sikkert har hatt litt spørsmål om gården de kjøpte av min storebror. Og det er klart. Har man aldri bodd på en gård, en relativt stor gård. Ja, da er det klart at man nok lurer på både det ene og det andre. For det er ikke bare bare å drive en gård sånn uten videre. Og iallefall ikke om man aldri har hatt eller bodd på en gård tidligere, og drevet med gårdsdrift. Jeg vet min storebror flere ganger har vært på gården i Roaldsvik og hjulpet denne familien litt. Både på gården og per telefon.

Så er det også sånn, at dødsulykker og andre alvorlige ulykker på gårder skjer. Man hører til tid og annen at det har vært en ulykke eller en dødsulykke på gårder i Norge. Gårdsdrift er tungt, blytungt, knallhardt arbeide. Ja, en 24/7 jobb. Og så tror jeg også at mange som kjøper en gård har lite eller ingen kjennskap og kunnskap, eller kjennskap og kunnskap nok til hvordan drive en gård. Og ikke minst hvor utrolig farlig dette yrket faktisk kan være. Dette paret som kjøpte gården vår hadde ingen kjennskap eller kunnskap til gårdsdrift i det hele tatt ettersom jeg forsto det….

Og så noen tanker til denne mannens kone og etterlatte barn. De har all min medfølelse som jeg bare kan gi dem. Jeg kjente dem ikke og har heller aldri møtt dem på noen måte. Men gården i Roaldsvik betyr så utrolig mye for meg. Dette var livsverket til min far og bestefar som de bygget opp, og dermed føles/kjennes det på en måte ut som om denne familien likevel har en slags tilhørighet til min familie. Nå håper jeg bare at konen til avdøde klarer, men og orker å vil bo å drive gården i Roaldsvik etter dette. Det er jo slett ikke sikkert. Jeg tror virkelig ikke at jeg kunne ha fortsatt livet mitt der etter noe slikt. Jeg tror dette hadde «hjemsøkt» meg i årevis etterpå… Ikke bare det, men gården ligger også litt for seg selv/litt avsides, der nærmeste nabo bor circa 2 km unna.

Til slutt går mine tanker til hans kone og barn i denne tragedien. Smerten og sorgen som de nå bærer på må være total. 💗💗

Garman.❤️

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg