Hvorfor skal alt være så perfekt.? Hva er egentlig det å være perfekt.? – Hvem er egentlig perfekt.? – Finnes det perfekte.?

Det er ingen hemmelighet dette, at jeg er en naturist. Så i dag har jeg ligget paddeflat og naken på Huks nudiststrand. Jeg er en av de som  simpelthen ikke klarer å ligge på en badestrand med klær på. Det syns jeg bare er helt grusomt. Shorts eller andre sommerklær som gjør deg klam og svett over det hele foran og bak klarer jeg ikke. Og jeg føler nærmest jeg er «i et fengsel» med klær på. Derfor er nudiststrand å foretrekke for mitt vedkommende. Det samme når jeg er hjemme i leiligheten min, ja da ryker det meste av klær fort av. Jeg hater å være innestengt i klær, så klærne må av så fort jeg har en anledning til det. Og det er ubeskrivelig hvor deilig det er å være naken veldig mye.

Da «jeg ble» naturist for 13 år siden circa, så syns jeg det hele var litt rart og merkelig. Og klarte heller ikke helt å venne meg til det å skulle være kliss naken sammen med en haug med andre mennesker. Og det med fremmede mennesker i tillegg på toppen av det hele også. Jeg begynte min «naturistkarriere» på Huk naturiststrand som jeg var på i dag. Og som sagt syns jeg de første gangene som naturist der var rart og merkelig. Ja, det virket nesten litt unaturlig og helt feil å skulle være naken. Naken med masse andre mennesker. Og jeg følte at alle også «beglodde meg i hjel» med sine blikk de første gangene. Men der tok jeg grundig feil. Jeg stoppet ikke å besøke naturiststranden på Huk. Jeg fortsatte å gå der den sommeren. Og for hver dag som jeg gikk der, desto mer normalt og mer behagelig syns jeg det var å gå der. I dag enser jeg nærmest ikke de andre naturistene der. Rett og slett fordi det hele føles og er så naturlig for meg. Og det er slik det burde være for de fleste av oss. Men det er det ikke dessverre.

I dag er det mildt sagt helt umulig for meg å dra til utlandet på badeferie, dersom jeg ikke vet at planlagt reisemål har en naturiststrand i nærheten. Og så tenker jeg. Hva er det vi mennesker er så himla redde for, med dette å være naken.? Og det å være naken blant andre på et offentlig sted som en nudiststrand for eksempel.? Det å være naken «er» det mest naturlige i hele verden for menneskearten. Det vil si, iallefall så burde det være det. Vi er jo alle født nakne, det mest naturlige i hele verden… Det er da ingenting ingen av oss har sett før.? Vi har jo alle sett det. Vi har alle sett en penis, en vagina, en pupp, en rumpe, en slank kropp, en dvask kropp, en tykk kropp, en veltrent kropp osv. Og hva så.? Hva er greia liksom.? Heldigvis er det alle typer mennesker som besøker naturiststranden på Huk. Og alle flotte på hver sin unike måte. Vi er jo alle like for det om. For det om du ser sånn ut og jeg sånn. Du er flott som den du er. Fordi den du er, det er deg. Og det er flott. Og det finnes ingen andre som nettopp deg. Og det gjør deg enda flottere. Du er den flotteste utgaven av deg selv. Ingen kan måle seg med den utgaven du er. Hverken med klærne på eller fullstendig naken. Du er og blir ene og alene den beste utgaven av deg selv. Så hvorfor har vi så mange fordommer rundt det å være naken, rundt våre egne kropper.?  Og så syns jeg det å være naken er det mest frigjørende i hele verden.

Samfunnet og idealer til hvem vi ser opp til, til hvordan man skal se ut, og kroppspress og sosiale medier gjør at veldig mange får komplekser til egen kropp. Og det er fryktelig synd Det er jo nesten så jeg selv får komplekser også faktisk. Ikke rart heller at folk får komplekser, der alt liksom skal være så forbasket perfekt. Men hva er egentlig det å være perfekt.? Og hvem er egentlig perfekt.? Finnes det perfekte.? Neppe. Selv de som regnes for å være de vakreste i verden, er jeg sikker på ikke ser på seg selv som perfekte. Er du perfekt da.? Jeg er laaaaangt i fra perfekt på noen som helst måte. Og gudskjelov for det. Og håper jeg aldri blir det, dersom noe slikt skulle finnes. Og vet dere. Jeg tror at uansett hvor perfekt man tror man er eller tror et menneske er, så kan jeg garantere at de ikke er det.  Så hvorfor har vi disse kompleksene.? Det er et press uten sidestykke fra alle kanter, om det så er fra sosiale medier, skolen, blant venner, ja over alt er det et press om det perfekte. Den perfekte rumpa. De perfekte leppene. De perfekte puppene. Den perfekte sminken. Ja, det perfekte perfekte perfekte. Jeg blir irritert når noen nevner noe som liksom er/skal være så perfekt. Det perfekte eksisterer simpelthen ikke. I mine øyne eksisterer det iallefall ikke. Og dette er det vi mennesker selv som har oss selv og takke for. Det er jo vi mennesker selv som skaper disse falske idealene, om hvordan alt skal se ut eller bør se ut. Det perfekte. Og for hvert år som går desto mer av dette blir det, og verre syns jeg det blir. Det perfekte er i dag blitt og er en milliardindustri av uante  dimensjoner. En milliardindustri som ikke ligner grisen. En kynisk industri som burde gremmes herfra og til månen og tilbake igjen. Og vi mennesker lar oss hele tiden lure, dessverre. Hvorfor.? Fordi mange av oss innerst inne fortsatt kanskje tror på at det perfekte finnes.? Eller bare for eget vel og velvære.? Ikke vet jeg. Men jeg høler isåfall på det siste…..Men det er synd at det er slik. Og det er synd at det er blitt slik. Dessverre tror jeg også at denne galskapen etter det perfekte bare så vidt har startet….

Vær du den beste utgaven av deg selv. Så må det være mer enn bra nok tenker jeg.

Garman.❤️

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg