Vi må slutte å dømme først, men heller prøve å sette oss inn i situasjonen til den det gjelder…..!

På tirsdag denne uken så tikket det inn en melding på Facebook kontoen min. En melding fra en person som var totalt uventet for meg å få melding i fra. Denne meldingen var fra min eks kjærestes far som bor i Spydeberg ikke så langt i fra Ski. Først skjønte jeg ikke helt hvorfor denne mannen hadde sendt meg en melding. Men jeg så han hadde sendt en melding siden innboksen på Facebook viste så. Da meldingen tikket inn så hadde jeg ikke der og da tid til å åpne selve meldingen. Jeg så bare at det var fra min eks sin far og at det var en melding av den personlige sorten. Jeg var på jobb offshore på plattformen i Nordsjøen da denne meldingen tikket inn. Jeg både lurte på og skjønte ikke hvorfor min eks kjærestes far skulle sende meg melding. Og det i tillegg inne på Facebook. Han hadde jo aldri hatt noen som helst form for kontakt med meg i det hele tatt han faren her mens jeg var i forhold med hans sønn i nesten 3 år. Så hvorfor nå liksom.? Nesten 3 år etter at det ble slutt mellom meg og hans sønn. Jeg sto der en smule forvirret og spørrende inne i oppvasken og kjørte i gjennom en haug med oppvask i tunnelmaskinen mens blant annet disse spørsmålene surret i hodet mitt. Og jeg skjønte ikke noenting.

Til slutt så hadde jeg tid til å sjekke og å lese meldingen som min eks kjærestes far hadde sendt til meg. Det han faktisk lurte på var hvordan levemåte/livsstil sønnen hans hadde. Jeg ba ham da spesifisere hva det var han spesifikt ville vite mer om. Og da lurte han på hvordan min eks sitt forhold til penger og økonomi var. Uten å tenke noe mer på dette så begynte jeg og forklarte mine synspunkter rundt dette. Og forklarte også at hans sønn hadde mer enn nok gjeld som han skyldte til både den ene og den andre kreditoren. Jeg forklarte også at dette var noe som jeg prøvde å hjelpe hans sønn med å rydde opp i da vi var sammen. Og etter mye om og men fikk jeg ham da med på dette. Likevel opplevde jeg en noe motvilje fra min eks til å rydde opp i sin egen gjeld og økonomi som jeg prøvde å hjelpe ham med. Det var et krav jeg hadde, at dersom vi skulle fortsette å være kjærester og samboere så var det et ultimatum for meg at han gikk med på å gjøre dette. Visst ikke ville jeg komme til å gå fra ham. Jeg slapp å gå i fra ham på grunn av dette. Vi var så vidt begynt på planen vår med å rydde opp i hans økonomi da det dukket opp et brev i fra OBOS advokatene i Oslo, som og var adressert til meg i mitt navn. Der det til mitt store sjokk kom frem at min kjæreste og samboer da hadde utført et tyveri i en bil i fellesanleggets garasje her hvor jeg bor. Det viste seg at han da hadde stjålet svært kostbart foto og filmutstyr til en verdi av flere titalls tusen kroner. For å gjøre det litt kort så hadde OBOS advokatene og politet mer enn nok beviser mot ham på at det var min kjæreste som sto bak dette tyveriet, da de tok ham på fersken og ville kjøpe dette utstyret på Finn av ham. Da min eks hadde lagt det ut for salg der. I tillegg hadde eieren av dette fotoutstyret gjort et søk på Finn for å se om han kunne kjenne igjen/finne fotoutstyret sitt. Noen han da også gjorde da han kjente igjen serienummeret osv. på utstyret. Eieren av dette fotoutstyret anmeldte til polititet og Politiet gjorde det de måtte gjøre for å få avslørt min eks. Jo det var å kontakte min eks for en handel angående dette utstyret via finn. Da de skulle hente det på døren hos meg, det var da polititet avslørte min eks og forklarte  hvem de var osv. Jeg selv visste ikke noe om dette før flere måneder etter tyveriet, da dette brevet fra OBOS advokatene kom deisende ned i posten. Jeg var på jobb i Nordsjøen da alt dette skjedde. Han var og er i skikkelig pengenød. Og det var grunnen til at jeg gikk i fra min eks. (Jeg har skrevet et mye grundigere innlegg på dette tyveriet tidligere. Det er å finne inn under kategori «personlig»).

Alt dette fortalte jeg på tirsdag til min eks sin far. Jeg sendte også over brevet slik at han kunne lese det brevet. Ikke bare det, men jeg fortalte om mine store bekymringer rundt min eks sitt liv nå. Han er ikke i jobb, men går på nav. Han er blitt så tynn, at jeg ikke tror det er mulig å bli mer tynn enn det han er nå. Jeg tror det er så gale blitt at han flere dager i måneden ikke har råd til mat. Jeg fortalte også at han trenger hjelp. At han virkelig trenger hjelp til å få ryddet opp i livet sitt og økonomien sin. Dette er noe han ikke vil komme til å klare alene. Jeg fortalte også at min eks er en av mange der ute som ikke skjønner eller forstår seg på dette med penger. Og er en som bruker over evne av hva han har og kan gjøre. Noe han også gjorde da vi var sammen. Selv om han aldri innrømmet dette overfor meg. En annen viktig ting jeg også fortalte hans far var at om min eks skulle klare å bli kvitt gjelden sin så måtte han få profesjonell hjelp. Og i tillegg få noen til å ta styringen og kontrollen over økonomien hans i en periode. Men og ta ham med aktivt inn i dette slik at han fikk se at det ikke går an å bruke penger uhemmet…….

Hans far kunne fortelle at det hjemme hos ham hadde forsvunnet flere tusen kroner i norske kontanter, men også en del sedler i utenlandsk valuta. Og det var hans egen sønn og min eks som hadde stjålet disse pengene. Det var derfor jeg nå hadde fått denne meldingen på Facebook fra faren til min eks hvordan levemåte og livsstil hans sønn faktisk hadde/levde etter. Og ikke bare det men han hadde stjålet fra sine andre to brødre også. Når tid han hadde gjort dette og hvor ofte/mange ganger det spurte jeg aldri om. Det er heller ikke min «business» lenger å rippe opp i noe av dette lenger. Fordi jeg ikke har noe særlig med ham å gjøre lenger. Vi treffes en sjelden gang av og til for en kopp kaffe bare…

Jeg må si at jeg ble litt overrasket over min eks at han faktisk har gått så langt at han stjeler penger fra sin egen far og brødre. Dette visste ikke jeg noe om. Da er du rimelig desperat etter penger…..Noe også det tyveriet i bilen er et eksempel på….. Men ikke bare er det det. Men det er også et desperat rop om hjelp spør du meg. Noe jeg også sa til faren hans. Og får han ikke den hjelpen så vil han «gå under». Noe jeg ettertrykkelig presiserte overfor min eks sin far. Men og fordi han nå er så sykelig tynn blitt. Ja det er nesten  så jeg vil gå så langt og si at han minner meg mer og mer om disse tynne barnene i Afrika. Som i seg selv er et forferdelig trist syn å se på. Det gjør utrolig vondt å se på.

Gjennom samtalen jeg hadde med min eks sin far på Facebook. Så slo det meg også hvor kald og kjølig hans far var. Faren sa rett ut til meg at han var dypt skuffet over sin sønn. Ikke bare det men han rakket ned på, noe voldsomt på min eks sin mor. En mor han også hadde vært gift med. De skilte seg for mange herrens år siden også. En mor som dessverre døde av kreft for noen år siden. Og han mente at hun ikke hadde stilt noen krav til sønnene sine under oppveksten. Men så tenkte jeg. Hvor pokker var du selv under oppveksten til dine sønner og min eks.? Selv om du var skilt fra din sønns mor. Hvor pokker var du.? Så vidt jeg har skjønt på min eks, så har faren ikke vært til stede nesten i det hele tatt under oppveksten….. Og nå i voksen alder er det ikke stort bedre. Og har visst aldri vært. Jeg har skjønt det på min eks at det og ha hatt en far under oppveksten har vært et savn. Faren ignorerte fullstendig alt jeg hadde sagt om at min eks nå sårt trenger en hjelpende hånd. Han fortsatte å rakke ned på og hakke på min eks sin mor og hvor skuffet han var. Til slutt sa han « at da den dagen jeg faller fra og ikke er mer så skal en bestyrer inn å ta kontrollen over alt jeg har slitt for og fått til». Han mente da at en bestyrer skal inn å ta kontrollen og styringen av formuen han hadde bygget seg opp. Og som han hadde slitt så voldsomt for som han sa. Ja vel tenkte jeg. Men du verden ingen medlidenhet eller sympati eller bekymringer på noe som helst  overfor sin sønn. Bare skuffelse, sinne som kom fra hans munn. Jeg kjente at jeg faktisk ble skuffet over min eks sin far. Jeg vet at min eks flere ganger har prøvd p få hjelp av sin far. Men alltid har dette blitt blankt avvist. Og det er veldig trist. Fra før er den ene sønnen/broren på stoff. Ganske så på kjøret inni mellom. Og jeg har skjønt der sånn at ingen i familien har særlig kontakt med ham i dag. De har liksom gitt opp….. Så tenker jeg. Vil de miste en sønn/bror til.? Det er det jeg faktisk tror dersom dette får fortsette og min eks ikke får noe som helst hjelp. For det er dessverre veldig ille nå…..

Til slutt spurte jeg om ikke han var bekymret overfor sin sønn.? Og om han ikke kunne tenkt seg å prøvd å strukket ut en hånd til sin sønn. Akkurat her visste jeg utmerket godt hva svaret ville bli, da min eks flere ganger mens han var sammen med meg, gjentatte ganger hadde spurt sin far om hjelp. I stedet for var svarene alltid kategorisk blankt avvist. Noe også han selvsagt svarte meg. Jeg merket også at faren var bitter. Veeldig bitter. Og hvorfor skjønner jeg ikke. Når han selv ikke har vært særlig til stede og påvirket resultatet av hvordan sønnen har blitt, og i tillegg ikke ønsker overhode den dag i dag å prøve å hjelpe. Ja, da sier det vel kanskje litt om faren og vil jeg påstå….

Noen timer senere etter at praten på Facebook var over. Så angret jeg som en hund på alt jeg hadde fortalt min eks sin far. For det han nå hadde fått vite av meg hadde jo ikke på noen som helst måte gjort ting bedre. Heller ikke forholdet de i mellom blir jo noe bedre. Det er helt klart. Heller tvert i mot, dessverre. Hvordan kunne jeg være så dum.? Jeg tenkte ikke på dette i det hele tatt under samtalen jeg hadde med faren hans og fortalte.

Jeg lovet faren til min eks at denne samtalen som vi nå hadde hatt, at den kun ble mellom oss to. Men nå er jeg litt usikker på om jeg skal la dette bli mellom oss to. Eller om jeg skal fortelle min eks om dette og. Hva mener du.? Burde jeg fortelle min eks om dette.? Bare sånn at han vet.? Eller skal jeg forbli taus.? Og hvorfor skulle jeg i det hele tatt fortelle alt hans far egentlig har sagt.? Det kommer jo ikke noe godt ut av dette likevel. Ikke i det hele tatt. Og iallefall ikke i favør min stakkars eks.

Jeg har selv mange ganger prøvd å sette meg inn i min eks sin situasjon. Tenk om det var jeg som hadde disse problemene som han har.? Hva hadde jeg selv gjort da.? Hvordan hadde livet mitt vært.? Hadde jeg evnet og klart å komme meg ut av en slik situasjon.? På egenhånd.? Eller måtte jeg ha hatt hjelp.? Hadde jeg selv gått så langt og blitt en tjuvradd.? Eller hva hadde jeg/vi gjort.? Vi må selv prøve å sette oss inn i andres situasjoner i stedet for å dømme med en gang. For det er veldig ofte det vi gjør. Vi dømmer andre først i stedet for selv å prøve å sette oss inn i situasjonen til den det gjelder. For tenk om det var meg.? Eller tenk om det var deg dette gjaldt.? Hva hadde du gjort.? Det er vanskelig å si hva man hadde gjort før man står midt oppi en slik situasjon. Tenk på den hjelpløsheten og håpløsheten oppi det hele man også føler på. ? Heldigvis har jeg selv meget god forståelse på penger og økonomi, har en meget gid jobb og har alt på stell. Men tenk, tenk om dette var deg eller meg.?

Garman.❤️

2 kommentarer
    1. Kanskje din eks er havnet “på kjøret” siden han er så tynn og i tillegg ser ut til å ha et veldig behov for penger, så ille at han stjeler fra nærmeste familie. For en rusmisbruker er ikke mat det viktigste behovet.
      Jeg tror ikke jeg ville blandet meg mer inn der om jeg var deg. Familien hans vet om saken, det er de som eventuelt må prøve å hjelpe..om det nytter nå da.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg