Min far på sykehus i Odda – Smertehelvete med isjias – Opptrening & vekt.!

De siste dagene har vært noen tøffe og slitsomme dager for min kjære far. Natt til tirsdag denne uken så havnet min far på sykehus. Jeg lå og sov da min mor hadde prøvd å ringe meg et visst antall ganger på morrakvisten på onsdag. Da jeg omsider ringte henne opp igjen så var det da hun fortalte meg at min far var blitt hentet i ambulanse på hytten på Vågslid som de da var på.

De hadde selv ringt etter ambulansen i løpet av natten da min far hadde fått enorme smerter på venstre siden av kroppen sin. Da nærmere bestemt fra hoften og nedover langs hele beinet/foten på baksiden. Og også i nedre delen av ryggen sin. Det gjorde altså så vondt at de ikke så noen annen utvei enn å kontakte ambulanse. Noe som de da gjorde. Ambulansen kom da i fra Aamodt i Telemark. Dette ligger circa en halv times tid i fra hytten til mor og far på Vågslid. De fikk ham inn i bilen og kjørte så til Odda med ham, midt på svarteste natten, der han ble innlagt i et par dager. Det tar circa 1 times tid å kjøre til Odda fra hytten.

Min far visste selv hva det var som feilte ham/hva som var skjedd med ham. Han har i lengre  tid klaget litt på en vond og smertefull rygg. Det viste seg at han hadde fått «isjias». ( Jeg vet ikke hvordan det skrives men tror det skrives sånn.) Da får man visstnok smerter langs nedover ryggen, hoften og beinet/foten…. Dette kan komme i varierende grad. Men i dette tilfellet kom det skikkelig. Han ble som nevnt liggende på sykehuset i Odda i et par dager. Det ble tatt undersøkelser, MR, og han fikk litt smertestillende også. MR undersøkelsen venter de fortsatt svar på.

Mens han var på sykehuset i Odda så skulle han starte opptrening med en gang ved instruksjoner/rettledning av kiropraktor og fysioterapeut. Jeg stusset litt over dette og syns det er rart at de vil trene opp folk når de er helt nede. Og hverken klarer å gå, ligge, sitte eller gå. Og med voldsomme smerter uten sidestykke. Det var jo ikke foruten grunn at han ble hentet i ambulanse. Burde man ikke avventet opptrening til de verste smertene var gitt seg da.? Det syns jo jeg egentlig høres det mest fornuftige ut. Men kanskje tar jeg feil her. At det er når man er på det vondeste at man da skal begynne å trenes opp igjen med en gang…. Selv om jeg synes dette høres rart ut, så var det nå det som ble gjort. Før opptreningen med kiropraktor og fysioterapeut så klarte min far i det minste å stå litt oppreist og gå sakte fremover med bena. Men da med en gåstol/rullator til hjelp. Men etter opptreningsøvelsene med kiropraktor og fysioterapeut ble disse smertene som han allerede hadde, de var blitt enda mye verre og han kunne verken gå, stå eller noe som helst. Så han ble etter det liggende strekk ut hjemme på sofaen 2 dager i strekk. Det var så ille at når han skulle på toalettet og tisse så måtte min mor komme inn med en bøtte i stuen og rett og slett tisse oppi bøtten inne i stuen. Og hjelp til masse annet også. Så det er derfor jeg stiller spørsmål ved disse spesialistene som ville at han skulle begynne å trene seg opp når han allerede hadde ekstreme smerter og ikke klarte hverken det ene eller det andre. Om det da var det riktige å starte opptreningen så tidlig.? Kanskje er det det, og med tanke på diverse muskler, sener og lignende som sikkert må komme i gang så fort som mulig selv med utholdelige smerter….. Hva vet jeg….Hva tror du.?

I morges tikket det inn en god morgen snap fra min mors Snapchat. Der er min far endelig oppegående. Iallefall så vidt. Han klarer og stabbe seg fremover, da med krykker og ikke en sånn rullator/gåstol. Det gjør fortsatt fryktelig vondt sier han men det er godt å være oppe å gå i stedet for bare å ligge paddeflat rett ut. Blir det ikke bedre skulle han selvfølgelig ta kontakt med lege igjen og sykehus.

Det som jeg også tror kan være en av grunnene til denne isjiasen han nå har fått, muligens må være hans overvekt….. overvekt og «mange kilo» vil jeg tro belaster både rygg, hofter, korsrygg, knær og andre ledd. Min far har hatt isjas før en gang for mange mange år siden. Men da var isjasen ikke så vond som det den er denne gang. Min far har alltid vært en stor mann og de siste årene har han lagt på seg enda noen få kilo. Og jeg tror at dette kan ha en medvirkende årsak til at han fikk isjas. I tillegg har han i flere år klaget på vond hofte og vond rygg. Da særlig i korsryggen sin. Og dette tror jeg hans overvekt over flere år kan være skyld i at han har problemene han har i dag…. Jeg har flere ganger tenkt at han bør gå litt ned i vekt. For sin egen del og helsen hans som sliter litt med. Dette blir heller ikke bedre jo eldre man blir tror jeg…. Min far blir 68 år i juni han.

Når det er sagt, så er ikke min far noen latsabb. Han er en mann som liker å være aktivitet. Han går mye turer, og da gjerne i litt småbratt og ulendt terreng. Han har sagt at det hjelper på de smertene som han har hatt før han fikk isjiasen. Og er det ikke for turer så jobber han alltid med ett eller annet. Som min far selv har sagt, hadde han vært i bedre form/helse så hadde han vært i full jobb i dag og i flere år fremover. Selv om han  er pensjonist. Så han har alltid vært og kommer alltid til å være en aktiv mann så lenge han kan.

Her ligger pappen min på sykehuset i Odda etter å ha fått diverse behandlinger, tester og prøver i forbindelse med isjasen. Dette er tatt første morgenen etter at han ble innlagt på sykehuset.

Og her ligger min far i sengen og venter på at fysioterapeut og kiropraktoren skal komme å vise hsn øvelser til opptreningen han skal i gjennom. Men som gjorde ham mye verre etter at øvelsene ble utført. Men det nå vel bli verre før det kan bli bedre……

Og her er min far i full sving med litt trening på sykehuset i Odda. Mens fysioterapeut følger med og min mor knipser bilder. Her med gåstol og skikkelig vondt.

Og her er min far hjemme på sofaen og klarer ikke å gjøre noe som helst. Her gjelder det om å holde ut med smertene. Dette var i går formiddag.

Og her på dette bildet, er min far oppe og går, men da ved hjelp av krykker. Dette var i dag morges. I dag også med masse smerter.

Og her er min far i full sving med å trene seg opp igjen. Rett før han skulle til kiropraktoren litt senere på dagen.

Min tapre flotte far. ❤️❤️

Garman.❤️

2 kommentarer
    1. Det er nok brutalt, men intet er verre for ryggen enn å være for lenge i ro..smerter eller ei. Jeg hr vært lammet i hele venstre beinet pga isjiasnerve i klem etter kraftig prolaps i korsryggen. Heldigvis ga det seg rimelig kjapt, for om lammelsen vedvarer, må de operere.
      God bedring til din far. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg