Når desperasjonen etter et toalett melder seg – W.B. Samson ble redningen.!

I dag hadde jeg en merkelig opplevelse om jeg kan kalle det det…. En opplevelse som etter hvert ble til desperasjon. En desperasjon som etter hvert tiltok i styrke for hvert minutt som gikk jo lenger tid det gikk. Og den følelsen det da er å ikke ha et toalett i nærheten er bare fryktelig.

I morges da jeg gikk hjemme i fra og skulle til frisøren, det var da marerittet startet. Jeg gikk ut av inngangsdøren min oppe i 4 etasje med søppelposen i handa. Jeg tenkte jeg kunne ta med meg søpla mi også, å kaste den, da jeg må gå forbi søppeldunkene likevel dersom jeg skal noe sted. Da jeg etter hvert har tatt heisen ned til 1 etasje og nærmer meg hovedinngangsdøren til selve blokken min, og jeg akkurat har åpnet denne døren, så kjenner jeg at jeg må på toalettet. Så jeg stopper opp halvveis i døren og lurer på om jeg skal ta heisen opp i 4 etasje igjen for å gå på toalettet.  Men det velger jeg ikke å gjøre for jeg må liksom ikke veldig på do. Bare litt. Og tenker som så at dette går fint. Jeg skal jo bare ta t-banen fra Hasle og ned til Stortinget som går om få minutter. Så kan jeg gå på toalettet når jeg kommer til frisøren min som ligger like ved Stortinget. Det er det jeg tenker, en tanke jeg aldri skulle ha tenkt for og si det rett ut. Det andre var at der jeg halvveis hadde stoppet opp i hovedinngangsdøren så tenkte jeg at dersom jeg tar heisen opp igjen for å gå på toalettet så rekker jeg ikke frisøren min som jeg skal være hos klokken 10.00. Det var nesten som om at det ble et dilemma det hele…Men jeg valgte å bare komme meg av gårde.

På vei ned til t-bane stoppet på Hasle (som ligger 5 minutter unna) så kjenner jeg at denne toalettrengtheten virkelig melder sin ankomst. Nesten som om det er noe akutt som skjer baki der. Og da jeg kommer ned til Hasle og står her og venter et par minutter så tar det virkelig av. Jeg må altså så på toalettet at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Nå er jeg så trengt at jeg lurer på om jeg i det hele tatt vil klare å holde meg til jeg kommer til Stortinget og til frisøren min som holder til i nærheten der. Jeg velger å stå oppreist inne på t-banen, i stedet for å sitte. Og jeg bestemmer meg for å stå unna litt fra folk. Hvorfor jeg velger dette må de høyere makter ha svar på for det har ikke jeg. Men jeg har nå så mange tanker som farer  gjennom hodet mitt, at det er ikke sant. Klarer jeg å holde meg.? Skal jeg gå av t-banen å lure meg bak nærmeste busk.? Eller hva gjør jeg.? T-banen er rimelig full av folk, ettersom folk fortsatt er på vei til jobb osv….. Selv klarer jeg ikke en gang å stå helt i ro, jeg krysser bena, vrir og snur meg og prøver å holde igjen som best jeg kan. Jeg prøver å bevege meg rolig litt frem og tilbake. Men så stopper jeg opp og sier til meg selv. Ikke begynn å stress, ro deg ned, trekk pusten dypt et par ganger og prøv å slappe av. Jeg tar noen dype pust/trekk og prøver som best jeg kan å slappe litt av i kroppen min. Og roe meg ned. Det ser det ut til at jeg klarer også. For når jeg nærmer meg Jernbanetorget så roer disse «riene» seg en del. Og jeg ber til de høyere makter og håper på at det hele holder seg rolig til jeg kommer til Stortinget, som nå bare er ett stopp unna.

Da jeg kommer til Stortinget og er på vei opp trappene og skal ut, så topper jeg det hele med å gå ut i feil retning. Og det er ikke akkurat det jeg trenger nå. Jeg er på vei ut ved Akersgata, mens jeg egentlig skal ut ved Karl Johans gate og Stortinget. Den som da snur og gjør helomvending i en fart, jo det er meg. Nå kjenner jeg også at disse «riene» som jeg kaller det tiltar i styrke. Og de tiltar voldsomt. På vei opp de siste trappene før jeg treffer gatenivå på Karl Johan er dette nå så uutholdelig at når jeg kommer opp trappene og treffer Karl Johan så ser jeg at bakeriet W.B. Samson ligger i gaten her. Jeg LØPER inn (i den grad jeg klarer det) og spør om å få låne toalettet. Betjeningen her ser at jeg nå er så desperat etter et toalett at de uten å si noe annet enn at koden til toalettet nede i kjelleren er 1849. Jeg «løper» det jeg klarer, ned de smale trappene i kjelleren og inn på første toalett jeg kommer. Heldigvis så er også toalettet ledig så jeg slipper å vente på det. Klokken er 09.40 på dette tidspunktet. 20 minutter før jeg skulle være hos frisøren min klokken 10. Aldri i verden om jeg hadde klart å holde meg i 20 minutter til, til jeg hadde kommet inn til frisøren.

Jeg slengte i fra meg sekken og jakken min rett på det skitne gulvet på toalettet og satte meg på toalettet og fikk gjort det jeg skulle gjøre. Og noe mer himmelsk tror jeg det er lenge siden jeg har gjort. Og jeg tror heller aldri jeg har vært mer glad i å se et toalett enn akkurat i dag. Hjelpes vel. Og W.B. Samson ble helt klart min store redningsfugl i dag.

Vanligvis når jeg skal ut på noe så passer jeg alltid på å gå på toalettet før jeg drar hjemme ifra. Det gjorde jeg også denne gang. Men da måtte jeg ikke «bommelomme» for og si det sånn. Det kjente jeg ikke noe til på noen måte. Ikke før jeg gikk ut hovedinngangsdøren til blokken jeg bor i kjente jeg det. Det var helt merkelig. Nesten som en akutt greie. En skikkelig akutt greie som kom som ut av det blå. Det var helt rart. Aldri opplevd det på denne måten. Og det er helt grusomt når det skjer. Og jeg håper aldri jeg opplever dette på noen måte igjen. Også så ubehagelig det er. Og den følelsen og fortvilelsen det er og da, å ikke ha et toalett i nærheten på noen måte, det er heeelt grusomt.

Så til slutt en oppfordring/tips.: Må du på toalettet når du er ute et sted, så kom deg på toalettet i en fart og ikke tro at du klarer å holde deg til du kommer dit du eventuelt skal. Man vet jo aldri hvor akutt dette kan bli. Så finn deg et toalett og få det hele unnagjort. Og ikke slik som meg som trodde jeg skulle klare å holde meg til jeg kom til frisøren min. Noe som jeg ikke klarte….

Ha en nydelig dag i vårsolen.

Garman❤️

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg