Reisebrev fra Brasil – Fortaleza – Taiba.!

Dette bildet viser turen min halvveis over til Fortaleza i Brasil. Midt over enorme Atlanterhavet.

I går begynte endelig reisen min til Brasil. Og jeg sto opp klokken 5 fordi jeg ville ha god til på meg på vei opp til Gardermoen og til innsjekk utland. Jeg liker alltid å ha god tid når jeg skal ut og reise. Både når jeg reiser innenlands og utenlands. Og også i dette tilfellet ettersom jeg skulle reise laaangt av sted  over Atlanterhavet og til Brasil. Nærmere bestemt til Fortaleza hvor jeg lander med flyet og så en times tid i bil til jeg kommer til Taiba og til Taiba Beach Resort. En flytur som tar litt mer enn 9 timer i fra Amsterdam.

Som sagt så kom jeg meg opp klokken 05.00 og da jeg så ut av vinduet var det mengder med snø kommet det siste døgnet. Og jeg tenkte med meg selv at det skulle bli godt å komme seg bort fra all denne snøen og kuldegradene. Gradestokken viste minus 15 denne morningen.

Ettersom jeg skulle fly til Brasil og varmere strøk så hadde jeg ikke kledd  meg altfor godt. Jeg skulle bare gå 5 minutter ned til t-banen fra hvor jeg bor i Oslo. Men det viste seg at disse 5 minuttene ned til t-banen var alt annet enn bare bare. Og de var heller ganske tunge….. Heldigvis hadde jeg regnet god tid ned til t-banen. Hadde jeg ikke gjort det så tror jeg ikke at jeg hadde rukket t-banen som gikk klokken 05.46. Da jeg gikk hjemmefra så var jeg lur nok til å ta heisen ned i garasjeanlegget og ut den veien. Det kortet ned ganske mye turen min i snøen ved å gå ut den veien. Og heldigvis at jeg gjorde det. For da jeg kom ut av garasjen så hadde de ikke brøytet gangveien og heller ikke hovedveien. Så den som da måtte hale og dra i den kofferten med seg ned til t-banen, jo det var meg. Jeg har 4 hjul på kofferten men de ble ubrukelige i all den snøen som lå liggende i veien. Det ble til at jeg måtte slepe kofferten gjennom snøen i stedet for og trille den. Hadde jeg visst at det ikke var brøytet så hadde jeg tatt en taxi ned i stedet. Men men, jeg kom meg ned i god tid til t-banen gikk. Ikke bare det, men jeg hadde også på meg tynne tynne sommersko som alt annet var varme og som ikke passet til dette snøføret her. Så med litt snø på skoene så ble jeg litt kald og våt på bena også. Heldigvis hadde jeg tatt med meg ekstra par med sokker i håndbagasjen slik at jeg kunne bytte til tørre sokker. Og det var lurt.

Innsjekjen på Gardermoen gikk helt smertefritt og fint. Og jeg kunne bare gå rett inn i taxfree uten noe ekstra styr i innsjekken. Det er derfor jeg alltid regner gooood tid på flyplassen når jeg skal ut å reise. Man vet jo aldri hva som skjer/kan skje når man skal til utlandet. Når jeg flyr innenlands så regner jeg ikke så god tid…. Etter innsjekk hadde jeg 3 timer på meg før flyet skulle lette til Amsterdam. Så god tid hadde jeg virkelig. Så jeg gikk i gang med en deilig rolig frokost. En focaccia med mozzarella og tomat. Kjempegodt. Da flyet endelig skulle gå til Amsterdam så ble jo det selvfølgelig over 1 time forsinket. Flyet skulke gå klokken 09.25 og flyet fra Amsterdam til Fortaleza skulle gå 12.45. Jeg hadde god tid….- trodde jeg… Men på grunn av denne forsinkelsen som skyldtes snøværet i Oslo og avising av flyene så var klokken nesten 10.45 før flyet gikk. Da hadde jeg plutselig ikke så god tid lenger i Amsterdam….. Og jeg begynteå bli en smule småstresset også.

I Amsterdam var det bare å komme seg ut av flyet litt fort og ta bena fatt til gate D42 til Fortaleza. Det er jo ikke akkurat noen småflyplass Amsterdam så jeg var nødt til å gi på litt om jeg ville rekke flyet til Fortaleza. Jeg rakk gaten med 15 minutters margin. Hadde jeg ikke småløpt er jeg usikker på om jeg hadde rukket flyet videre. Ja, det er alltid ett eller annet som dukker opp når man skal ut å reise…. Jeg tror aldri at jeg har vært på en reise som har gått knirkefritt for seg……

Jeg fløy KLM ned til Fortaleza. Et flysselskap jeg er ganske fornøyd med å fly med. God service, god mat og nok drikke underveis. 2 måltider på veien og drikke til, og alt inkludert i flybilletten. Hadde dette vært flyselskapene hjemme i Norge, ja da er jeg sikker på at vi måtte ha betalt enda mer enn det billettene egentlig koster i dag. For det er jo slik i Norge blitt at absolutt alt skal koste og betales for, på en eller annen måte……

Vel fremme i Fortaleza så måtte jeg vente litt i kø for å komme i gjennom passkontrollen. Og mens jeg sto i passkøen så skjedde det noe veldig hyggelig. Og ikke minst utrolig gøy. Mannen som sto bak meg, en flott høy, mørk mann fra Venezuela, tok forsiktig tak i meg og lurte på om jeg var i fra Norge. Han kunne se det på passet mitt som jeg holdt i hånden min. Og i tillegg sa han dette på norsk, så jeg ble litt satt ut av det hele. Jeg hadde jo liksom ikke forventet at jeg skulle treffe en norsktalende i passkontroll køen i Fortaleza. Men det gjorde jeg, og det var veldig hyggelig. Han sa han het Rafael, 39 år gammel og jobbet for Equinor i Stavanger. Han snakket veldig bra norsk og hadde bodd i Norge i mange år. Han spurte også om vi ikke kunne holde kontakten. Og det hadde jo jeg også selv lyst til. Så jeg ga han tlfnr mitt og jeg fikk hans. Og siden i går har praten gått flittig på WhatsApp. Det viser seg faktisk at han er homofil som meg. Jøss, nå har vi da kommet så langt at vi har blitt enige om å treffes når vi er hjemme og tilbake i Norge igjen. Er det skjebnen som vil dette her.? Tenk om han er drømmemannen da.? Det hadde jo vært fantastisk om han var det. Så langt virker han veldig oppegående, rolig og fornuftig. Og det liker jeg. Og praten vi har på WhatsApp er behagelig på alle måter. Så det blir spennende når vi kommer hjem igjen å se hvordan dette går. Han skulle besøke venner i Fortaleza mens jeg skulle videre 1 times tid i bil til Taiba.

Ette at bagasjen og passkontrollen var unnagjort satte jeg meg i en taxi og dro av sted i den. Denne sjåføren som kjørte var alt annet enn en forsiktig sjåfør. Han lå hele tiden 40-50 km i timen over fartsgrensen. Og jeg måtte ofte holde meg fast selv med sikkerhetsbeltet festet. 1 time i bilen kostet 200 reias, eller 400 norske kroner om du vil. Så det var i det minste en billig taxitur om ikke annet.

Her er jeg da på tur med kofferten min. Ikke noen muligheter for å trille kofferten her. Så her ble det til at jeg måtte dra/slepe kofferten gjennom all snør  som var kommet.

Å gå på tynne sommersko i minus 15 grader merktes også relativt godt og fort. Selv om det bare var 5 minutter å gå ned til t-banen på Hasle i Oslo. Så var dette likevel kaldt nok.

En ting jeg alltid gjør når jeg skal reise til utlandet, er å ta et bilde av den bagasjen som jeg har valgt å ha med meg. I dette tilfellet her, er det denne kofferten her. Dersom bagasjen ikke kommer frem til dit jeg skal, så er det så mye greiere å vise et bilde av kofferten/bagasjen jeg valgte å sende. I stedet for å stå der å prøve å forklare på «gebrokkent» engelsk hvordan kofferten/bagasjen min så ut. Så blir det kanskje lettere for de som skal komme med bagasjen i etterkant også……

lere reisebrev fra Brasil kommer.!

Garman.❤️


 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg