Reisebrev Brasil – Forflyttet meg til Natal – FOR en pisselukt – Grusom airconditio – Hostel Che Lagarto – Verdens største cashewnøttre – Disguting Motel – Overraskende busstur.!

I går satte vi kursen mot Natal. Jeg, min nevø Vemund. Og brasilianske Vittou og Miguel fra storbyen Mannaus i regionen Amazonas. Ikke i selve Amazonas jungelen, men regionen Amazonas ligger byen Mannaus……Vi 4 gutta på tur tok taxi fra Taiba og til Fortaleza, i går klokken 18.00.  Vi måtte her vente i en god time før vi fikk satt oss på bussen videre fra Fortaleza og til Natal. Vi skulle ta nattbussen. Den gikk klokken 21,00 fra Fortaleza. Og bussturen til Natal tok 9 timer. Jeg hadde i flere dager gruet meg i hjel til denne lange bussturen. Og det rett og slett fordi når jeg tidligere i mens jeg har vært her nede, og sett hvordan de fleste bussene her ser ut. Ja da tror jeg noen og enhver kanskje hadde gruet seg til en 9 timers busstur. Overraskelsen var STOR for og si det litt mildt, når vi ankom plattform 16 på bussterminalen i Fortaleza. For der sto ikke mindre enn den megaflotte dobbeldeckeren av en buss. Iallefall var den veldig flott utenpå. Og jeg ble ikke akkurat mindre overrasket da vi entret og gikk inn i bussen. Den var kjempefin. Og aldri før har jeg heller sett eller hatt bedre seteplass og benplass enn det jeg hadde på denne bussturen. Og ikke bare det, jeg tror heller aldri at jeg har sittet i noen buss som hadde så gode seter. De var i tillegg skikkelig brede og gode, og man slapp og sitte trangt. Og med min nevø som er nesten 2 meter høy, ja da var hver minste lille cm mellom stolradene kjærkommen plass for ham. Har aldri sett at vi i Norge har så flotte busser som dette på lengre distanser jeg. Godt mulig at det kanskje eksisterer i Norge også…. Men jeg har aldri sett det. Har du.?

Det eneste negative både jeg og min nevø må trekke frem her, var den vanvittige airconditionen som de hadde ombord på bussen her. Hjeeelpes vel. Hverken jeg eller min nevø hadde tatt med oss noe pledd av noe slag som vi kunne vikle oss inn i. Det hadde derimot stort sett hele bussen forøvrig gjort. Så vi skjønte jo det jeg og min nevø, at noen vandte bussturister i Brasil, det var vi så definitivt ikke. Ikke i det hele tatt. Det var altså så kaldt i den bussen, at her måtte jeg tre over meg hver eneste T-skjorte som jeg hadde med meg i sekken, eller finne på noe annet lurt. Jeg kom da på at jeg hadde pakket på meg et relativt stort håndkle i sekken min. Og det samme hadde min nevø gjort også. Så jeg reiste meg opp og tok hånklærne frem slik at vi kunne vikle de rundt oss. Og dermed så overlevde jeg denne bussturen også……. Vanligvis så får jeg aldri sove når jeg setter meg på et eller annet kollektivt transportmiddel. Men denne gangen sove jeg i flere timer på veien til Natal. Riktig nok ikke tungt, men av og på soving. Også her ble jeg overrasket, for jeg må vanligvis ha det bomstille når jeg skal sove noe sted. Kanskje var det de magiske stolsetene i bussen som gjorde utslaget.? Hvem vet….:)

Vi ankom Natal busstasjonen da klokken var passert noen minutter over 6 torsdags morgen. Ingen av oss var da særlig trette, ettersom vi alle hadde sovet relativt greit på bussen sørover til Natal. Miguel hadde ordnet med Uber taxi så den fraktet oss til Hostellet som vi skulle bo på. Ikke langt fra Ponta Negra Beach stranden. Hostellet vi skulle bo på ankom vi rett før kl. 07.00, og da var vi altfor tidlig ute, og fikk ikke sjekket inn på rommene våre. Innsjekken var ikke før klokken 14.00, så vi hadde maaange timer på oss å slå i hjel før vi fikk sjekket inn. Vi satte bagasjen igjen på hostellet, og gikk så de 7-800 meterne det var for å komme seg ned til stranden. Her gikk vi nesten hele stranden frem og tilbake til endes. Utrolig flott strand så da bare måtte vi utforske den litt. Etter hvert satte vi oss ned og tok en kokosnøtt. Det hører til når man er på slike vakre steder som dette i Brasil. Vi badet også mens vi satt her. Maaagisk deilig og helt vanvittig deilig temperatur i sjøen. Noe annet er jo ikke å vente her nede. Noe annet ville jo vært fullstendig rart….Vi ble værende på stranden i flere timer, spiste lunsj før vi så omsider endelig kunne gå tilbake til hostellet å sjekke inn.

Jeg er jo av den typen da, som overhode aldri har likt å overnatte på et hostel. Jeg gjorde det en gang da jeg besøkte Helsinki for noen år siden. Men da oppgraderte jeg rommet slik at jeg fikk ha hele rommet for meg selv de dagene jeg var der. Denne gangen er det da Miguel og Vittou som har ordnet med overnatting her i Natal. Jeg har ikke lagt meg oppi det. Det er de som kjenner byen og landet og som snakker språket og allting så dette overlot jeg til dem. Kanskje burde jeg ikke ha overlatt dette ansvaret til de……

For da vi ankom hostellet med Uber taxien, så stoppet taxien for det første et lite stykke unna, slik at vi gikk de siste 100 meterne opp til hostellet. På vei opp til hostellet så sier plutselig Miguel, «der er det, der.» Jaha hvor tenkte jeg. Ingenting som jeg kunne se der han pekte som var i nærheten av å ligne et hostel. Jeg så bare en svær murvegg tildekket med diverse reklameplakater og en haug med store grønne trær over der igjen. Ikke før vi var kommet helt opptil porten til hostellet så jeg at det sto et skilt utenfor på den hvite delen av murveggen med den sorte påskriften  “Che Lagarto.” Vel inne av porten kom vi til en koselig uteplass, der folk satt og inntok frokosten sin. Den så også veldig fristende og tiltalende ut. Det samme var resepsjonen. Ganske så tiltalende og fin. Men så dere, så begynner det å gå heeeelt «bananas» i topplokket hos meg. Da vi hadde fått utlevert nøkler til rommet vi skulle innlosjeres på, og resepsjonisten guidet vei en etasje opp. Ja, da nærmest holdt jeg på å kaste opp av vemmelse på vei opp trappene. Det stinket så med piss på vei opp de trappene, gjennom korridoren på vei til rommet vi skulle inn på. Mens jeg med meg selv samtidig tenker med meg selv at «ikke la det stinke piss» inne på det rommet også.» Resepsjonisten åpner og forklarer og forteller om både det ene og det andre på portugisisk mens han famler og roter litt med å få opp den hersens døren han ikke klarer å få opp fort nok i mine øyne. Alle går inn før meg, og når det da er min tur til å gå inn, får jeg et nytt sjokk slengt i fleisen. Ikke bare skal jeg bo på er hostel som stinker piss, men jaggu meg skal jeg søren meg ta ligge inne på et ti manns rom også. TTIII mann. Det er rett før jeg snur i døren og nekter å overnatte på dette rommet. Jeg går inn på rommmet og det stinker jo selvfølgelig piss her også som det står etter. Og når jeg kommer til badet tar det bokstavlig talt helt av. Jeg trodde ikke stanken kunne bli verre, men det skal jeg love dere at det var der inne på det badet. Så til gangs også. »Herregud tenkte jeg, skal jeg virkelig måtte liggge her å sove å trekke inn intens pisselukt mens jeg sover.? Da vil jeg jo mest sannsynlig være rimelig bedøvet imrg. Ja det spørs om ikke den pisselukta da har slått meg helt ut.?» Det var det jeg tenkte. De andre 3 gutta tror jeg ikke en gang registrerte denne pisselukta. Fordi de har hverken kommentert det eller sagt noe som helst on dette. Greit jeg er homo altså og med homonese. Men hvordan i svarteste huleste skal jeg klare å sove her en natt med denne lukten..? I skrivende stund funderer jeg fortsatt på dette. Og i kveld  når vi skal ut å spise så må jeg nevne dette for gutta også. For å høre om de har tenkt det samme som meg. Og ikke våget å si noe….. Får også litt « flashback» til da jeg var i militæret i året 1999-2000, da vi var 8 stykker som delte rom sammen det året. En minnerik og flott tid som det militæret for all del var. Men jeg hadde vel håpet på at jeg ikke skulle sove på rom med så mange menn igjen.

Og ikke nok med det. Men som jeg sa så har vi fått et 10 mannsrom, og det verste er at alle sengene også er opptatte. Hjelpes hvordan skal dette gå.? Hverken jeg eller gutta mine snorker eller noe sånn, så da håper jeg bare de andre 6 også, herregud 6 til ikke snorker og bursover som noen andre burugler. Hjelpes som jeg gruer meg til denne natten her. Hadde det bare vært oss 4 gutta på et 4 mannsrom, ja det hadde vært noe helt annet. Men ikke dette greiene her altså. Godt mulig jeg er fryktelig negativ nå, men det får så være. Hjelpes jeg angrer veldig på at jeg ikke «blandet meg inn» i den reservasjonen Miguel og Vittou foretok seg tidligere i uken angående dette hostellet. Hjelp.

Men ok, nå får jeg bare holde ut både pisselukt og 10 mannfolk. Sovne i sengen mens den intense pisselukta farer inn og ut av  neseborene mine natten i gjennom. Hjelpes. En oppdatering om hvordan natten på hostellet her har vært, kommer imrg kveld. Det vil si, dersom jeg overlever natten og ikke blir kvalt av pisselukt. Gud bedre.

Sånn utover det har vi i dag vært og sett på verdens største cashewnøttre. Et virkelig fantastisk syn. At et nøttetre kunne bli så enormt stort hadde jeg ingen anelse om. Ikke fikk jeg med meg hvor gammelt eller noe dette cashewnøttreet er heller, da det meste av informasjon sto på portugisisk. Men spiller ingen rolle. Skal du til Natal en gang bør du få med deg dette treet. Det er en stor turistattraksjon her i Natal, og det skjønner jeg godt at det er…….Her sitter jeg og min nevø Vemund klare i den flotte bussen i Fortaleza, rett før avreise til Natal klokken 21.00. Ble litt forsinket avgårde. Klokken var vel nesten 21.20 før vi kom oss av sted.Her er et bilde av, ja et halvdårlig bilde av de flotte og gode setene som var i bussen. Myke og knallgode seter. Og med ordentlig god benplass. I tillegg kunne setene legges nesten helt flatt ut/helt ned bakover. Magisk. Og her sitter ei forfrossen skrulle da, som pakket seg inn i det store håndkleet han heldigvis hadde vært så lur og tatt med seg. Altså det vil si meg.Og her da er hostellet…..Klarer du å se det.? Klarte ikke en gang å se at det var noe som lignet på hostel jeg. Og heller ikke navnet på godteposer før jeg var helt oppe ved porten. Ser du navnet på hostellet på dette bildet.? På disse to bildene ser dere noe av stammen(e) på dette cashewnøttreet som bølger og strekker seg på kryss og tvers og i alle retninger. Både over og under og i bakken. Dette er bare en liten brøkdel av stammen man ser. Det er mye mer rundt fra alle kanter og lenger inn fra hva som ses på disse to bildene. Virkelig et fantastisk skue, selv om det bare var et tre. Dessverre var treet uten frukter på denne tiden av året…..Og det grønne teppet av blader på bildet under, viser  bittelitt hvor enormt stort dette cashewnøttreet er. Dette er bare en liten brøkdel av teppet. Treet strekker seg et par hundre meter inn i skogen, tro det eller ei. Og er verdens desidert største cashewnøttre. Fantastisk.Og jeg måtte jo selvfølgelig også prøve å forevige meg selv sammen med dette treet. Selv om jeg ser helt jævlig ut. Svett og i det hele tatt. Og se bare på den magiske frisyren vinden stelte i stand på dette bildet og. Men hvem bryr seg vel om det…..:))Til vi høres igjen dere.!

Garman. ❤️

4 kommentarer
    1. Wow, magien på stranda skulle jeg så gjerne ha erfart og opplevd❤️
      Litt mer usikker på denna lukta som du har måttet filtrere gjennom nesa, godt beskrevet, kjente nesten lukta til snøfylte Norge….
      Håper allikeve du har det bra og overlevd natta og at din dag idag blir fylt med nye eventyr og magi, nyt tiden og kos deg🦋

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg