Er jeg 1 av de 100 000 som har antistoffer mot Covid-19, (Corona) viruset.?

For en god måned siden ble jeg kontaktet av Universitetsykehus i Oslo, om jeg kunne tenke meg å være med på det frivillige prosjektet angående antistoffer mot covid-19. Altså om jeg er en av de som kan være immun mot covid-19 (Corona) viruset. Jeg og 100 000 andre utvalgte har fått denne forespørselen. Og det var det klart at det kunne jeg jo ikke si nei til å være med på. Tenk at JEG liksom, jeg er en av dem de vil skal være med i denne testen og det syns jeg er litt kult da…… Dessuten så er det jo litt spennende for meg å vite også om denne testen skulle vise om jeg har antistoffer mot covid-19 viruset. Tenk om jeg hadde hatt det.? Hva hadde de da foretatt seg på sykehuset dersom jeg hadde gjort det.?

Men i alke fall i dag kom testen i posten så jeg satte i gang med å ta testen med en gang. Det var veldig enkelt å gjøre dette. Alt som var av prøveutstyr og hvor prøvene skulle sendes til lå i en liten covid-19 eske forsendelse. Det ble gjort et nålestikk i langfingeren som det sto beskrevet i bruksanvisningen. Og så var det bare å smøre seg med litt tålmodighet slik at en bloddråpe og to dryppet ned på den røde stiplede sirkelen på prøvearket. Og dette tok faktisk litt tid, men det gikk fint.
Så var det bare å pakke testen/prøven inn i en spesialforsending og få den avgårde helst samme dag, men senest neste dag. Jeg forsvant ut dørene og fikk sendt den med en gang. Så er jeg sikker på at jeg da ikke gjør noe feil også.

I løpet av de neste 4 ukene vil jeg få svar på om jeg har antistoffer mot covid-19 viruset eller ikke. Det blir spennende å se om cirka 4 uker, uansett hva svaret på testen måtte være. Jeg lover å komme med svaret på den testen når den ligger klar.
Under er noen bilder fra testen og utstyret de gav meg.




Vi høres snart igjen.!

Garman.❤️

350 nyttårs smørbrød til lunsj offshore i dag.!

I dag har vært en av de travleste dag for oss son jobber i cateringen offshore. Til lunsj i dag hadde vi hele 350 smørbrød som skulle lages og gjøres klare. Vi hadde 4 forskjellige varianter smørbrød. Det var med røkelaks, med reker, med roastbeef og karbonadesmørbrød. Ekstrakokken som vi har ombord på riggen for jule og nyttårshelgen har i forkant produsert og kuttet opp diverse grønnsaker som agurk, tomater, sitron, paprika, eggerøre og mer garnityr som hører til på smørbrødene. Og det sparte oss for en masse tid i dag. Så det var bare å smøre skivene, legge på pålegget og alt garnityr som hører til på skivene. Så vi brukte litt over 1 time på 350 smørbrød. Vi var 4 stykker som gjorde dette.
Har du aldri laget smørbrød før, så er i utgangspunktet dette et arbeid som tar ganske lang tid før smørbrødet er helt ferdig påsmurt med pålegg og diverse garnityr. Brød/loff skal bakes og stekes. Og skivene smøres. Garnityr som agurk, tomater, sitron, rødløk, purreløk, fersk dill skal kuttes opp i skiver eller biter. Og alt skal legges fint på, slik at det ser ut som et smørbrød. Så har du ikke eller aldri laget skikkelige smørbrød helt fra bunn av, prøv det, og du vil garantert se hvor stort og tidkrevende arbeidd dette faktisk er. Selv lager jeg aldri smørbrød. Rett og slett fordi det er så altfor mye arbeid med det hele. Men i dag var dette veldig gøy å holde på med, fordi vi var så mange om å gjøre det. Da gikk det unna og man slapp å bruke «en evighet» på det.
Selv bestiller jeg smørbrød når jeg en sjelden gang skal ha smørbrød. Det er mange cateringfirma son lager flotte gode smørbrød. Det er bare å Google på nett så kommer det som oftest opp en haug ned cateringfirma som man kan bestille smørbrød av…..

Ha en stille, rolig nyttårsfeiring i kveld. Og hold dere hjemme er dere snille, i disse covid-19/Corona tider.

Godt Nytt År alle sammen.!

Garman. ❤️

Fenomenet Maskorama.! – Og «Repeat TV»

 

De 3 gjenværende finalistene i årets Maskorama. Hvem skjuler seg under kostymer og masken til Trollet, Vikingen og Elgen.? Flotte er de i alle fall. Og hvem er din favoritt til å vinne.?

De siste ukene de siste 2 månedene så har flere og flere av oss benket oss foran TV-en og fått med oss det store nye på norsk tv. Nemlig fenomenet Maskorama som først hadde sitt opphav i Asia. Debut sendingen hadde godt over 800 000 seere, og nå forrige helg i semifinalen så såg hele 1 123 000 seere Maskorama. Da lurer jeg på hvordan denne helgens seertall vil bli, når finalen og de 3 siste gjenværende maskene, altså Trollet, Vikingen og Elgen skal avsløres. Hvem skjuler seg bak maskene.? Hvem vinner.? Hvem er din favoritt.? Det er spørsmål jeg nå sitter og lurer på.

Selv er jeg en stor fan av Maskorama også. Det hele er uskyldig morro fra begynnelse til slutt, der kjendiser gjemmer seg bak de utroligste og flotteste masker og kostymer. Et konsept som virkelig har skapt engasjement, både hos meg og i den norske befolkningen. Der jeg har hørt folk ute på kafeer, på gaten har snakket om Maskorama. Ja, hvem tror du skjuler seg bak maskene.? Er det han.? Er det hun.? Kan det være henne.? Kan det virkelig være han som skjuler seg bak.? Synger vedkommende sårbar altså.? Ja, hvem tror du.? Dette er spørsmål det norske folk har stilt seg og pratet om i flere uker nå. FANTASTSISK, at noe så uskyldig morro kan engasjere så mange, både liten som stor.

Endelig noe nytt på norske tv skjermer var det første som jeg tenkte da jeg hørte om, og så Maskorama på tv. For det var faktisk endelig på tide.

Jeg må innrømme at jeg vanligvis ikke ser særlig mye på tv lenger og det av flere grunner. Blant annet «repeat tv» som jeg velger å kalle det for. I årevis har vi sett flere av  de samme programmene gå om og om og om igjen på norsk tv skjermer. Senkveld, Skavlan, Skal vi danse, Nytt på Nytt, Idol og jeg vet ikke hva. Som alle har gått på tv i årevis. Og dette er bare noen av dem. Jeg skjønner ikke og begriper ikke at folk ikke for lengst er blitt møkkalei disse programmene som har gått sesong for sesong. År etter år. Blir ikke du lei.?
Eller på «repeat» år etter år som jeg velger å kalle dette for. Det er jo ingenting nytt å spennende ved disse programmene lenger. Iallefall synes ikke jeg det.

Det andre er all denne reklamedritten som nå florerer på norske TV-skjermer. Aldri før har vi hatt eller sett mer reklame på tv enn det vi gjør i dag. Et moment som for meg er noe av det mest irriterende jeg ser på når jeg har tv på. En reklamepause som for noen år tilbake varte i cirka 5 minutter, varer altså i dag mellom 7-8 minutter mellom hver halve time. Men ikke nok med det, de klarer å ødelegge tv sendinger med reklame midt i sendinger også. Jeg skjønner at tv kanalene må kjøre reklame for å overleve. Men det får da jaggu meg være grenser. Jeg tør ikke tenke på hvordan det vil være om noen år om dette reklamekjøret her skulle fortsette…..Takk og lov for at vi har NRK hvor det ikke er reklame på. Og takk og lov for tv lisens. Den betaler jeg faktisk med største glede.

En annen grunn til at jeg ikke lenger ser på på tv noe særlig er ikke bare reklamen og dette «repeat tv», men nå er det så utrolig mange gode streamingtjenester man kan se serier, dokumentarer, og filmer på. Og som er mer eller midre reklamefrie. Mye av min tid i stedet for «repeat tv» på kveldene går til streamingtjenester som Netflix, HBO Nordic og Disney+. Og dette er det tydeligvis flere og flere som ser på og tar i bruk. Eller som har tatt dette i bruk. Ikke bare jeg som er drittlei «repeat tv» og reklame på tv kan det virke som….. Og jeg tror faktisk at dette kommer til å bli fremtiden for nye generasjoner, og at vanlig tv vil bli mindre populært enn det det er i dag…… Vi får se hvordan utviklingen går. Men jeg tror det går mer og mer den veien…..

Så litt mer tilbake til Maskorama. Min personlige favoritt til å vinne helgens finale er Trollet. Dette er jo ikke noen sangkonkurranse tro det eller ei. Men hun, ja det er en hun som gjemmer seg under denne masken og kostymet. Det hører vi når hun synger med sin forvridde stemme. Og hun kan virkelig også synge. Jeg er veldig spent på hvem hun er. Hintene vi har fått til nå har gjort at jeg ikke har noen anelse på hvem det er som skjuler seg bak denne masken og kostymet. Og det er det som er så irriterende morsomt at de har klart å skjule og hemmeligholde deltakerne så utrolig godt. Fantastisk godt jobbet av NRK syns jeg. Og et herlig konsept.

Så hvem er din favoritt til å vinne finalen av Maskorama på lørdag.?

Garman.❤️

Bang & Olufsen – E8 2.0 hodetelefoner.!

I forrige uke så klarte jeg endelig å finne kvitteringen på hodetelefonene mine. Da jeg hadde en liten ryddesjau i skuffen i gangen.
Så i dag dro jeg ned til Bang & Olufsen butikken som ligger ved Rådhuset i Oslo med de gamle hodetelefonene mine, da de etter cirka er halvt års bruk, bare sluttet å fungere sånn helt uten videre.

Jeg syns jo det var litt drøyt at de ikke skulle holde lenger enn knapt nok et halvt år. De kostet tross alt godt over 3200 kroner. Og merket er heller ikke hva som helst, nemlig Bang & Olufsen. Og med sitt meget gode rykte og renommé så skal hodetelefoner eller hva nå enn man drar med seg ut av en Bang & Olufsen butikk, holde adskillig lenger enn det. Så det overrasket meg litt.

Iallefall vel fremme og inne i butikken, forklarte jeg hva som var problemet. Og jeg hadde ikke ventet meg det svaret som jeg fikk. Jeg fikk til svar at det visstnok var et velkjent problem at disse hodetelefonene plutselig sluttet å virke. Og mine var heller ikke noe unntak. Det var visstnok batteriet på baksiden oppi ladekoppen som var problemet. Dette batteriet hadde en tendens til å slutte å fungere i en del av disse hodetelefonene.

Hmmh, egentlig ble jeg litt overrasket over svaret hans, for jeg hadde vel ikke trodd at Bang & Olufsen laget så dårlige produkter som koster så mye, og som plutselig slutter å fungere. Det skjedde visst det samme med tidligere modeller også. Og det kan jeg og bekrefte ettersom en kollega av meg offshore, har modellen som er før meg, og de sluttet å virke, cirka 1 måneds tid før garantien gikk ut på de…hmmh.
Han var veldig hyggelig han i butikken, så han gikk rett bak på lageret for å se om han hadde samme modellen inne, slik at jeg kunne få helt nye. Og det hadde han. Og han gav meg helt nye, og med garanti på 2 år på de også. Og det syns jeg var supert. Jeg sa til ham, da jeg fikk de nye at hva om det samme skjer med de nye også.? Så flirte han litt, og ba meg om å komme til de igjen, så fikk vi finne en annen løsning sa han. Veldig blid, positiv, og ingenting var noe problem.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi, dersom du selv har disse hodetelefonene, og det samme har skjedd med dine, så dra til Bang & Olufsen med de gamle, så vil jeg tro det ordner seg på en eller annen måte for deg også. Enten med nye eller noe annet. Her i Oslo var de iallefall veldig behjelpelige. Og om du ikke har kvitteringen eller ikke finner kvitteringen så går det fint. For den papirutgaven av kvittering/garanti du får når du får med deg når du har handlet. Den trenger du ikke, da de allerede har alt registrert av kjøpsdato, navnet ditt og tlf osv liggende inne på sine PC-er. Men dersom du har gitt de i gave til noen andre, og de som har fått gaven opplever det samme som jeg, ja da må kvitteringen fremlegges. Men ikke dersom du skal ha de til eget privat bruk. Da ligger alt registrert inne på deg og ditt navn. Det hørtes også ut som om dersom hodetelefonene sluttet å fungere etter at garantien på 2 år var gått ut, så kunne du komme tilbake og de skulle finne en ordning. Det skulle vel nesten bare mangle og syns jeg, når man betaler godt over 3 000 kroner for et par hodetelefoner.

Sånn til info bare.! 😏

Garman.❤️

Julebakst – Mors supergode peanøttflarn.!

Etter en meget vellykket første dag med baking i forgårs. Så var bakelysten fortsatt fullt der. Så jeg gikk da i gang med en ny julekake oppskrift som jeg har fått av min mor. Og om jeg har havreflarn som en av mine store favoritter når det gjelder julekaker, ja så er ikke Peanøttflarn som jeg laget i dag noen mindre favoritt. De er minst like gode som havreflarn. Og minst like enkle å lage også. De kan se ganske like ut av utseende men de smaker ganske forskjellig. Og i tillegg er det peanøtter i, i Peanøttflarn, og det er det ikke i havreflarn. I tillegg er ingrediensene også litt forskjellige. (Se innlegg fra i forgår). Jeg tror du vil like disse også. Og her kommer oppskriften.:

Peanøttflarn.:

125 g smør

3 ss fløte

1 1/2 ss h-melk

180 g sukker

70 g hvetemel

100 g peanøtter (Peanøttene hakkes opp i litt store biter)

Varm stekeovnen på 175 grader på over og undervarme.
Smør, melk og fløte kokes opp. Trekk guten av platen og tilsette sukker, hvetemel og peanøtter, litt om gangen. 
Legg en god teskje masse på bakepapir. Og stek småkakene i cirka 10 minutter til de er lys brune/gyllen brune. Husk god avstand mellom hver teskje du legger på. Jeg steker 5 om gangen. For mange på kan gjøre at de smelter sammen til en.
Ta brettet ut av stekeovnen, la kakene hvile/få sette seg i 1-2 minutter, og ta av med stekespade og legg hver enkelt over et glass/flaske e.l. slik at de bøyer seg. La de ligge til de er kalde/avkjølte nok.
Bruker du bakepapiret flere ganger må det tørkes for fett mellom hver steking. Bruk tørkepapir eller tørkehåndkle.
Legges i en kakeboks. Pass på at lokket sitter godt på og dekker ordentlig. Visst ikke blir kakene myke og ødelagte.



Bon apetit, og lykke til.!

Garman.❤️

I gang med julebaksten – Mors supergode havreflarn.!

I går tikket det inn en snap til meg i fra min kjære mor. Da jeg åpnet den, så var hun i full sving med å lage en av mine store favoritt julekaker. Nemlig havreflarn. Jeg fikk jo helt vann i munnen av å se hennes flotte gyllenbrune havreflarn som lå til avkjøling på en rist på snappen som jeg fikk av henne. Min mor sendte over oppskriften til meg på snapp, slik at det bare var for meg å ta en screenshot av bildet. Og i dag gikk jeg i gang med å lage havreflarn. En ting er at disse er supergode, men det andre er at de er jo super enkle å lage også. Om det finnes flere varianter av havreflarn så har du i alle fall her oppskriften som jeg fikk av min mor.

Oppskrift.:

100 gram margarin

4 dl havregryn

3 dl sukker

5 ss hvetemel

2 ts bakepulver

2 stk hele egg

Smelt smøret i en gryte, tilsett så havregryn, sukker, hvetemel, bakepulver og egg. Og bland det hele godt sammen i gryten. Sett deigen på plate med teskje. Husk å ha godt mellomrom på stekeplaten mellom kakene. Visst ikke smelter de sammen. Stekes på 175 grader i 12-14 minutter midt i ovnen. Bruk over og undervarme
Ta brettet ut av stekeovnen og la kakene avkjøles 1-2 minutter på bakepapiret på brettet før du legger de over på rist til avkjøling.
Legg de så i en kakebomme med lokk, og pass på at de nå er helt kalde. Pass også på at lokket sitter skikkelig på, sånn at det er helt tett. Er det ikke tett, blir kakene myke og ødelagte.

Hvorfor er havreflarn en av mine store favoritt julekaker.? Jeg elsker sprøheten som de gir. Og ikke minst hvordan de knaser i munnen din, til smaken av svak karamellaktig smak. Kjempegode.



Så kos deg og bon apetit.!

Garman.❤️

Happy Halloween og Gresskarskjæring.!

I dag gjorde jeg og min søster og hennes bonusdatter noe som vi aldri før har gjort. Vi har ofte tenkt at det å gjøre dette har vært noe veldig styr. Og ikke minst noe vi ikke trodde vi ville få til. Altså at gresskarene ikke ville bli særlig fine. Men da vi var ferdige med å skjære ut gresskarene så syns vi faktisk de ble ganske så flotte til å være første gang som vi har gjort dette. Men så tenkte jeg også, tenk om resultatet av gresskarene hadde sett fryktelige ut.? Tenk om de ikke blir pene.? Masse unødvenige dumme spørsmål som for gjennom hodet mitt. Det spiller ingen rolle hvordan de ser ut. Det viktigste er da tross alt at man har det morro med gresskarskjæringen. Så blir resultatet det det blir. Uansett resultat så har hvert og ett gresskar sin flotte sjarm. Og det er tross alt det viktigste.

Det var som sagt veldig morro å skjære ut gresskarene. Og min søster og hennes bonusdatter gikk virkelig inn for å få dette til. Og var veldig konsentrerte da de skar ut gresskarene. Jeg syns også dette var veldig morro. Min søster sa til og med at hun skulle gjøre dette til en fast tradisjon med å skjære ut gresskar til Halloween helgen. Så tenker jeg, ja hvorfor ikke.
Selv kommer jeg ikke til å gjøre det, da jeg personlig syns dette med Halloween rett og slett er noe forbasket tøv fra ende til annen. Men så ser jeg jo atomhemmeligheter syns at dette med Halloween er en hyggelig å morro ting å gjøre. Både store og små syns det. Selv låser jeg og skalker alle luker når barn og voksne i dag skal tusle rundt fra dør til dør i sine Halloween klær og oransje bøtter for «å tigge» etter godteri. For og so det slik, jeg har aldri lukket opp dørene mine til de som ringer på. Og hos meg ringes det virkelig på. Så får vi se om det blir like gale i år som i fjor….

Her er jeg i full sving med å hjelpe min søster med hennes gresskar. Jeg tar ut innmaten så gjorde hun resten angående å utskjæringene av gresskaret.

Min søster og hennes bonusdatter i full sving med å skjære ut gresskarene. De ble etter hvert riktig så konsentrerte om oppgaven.


De ble vel ikke så aller verst. Eller hva.?

Til vi høres igjen. Nyt Halloween helgen. Og god Halloween.!

Garman. ❤️

Til min kjære bror Garman.!

I går kveld da jeg gikk for å legge meg ved 23.30 tiden, så fikk jeg/ble jeg møtt av en aldri så liten overraskelse i sengen. I det jeg skulle til å legge meg i sengen, å krype inn under dynen, så så jeg noe som ikke skulle være der. En av mine søstre,( jeg visste ikke hvem av dem på det tidspunktet), hadde lagt en liten gave til meg i sengen under dynen. En vakkert innpakket gave med en nydelig grønn sløyfe på og en liten konvolutt med påskriften, « Til min kjære bror Garman». Det var jo nesten som om jeg ble rørt bare av å lese denne lille teksten. Men jeg var litt usikker på hvilken av mine to søstre det var som hadde lagt denne gaven til meg i sengen, uten og si noe som helst om det. Jeg måtte sende en snap til søstrene mine å spørre hvem av dem som hadde lagt gaven der. Da var klokken nesten midnatt, og naturligvis så fikk jeg ikke svar av dem så sent. De skal jo tross alt på jobb i morgen tidlig begge to……

Så i sengen lå jeg da med noen ubesvarte spørsmål i hodet mitt. Hvem var pakken i fra.? Skulle pakken åpnes med en gang.? Eller skulle den åpnes til bursdagen min den 10 desember.? Eller måtte jeg vente helt til julaften.? Ingen av den hadde ho sagt noe til meg om den skulle åpnes nå eller ikke.!

Så den som la seg til å sove med noen ubesvarte spørsmål i hodet, mens pakken lå uåpnet på stolen like ved sengen. Det var meg. Heldigvis er jeg ikke den mest nysgjerrige i denne verden så det var ikke noe problem for meg å vente til i dag tidlig, i håp om å få svar på mine spørsmål. Ikke hørte jeg noen lyd i pakken heller da jeg ristet lett på den før jeg la meg til for å sove, helt uvitende hvem av søstrene mine som hadde funnet på denne koselige overraskelsen.

På morningen i dag lå det snap meldinger fra begge søstrene mine. Og nå hadde jeg endelig fått svar på  spørsmålene mine også. Det var min søster Elisabeth som hadde kjøpt meg en liten koselig oppmerksomhet siden jeg i disse dager er med og hjelper til litt med oppussingen til hennes eldste sønns hus (Lars Kristian) som han har kjøpt seg nettopp. Bilder og et eget innlegg på oppussingen av huset hans kommer etter hvert. Iallefall var det et veldig fint pride hjerte i glass som jeg fikk av henne. Det var skikkelig fint.

Nedenfor er noen vakre bilder som jeg tok av det hele.

Garman. ❤️

De gjorde et unntak….-men det var også det…!

I mer enn et halvt år har jeg gått og ventet på svar fra banken min, om jeg som HIV positiv ville få innvilget min søknad om forsikring på uføretrygdforsikring og livs/helseforsikring i min bank. Og nå var svaret kommet. Min juridiske rådgiver som blant annet jobber for og tar litt saker for HIV Norge hadde fått svaret. Og han ringte meg for å fortelle om dette. Han sa da, at forsikringene skulle jeg få, uten noen ekstra kostnad i prisen osv. Men som han også sa, så var det med unntak. Jeg følte på en måte at jeg hadde vunnet en viktig seier her, både for meg selv og ikke minst for alle de andre der ute som lever med HIV da jeg fikk høre at jeg fikk godkjent forsikringene. Å og fordi nå kunne andre som lever med HIV, og søke på og få disse forsikringene.

Men så tenkte jeg litt nærmere etter. «Det var med et unntak».? Hva mente banken min/forsikringsselskapet mitt med det.? Var jeg et unntak.? Var det sånn å forstå at jeg fikk disse forsikringene kun godkjent fordi HIV Norge og jeg hadde involvert en juridisk rådgiver i dette.? Og derfor så gav de etter.? De våget liksom ikke noe annet.? Og det til tross for at bankenes forsikringsnemd i samarbeid med HIV Norge hadde bedt bankene og denne nemda om å endre på retningslinene i nemda for kronisk syke, blant annet oss med HIV. Slik at vi med HIV og andre med kroniske sykdommer kunne søke om å få disse forsikringene. Å og fordi retningslinjene til forsikringsnemda for lengst var gått ut på dato/utdaterte. Så de trengte å oppdateres. Og så tenkte jeg. «HIV positive og andre kronisk syke som eventuelt søker om disse to forsikringene vil de da ikke få godkjent søknadene sine.? Men bare jeg siden jeg var et unntak……? Jeg kjenner at den tanken der provoserer meg ganske så mye. Ikke bare provoserer det, men det er også diskriminerende, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det. I neste uke skal jeg ta turen innom HIV Norge i hjertet av Oslo, og prate med de litt om dette.

I forbindelse med søknaden til disse forsikringene, så måtte HIV legen min på Ullevål skrive en oppdatering angående min helsestatus og HIV status. Legen skriver ettertrykkelig at han ikke ser noen grunn til hvorfor jeg ikke skulle få disse forsikringene da min helsetilstand er tilnærmet lik en person som ikke har HIV sin tilstand. Altså sunn og frisk på alle måter som det er mulig å bli. Alle verdier som har med HIV viruset å gjøre er også veldig gode. Noe de alltid har vært, med unntak av da jeg var nysmittet med HIV. Da er de fleste verdier vanligvis ganske unormale….-men ikke alltid da heller. Legen skriver også avslutningsvis at jeg kommer til å bli en gammel mann dersom jeg fortsetter min sunne livsstil som det jeg gjør i dag. Akkurat like gammel som hvilken som helst funksjonsfrisk person. Hvilken livsstil man velger å ha med dette viruset er med på hvor gode blodverdiene som har med HIV viruset å gjøre bllir. Selv har jeg alltid hatt en meget sunn livsstil. Med svært lite alkohol, aldri røkt hverken det ene eller det andre. Meget sunt kosthold og minimum 5 treningsøkter i uken bestående av kondisjon og litt styrke.

Da jeg var på årskontroll hos HIV legen min i juli, så spurte legen min om jeg hadde fått noe svar på søknaden om forsikringene. Han var også veldig nysgjerrig på hva svaret ville bli. Nå har jeg fått svaret og det skal han få vite neste gang jeg kommer til ham.

Jeg har flere ganger opp gjennom årene forsøkt å få helse/livsforsikring og uføretrygdforsikring i flere banker. Men det har vært med blankt avslag jeg har fått det. Det måtte altså til en juridisk rådgiver/advokat til for at jeg skulle få gjennomslag å få godkjent dette. Jeg syns vel det sier ganske så mye om hvordan bankene tenker/diskriminerende som de er fortsatt. Og det til tross for at retningslinjene i bankenes forsikringsnemd nå er endret og HIV positive og andre som lever med kroniske sykdommer kan søke på disse forsikringene. Ikke bare søke men og få de godkjent. Men det virker som om det likevel satt laaaangt inne for min bank å godta disse forsikringene. For og si det sånn, disse forsikringene kommer jeg aldri til å si opp. Nå når jeg først har fått disse forsikringene og har kjempet i årevis for å få disse forsikringene. Så kommer jeg til å ha disse forsikringene til jeg ligger under torva for å si det slik. Og det siste er at jeg mener at hver og en der ute i det ganske land bør ha disse forsikringene. Det er nemlig et par av de viktigste forsikringene som du og jeg som privatpersoner kan ha.

Kjenner du noen som for eksempel har HIV, og som ikke har helse/livsforsikring, så syns jeg du skal nevne/høre med vedkommende om dette. Det er som nevnt noen av de aller viktigste forsikringene du og jeg som privatpersoner kan ha.

Nyt lørdagen da folkens, til vi høres igjen.!

Garman. ❤️

 

 

Hvor ble det av lommeboken min.? Hvor tok lommeboken veien.?

På onsdag i forrige uke gikk jeg fra Løren hvor jeg bor og ned til Ensjø for å se om det kunne være et sted der som muligens kunne selge en liten malerkost som jeg kunne bruke til å beise litt med på balkongen min. I stedet for å dra ned til Jernia på Carl Berner så tenkte jeg kanskje de ville selge noe slikt ett eller annet sted på Ensjø også. Så jeg tok sjansen og gikk dit. Ettersom det nå bygges noe veldig på Ensjø, så tenkte jeg kanskje det var muligheter for at det muligens var kommet en eller annen type butikk som solgte malerkoster. Men jeg fant dessverre ingenting som gjorde det. Tenkte kanskje de gjorde det ettersom Ensjø nå er et av Oslos hotteste steder å flytte til. Og det bygges voldsomt også her med både boligblokker, butikker og restauranter og mye mye mer.

Da jeg kom til Ensjø Torg så stakk jeg innom restauranten Safe as Milk for å høre om de som jobbet der visste om noen steder på Ensjø som kanskje solgte malerkoster. Men de visste heller ikke om noen steder som gjorde det. Jeg bestemte meg også for å spise litt lunsj her. Så jeg bestilte meg en hamburger med tilbehør og en cola zero som jeg er avhengig av, og som jeg drikker hver eneste dag, dessverre.
Jeg fant et bord litt for meg selv, lengst inne i lokalet deres. Ikke at det var nødvendig, for fred og ro hadde jeg fått uansett. Da det bare var jeg og fire andre som var her for lunsj. Men jeg kunne se at de andre bordene var bestilte/reserverte fra klokken 18.00 og utover kvelden. Så fullt hus med andre ord.

Jeg la fra meg sekken i sofaen ved bordet jeg hadde funnet meg. Så gikk jeg raskt inn på toalettet for en grundig vask av hender og ikke minst en grundig spriting av hendene. Det må til i disse coronatider. Da jeg kom tilbake fra toalettet, og hadde satt meg ned, så skulle jeg til å finne frem lommeboken min, for så å betale inn det lille jeg skyldte på SAS kredittkortet mitt. Så hadde jeg noe å gjøre i mens jeg ventet på maten jeg hadde bestilt  meg. Men, jeg klarte ikke å finne lommeboken min. Ikke i det hele tatt. Jeg kjente at jo mer jeg lette, desto mer desperat ble jeg. Jeg sjekket og sjekket om og om igjen hver eneste lomme i sekken min. Tok ut av paraplyen min som var det eneste jeg hadde i sekken min da. Jeg kjente godt på den mens panikken vokste i meg mer og mer. Men der var ikke noen lommebok, hverken i sekken eller i paraplyen……… Jeg reiste meg opp, løftet opp alt jeg hadde av både klær og sekk, så under bordet, bak sofaen og det som var for å se om jeg kunne finne lommeboken. Det gjorde jeg ikke. Så hvor var lommeboken.? Jeg begynte så å gå frem og tilbake i lokalet og sjekket hvert eneste bord. Men fant ingenting. Jeg gikk inn på toalettet for funksjonshemmede, som var det toalettet som jeg hadde brukt, og sjekket søppelbøtter, hyller og det som var her. Men fant ikke lommeboken her heller. Servitøren så at det var noe som jeg lette etter. Så jeg sa til ham at jeg ikke fant lommeboken min. Og at jeg syns det var veldig merkelig, ettersom at jeg nettopp hadde betalt maten jeg bestilte med den. Hverken jeg eller servitøren skjønte noenting. Servitøren sa også at det ikke hadde kommet eller gått noen gjester de minuttene jeg var borte på toalettet. Det endte opp med at vi begge to satte i gang en liten leteaksjon i restauranten for å finne lommeboken. Servitøren gikk inn på toalettet for å se slik som jeg gjorde, han sjekket sofaen og løftet opp hver eneste pute der hvor jeg satt. Fordi det hendte at folks eiendeler havnet nedi bak om putene. Men der var det heller ingenting å finne.

Jeg var jo i dette øyeblikket skråsikker på at noen måtte ha tatt lommeboken min. Hvem hadde tatt den.? Hvor hadde den tatt veien.? Ja, hvem og hvor.? Så kom maten jeg hadde bestilt. Jeg må si at jeg var alt annet enn avslappet da jeg spiste burgeren. Så jeg spiste bare drøyt halvparten av den. Og i tillegg var maten blitt kald før jeg tok første bit av den. For jeg var i dette øyeblikket opptatt med å få sperret både kredittkortet og begge bankkortene mine.

Jeg begynte på nytt å lete etter lommeboken min da jeg var ferdig med å spise. Og denne gang gikk jeg så langt at jeg til og ned forstyrret de fire andre gjestene som var her, og lurte på om de hadde sett en lommebok. Noe de ikke hadde. På nytt endevendte jeg sekken min, tok ut paraplyen, og saumfarte hele sekken, innvendig og utvendig. Jeg til og med fikk to av de fire andre gjestene til å endevende sekken og bekrefte at her var det ikke noen lommebok å finne. Det ble også til at alle gjestene ble med på «jakten» etter lommeboken min. Hjelpes meg tenkte jeg når jeg så alle sammen være med å endevende restauranten etter lommeboken min. Hvem er det som gjør det da.? Til slutt så takket jeg alle gjestene for at de var med på «jakten» etter lommeboken min. Og jeg beklaget for bryderiet. Det endte opp med at servitøren skreiv ned navnet mitt og telefonnummeret mitt. Så skulle de ringe dersom de fant den. Det var tross alt full restaurant på kvelden som han sa. Så noen måtte jo finne den. Deretter gikk jeg der i fra, og gikk hjem igjen, ettersom jeg nå ikke hadde penger, lommebok eller noen ting å forholde meg til. Og noen malerkost ble det ikke kjøpt den ettermiddagen. På vei hjem gikk jeg å tenkte på hvor lommeboken hadde tatt veien.? Hvem kunne ha tatt den.? Og i det hele tatt en haug med spørsmål fløy gjennom hodet mitt. Jeg sendte en snap til de viktigste på snaplisten min om at jeg nå hadde mistet/blitt frastjålet lommeboken min.

Vel hjemme, så fikk jeg av meg skoene, la nøklene i nøkkelskuffen i gangen, og gikk så i gang med å ta ut av paraplyen i fra sekken. Men i det jeg tar paraplyen ut av sekken og holder den i hånden, så ramler søren meg ta lommeboken min ut av selve paraplyen. Altså lommeboken lå inni paraplyen. Så hvordan den havnet inni der, det vet jeg ikke. Og hadde jeg bare tatt meg tid til i panikkens hete på restauranten og slått ut/åpnet paraplyen ordentlig så hadde også problemet med lommeboken også vært løs. Og jeg hadde sluppet og satt himmel og jord i bevegelse på restauranten for å lete etter lommeboken. Men i panikkens hete så vet man ikke helt hva man kjenner etter, eller kjenner på når man leter etter noe. Eller hva man gjør. Noe jeg fikk erfare da jeg lette etter lommeboken min på Ensjø. Jeg tok godt tak i paraplyen og klemte den for å kjenne om lommeboken var der. Da har jeg nok hekt sikkert kjent den også, men ikke koblet inn at det var lommeboken jeg kan ha klemt på. Sånn er det når man har panikk og ikke helt er med.

Den som nå kastet seg over telefonen og fikk ringt til banken i en fart, det var meg. Jeg hadde jo sperret bankkortene mine. Så jeg ringte og lurte på om de kunne heve sperringen slik at jeg kunne ta de i bruk. Heldigvis så var det bare et par tastetrykk for rådgiver i banken å gjøre. Og heldigvis fikk han åpnet kortene mine, slik at jeg nå hadde penger. Det ble kjøpt en malerkost litt senere på kvelden denne dagen.

En viktig ting jeg nå lærte i denne pinlige opplevelsen er at jeg fra nå av alltid skal ha kort liggende hjemme. Fra nå av er det kun reisekortet, et bankkort og Sats kortet som blir liggende i lommeboken. Sertifikat og andre kort skal fra nå av ligge hjemme i en egen lommebok, slik at det er trygt. Og ikke minst at jeg da alltid har et ekstra bankkort hjemme liggende, dersom det jeg har med meg ute i Oslos gater av en eller annen grunn skulle bli frastjålet/mistet på et eller annet finurlig vis… Men det positive og lærdommen  i dette pinlige er at jeg ikke trenger å ta med meg alt av kort når jeg er utendørs. Men KUN de jeg trenger. Det er også det tryggeste. Så hvorfor har jeg ikke gjort det før.? Hmmh.

Til vi høres igjen dere. Nyt lørdagen.!

Garman.❤️