Hvordan takler du psykisk stress.? – Julekos Offshore.!

I går hadde jeg en fryktelig travel formiddag på jobb her ute i Nordsjøen. Og særlig da på formiddag og frem til klokken 13.00. Ikke bare hadde jeg daglig rengjøring av 36 lugarer og baderom, og påfyll av toalettpapir og dusjsåpe på hver enkelt lugar. Som var mer enn travelt nok i seg selv. Men vi fikk også tid til litt overraskende julekos.

Da vi i ettermiddag skulle ha førstehjelpsundervisning (ettersom vi i cateringen er en del av førstehjelpslaget ombord ) klokken 14.30 til 16.00, så ble vi overrasket av sykepleier med at vi i dag skulle ha litt julekos med brus og godteri. I stedet for en masse undervisning. Vi hadde litt undervisning også der emnet i dag var psykisk stress. Både hos oss førstehjelpere når vi er ute i felten og gir førstehjelp. Men også psykisk stress blant pasienter og pårørende. Så dagens tema var noe vi skulke prate og å tenke litt i gjennom. Hvordan reagerer du/jeg i en nødsituasjon der førstehjelp er nødvendig.? Hvordan tror du selv du hadde reagert/oppført deg i en nødssituasjon.? Hadde du mistet fullstendig sans og samling.? Eller hadde du vært helt rolig og klart å tenkt klart i en slik situasjon.? Du vet nemlig ikke hvordan du ville oppført deg/reagert før du hadde stått mitt oppi det. Alvorlighetsgraden av situasjonen du er havnet oppi, har og helt klart en betydning for hvordan du ville ha klart å håndtert situasjonen og oppført deg osv. Hvordan tror du du hadde oppført deg i en situasjon med en eller flere alvorlig skadde personer.? Eller et tilfelle der du måtte gitt hjerte og lungeredning, og du selv var helt alene på stedet.? Hvordan reagerer/oppfører pasienten og de rundt pasienten seg.? Hvordan ville du håndtert det.? osv. Osv. En masse psykiske spørsmål og våre tanker rundt dette.
Mens vi satt her og pratet om dette så koste vi oss med litt brus og godteri som medic/sykepleier Alice hadde spandert på oss. Rett og slett litt julekos før julen setter inn for fullt. Men også for at dette er siste turen før jul og siste offshoreturen for dette året. Kjempekoselig. Og jeg må si at jeg syns det var ganske deilig å få slippe å trene på alt det praktiske som vi gjør vanligvis. Selv om det også er morro.

At dette med førstehjelp og det å skulle måtte utøve førstehjelp på noen er i aller høyeste grad en psykisk greie. Jeg ser jo bare på meg selv, hver fredag når vi skal ha disse pålagte øvelsene ombord. Så føler jeg litt på det. Jeg blir spent, litt smånervøs og gruer meg som oftest til disse øvelsene. Ikke bare øvelsene som vi har, men også førstehjelpsundervisningene som vi i cateringen er pålagt å ha en gang per uke. Og dette er bare øvelse og trening til vårt eget og alle andre ombord sitt beste. Så hvorfor blir jeg så spent, nervøs og gruer meg til dette hver eneste gang.? Man skulle jo tro at etter snart 12 år med erfaring i Nordsjøen og 12 år med øvelser og trening innen førstehjelp, så burde ikke dette være noe å hverken grue seg til eller være nervøs for. Jeg burde være trygg på denne biten nå….. Men det blir jeg altså, både nervøs og langt i fra trygg. Og det hver eneste gang. Og derfor har jeg alltid sagt til mine kollegaer ombord at dette med førstehjelpsundervisning og øvelsene ombord, er virkelig det verste jeg gjør/er med på. Jeg hater det, selv om jeg vet at det jeg er med på er fryktelig viktig for både deg å meg å kunne, men og å vite noe om. Så, så klart gjør jeg mitt beste for å lære og å få med meg mest mulig. En annen grunn til at jeg ikke liker dette, er nok fordi jeg aldri føler meg trygg med førstehjelp. Føler meg usikker og i det hele tatt hele tiden. Og det selv etter 12 år i Nordsjøen og en masse timer med trening og øvelser innenfor dette området. Så på meg bare på øvelser og trening er det psykiske med i aller høyeste grad. Hvordan ville det da blitt for meg psykisk i en virkelig situasjon/hendelse.?

Da vi var ferdig med førstehjelpen gikk jeg og Bodil i gang med å finne frem litt julepynt. Nå var det på høy tid å få frem litt julepynt syntes vi. Så vi dro frem en gedigen eske som det var en haug med adventsstaker i. Vi  sjekket hver og en av de for å se om det var lys i alle og at de fungerte som de skulle. Og det var selvfølgelig noen som ikke fungerte som de skulle. Men heldigvis hadde vi mer enn nok som fungerte som de skulle også. Men da vi skulle rundt på riggen å plassere dem i vinduene, så fikk vi et nytt problem. Ingen av vinduene hadde stikkontakter i nærheten av seg. Ikke et eneste av vinduene hadde det. Så da ble det til at vi ikke fikk satt ut noen av de enda. Stuerten skulle sjekke med teknisk avdeling om de kunne skaffe oss en del skøyteledninger slik at vi kan få satt lys i noen av disse adventsstakene i vinduene. Men foreløpig er det satt på vent. Jeg håper de har ledninger klart til oss i morgen.

Her er vi da skulle ha undervisning og litt julekos. Et bilde måtte jo selvsagt til før vi satte i gang. Jeg er nærmest kamera. Så Amporn, Bodil, kokken. Kevin og til slutt sykepleier Alice. En veldig koselig stund.

Her er jeg i full sving midt på gulvet for å sjekke at adventsstakene virker og virker som de skal. Det var det langt i fra alle som gjorde. Men vi hadde mer enn nok å ta av, så det gjorde ikke noe…..

Garman.❤️

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg